Hundehviskeren som BRØLER!!!

Dette innlegget på redningshunden Isi (Tone) sin blogg engasjerte så mye at jeg velger å gjengi det her i min blogg.

Klippet av den stakkars hunden Emily gjør meg mildt sagt forbannet......

Les her:

Programmet som går på TV Norge, søndag kl 19.30 har opprørt mange som driver med hund i inn - og utland.
Adferds-spesialister i flere land advarer mot de metodene Cesar Milan viser i dette programmet.

Han bruker "god gammeldags" straff (og vel så det) og kaller det " å sette hunden i rett energi",
"å befeste lederskapet", "å være dominant" ol.

Han burde ivertfall kalt "en spade for en spade" for det han gjør er jo å bruke straff for å stoppe en adferd, og straff for å lære inn ny adferd.
Men han "pakker det inn" i nymotens "vissvass". Og det er ikke en hvilken som helst straff han bruker heller.
Det han egentlig gjør er å gjøre hunder veldig redde, bla ved bruk av et spesiellt tynt strupebånd helt oppe ved halspulsåren, slik at blodtilførselen til hjernen minkes/stoppes. Hundene får panikkanfall, besvimelsesanfall/noen besvimer og ligger omtrent urørlige på bakken... Stilig TV underholdning..... Yeah... The great Whisperer...er ikke noe annet enn en brutal bølle som har lite greie på hvilke traumer han påfører hunder.

I Norge har nå flere engasjert seg mer aktivt. Bla har Canis gått ut med en underskriftskampanje der man kan protestere mot at programmet vises :

http://www.canis.no/hundehviskeren/

Også norske adferdsspesialister er på banen:
Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus og Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland.

De har besluttet å komme med en offisiell uttalelse. Denne blir distribuert til media, myndigheter og hundevenner. (Teksten er til fri bruk for alle som ønsker å videreformidle den, så fremt vi blir korrekt sitert.)

Her er noe av hva de skriver: "Men når man ser nærmere på programmet bør det være tydelig at metodene med kvelning, klyping, ydmykelser og trusler ikke hører hjemme i noe ordentlig hundehold eller egner seg som helgeunderholdning. National Geographic Channel er ved flere anledninger tilskrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen atferd og veterinærmedisin. Disse ber om at programmet stoppes og uttrykker bekymring for at Cesar Millans metoder vil skape alvorlige skader på hunder og farlige situasjoner for de som forsøker ut metodene. Spesielt er de bekymret over at barn skal kopiere denne voksenatferden og bli alvorlig skadet.
Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser.

Situasjonene er satt opp slik at hunden har liten mulighet til å mestre kravene og Millan utsetter hunden for så sterke fryktpåkjenninger at den reagerer med å bli passiv eller unnvikende. Millan diskuterer ikke viktige forklaringer som manglende sosialisering, sykdom, helse, genetikk, tidlige erfaringer, traumatiske opplevelser, aktivisering eller boforhold. På beleilig vis overser han tydelige symptomer på frykt.

Jeg vil forresten oppfordre dere til å legge merke til at de gangene hundene kjemper hardest eller besvimer, klarer merkelig nok ikke kameramannen å holde kameraet i ro... Se f.eks på klippet av Emily på 02.44.

Hunden Emily:

http://www.youtube.com/watch?v=uAJkFhOw6p4&feature=related


Emilys eiere har tatt kontakt fordi de har problemer med å holde Emily under kontroll når hun møter andre hunder. Før treningen lar Millan en hund passere på ca ti meters avstand. Hundekyndige vil se at Emily ikke umiddelbart ser aggressiv ut og har lav, logrende hale, tilbaketrukne lepper, åpen munn og en høyfrekvent og pipende bjeffing som lekende hunder ofte har. Selv om hun ellers er en omgjengelig hund, forklarer Millan, basert på at hun er en ”gladiatorhund” av rasen Pitbull, at hun er svært farlig og kan komme til å drepe eller lemleste.

Treningskravet til Emily er at hun skal passeres av en annen hund på 5 meters avstand, mens hun selv skal sitte helt i ro med en stram løkke øverst på strupen. Emily blir under denne uvante behandlingen urolig og strupebåndet blir ytterligere strammet. Millan heiser henne raskt opp og ned med båndet slik at hun mister fotfestet. Påkjenningen gjør at Emily forsøker å bite hånden som holder i båndet. Millan dytter Emilys hode fra seg slik at strupeløkken strammes enda mer. Når hun kjemper for å få puste blir hun endevendt og lagt i bakken, mens det skummer av munnen hennes. Den videre treningen er at hun skal gå tett ved den andre hunden. Millan strammer da renneløkken slik at hun knapt har fotfeste på frambeina og vi hører gurglelyder og desperate forsøk på å få luft. Det hele ender med at hun blir så engstelig, i løpet av de 6 minutter han avser til treningen, at de ender opp i en kamp som for henne handler om liv og død. Millan må bruke hele sin styrke for å få lagt henne i bakken og strammer båndet så hardt at hun blir passiv og apatisk av luftmangelen. Emily ligger langflat og utmattet på bakken. Med dette avslutter Millan ”treningen”, og forklarer at tiltaket var nødvendig fordi Emily var aggressiv.

Vi kan med egne øyne se at aggresjonen er rettet mot Millan selv og er et resultat av luftmangel pga renneløkken hunden har rundt halsen og mangel på muligheter for å mestre situasjonen. Slik trening gir en reell fare for alvorlige bittskader på folk, og fysiske og psykiske skader på hunden. Selv om man bruker metodene hans på en teknisk korrekt måte for å fjerne symptomene på problematferd, vil man ikke kunne endre selve årsakene til problemet. Slik håndtering kan utløse andre atferdsproblemer, som aggresjon mot folk, og man kan risikere å fjerne viktige forvarsler før biting.

Millans skitne triks gir en illusjon av kontroll over ekstreme atferder. Til dels utløses utageringen og de farlige atferdene faktisk direkte av treningen. Hans påstander om at man må utøve ”dominans” ved voldelige teknikker, og en rekke av hans andre salgstriks, er fjernt fra den vitenskapelige kunnskapen vi har om atferd og læring hos dyr. Cesar Millan selv har overhodet ingen utdannelse i hunde- eller atferdsfag, men er yndet for sin forenklede, populistiske og arrogante fremtoning på TV."

Ang båndet som brukes i TV programmet:

"Legg merke til at Millan forteller og demonsterer at båndet må festes helt oppunder kjeven. Det er her man påvirker arteria carotis. Dette er arterien som forsyner hjernen med blod. Den ekstreme frykte/panikken forårsakes altså ikke bare pga luftmangel som jeg skrev tidligere, men pga hjernen blir forsynt med for lite blod." (sitat slutt)

Mer på siden til Randi Helene Tillung.
http://www.etologi.no/

Videre skriver hun:

"Vi kan lese en nøye beskrivelse om hvordan man skal bruke besvimelse i hundetrening hos Leerburg Kennel i denne artikkelen. De anbefaler å bruke et bånd kalt "Dominant Dog Collar", som egentlig bare er et bånd med en ring i slik at man virkelig får utnyttet renneløkkeeffekten.

På aggressive hunder anbefaler de å heise hunden opp slik at den mister bevisstheten. Båndet skal ligge over en grein på en tre, slik at hunden kan henges i renneløkken. Når den besvimer skal den legges ned til den bli bevisst igjen."

Sitat fra denne siden: "The dog stays there until he passes out. Then he is lowered to the ground and lies there until he regains consciousness. Then we start again."

Rundering, spor og "spinning".

Ka e det du holde på med? seie Scotty.

Brukstreningen var i dag på Bore. Vi var fire stk på trening. Kari og Evita, Torhild og Era, Anne Lise og Scotty og meg og Maja. Været var ikke så verst, god vind, litt regnbyger, men heldigvis mye opphold og. Men kaldt var det alikevel, vi har jo vært utskjemt en stund med den lange godværsperioden som har vært.

Anne Lise og Scotty

Maja fikk to små økter rundering i dag og et spor.
1. økt - to slag og en "hare" som hun ikke fikk springe ut på. Første slaget fikk hun se figurant gå ut og jeg sendte nesten umiddelbart etterpå. God fart rett ut og funn av Torhild. Bruker kun godbit og kos som belønning. Andre figurant fikk hun også se gå ut, men jeg ventet litt og tok en liten runde rundt før jeg sendte henne. Hun sprang litt skjevt ut og stoppet litt og snuste før hun igjen løp avgårde og fant Anne Lise. Gikk tilbake til midtlinja og fikk se Torhild løpe ut med litt hopp og tjo hei, men så var det rett i bilen uten å få springe ut.

2. økt - Nå ble figurantene lagt ut uten at hun fikk se det. Valgte så en "dukk opp" fra Anne Lise og sendte Maja etter en liten ventestund. Hun sprang flott ut og fikk sin belønning. Gikk tilbake til midtlinja og valgte å bruke bare vinden som påvirkning her. Gikk litt fremover til jeg så at hun hadde Kari "i nesa" (vindsiden) og sendte henne da. . Nok et flott slag i god fart ut til Kari. stoppet der.
Vil fortsette en stund til med kjappe korte økter og vareiere mellom antall slag og type påvirkning. Virker som det å kutte ut "maset" med å få Maja i lek ute hos figurant har hatt en positiv effekt på motivasjonen hennes. : ) Vil derfor fortsette med kun godbit og kos som belønning.

Spor - Ca 200m, underlag gress og krattskogbunn. Liggetid ca 2 timer tror jeg.
En god del vinkler ble det bla pga en tett krattskog som ikke var så lett å ta seg frem i. Maja fant greit sporet og tok rett vei med en gang. Farten var ikke så stor som den pleier å være i starten, og det var i grunnen ganske så behagelig. Men farten den økte på underveis.... Tok fint vinklene. Da vi kom inn i krattskogen var det ikke lett å henge med. Du og du for en forskjell på en hund som tar seg frem inni en slik tett skog og oss svære klumpete ugrasiøse mennesker. Under og over greiner bar det. Det gikk så fort her (og sporet gikk litt i sikk sakk), at jeg var nødt til å slippe lina innimellom. Etter et sportap og søk litt rundt omkring fikk Maja en stor pinne kilt fast inni halsbåndet, som jeg hadde glemt å ta av. Jeg måtte stanse henne og få løsnet denne før vi kunne fortsette. Så fortsatte vi videre, men ikke lenge etter måtte jeg stanse henne på ny, da lina hadde hengt seg helt fast i noen greiner. Fikk løsnet dette og hun kunne fortsette. Siste del av sporet kom vi heldigvis ut av skogen og i åpent terreng igjen. Deilig! Og ikke lenge etter var pølseboksen(slutten) funnet.
Egentlig godt fornøyd, men den der tette krattskogen er noe herk å legge spor i. Skal holde meg unna den en annen gang. ; )

Nå tok vi oss en liten kaffepause til før Maja og Scotty fikk seg en liten luftetur sammen. Anne Lise og jeg ville la dem rese litt fra seg før vi gikk hjem, men Torhild måtte hjem så hun tok avgårde.
Vi hadde snakket litt om at der var noen litt vel store skumle sandhauger som kunne bli problematiske å komme gjennom på vei ut igjen med bilene, men det hadde jo gått bra for alle på vei inn, så vi regnet med det skulle gå greit nå og.
Vi hadde ikke kommet langt før jeg synes jeg ser bilen til Torhild bli stående langt der borte. Hmm, stod hun fast mon tro? Joda, der ser vi Torhild stå og veive med armene mot oss. He he, vi måtte jo le litt. Vi fikk kontakt på mobil og sa vi ville komme bort og hjelpe. Vi gikk tilbake til bilene, fikk hundene inn og kjørte bortover mot henne.
Mens vi var på vei bort hadde Torhild gravd vekk masse sand rundt hjula. Bilen hadde spunnet seg et godt stykke ned i sanden. Men hun klarte da å komme seg løs. Hun stoppet så for å se hvordan det ville gå med oss. Anne Lise kjørte raskt rett gjennom sandhaugene. Ikke noe problem det vel....
Så var det min tur. Jeg prøvde å få opp litt fart og det gikk fint..... i starten, men så ble det bom stopp. Da var jeg nesten helt gjennom. Søren ta!!.... Jeg bare spant og spant. Godt at de andre to var der og kunne hjelpe til. Vi fikk gravd vekk en del sand rundt hjula. Måtte ha et par forsøk og litt mer graving, før jeg endelig kom meg løs. PUH, det var en lettelse. I dag hadde det vært greit med en firehjulstrekker ja....

Torhild og Era har vært ute og gått spor

Kari (og Evita) godt innpakket

Se noen flere bilder i mitt fotoalbum

En tur innom mandagstreningen

I dag fikk jeg muligheten til å være med en liten stund på mandagstreningen.
Noe av det jeg jobber med for tida er:

Utgangsstilling (frivillig)
Jeg har nok vært litt kjapp med å legge på kommando her og har nå bestemt meg for å "ta noen skritt tilbake" for å arbeide med frivillig utgangsstilling. Ser at dette er en atferd hun ikke så ofte tilbyr frivillig og det må jo gjøres noe med. Ser også at jeg må passe på å stå inntil en vegg for å unngå skjeve sitter. Av og til må fingeren (target) komme frem i begynnelsen for å vise henne at det er dette vi skal øve på. Etter et par repetisjoner kan targeten fjernes og hun kommer frivillig på plass. Flott! Så var det bare å fortsette treningen på dette.

Bakpartskontroll
Samtidig må jeg trene mer på bakpartskontroll slik at dette blir en god "hjelp" i videre arbeid med lineføringen/fri ved fot og vendinger. Hun rygger bra inntil veggen nå, så der er nok tiden kommet for å øke kriteriene før belønning. Her er jeg litt avhengig av en medhjelper som kan hjelpe til og klikke.
Videre må jeg prøve å finne gunstige steder å trene på å rygge i vinkel. Her har vi ikke kommet så langt enda. Litt vanskelig dette.

Frivillige atferder
Jeg må legge inn økter der jeg klikker for alle mulige atferder som kommer, slik at dette holdes ved like.

Lineføring
Trente også bittelitt på lineføring. Kontakten er ofte veldig bra nå og det er kjekt. Må fortsette og belønne hyppig for å holde på den gode kontakten her. Må nok gå veldig gradvis frem for å øke antall skritt før belønning kommer. Her er det nok også viktig å av og til kjøre hyppigere belønninger for å variere noe. Av og til kjappe klikk og så "strekke strikken" noe lenger innimellom, slik at hun ikke vet når belønningen kommer. Jeg må innimellom bruke leke her, når hun er i rett modus + doggie zen.
Forresten veldig kjekt å treffe Ingeborg og Sander igjen, lenge siden sist. : )

Høgjæren i strålende solskinn!

Søndag hadde Tone og meg en kjempflott orienteringstur med hundene på Høgjæren, nærmere bestemt Tjålandsfjella. Der var også 6 orienteringsposter som alle ble funnet. Der var et fantastisk flott vær og rimelig lettgått terreng, selv om der var en del høydemeter å gå opp til toppene.


Den høyeste "Ulvarudlå" lå på 400 m.o.h.









Og for en utsikt.....helt utrolig. Se flere bilder i mitt fotoalbum her. Tone har også tatt noen bilder som du kan se her.


Hundene storkoste seg og p.g.a. at der ikke er sau ute i terrenget enda, fikk de gå løse hele turen. Vi ble skikkelig svette i oppoverbakkene i solsteiken, men på toppene var det litt vind så der måtte det litt mer klær på. Vi gikk langs flere vann og småtjern så hundene fikk god anledning til å avkjøle seg. Vi var ute i 4,5 timer og gikk ca 1,2 mil. En deilig tur!!!

Hysterisk .....jeg? Nehei......

Lørdag 19 april var jeg og Maja figuranter på en øvelse for de godkjente hundene i NRH. Området som ble brukt var ved Flassavatnet, på Ålgård. Jeg hadde på forhånd blitt informert om innholdet i øvelsen av Krissi. Se beskrivelse av casen her.
Det var et aldeles nydelig vær denne dagen og jeg pakket i bilen og dro hjemmefra ca. 08.30. Jeg skulle plukke opp Ingar (annen figurant) på vei ut til møtestedet på Ålgård.

Selv skulle jeg spille rollen som hysterisk pårørende, dvs. kona til John og mor til Ritva. De hadde dratt avgårde på fisketur på fredag og ikke kommet hjem som avtalt. Jeg var sikker på at noe hadde skjedd med dem, og i fortvilelse hadde jeg dratt avgårde tidlig om morgenen på egenhånd for å lete etter mann og datter, sammen med familiens fantastiske søkshund Maja.
En utfordrende rolle egentlig, og jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle klare dette.... Ligger ikke helt i min natur å være hysterisk, he he, men hvem vet hvordan jeg ville taklet det hvis det var en reell situasjon....
Jeg håpet iallefall det var andre enn Tone (min søster) som fant meg, for da ville det bli enklere å spille rollen. Ja ja, jeg fikk bare ta det som det kom og spille så godt jeg kunne.

Etter anvisninger på kartet over terrenget, gav jeg meg i vei innover mot "mitt område".

Maja og meg er klar ute i terrenget

Hadde vel vært ute og gått i ca en time da meldingen fra Krissi kom at nå var hundeførerne gått ut i søk. Klokka var vel nå blitt ca. 11.30. Hundeførerne hadde først blitt kalt ut til en case et annet område på Ålgård der de skulle finne en suicidal person Anne (annedokke) som var savnet. De var såvidt begynt å søke da alarmen gikk på nytt, og de måtte omdisponere på mannskap og komme seg avgårde til casen "vår" også.
Da meldingen kom om at de hadde startet, trakk jeg meg litt oppover i terrenget der det var en del skog slik at jeg ikke skulle være så synlig. Hadde fin utsikt fra en topp her mot det området der hundeførerne sannsynligvis ville starte å gå ut i terrenget for å søke. Så først Sven Magnus og Faxi komme langs vatnet innover. Jeg var for langt oppe til at Faxi kunne få ferten av meg og vindretningen var også gunstig for min del. De går forbi og fortsetter innover mot det stedet jeg vet at Ingar (venn av John som var med på fisketuren) har satt fra seg sekken sin. (gjenstand de kan ta sporoppsøk fra)

Jeg fortsetter å bevege meg i "mitt område" langs vannet en stund. Kom så til et åpent område (uten trær). Der går jeg først ned til vannet for at Maja skal få drikke litt, før jeg snur oppover igjen for å passere det åpne området og komme meg litt mer i skjul igjen i skogen på andre siden. Synes jeg ser noen stå ved enden av vannet, men er usikker på hvem (det er mange turfolk ute i det fine været) og skynder meg videre. Det viste seg selvfølgelig å være Tone som sto der. Hun hadde sett noe langt der borte og tatt frem kikkerten....og sett at dette nok var en av "de savna" ja. Jeg fortsetter oppover og forsvinner fort ut av syne igjen. Tone hadde prøvd å merke seg det området der hun hadde sett meg, og dro avgårde for å prøve å ta sporoppsøk der. Jeg er nå inne i skogen og ser derfra Tone og Isi komme langs vannet. Hun går forbi meg og stanser lenger borte, og ikke lenge etterpå er Isi på sporet mitt. Søren, da blir det jo Tone som finner meg, tenkte jeg og begynte å forberede meg på "hysteriet". Isi kommer i full fart og Tone rett bak. Isi kommer frem til oss og er kjempehappy og hilser entusiastisk på Maja. Ikke lett å melde i en slik situasjon. Tone er jo også bare noen titalls meter bak. Men hun kaller Isi inn igjen og vil forsøke å få henne til å melde skikkelig. Jeg setter meg på huk, Isi blir sendt ut og der melder hun..... og da kan jo "showet" begynne......

Jeg spør Tone med skingrende røst hva hun vil....??? Jeg sier jeg ute og leter etter mannen og datteren min som er forsvunnet og er rimelig hysterisk.... Tone forsøker først rolig å forklare at de er mange her og leter etter dem og at jeg må stoppe for hun vil snakke med meg. Jeg bare fortsetter å rope hysterisk at nei jeg må avgårde for å lete videre..... Hun får kjapt bundet Isi til et tre og kastet ut noen godbiter til henne og kommer helt bort til meg. Hun forsøker etter beste evne å roe meg ned, men det er ikke så lett he he......... Jeg skal ut og fortsette å søke og jeg har jo Maja, og hun er minst like god til å søke som hennes hund og Maja kjenner jo tross alt de savnede.... Tone står og holder fast i sekken jeg har på meg og fortsetter febrilsk å snakke meg fra å gå videre. Jeg nekter å høre på alt det fornuftige hun sier om at det er mange som nå søker, at deres hunder er opplært til å finne folk, at de har funnet en sekk som kanskje er deres, og at en hund nå er på sporet av dem.... osv osv. Jeg kan ikke forstå at ikke det er bedre med en til som søker og prøver flere ganger å bevege meg vekk... men hun holder fast he he.. Til slutt nærmest trykker hun meg ned på en stein. SITT DER!
Hun forsøker også å kontakte KO for å melde ifra om funnet og ber dem sende noen for å hente meg der litt kjapt. Mens hun snakker så passer jeg på å rope litt ekstra for å distrahere henne i samtalen.... jeg tror nok det var ganske så forstyrrende oppi det hele, he he.
Det ble egentlig ganske så morsomt etterhvert.... og gikk mye bedre enn jeg hadde trodd å spille hysterisk. ; )
Til slutt kom det også ganske bestemt fra henne at POLITIET HADDE SAGT at jeg skulle tilbake til KO og at det er POLITIET SOM BESTEMMER ikke sant!!!! He he, ikke så lett å være hundefører nei, og takle slike hysteriske pårørende.....

Etterhvert gav hun opp å få noen til å hente meg (røde kors var ikke kommet til KO enda) og hun innså at hun måtte følge meg tilbake selv. (det var også mine instrukser fra Krissi at jeg skulle få henne til å gjøre) Da jattet hun også litt med meg at ja nå kunne jeg være med å søke, ....(på vei tilbake til KO).... Flere ganger på vei inn fortsatte jeg med "spillet" og ville ta avgårde på egenhånd og lete... , men vi kom oss da sakte men sikkert nedover. Hun kom også på å si at jeg måtte hjem for å hente mobilen min i tilfelle de savna ringte til meg... det måtte jeg jo være enig i var litt lurt. Jeg ble også litt distrahert da Tone sa at hun hadde gått forbi et par huggormer rett ved stien på vei innover og den ene var SVÆR.

Da vi var nesten nede i KO ringte Krissi til Tone og sa at nå kunne hun "slippe meg" og at vi "lekte" at røde kors var kommet og hentet meg. Men Tone var nok litt redd for å la meg gå... hun sto ganske så lenge og så etter meg for å kunne registrere om jeg stakk av, og i tilfelle registrere hvor, slik at hun merket seg stedet hvor hun evt igjen måtte ta sporoppsøk etter meg. He he måtte le litt for meg selv da.
Da Tone var forsvunnet ringte jeg Krissi og lurte på om jeg nå skulle stikke av, men det skulle jeg ikke.

Krissi kom meg i møte og sa at nå skulle vi heller fortsette å spille for noen av de andre hundeførerne (Paul og Kåre) som først nå var kommet fra den første casen, etter å omsider å ha funnet Anne (dokka) som desverre var død. De holdt på å planlegge og gjøre seg klare til å dra ut i sine teiger. Krissi var "min søster" som nå var kommet og skulle forsøke å roe meg litt ned.
Da vi kom oss inn til KO nærmet "braste jeg inn" og ropte fortvilet til dem at nå var jeg klar til å være med ut og søke igjen. Jeg spurte og grov om de hadde hørt noe eller funnet noe.... jeg pratet i ett sett med ganske høy stemme tror jeg.... og nærmest tryglet om å få bli med ut og lete. He he, en av hundeførerne sendte "det drepende blikket" til Krissi, og meg prøvde de å overse, så godt de kunne. Lensmann Terkelsen måtte gripe inn og prøve å roe meg ned og ta meg litt bort fra de to hundeførerne for at de skulle få konsentrert seg om oppgaven sin. De fant nok fort ut at her var det nok best å bare komme seg ut i søk, så de hentet hundene og forsvant rimelig kjapt.

Kåre og Paul på vei ut

Ikke så lett med slike hysteriske pårørende midt i en aksjon nei..... ; ) , men sånn kan det vel kanskje også være av og til på reelle aksjoner. En ser at det er viktig at der er noen som kan ta seg av pårørende, enten de nå er hysteriske eller bare tilstede. Det er ikke så bra at disse er "rundt omkring" lete/søkemannskaper under en leteaksjon. De som skal ut og søke må få konsentrere seg om sin oppgave, og kunne "snakke fritt" om den aktuelle situasjonen uten å måtte ta hensyn til pårørende. En viss galgenhumor er nok også viktig og nødvendig å kunne benytte seg av i slike ofte tøffe situasjoner.

Ok, så var min oppgave som figurant over, og jeg kunne slappe av i KO og følge med på den videre utviklingen av øvelsen.

Gjett om de koser seg disse tre som har planlagt øvelsen, he he.
(Krissi, Johannes og Kristin)

Først ble kameraten av "min mann" funnet fiskende i et vann lenger oppe. Hans rolle var å egentlig være likeglad og ikke helt bry seg om alt styret med leting. Han skulle være avvisende og ikke være lett å få opplysninger ut av. Han fisket og det var i grunnen det viktigste for ham, så det ville han fortsette med. En "snåling" med andre ord. Det skulle ikke være lett for en stakkars hundefører i dag nei....
Så ble det gjort funn av John (min mann). Han hadde falt utenfor en skrent og var død. Han skulle egentlig hatt en lapp på seg tror jeg der det stod at han var død, men den var forsvunnet så han måtte hviske det til hundefører som gjorde dette funnet. Altså ikke noe opplysninger å hente hos ham heller...... ganske så utfordrende case dette her ja. (Synd jeg ikke lenger var i rollen min egentlig, for da kunne jeg jo virkelig tatt helt av med hysteri... he he)

Til slutt ble Ritva (min datter) funnet, i live heldigvis.... : ) Hun var sterkt nedkjølt etter en natt ute i terrenget og trengte "behandling for hypotermi" før hun kunne fraktes ned til KO. Hundefører skal da pakke inn pasienten i varme klær/jervenduk (stakkars Ritva i det flotte varme solskinnet, he he) og etterhvert gis varm drikke og mat. Det er viktig at en venter en god stund (ca 1 time) før en begynner å flytte på eller reise opp og evt gå med en person som er så nedkjølt. Det kan nemlig føre til hjertestans hos pasienten. Førstehjelp er også noe av det en hundefører må kunne.

Alle "de savna" var nå funnet og øvelsen kunne avsluttes.

Tone, Ritva ("min datter") og Kristin (Lensmann Terkelsen)

Sven Magnus og Faxi og Kåre og Speedy

Det tok en stund før alle hundeførerne og figuranter var kommet tilbake til KO. De hadde virkelig fått kjørt seg og gått en del timer i dag, noen i mer ulendt terreng enn andre.
Debrief av øvelsen ble holdt på et spisested rett ved kongeparken, slik at alle kunne få seg et godt måltid mat etter en lang dag.

Det ble jo en del lått og løye der da en etter en skulle fortelle litt om hvordan øvelsen hadde forløpt for dem. Hvilke ulike utfordringer de enkelte hadde opplevd underveis, og hvordan det hadde gått. Av og til gjør en jo noen feil eller tabber og sier rare ting, men det er jo slikt en lærer av. Det er jo derfor en har øvelser for å kunne stå enda bedre rustet til de gangene det ikke er øvelse, men det virkelige livet det gjelder.

Vel blåst øvelse, og takk for at jeg fikk være med og utfordre noen av dere med mine eminente skuespillertalenter, he he. Ikke sant Tone......? ; )

Det står mer om øvelsen på sidene til NRH
(klikk på bildet der så får du også se bilder fra øvelsen)

Har lagt inn noen bilder i mitt fotoalbum her.

Forsinket bursdagsfeiring og Praha

Den 6. april ble Maja 2 år. Hipp hipp hurra, og gratla med dagen din!!! Begynner å bli en voksen dame nå......
Selv var jeg på tur til Praha med foreningen (Jabbeklubben) akkurat på dagen hennes, derfor måtte den feires etterpå.
Pene damer på tur må kjøre standsmessig. Sjekk den bilen.......
Sånn ser en limo ut inni...... med champagnen klar og greier...
Ellers var Praha en fantastisk by å besøke. Med alle de flotte gamle bygningene, Karlsbrua med alle statuene, krystall/glass i alle fasonger og håndlagde marionetter.
Et lite utvalg bilder...

Spor, litt dugnad og tur

I dag var det ikke trening med bruksgruppa, da det var så mange som av forskjellige årsaker ikke kunne komme. Der var også dugnad på retrieverklubben sitt område på Sviland.
Tja - hva skulle jeg bruke dagen til? Det var deilig å sove litt lenger og ha en fredelig morgen sammen med familien også.
Tenkte så at litt sportrening kunne jeg jo gjøre alene, og dro avgårde til Sviland. Schaeferhundklubben hadde brukt området i dag til sporprøver, men det var tidlig i morges, så jeg regnet med de var forduftet nå. Der hang en del sløyfer rundt omkring i skogen, så her var det nok store muligheter for utfordringer med sporkryssinger. Ja ja, fikk nå prøve iallefall.
La ut to spor på 200 og 300 m. Mens jeg ventet tok jeg turen ned til dugnaden for å se om der fortsatt var folk, og om der var noe jeg kunne bidra med. Der var det vel fem stk som fortsatt holdt på. Pratet litt med dem og hjalp til med litt kvistrydding mens sporene lå og godgjorde seg. Maja fikk løpe litt med en god gjeng hannhunder som var kjempehappy for besøk av ei tispe. Satt Maja i bilen etter en stund for at hun ikke skulle slite seg helt ut før sporgåingen.

Spor 1
Underlag - barnålsbunn og myr.
Liggetid - 2 timer
Lengde - ca. 300m
Sporet lå på høyre side av veien, rett etter avkjørselen. Sporoppsøket gikk greit og vi dro avgårde i fin fart. Da vi var kommet nesten halvveis fikk vi problemer. Her var det mest sannsynlig kryssende spor som var utfordringen, for Maja sprang litt på kryss og tvers og var tydelig forvirra.
Jeg måtte ta henne litt bort fra akkurat dette området og så fant hun sporet igjen lenger borte. Så bar det videre, ned i myra, et stykke langs denne , før vi vinklet oppover i skogen igjen. Over haugen, og så rota hun litt igjen.... Lot henne jobbe en stund og til slutt fant hun boksen med stekte pølser (slutten). Tydelig fornøyd gaflet hun i seg belønningen. Ser at kryssende spor kan være vanskelig for henne, så det må vi trene mer på.

Spor 2
Underlag - skogsbunn og gress.
Liggetid - 2 timer
Lengde - ca. 200m
Dette lå på venstresiden av veien, litt før p-plassen. Sporoppsøket rota hun litt med, men da hun fant sporet tok hun avgårde. Dette sporet gikk hun veldig bra på. Gikk rett i sporet det aller meste av tiden. - Ned mot elva, litt langs den før hun hopper over på rett sted og fortsetter langs elva på andre siden. Så innover i skogen igjen. Det e et "hekkan" med adle de trenå så e i skogen..... når det går så pass fort. Maja finner slutten og koser seg med den mens eg puste ut.....
Veldig fornøyd med dette sporet.

Tok en liten tur etterpå før vi dro hjem. Nå må jeg huske på å komme meg til dyrlegen og kjøpe hoggormtabletter. Merker at jeg er litt urolig og går og kikker mye rundt meg når jeg går tur for tiden. Har jo hørt om mange som har sett den på forskjellige steder. Så for sikkerhetsskyld vil jeg ha med tabletter til førstehjelpsbruk, i tilfelle Maja skulle bli bitt. Hun har enda ikke møtt en huggorm, men det er litt skummelt på denne tida der ormen er såpass "sløv" og ikke stikker av, når vi kommer brasende gjennom skogen.

Torsdagstrening

Trente i dag på :

Target på håndflate (har før brukt fing) m/doggie zen

Dette gikk veldig bra. Maja er tar som regel targettreningen kjapt. Prøvde også target på en "dings" Karin hadde med seg, noe som også fungerte flott. Brukte også doggie zen på øvelsene.

Dekk under marsj baklengs

Måtte vente en stund før den frivillige dekken kom. Dette kan nok skyldes at jeg har lagt kommando på dekk og at jeg har trent for lite frivillig dekk i det siste. Maja har lenge vært i "ryggemodus" og tilbyr som regel dette først nå. Hun blir litt frustrert og begynner å bjeffe når når hun ikke får respons på dette. Det føles veeeeldig lenge når en står slik passivt og venter, men den kom da til slutt og da gikk det bedre. Etter noen repetisjoner var hun ganske kjapp på dekk under marsj baklengs. For å få opp intensiteten og variere litt brukte jeg doggie zen også her. Satt skålen et stykke fra meg (ved siden), men det var ikke så lurt for Maja var litt for opptatt av skålen og ikke så fokusert på øvelsen. Måtte sette denne et stykke bak meg og bevege meg i retning mot skålen. Da gikk det bedre.

Jeg må prøve å bli flinkere til å øke kriteriene for Maja og diffrensiere belønningen (evt ikke gi belønning for alt) - for eks belønne de kjappeste dekkene med skålen og de ikke fullt så kjappe med hånden. NB! Må huske å kun si værsegod ved bruk av skålen og ikke klikke, slik at Maja skjønner forskjellen på hvor belønningen skal hentes henne. Rart hvor automatisert denne klikkeren blir..... en gjør det uten å tenke.....

Apport/hold fast trening

Prøver å variere denne treningen litt da Maja ikke alltid er så giret på dette. Veksler mellom å la henne holde fast under bevegelse, plukke opp og komme tilbake med gjenstander jeg har lagt et stykke borte og holde fast mens hun står foran meg, gjerne mens jeg "drar forsiktig" i gjenstanden. (Fanny metoden) Enda er det ikke så lenge hun holder, men der er iallefall fremgang... : ) Maja har en tendens til tygging på gjenstandene, men i og med at denne apporten har vært så vanskelig å få til, så har jeg valgt å ikke henge meg for mye opp i det enda. Det får jobbes med senere....

Hopp over hinder

Fikk også prøvd oss litt på hopp i dag. Maja har bare prøvd dette en gang før, så jeg synes det gikk riktig så bra. Hun har god fokus på meg på vei mot hoppet og hopper fint over. Må jobbe videre med å fortsette i fotposisjon etter hoppet.