Første planlagte blindslag

Vi var 7 stk som stilte til trening på Sviland på lørdag. Jeg var veldig spent på hvordan grusveien opp ville være etter mildvær i en del dager nå.
Der var det skikkelig slushføre og dype spor fortsatt. Ringte Kari L. for å høre hvordan det hadde vært å kjøre inn. Hun sa at de var fire stk som allerede hadde klart å kjøre opp, men fikk beskjed om å holde jevn fart og holde meg i sporet. Hun var neimen ikke sikker på om vi kom til å komme ned igjen......
Ok, da var det bare å kjøre på da. Gikk ganske greit det første stykket, mot slutten så var det såvidt jeg klarte holde meg i sporet, bilen skjente en del, men opp kom vi da. Måtte stoppe midt i veien for der stod jo fire biler der allerede, og de stod litt hulter til bulter kan en si, he he.

Marit og Jan Inge var her og i dag, så da fikk vi hilst på den nye valpen, Vicky  (en welsh springer spaniel).
For ei herlig lita jente.

 Vicky

Vi stod ei stund og pratet og lurte fælt på hvordan vi skulle få snudd alle bilene her oppe og komme oss ned veien igjen. Ja, ja, vi hadde spadeog var mange folk så det ble vel ei råd.

 Maja og meg var sist ut i dag. På grunn av en vond og stiv nakke klarte jeg ikke være figurant idag, så midtlinja ble min jobb store deler av dagen. Etter ei stund var jeg skikkelig sliten og ikke helt god nei. Fikk satt meg litt inn i bilen ei stund og hvilt litt, mens de andre hadde sosialiseringsring for Vicky.
Det ble ikke så god oppvarming av Maja i dag. Jeg orket rett og slett ikke å stabbe så langt avgårde i den dype tunge snøen som lå på grusveien.
Maja starta første slaget med å trekke alt for langt tilbake. Trodde at hun var rett i sporet til Marina som var fig, men hun gikk mye lenger ut,  trakk frem og fikk funn av fig på vei tilbake. Hun passerte meg alt for langt vekk og sprang over på andre siden. Hmmmm...
Fant ut at jeg måtte variere litt på å la henne passere og å kalle henne helt inn til meg og stanse på midtlinja. Kalte derfor inn etter andre funnet. Hun kom fint inn og løp også bra ut på tredje slaget. Her skrår hun også noe bakover før hun så trekker frem og får funn.

Denne gangen kjørte jeg passering, men denne gangen og passerer hun for langt fra meg. Har god fart og over på andre siden og finner Jan Inge der. Kalte henne så inn til meg før jeg sendte på 5. slaget. Hun går flott ut, uten noe påvirkning og finner Marina i skaret på oppsiden av myra. Nå prøvde jeg med en passering igjen over på andre siden. Denne var bedre, men det var heller ikke så langt femtrekk her. Fint og langt ut og fant Jan Inge.
Nå ville jeg prøve med et blindslag og jan Inge fikk beskjed om å trekke inn til midtlinja, etter at Maja hadde passert over på andre siden for å finne Marina. Han fikk beskjed om å gjeme seg litt lenger bak på midtlinja. Maja kom nå fra Marina, passerte og løp ut på blindslaget. Det gikk kjempebra. Hun løp langt ut, trakk frem etter en stund og kom inn igjen av seg selv.
Utfordringen var nå at Marina ikke hadde fått trukket helt frem der hun skulle. Der var visst veldig isete og glatt der oppe i skråningen, og ikke så lett å løpe fort. Men da Maja kommer helt inn så "løser hun" det med å stoppe opp og drikke i bekken/kulpen. Jeg burde nok heller hatt en planlagt drikkepause noe før. Etter å ha drukket en stund, gikk hun ut igjen, om enn i et noe labert tempo og fant Marina som lå ganske nær midtlinja.
Jeg avsluttet der.

Oppsummering:

• Hun går godt og langt ut uten påvirkning nå, noe jeg er veldig fornøyd med. Men hun har en tendens til å trekke skrått bakover, før hun så trekker frem til funn. Hun går ikke rett på sporet av fig., men jeg skulle gjerne hatt et beinere linje ut.

• Passeringen ser jeg, iallefall i denne åpne skogen, blir for langt fra meg. På en måte er det jo bra at hun vet hva hun skal og er ivrig på å løpe ut, men ville gjerne hatt henne nærmere meg under passeringen. Må vel variere da, mellom å la henne passere og å stoppe henne hos meg på midtlinja. Kanskje mer trening på å trekke frem etter funn også vil hjelpe. (eks trene mer trekantinnkalling)

• I dag ropte jeg henne ikke inn etter belønning. Hun skulle komme av seg selv når fig ble passiv. Jeg ropte på henne når jeg så at hun var på vei innover for å få henne til å trekke frem. Hun brukte litt tid på å vente på mer godbit (eller forsøkte å ri litt på fig, he he) før hun løp.

• Veldig fornøyd med blindslaget i dag. Bra å trene på det her i denne åpne skogen slik at jeg kunne se henne hele tiden. Kunne da se at hun løp langt nok ut og trakk frem før hun kom tilbake av seg selv når hun ikke fant noen. kanskje blindslaget burde kommet før i økta??

Vi fikk etterhvert alle snudd bilene etter tur. Det gikk utrolig mye bedre enn vi hadde trodd. Kun en bil måtte skues litt for å komme opp av den dype slushsnøen. Vi kom oss alle helskinnet ned veien igjen. Meg og Kari L.  ville lufte hundene litt før vi dro hjem. Men for sikkerhetsskyld kjørte vi bilene ned til asfaltveien og parkerte langs denne, før vi gikk en liten tur. 

Mer baklengskjeding

Vi var ikke så mange på kurskvelden denne uka heller. Kari, Kari, Silje, Gro Anita og meg. Under trening hjemme har jeg delt kjeden min opp i to for å gjøre det enklere for Maja. Dette startet jeg også med i kveld.
Gro Anita og meg jobbet sammen i kveld. 

Først: Snurr høyre og bukk. Dette går kjempefint nå, hun bukker nesten før hun er kommet rundt på snurren.
Så: Snurr venstre og bamse. Det også gikk veldig bra.

Så la jeg på bamse, snurr høyre og bukk. Dette gikk også flott i dag. Rolig og fin og ikke frustrert under flere repetisjoner.
Da la jeg alle fire sammen. Snurr venstre, bamse, snurr høyre og bukk. Gikk riktig bra det også. Så nå har vi fire øvelser i kjeden. : ) Bra fremgang dette!!! Neste gang får jeg legge til slalom også tenker jeg.

"Aketur" nedover fjellsida......... hi hi!

Søndag dro Tone og meg på tur. Vi møttes på p-plassen ved Dalsnuten for å gå oppover mot Kubbetjønn, eller muligens Bjørndalsfjellet. Alt etter hvor der gikk spor, slik at det var mulig å gå. Der var en del biler på p-plassen, men der vi gikk møtte vi kun et par stk, så alle de andre var nok på Dalsnutsiden.

Været var fint, stille, men overskyet. Føret var rimelig bløt snø, så her var det greit å holde seg på opptråkket "snøsti", ja. Pga høy snø var gjerdeklyverene faktisk veldig lave i dag, så Maja kom seg faktisk over en del av dem i dag. Må ha noe dytt i rompa på vei opp, men så kom hun seg greit ned på andre siden. : )

Av en eller annen grunn var apparatet mitt innstilt på svart/hvitt bilder i dag??? Ikke spør meg hvordan det har skjedd. Ikke fant jeg utav hvordan jeg skulle få det vekk heller...., ikke før på slutten av turen når vi var kommet helt opp på toppen av fjellet.

På vei innover snøstien

Da vi kom bort til der stien enten skulle går over mot Kubbetjønn fant vi ut at vi måtte ta en litt lenger runde og gikk videre for å se om der gikk tråkk litt lenger fremme. Der gikk iallefall et tråkk opp mot Bjørndalsfjellet, men den andre veien var der ikke folk som hadde gått. Er i noe dårlig form for tida, pga kortere turer i "snøkaoset", så en bratt klatring oppover i våt snø fristet ikke noe særlig. Men jeg lot meg rimelig lett overtale, og vi valgte Bjørndalsfjellet.

Her er vi på vei oppover paradisskaret med en nydelig utsikt ned mot Lutsivannet på andre siden. 

 Litt vemmelig,  bratt og sleipt her, så jeg var glad vi ikke skulle samme vei tilbake. Var kommet et godt stykke oppover da tåke kom sigende. Ganske så fort kom den og da vi var kommet til M ..... nuten var det umulig å se noe utsikt. Kjipt hvis dette skulle vare for ifølge Tone er der flott utsikt helt oppe på toppen av fjellet.

Her på vei oppover en bratt snøskråning

 Her skimtes varden (målet vårt) i tåka i bakgrunnen.

 Vel framme, og tror du ikke tåka plutselig forsvant. Flaks!! Det var virkelig en flott utsikt her oppe. Toppen er ca 360 m over havet og er vel den høyeste toppen her i området. Kunne liksom se "ned" på Dalsnuten, he he. 

 Tone skriver i vardeboka

 Maja nyter utsikten

Hadde en god pause med mat og drikke før vi snudde nesa nedover igjen. Der var ganske så glatt å komme seg ned enkelte steder og det var da Tone fant ut at rumpa var det beste fremkomstmiddelet. 

 Tjoho hvor det gikk nedover. jeg rant bakerst og fikk da ganske mye mer fart enn Tone fordi jeg jo rant i hennes "spor". Gud så mye fnising og fjolling det ble innimellom, he he. To ungar på tur. 

Her rant jeg først

Tone kom fykende bak meg

 Nedturen gikk betraktelig raskere enn oppturen kan du si, og hundene ble ganske "yre" av all ropingen og leingen de og. : ) Neste gang får vi ta med rumpebrett...... da hadde det gått fort da!!

Kom ut på veien til slutt og gikk på denne et lite stykke tilbake til bilene. Sjekket kartet på p-plassen og kunne se ruta vi hadde gått. Den var på ca 6 km og vi hadde brukt nesten fire timer på turen totalt, med småstopp og pauser og slikt. Deilig å være på "langtur" igjen, så nå venter nok noe gangsperr og tenker jeg etter klatringen oppover.

gnidejk-sgnelkaB

Overskriften må leses baklengs......... Det er ikke så lett å baklengskjede. Det har vi jobbet med i kveld. Det var stort mannefall på trening. Vi var bare fire stk som kom i dag. Men det var jo egentlig veldig greit, for da fikk vi jo mulighet til mye hjelp av Arne underveis. : ) De fire heldige var Torhild, Silje, Kari D. M. og meg. Silje kom litt sent for hun hadde glemt ut at vi begynte kl halv syv. Ikke så rart kanskje for det er jo faktisk hele tre uker siden sist trening med Arne....... he he. : )
Jeg jobbet sammen med Kari D. M. i kveld.

Oppdraget vi hadde fått fra Arne i forkant var å baklengskjede 5 enkeltøvelser/triks til en kjede. Selv har jeg trent minimalt den siste tiden, så kjeden jeg valgte "mekket" jeg sammen i går kveld på tur, he he.
Må ha huskelapp for hvis ikke går det helt i baddel for min lille hjerne. Det eneste jeg har baklengskjedet før er meldetreningen, og det strevde jeg også med i starten husker jeg.

Mine øvelser/triks var slalom, snurr venstre, bamse, snurr høyre og bukk. Innimellom her var det jo en del "transportetapper" der hun går fot på venstre og høyre side, følger etter meg baklengs, for å få flyt på programmet og komme i posisjon til de ulike triksa.

Baklengskjedingen så da slik ut:

1. Bukk
2. Snurr (ved fot høyre) - bukk
3. Bamse - snurr (ved fot høyre) - bukk
4. Snurr (ved fot venstre) - bamse - snurr (ved fot høyre) - bukk
5. Slalom - snurr (ved fot venstre) - bamse- snurr (ved fot høyre) - bukk

Ser jo så enkelt ut når en ser det slik, men det er det faktisk ikke.............

Belønninga kommer etter bukk. I kveld kom jeg kun til punkt tre. Når jeg la på den fjerde, ble det vanskelig for Maja. Hun blir lett forvirret/frustrert når hun må utføre flere øvelser uten belønning. Det å baklengskjede er derfor veldig lurt, for å trene på å strekke lengden på en øvelse før belønning.
Da vet hun når belønningen kommer, og klarte under treningen i kveld å få ikke så verst flyt på de tre første momentene.
Må trene dette gradvis med Maja for å få det til å funke. Selv trenger jeg også gradvis trening he he, på å huske rekkefølgen og "hvordan var det nå igjen......?"  Huskelapp er et absolutt must!