Runderingskurs med Thomas Stokke i desember

Helgen 10. og 11. desember deltok jeg som observatør på runderingskurs med Thomas Stokke. Seks deltakere med hund og en del observatører stilte opp i Skjævelandskogen kl 9.00 lørdag morgen. Det var faktisk skumring enda da vi ankom. Og regnet gjorde det........ hele helga, sukk. Ja ja, hadde kledd meg i god varm dress så jeg holdt varmen heldigvis.

Her er noen av deltakerne

Her er flere

Valgte å være observatør på dette kurset rett og slett fordi jeg da får med meg enda mer av det som skjer på midtlinja, og jeg lærer mest på denne måten. hundene som deltok var på helt ulike nivåer, noe som var veldig kjekt for da får en sett hvordan en kan legge opp treningen ut fra nivået hos hver enkelt ekvipasje.
Thomas velger å dele runderingen inn i fire deler:

• Belønning
• Søk i system 
• Melding 
• Midtlinjelydighet/skogslydighet

Belønningen
Belønningen er det viktigste av alt. Den skal være drivkraften for hele runderingen. Vi kikket litt på hvordan hundene som deltok likte å bli belønnet. Thomas mener det er lurt å ha lek som et alternativ til godbiter. Lek gjør ofte hundene mer intense og "gira", men selvfølgelig kan en velge å kun bruke godbiter dersom dette fungerer bra  nok. En kan for eksempel utvikle lekelysten hos en godbitjunkie ved å belønne leken med godbit. Dvs få hunden opp i lek og klikke/si bra idet hunden er engasjert i leken. Videre mener han det er vi som skal bestemme oss for om hunden skal belønnes med eks lek på to slag, for så å gå over til godbit, ikke at hunden selv får velge å slutte leken for så å få godbit. Det er viktig at fig kommuniserer med fører underveis for å gi beskjed om hvordan belønningen fungerer og hva en skal gjøre videre.
Det er viktig at figurantene er aktive i leken, noen hunder krever mer aktive figuranter enn andre. : ) Samtidig skal en være obs på at en ikke "pådytter" hunden leken. Det kan være lurere å bevege seg bort fra hunden, enn å gå mot den. Litt forsiktige hunder kan bli overveldet av en for aktiv figurant som "maser" mye på hunden for å få den i lek. Noen ganger kan det være lurt at litt forsiktige hunder får ha fører stående rolig i nærheten mens fig leker med den (som støtte). Husk å avslutte leken før hunden blir lei og avslutter selv. Leker med langt tau el. i kan være en fordel i jaktlek med hunden.

Med Maja er nok en del av feilen gjort allerede mens hun var valp. Jeg har drevet alt for lite med lekutvikling på henne. Hun er en forsiktig hund som trengte min støtte for å leke med fig. Og en periode ble leken med (eller rettere sagt forsøkene på lek)  faktisk opplevd svært negativt av henne. Det var da hun til slutt nektet å gå ut under runderingen og mistet hele motivasjonen. Så gikk jeg jo over til kun å belønne med godbit, men det viser seg jo at for Maja er nok ikke belønningen sterk nok, slik at dette ofte går ut over motivasjonen for å rundere. Hun er rett og slett vanskelig å belønne, og da er det ikke så lett nei. : )

Her testes belønningen til Terkel

Søk i system
Vi startet med at vi tråkket terrenget alle sammen. Dette er vi ikke flinke nok til å gjøre på våre treninger.
I søk i system starter en innlæringen ved hjelp av flying slik vi kjenner det fra før. Figurantene nær for nybegynnere og øker lengden etterhvert. Husk å la hunden gå frivillig fra figurant (som er blitt passiv) før en roper på hunden for å vise den retningen til der en står på midtlinja. Hvis hunden kommer et stykke fra fører og en ser at en vil få en dårlig passering er det bedre å kalle hunden til seg og belønne selv, før en sender hunden på et nytt slag. hvis hunden ofte løper "villmann" (lenger frem enn den skal) for å søke etter fig er det bedre å trekke fig inn slik at hunden ikke får belønning for å løpe som den vil. Så kan en sende hunden rett på en mer synlig figurant på neste slag. Eller iallefall legge fig lettere til og sende hunden rett på fig.

For å trene på at hunden kommer letteste vei mot deg når den kommer tilbake fra belønning hos fig kan det være lurt å trekke et stykke inni skogen (mot der hunden kommer fra) slik at den lettere velger korteste vei. Spesielt hvis terrenget er litt tett og hunden har lett for å løpe samme vei tilbake til midtlinja som den løp ut.
Her kan en med fordel også trene mye trekantinnkalling utenom runderingen. (eks når en er ute på tur)

På spørsmål vedr "flying etter canismetoden" der hunden får mye synspåvirkning (synlige figuranter) kontra det å ha skjulte figuranter som enten dukker opp eller lager lyd, mente Thomas at han opplevde det vanskeligere å "ta bort" påvirkning via lyd eller oppdukk. Hunden blir gjerne passivt stående og vente på lyden eller et oppdukk. Han mente det er lettere å gradvis fjerne synlige figuranter ved å trekke dem lenger ut og så i skjul. Når hunden lærer søk i system via flying får den et mer selvstendig "driv" til figurant. Den jobber på eget initiativ.
En måte å lære inn vinkling når hunden kommer løpende langs midtlinje og rett ut til fig. (ofte 90gr vinkel) er å bruke midtlinjelydigheten. Hunden holdes av hjelper eller settes igjen på midtlinja. Fører går et stykke nedover linja og har en fig stående synlig rett ut fra seg. Fører roper på hunden som skal komme helt bortom fører (ikke stoppe opp eller komme på plass) før den får lov til å løpe ut til figurant som belønner. Hvis hunden tar snarveien rett til fig eller ikke kommer nær nok fører får den ikke belønning hos fig og må prøve en gang til. Kan jo være greit med ikke for lange avstander i starten når en trener dette. Bør trenes utenom selve runderingen.

Når det gjelder Maja så liker hun veldig godt flying og jeg opplever at det er det mange av hundene vi trener med som gjør. Der jeg ser det skorter på er midtlinjelydighet.  Det har jeg trent alt for lite på. I og med at problemet med Maja har vært motivasjon og driv i runderingen, har jeg fokusert mest på dette og ikke vært så nøye på om avstanden ved passering har vært lovlig stor enkelte ganger. ; )
Ser jo klart at det hadde vært greit å trene inn mer "kontroll" på midtlinja også bruke dette for å trene på vinkling ut fra midtlinja.

Kira i virkelig "flying" over pytten på midtlinja : )

Silja under en kjempebra passering

Her er Balder i farta

Melding
Her kom det masse gode tips i den grunnleggende "hold fast" treningen. Det er utrolig viktig å lære hunden et solid og hardt grep på løsbittet. Det har en myyye igjen for tror jeg. Slurving her fører veldig lett til at hunden slipper løsbittet (eller fastbittet) før de skal under meldetreningen. Dette er jo grunnleggende apporttrening som en har bruk for i de fleste hundsporter. Det å jobbe for at hunden skal holde bittet (gjenstanden) selv om du dunker borti det, drar i det og ikke slipper før den får beskjed om det er svært lurt. En kan starte denne treningen tidlig i valpeperioden. Bruk noe hunden liker å holde i munnen. Hold fast i gjenstanden og dra gjenstanden lett  mot deg. Når hunden holder godt fast klikker du/eller sier bra. Du utfordrer hunden ved å dra hardere i gjenstanden. Slipper den så "tjoho, den er min" ingen belønning på deg, he he. Forsøk så påny. Pass på timingen her så du ikke klikker akkurat i det hunden slipper.

Du kan også kjøre en liten mini meldetrening på denne måten. Hunden må holde og dra i bittet før du belønner. Bruk omvendt lokking, dvs hold en åpen hånd med godbiter foran hunden. Hunden skal nå måtte dra godt i løsbittet før den får lov til å løpe bort til hånden og forsyne seg av belønningen. Her forestiller hånda med godbitene figuranten, og hunden må holde fast løsbittet, som du holder foran den, før den får lov til å "løpe til figurant" for å få belønning. Kvalitetssikre "hold fasten" ved å gradvis dra mer i bittet og krev at hunden holder fast og ikke lar deg dra bittet ut av munnen. Prøv påny hvis den holder for løst slik at du klarer dra ut bittet.
Prøver hunden å ta snarveien til godbithånden uten å ta bittet eller ikke holde skikkelig fast til du gir signal (klikk/bra), så lukker du bare hånden igjen, ..... ingen belønning.

Hvis hunden nøler med å ville ta bittet under treningen er det lurt å bevege bittet litt bakover bort fra hunden, istedenfor å holde det rett foran nesen eller nærmest dytte det inn i munnen. Hunden skal selv på eget initiativ ta bittet. Noen hunder gjør dette lettere hvis du beveger deg litt fremover eller bakover.

Avlevering i utgangsstilling trenger du ikke begynne med med en gang med valpen/hunden når du trener meldetrening. Du kan f.eks. lære hunden å avlevere i hånden i starten. Slik får du trent melding før alle detaljer i lydigheten er innarbeidet.

Det svarer seg å trene mye på denne grunnleggende treningen før en starter på meldetreningen. Tren også hold fast på forskjellige steder også i skogen slik at øvelsen blir godt generalisert. Tren gjerne første (siste del i  ferdig øvelse) delen av meldetreningen (holde fast bitt, slippe på signal og løpe ut til figurant for belønning) både på p -plassen og inni skogen. Meldingen baklengskjedes der det hele tiden er figurant som står for belønningen av hunden. (dette kjenner dere jo til)

Her ser jeg nok en gang hvor jeg har slurvet med Maja. Hun var ikke lett å få til å holde på gjenstander generelt sett, så jeg strevde leeeenge med dette. Da hun endelig holdt løsbittet fast, hoppet jeg galant over det å holde skikkelig grep mens jeg dro i bittet og fikk henne til å holde skikkelig tak. Hun holdt fast og jeg var den gang veldig fornøyd med det. Hun var ikke så lett å feile på ting som hun egentlig ikke likte så godt. Hun ble liksom ikke mer giret av å måtte prøve pånytt, heller det motsatte, hun ble frustrert gav opp og nektet å prøve mer....... og dermed trente jeg ikke på dette. (men med neste hund........, he he)
Men men, Maja har vært ganske god på å holde fast løsbittet til hun fikk kommando "takk" under meldetreningen allikevel.

Her er det Scott som trener hold fast før belønning hos fig.

Der var mor fornøyd med hold fasten og Scott får løpe til belønning

Helle prøver seg på omvendt lokking med Lucy

Ellers er det lurt å trene ved hjelp av minirundering etterhvert når en skal trene melding med helle kjeden ute i skogen. Figurantene står da veldig nær slik at det ikke "koster så mye" å feile hunden hvis den eks slipper bittet for tidlig eller rolser til meldingen på annen måte. En har mye lettere for å la småfeil "passere" hvis hunden har løpt langt avgårde og kanskje også gjort en god jobb med å søke før den slipper bittet et sekund før du har sagt takk og  "vis". Blir det flere slike som du lar passere kan du ha fått deg et problem som du ikke ønsker å ha. : )

Hvis hunden har en god og solid melding med løsbitt, pleier det gå greit å lære den å bruke fastbittet også. Etter at den har lært det kan det være lurt å gå tilbake til å bruke løsbitt og heller kun la den ta fastbittet sånn innimellom. Det er også lurt å variere med å la hunden gå rett i lek en del under treningen. Slik forbygger du avstandsmelding og bittsnapping på vei ut eller på fert. Det er ønskelig at hunden hver gang den finner noen først skal sjekke om der ligger et løsbitt noe sted, eller om der vanker belønning med en gang, før den tar fastbittet og melder med det. Venter den disse sekundene slipper en ofte problemene som kan medfølge i forhold til feilmeldinger.
For å trene hunder som er "kjappe på avtrekken" med å melde kan en starte med å la hunden vente et halvt sekund før en drar frem leken og går "rett i lek". Neste gang kan en utvide til et sekund, så to..... Slik blir hunden vant med at den skal stå og avventer litt hos fig før den evt melder med fastbittet hvis fig er passiv.

Har du en hund som kanskje blir litt lei av meldetrening (kanskje den har gått lenge "rett i lek" før du satte melding inn i runderingen), kan du med fordel variere mellom melding og "rett i lek" under samme økta. Variasjon under treningen var noe Thomas var opptatt av. "La ikke to repetisjoner i treningen være helt like". Varier og evt høyne kriteriene til hunden. Viktig å finne metoder som passer for din hund.

Thomas forklarer til figuranter og Isabelle før Balder skal ut i søk

Balder er megaklar

Midtlinjegjengen følger med

Midtlinjelydighet/skogslydighet 
Her var vi nok flere som oppdaget at vi har syndet en del ja. Vi har ikke vært særlig opptatt av dette under trening. Det ser jeg jo har noe for seg ikke minst for hunder som er ekstremt gira før de skal starte runderingen, men også for å få litt mer kontroll på midtlinja. At hunden skal forstå at den har en fører der som den også av og til skal innom og som skal kunne styre hunden i søket. Noen har jo lettere enn andre for å ta litt av og løpe mer eller mindre "villmann" spesielt i starten på runderingen. Men det er viktig å trene denne lydigheten ikke bare med "mas" og kommandering. Hunden skal på eget initiativ søke kontakt og eks sette seg i utgangsstilling. Belønningen hos fører kan være godbit, lek eller det å få løpe ut til figurant under denne treningen. Eller f.eks som jeg nevnte tidligere, det å komme inn til fører for så å vinkle ut til en fig som står ute i skogen. (doggie zen/avstandsbelønning).
På vei inn til starten på løypa kan en eks trene kontakt og fot slik at en slipper å henge som et slips etter en hund som nesten ikke kan klare å vente med å få begynne. Dette kan "roe ned" hunden, du får bedre kontakt med hunden og ikke minst er det mer behagelig. ; )
Vi fikk også vist hvordan transport av figurant tilbake til midtlinja foregår eks i en konkurranse.

Veldig greit å bli litt mer bevisst på lydighetsbiten i runderingen også og hvorfor det kan være lurt å trene på dette.

Helt til slutt på søndagen hadde vi en økt med innlæring av feltsøk også. Var veldig interessant å se hvordan dette kunne legges opp for den enkelte hund også. Kjekt å se hva hundene klarte å utføre bare på ei kort økt hver. En startet med gjenstanden helt nær, bare for å trene litt plukk opp, så ble gjenstandene lagt lenger og lenger ut i feltet. Kan være lurt å rimelig raskt gå over til at hunden ikke får se at gjenstandene blir lagt ut.

Søndagen tror jeg det regnet jamt hele dagen, heldigvis hadde vi ei presenning som Jan Inge og Marit hadde vært greie å sette opp for oss på lørdagen. Der kunne vi iallefall sitte så noenlunde tørt mens en fikk seg litt mat. Det var en veldig kjekk gjeng å være på kurs med og hundepraten gikk livlig under pausen.

Godt å varme seg på litt kaffe (Gry og Lise)

Ghita, Thomas og Isabelle

Ja, dette var vel det jeg nå husket etter kurset. Sikkert mye jeg ikke har fått med meg. Litt synd det har gått så lang tid før jeg fikk skrevet om det i bloggen, men men det får så være. Vi var heldigvis flere der fra vår treningsgjeng som kan hjelpe hverandre med å huske alle de gode tipsene. ; )

Ja, nå var det lenge siden.....

Har visst gått litt i hi med hensyn til blogging gitt. Ja ja, har vært opptatt med mange andre ting ganske lenge. Hva har jeg egentlig å skrive om da??
Jo, forresten har hatt en spordag på Dale for lenge siden der jeg gikk to spor i tillegg til en tre fire sporkryssinger.  
Kryssingene denne gang hadde samme liggetid som selve sporet. Det var Kari L som la kryssingene for meg. Alle gikk veldig bra, hun stoppet litt opp ved to av dem, men fortsatte bare på hovedsporet. Neste gang skal kryssingene være ferskere enn sporet så får vi se da hvordan det går. : )

Kari var også så grei å legge ut et vanlig spor for meg med en tre - fire gjenstander tror jeg det var. Liggetid var vel en ca tre timer tror jeg. Husker ikke helt, men husker at været denne dagen var dårlig og at vi satt inni bilen til Kari og hadde matpause. ; ) Det var deilig!!!
 La også et spor selv til Maja, men av en eller annen grunn har jeg ikke fått sporlogg da jeg gikk dette sporet. Jeg hadde jo ikke briller og mulig jeg har skrudd av i stedenfor på på GPS'en da jeg gikk dette sporet. Husker forresten at jeg hadde laget ei felle for Maja (ikke bevisst faktisk). Jeg prøvde å finne en vei gjennom tett skog på høyresiden av stien, men måtte snu og gå tilbake da det ble helt ufremkommelig. Det som var litt dumt var at Maja gikk rett forbi fella og videre oppover der jeg gikk etterpå.

Sporet etter Kari gikk fint synes jeg. Litt sportap ble det, men fant fint tilbake til sporet. Fant alle gjenstandene, men hun gikk over to (dvs hun markerte ikke på disse og da plukket jeg dem bare opp selv) Litt rart egentlig, men kan det ha noe med at jeg for sjelden går spor etter andre? Hun markerte nemlig på alle gjenstandene i mitt spor rett etterpå. Får sjekke dette ut litt tenker jeg. Her er forresten sporloggen fra sporet til Kari.

Kari grønt / Maja og meg blått

Har visst forresten litt flere bilder også fra denne dagen.

Lise og Scott gjør seg klar

Strategien til Maja når Nicole sprang villmann var å sette seg rolig ned

Det hjalp gitt

Gry og Silja er ferdige med sine spor

Her er det deilig og tørt

Koselig med pause i bilen

Har jo også vært observatør på runderingskurs med Thomas Stokke. Det var utrolig kjekt og lærerikt , men det vil jeg skrive et eget blogginnlegg om. : )

På sporet etter Katrine

I går var det sporlørdag på Dale. Katrine, Gry og meg stilte opp til trening. Litt kald vind var der, men ellers var det opphold og greit vær. På grunn av dobbeltbooking kom også NRH til trening hit i dag, men det gikk fint. De var kun fire stk så vi fordelte terrenget greit.

Vi skulle være der vi pleier, i skogen ned mot sjøen. Vi kunne bruke begge sider av stien, noe vi også gjorde. Når det skal være litt lengde på spora og alle vil ha mer enn et spor så trenger vi såpass med plass. Gry og Katrine la ut hvert sitt litt kort spor først til egne hunder. Så la jeg ut et til Gry og et til Katrine som var litt lenger. Katrine la ut et spor til meg på høyresiden av stien og i tillegg fikk jeg hjelp av Gry til å legge et spor med tre sporkryssinger også på denne siden.

Til tross for merking av områdene vi skulle gå i, klarte jeg å rote meg borti Katrine sitt ene spor da jeg la ut til Gry. Så her fikk både Gry og Katrine hver sin utfordring. I tillegg var det en turgåer som ruslet rundt i området da jeg la ut spora. Min kryssing ville jo begge være litt klar over pga merking med bånd.

Etter spora var lagt gikk vi til bilene og der var Kari kommet med den nye valpen. Hun (Nicole) var bare såååå skjønn. Hun hilste og lekte litt med oss først, så fikk hun også hilse litt på hundene våre. Hun virker som en veldig stødig og uredd valp både i forhold til dyr og mennesker. Klær var visst noe hun likte godt å leke med, så både  luer og andre klær fikk seg en omgang med valpetennene. : ) Etter ei stund var hun nok sliten og trøtt og fikk seg en tur i bilen for å sove.

Ser litt trøtt ut her

Har du noe spennende inni jakken din eller? 

"Liggende figurant" er bare topp!!

Vi hadde litt lunsj og fikk trent noe melding med Silja. Så var det spora sin tur. Jeg ville følge med på de spora jeg la ut for både Gry og Katrine. Det gikk kjempeflott for begge to. Ikke problem der nei med å gå andre sine spor. : ) Max gikk veldig nøyaktig og fint og farten roet seg betraktelig i løpet av sporet. Silja og speeda litt i starten, men roet seg noe ned etterhvert og der det lå litt større godbitdepoer stoppet hun opp og spiste. Til og med sporkryssingene klarte hun bra.

Er det noe spor her da?? 

Joda, her bærer det avsted

Gry gjør seg klar

Og der var Silja igang

Maja fikk først gå det korte sporet med tre kryssinger. Her var kryssingene eldre enn selve sporet, noe som jo er lettere enn omvendt. Det gikk kjempeflott. Hun enset ikke kryssingene i det hele tatt. Vanligvis pleier hun sjekke dem ut iallefall. : )

Så var det Katrine sitt spor da vi skulle gå. Katrine hadde tenkt å være med for å se på, men da klokka nå var blitt ca halv tre så måtte hun dra hjem. Men Gry ville være med og det var jo koselig. Sporet var ifølge Katrine på 500 m, men GPS' dataene på pc'en hjemme viste 700 m. Jeg vet ikke helt hvorfor der var sånn forskjell??
Hun hadde lagt ut 4 gjenstander og merket kun start og slutt. Hun mente sporet ville bli ganske så utfordrende for Maja, noe det også viste seg å bli. : ) Sporet var ca 3,5 timer gammelt da vi startet. Vi startet med at Maja gikk rett over på en sporkryssing som Gry hadde laget da hun gikk ut kryssingene i det forrige sporet. Jeg visste jo om denne og ropte Maja tilbake og hun fant kjapt tilbake til rett spor.
Ikke så lenge etter å ha kryssa grøfta som er her fant vi første gjenstand. (en liten sokk) Maja fikk deilig kattemat som belønning. Så bar det videre. Nå kom der et skifte av underlag fra gress til barnålsbunn og her fikk hun sportap. (ikke så uvanlig da Maja ofte sliter mer på barnålsbunn) Hun begynte å lete og tar store sirkler. Jeg må da slippe lina og står i ro og venter. Maja raser rundt i ganske stor fart og da merker jeg det er vanskelig for meg å se når hun er på sporet igjen. Det blir en del vasing her med litt rundtomkring gåing før hun fortsetter og nå ser ut til å ha funnet igjen sporet.

Vi går og går og jeg synes Maja vimser fælt. Hun tar seg noen runder der jeg står i ro så alt rotet viser ikke på sporloggen. Terrenget er ganske ulendt med huller, steiner ol så jeg blir ganske så svett etterhvert. Maja roter seg også opp mot ei steinur, ser ut som hun er på spor, men meg og Gry mener at nei oppover der kan vel aldri Katrine ha gått...... (på sporloggen ser jeg at Katrine har måttet gå tilbake og krysset sitt eget spor et sted, og det kan jo være at det var akkurat her? ) Jeg finner også en gjenstand et lite stykke før denne ura (Maja fant den ikke så jeg bare plukket den med meg).

Det bærer videre over stokk og stein og Maja har tydelig en del sportap. Så kommer vi til et sted som Katrine hadde beskrevet for meg, der det henger masse plastflasker ol. i trærne. Rart dette, skjønner ikke hva som er hensikten med dette?? En grill stod det også rett ved. Maja fortsetter forbi dette området og plutselig er vi nede ved stien. Ingen slutt her, og jeg må rope Maja tilbake da det ser ut til at hun er på vei over stien.

Det blir en del roting her, og jeg prøver å ta Maja med meg tilbake til området med alle plastdingsene. Men så virker hun plutselig veldig bestemt på å gå mot venstre. Opp forbi noen steiner. Jeg går etter, men tror nå at vi er helt på viddene igjen og stanser Maja. Ikke har vi funnet flere gjenstander heller....... Bestemmer meg da for å sjekke på GPS'en. Jeg ser da at jammen er vi jo rett i sporet!!! Da er det bare å sette Maja igang igjen og hun går nå videre og finner slutten ikke mer enn ca 40 - 50 m derfra. YES!! Det var godt å finne slutten etter alt den jobbingen. Maja var ganske trøtt og sliten hun også for hun la seg rett ned etter å ha fortært belønningen.

Her er sporloggen fra sporet:

Katrine: gul, Maja og meg grønn

Litt rart og for da jeg gikk sporet var jeg helt sikker på at vi var helt på viddene mange ganger, og en ser jo rotingen på loggen. Men heeelt på jordet har vi jo ikke vært da. : ) Bra jobba Maja.

Rundering på Skjæveland og nytt mørkespor på Sviland

RUNDERING
På tide med litt oppdatering igjen her. Forrige lørdag var vi på Skjæveland for å rundere. Det var Lise, Aud Venke, Gry, Marina, May Karin og meg som møtte opp til trening. Vi valgte å lage ei midtlinje på tvers i øvre skogen.
Maja skulle få gå "rett i lek" på alle slaga. Når det er slik åpen skog ser jeg at hun veldig lett skrår enten frem eller tilbake når jeg sender henne ut. Ellers synes jeg at kontrollen på midtlinja var bedre denne gangen. Hun kommer lettere "innom" meg enn hun har gjort før. Det er bra.
Snakket i ettertid litt med Tone om denne løpingen på skrå. Hun sier at det kan se ut som om retrieverene ofte har et søksmønster der de ikke løper helt beint, men derimot skrår eller "pendler" litt på utslagene. Ofte gjør de dette for å "bruke" vinden i søket. (og det at hunden skrår litt er ikke så farlig)
 Hun sa også at en ofte ser dette hos retrieverene når en begynner å legge figurantene litt foran der en sender ut for å legge inn fremdriftstrening. Det kan også være at en har gått litt for kjapt fra helt synlige figuranter og over til skjulte. En kan prøve å ha en mer gradvis overgang fra helt åpen fig til delvis skjult, evt kun en liten hånd som vifter el. Greit å få litt innspill på dette, får tenke litt på det.....
Ellers ser jeg at jeg (og kanskje flere av oss? ) bør begynne å legge inn blindslag fremover. Veeeldig gradvis, men dog.

Gry og Lise trente på melding  i andre økt

MANDAGSTRENING OG SPOR
Kom en del folk denne mandagen og, men en del skulle opp i skogen og rundere. Fikk hilst på de to gjenværende valpene til Punky også. Helt herlige altså!!
Vi som var igjen på området gjorde litt forskjellig. Noen la spor, andre trente brukslydighet/lydighet. Jeg la selv et spor oppe i skogen mot Aboreet. Ca 400m langt, litt på grus i starten, så over i barnålskogen. Hadde en del vinkler og la ut 4 gjenstander. Merket kun start og slutt.
Fortsatte på gå foran i line- øvelsen. Maja var i dag veldig høy, dvs hun begynner å ri på meg veldig lett under treningen. Måtte derfor gjøre det litt "enkelt" med relativt kort avstand til targetflaska. Da har hun også et greit tempo mot flaska. Så får jeg veldig gradvis øke avstanden, for ellers vil jeg lett få et problem med for høyt tempo, dvs hun drar i båndet. Tempo mot flaska ser ut til å bli den største utfordringen i denne øvelsen. Trente ellers på kommando på stå-øvelsen. Dette går mye bedre nå. Ser faktisk ut som hun begynner å skjønne kommandoen. Starter først med frivillige stå og kan nå gå med kroppen min i nesten riktig posisjon. : )

Så var det sporet da. Var blitt helt mørkt nå så det ble nok et mørkespor på oss. På med hodelykta og avgårde med oss. Det ble en vimsespor...... I starten gikk det veldig bra, men når vi kommer inn i skogen, vle det mye vimsing rund omkring. Når det er helt mørkt mister jeg helt retningssansen og aner ikke hvor jeg er. Kan da bare følge etter Maja der hun drar avgårde. Kom plutselig ned mot en grusplass, som jo var en av p-plassene til aboreet. Der måtte jeg stanse henne og ta henne med opp i skogen igjen. Mulig hun var på et fremmed spor da.....
Jeg måtte le for meg selv der jeg "for rundt i ring" inni skogen der. Iallefall følte jeg at vi gikk veldig rundt i ring. He he, vi fant iallefall tre av gjenstandene så vi har jo vært innom sporet innimellom. Slutten fant hun også. : )
Glemte å skru av GPS'en da vi var ferdige derfor går sporloggen videre etter slutten på bildet. Her er loggen:

Sporlegger meg: gul    Meg og maja: rød 

Spor i bekmørke på Sviland

I dag var det mandagstrening igjen på området. Var utrolig bra oppmøte i dag også., hele 9 stk : ) Veldig kjekt dette!!
Silje, Torhild og meg la spor. Begge hadde lagt sine spor på venstresiden av grusveien oppover. Og på høyresiden i skogen var det "paintballerene" som holdt til i dag. Jeg valgte derfor å gå ned i grustaket for å legge spor til Maja. Klokka var blitt halv syv før jeg kom meg avgårde. La først et kort grusspor (ca 50m) med tørket kylling i. Så gikk jeg et noe lengre spor der det ble noe ulikt underlag. Høyt gress (på marka), over elva, på grus/jord oppe i sandtaket og litt skog/stein, før jeg gikk noe mer på grus og avsluttet på høyt gress igjen. La ut tre gjenstander og slutt. Sporet ble på ca 450 m. Merket kun start og slutt.

Så var det tilbake for å trene litt annet på marka. Fortsatte litt på "gå foran i line" med vannflaska som target. Maja var ivrig og gikk litt vel fort hvis avstanden ble for stor. Må nok øke avstanden veldig gradvis her for å holde tempo nede.
Hadde ellers litt "stå" trening, noe som gikk veldig bra. Har trent dette litt på tur i det siste. Jeg går nå litt sånn sidelengs og hun tilbyr frivillig stå. Jeg fortsetter noen skritt før jeg klikker og er kjapt borte hos henne og gir belønningen der hun står. Jeg sier kommando "stå" samtidig som hun stopper av seg selv. Vil ha stoppen litt mer stabil før jeg legger kommandoen inn før stoppen.
Maja hadde fint fokus selv om der var flere andre som trente samtidig. Leke ville hun også idag, så jeg fikk lagt inn noen lekepauser.

Idet vi tok pause kom regnet, usj, og det blåste godt idag, så litt ufyse var det. Folk ble nok både våte og kalde så en del valgte å kaste inn håndkleet tidlig. Jeg hadde jo trodd der fortsatt var litt dagslys igjen under sporgåingen, men i dag kom mørket som sluppet ut av en sekk syns jeg. kl 7 var det plutselig bekmørkt. Kjente jeg sytet litt med å gå sporet etterhvert som regnet, vinden og mørket kom, men det var bare å hoppe i det. Hadde jo med hodelykta. : ) så kl 19.45 gikk jeg avgårde mot grustaket.

Fant greit startsløyfa på grussporet, men klarte ikke lokalisere startgodbitene. Hadde lagt en to tre stk i starten. Jeg gikk med nesen nesten nedi grusen og lyste, men fant dem ikke. Hadde satt Maja fra meg litt bak, men nå kom hun plutselig luskene og joda, hun fant dem hun. Hun gikk faktisk det beste grussporet hun noengang har gått. : ) Nesa i bakken og fant de fleste av godbitene jeg hadde lagt ut. Ser det fortsatt er viktig å ha kort kort line og holde henne godt igjen hvis hun "tar for fort avgårde". Da blir det fort at hun sporer av og søker da kjapt mot terrenget i veikanten. Veldig bra fornøyd med dette sporet.

Så var det rett på neste spor. Fant her og startsløyfa greit og Maja dro fint avgårde. Opp langs marka, hun gikk over den første gjenstanden (en pastilleske som var blitt skikkelig våt pga regnet). Jeg plukket den bare opp selv og lot Maja gå videre. Fant kryssingen over bekken uten problemer. Hun ble noe usikker oppe i sanden og sporet av inn mot terrenget et par ganger. Jeg bare holdt igjen til hun kom ned på sanden igjen. Virket som det var crosssykler eller firhjulinger som hadde kjørt her for der var mye sorpe og hjulspor. Fulgte denne "sandstien" nedover et stykke og der fant hun andre gjenstand. Markerte fint denne.

Etter å ha startet opp igjen ser jeg plutselig at det står noen rett foran meg. En mann med en hund. Litt skummelt var det med en gang, og dumt med en slik forstyrrelse akkurat her på grusen. Han bare står der og sier så hei da jeg nærmer meg. Jeg forklarer at jeg holder på å gå spor og da sa han at han akkurat hadde vært og gått der jeg hadde vært. Men han hadde ikke gått til høyre i grustaket der jeg nå var på vei. Så jeg bare fortsatte mens han snudde og gikk nedover mot asfaltplassen. Maja gikk nå kjempebra et godt stykke på grusen over en av disse sandhaugene de kjører i. Jeg var faktisk ganske imponert av henne. Nå var jo sporet svært ferskt, men det tror jeg er en fordel når jeg trener grusspor på denne måten.

Rett før jeg gikk inn i skogen fant hun siste gjenstanden. Denne plukker hun opp og kommer mot meg. ja ja, jeg stod bare i ro og roste henne alikevel. (har trent en del på apport av gjenstand i felt i det siste)
Så var det over en del stein/ur og skog (ikke lett å fote seg her i mørket, men det gikk bra, he he) før vi igjen kom ut på grusen. Da så jeg at denne mannen fortsatt stod der. Maja ble noe forstyrret og stoppet opp og stod og kikket på dem en stund, men fortsatte relativt kjapt. Etter å ha gått litt på grusen tok jeg av inn på marka og da var det plankekjøring frem til slutten. Utrolig godt fornøyd med dette sporet og var glad jeg gikk det, selv om jeg vurderte å la være da uværet satte inn.

Starten er den siden ved flagget, Maja og meg gul (meg rød) 

Mens Maja fortærer slutten kommer det en bil kjørende inn i grustaket. Litt rart...... kanskje det er i mørket de kaster fra seg alt bosset som ligger her? Eller kanskje han skulle treffe den mannen med hunden som stod rett borti der. Litt rart sted å lufte hunder dette vel? Han med hunden hadde ikke noe lykt som jeg kunne se.
Ja, ja, jeg følte ikke akkurat noen trang til å bli værende der og sjekke hva de skulle og gikk tilbake til området. Maja fikk slukke tørsten og skylle av seg litt i elva og da ser jeg at der er fisk i denne kulpen. Stooore fisk til og med. Rart det hadde jeg aldri trodd at der var. Lurer på hva slags fisk det var?? Prøvde å ta bilde av dem, men de forsvant før jeg fikk dratt frem kamera. ; ) Bare en liten var igjen, men blitzen gav for lite lys til at den vises på bilde.

Maja ved elva

Forsøk på bilde av fisken

Flott soldag innimellom alt regnet

Lørdag hadde de meldt fint vær : ) og heldigvis ble det slik også. Kaldt fra morgenen av, måtte på med vinterlua,   men deilig og varmt utover dagen.

Her nyter vi sola i pausen

Vi var 6 stk som skulle rundere denne lørdagen på Sviland (Aud Venke, Gry, Lise, Katrine, Kari m/Tammie og meg). Maja var nr 5 i rekken. Det er første treningen for Maja etter sykdomsavbrekket med vond fot og antibiotika. I tillegg er det nå tiden for innbilt svangerskap. Har merket at hun sover mer enn vanlig, samtidig som hun er noe masete og har litt opphovnede bryst. Der er nok litt hormoner i sving ja.

Valgte derfor å kjøre kun "rett i belønning" og uten blindslag i dag. Fikk heller jobbe litt med kontrollen på midtlinja og piffe henne opp med litt lydpåvirkning hvis nødvendig. Gry styrte midtlinja og Lise og Katrine var figuranter.
Det gikk igrunnen ikke så verst syns jeg. Hun løp ikke fort,  men mer jevnt og trutt. Varierte litt mellom flying og å hente henne hos figurant. Valgte også å stanse henne på midtlinja en gang og to, for så å gi henne lydpåvirkning før jeg sendte henne ut igjen. (for å gire henne opp litt)

Andre økt valgte jeg et frittsøk på overvær. Lise gikk å gjemte seg og gav meg beskjed på radioen sånn ca hvor hun var. Der var lite vind inni skogen så hun måtte relativt nær før hun fikk fert. Tydelig markering og rett i funn. Neste gang skal jeg be om et mer ukjent søk, der jeg ikke vet hvor figuranten er, men bare vet i hvilket område jeg skal lete. I tillegg skal figgen bruke ponchoen slik at en kan bli mer usynlig.

Gry og Lise som også var igjen til andre økt trente melding med sine hunder.

Silja har akkurat fått "vis" kommando og skal til å spinne avgårde. 

Silja jakter på belønningen sin. 

Scott holder fast (høy sigarføring her) : ) 

Så var det belønning hos Gry

På en så flott dag er det nesten så en ikke får lyst til å dra hjem. Vi tok oss derfor en luftetur med hundene etter trening. Scott koste seg med damene som begge visst luktet ganske så godt. Men han var flink og "skjønte tegningen" da han innimellom ble kjeftet litt på av de to utvalgte.

På vei oppover grusveien

Nok en svart "slikkepott" tenker vel Maja (Isi er den andre, he he)

Litt avkjøling i bekken

Kjempebra oppmøte på mandagstreningen!!

På mandag var det hele 11 stk som møtte opp til trening. Elisabeth har vært sååå flink og laget et mer strukturert opplegg for mandagstreningene fremover. Bra jobba Elisabeth!!

Her er noen av gjengen

Det var helt fullt med bil på p-plassen

Planen er at vi fokuserer på brukslydighetsøvelsene i klasse D og introduserer en ny øvelse hver mnd. Vi har selvfølgelig lov til å komme og trene det vi selv har lyst til. Å følge opplegget er helt frivillig. : ) Men jeg ser jo at det å ha en struktur og fast plan gjør at treningen blir mer målrettet, planmessig og bedre. Vi velger selv om vi ønsker å trene sammen med noen (to og to).
Elisabeth har satt opp en av oss som hovedansvarlig hver mandag, men hvis den "ansvarlige" ikke kommer, så blir det bare en av oss andre som overtar dette.
Alle i bruksgruppa har fått mail om opplegget av meg og vi bruker "Lydighetstrening i teori og praksis" hvis vi ikke har vært borti en øvelse før.

Den nye øvelsen på mandag var "gå foran i line". Ellers la vi inn øvelsene fellesdekk og tannvisning for de som ønsket å trene dette. Tror de fleste av oss valgte å bruke target som metode i innlæringen av øvelsen. Selv har jeg aldri før trent på denne øvelsen, men delmomentet å gå frem og touche en target det har vi jo vært borti. Jeg jobbet sammen med Katrine med Max.

Vi brukte hennes vannflaske som target og startet med snutetouch på denne. Det gikk fint på kort avstand. (2 -3 m), men det vi må jobbe mer med videre er å øke avstanden til targeten. Når jeg økte avstanden var hun ikke like kjapp til å skjønne hva hun skulle gjøre og begynte da å tilby andre ting eller vise frustrasjon. Farten mot target var ok i dag. De skal i denne øvelsen gå foran fører med slakk line, noe som jo kan bli en utfordring hvis hunden spurter i høyt tempo mot targeten. Så å lære inn rett fart må en fokusere på helt fra starten av. Tror nok at der er fare for at farten øker etterhvert som avstanden øker.
Tror det var slik at hvis hunden dra i båndet eller går for fort så skulle en stanse opp og avbryte øvelsen. Vi får se mer etterhvert hvordan det går. : )

I pausen prøvde vi ha en liten gjennomgang på hvordan det hadde gått for den enkelte. Dette tror jeg er lurt slik at vi kan få diskutert treningen og eventuelle utfordringer vi opplever. Det å hjelpe hverandre på denne måten er svært nyttig. Mens vi hadde pause så åpnet slusene seg og været ble ganske ufyselig etterhvert. På grunn av dette valgte flere å kaste inn håndkleet litt tidlig i kveld. Men vi fikk gjennomført en fellesdekk og tannvisning for de som ønsket det.
Maja lå fint under hele fellesdekken. Var kun innom for å belønne en gang eller to tror jeg. Er fornøyd med det. : )

Her øser det ned under fellesdekken (fra høyre Max, Maja og Hera)

Etter at alle hadde dratt hjem ville jeg ta meg en liten luftetur med Maja oppe i skogen. Hadde med hodelykta heldigvis, for nå var det beksvart inni skogen. Gikk innover runderingsløypa. Tenkte å gå opp til brua og tilbake på grusveien. Jeg gikk og gikk og havnet litt til høyre for midtlinja. Så ikke lenger enn hodelykta lyste og holdt til høyre for å treffe på bekken og følge denne opp til brua. "Trodde jeg"...... he he. Jo, jeg traff på bekken men fant ikke brua, hi hi. Jeg gikk og gikk og tenkte at nå måtte jeg snart komme til brua. Da ser jeg plutselig at der går en bratt skråning oppover på høyresiden. Hæ!! Jeg måtte le, er det mulig?? Etter å ha kommet litt nærmere skråningen ser jeg at joda, jeg har gått i ring og kommet over på andre siden av midtlinja og er på vei tilbake. He he, helt sykt at jeg kan gå så feil. I valpeskogen, den åpne fine skogen som jeg har vært i hundrevis av ganger. ; ) Jeg gikk og smålo for meg selv og fant ut at det nok var best å bare gå tilbake. Helt tydelig at det de sier om at en fort går i ring når en ikke kan se pga tåke eller mørke, stemmer.
Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg har gjort det samme en gang før for lenge siden her på Sviland. Hi hi.

Lørdag i Vigreskogen med NRH

Siden Maja er litt slakk pga antibiotikaen velger jeg å ikke starte runderingstreningen enda. Da hadde jeg jo en lørdag fri til andre ting. : )
Hørte av Tone at Kari Lie ville være med på en  NRH trening for å observere og da hev jeg meg på jeg også. Denne lørdagen skulle det også være egnethetstest av hunder for dem som har tatt introkurset og som kanskje skal begynne å trene i NRH. Det var jo litt spennende å få med seg.

Der var fire hunder som skulle testes. En Ungarsk Vizla (2år), en bordercollie blanding (2 år) og to flatter (derav en på 2 år og en valp på fire mnd). Ganske interessant å se ulikheten hos hundene under momentene de ble testet i. Noe har jo sammenheng med rase og gener, men også tidligere miljøpåvirkninger og eiers treningsmetoder og oppdragelse av hunden spilte en rolle her.  Ting som ble testet var kontaktvillighet i forhold til ukjente mennesker, interesse for lek, interesse for gjenstand i bevegelse og apportering (ball), søkslyst etter gjenstand og intensitet/utholdenhet i søket, reaksjon på ulike typer påvirkning fra figurant (syn, lukt, lyd) og evne til å arbeide selvstendig.

Ut fra resultatene kan en få en indikasjon på om hunden egner seg til å kunne bli en redningshund og hva det kan være lurt at hunden starter å trene på. Noen ble anbefalt å trene spor først, andre igjen trengte trene overvær og generelt en del erfaring på at den faktisk får lov til å løpe bort til figuranter i skogen, og at de er kjempekule folk.
Denne dagen var alle hundene  potensielle emner for videre trening. : ) Her er tre av ekvipasjene, glemte ta bilde av flatvalpen.

Etter egnethetstesten var der to som skulle ta c-prøve som vi også fikk observere. Tone hadde også et par økter med Isi der vi fikk litt innspill på kroppsspråk og bevegelse når en skal sende hunden ut igjen ved en passering. Spesielt når hunden kommer skjevt på eller opp langs midtlinja. Fikk ellers sett på figurantarbeid, system i søket, mange blindslag og melding ved funn også litt greit å se at andre også kan slite med eks meldetrening av ulike årsaker. : )
Ble litt diskusjon i forhold til innlæringsmetoder på meldingen og det er jo interessant tema.

Litt rart å gå en hel dag uten å gjøre noe selv, hverken med egen hund eller som figurant. (men litt deilig var det også, he he) Det var jo et aldeles nydelig vær med sol fra skyfri himmel. Selv om vi ikke så så mye til sola der inni skogen var det godt og varmt. Fikk til og med servert is i pausen. Takk til Sven Magnus som spanderte på hele gjengen. : )

Litt sportrening og av med potesokk

Var hos veterinæren igjen på torsdag. Såret gror fint og har nå lukket seg. Det betyr at posesokken ikke trengs legner, jippi!. Foreløpig iallefall. Der er fortsatt en liten byll som ser ut som den kanskje kan sprekke opp, så det får jeg bare følge med på. Hun skal fortsette på antibiotika frem til tirsdag. Hvis det meste av byllen da er borte og såret er blekt, tørt og fint kan jeg stoppe kuren. Krysser fingre. : )

Mandag fikk jeg iallefall gått litt spor på Sviland. Det var Elisabeth, Silje, Anne Lise og meg som var kommet for å trene i dag. Jeg valgte å legge spora der det ikke var særlig vått og sorpet, fordi hun fortsatt hadde potesokk på seg da. La et grus/asfaltspor på veien rett ovenfor området. Og et skogspor innover skogen der mot aboreet.
I grus sporet legger jeg godbiter med jevne mellomrom. Det ble på vel 100- 150 m som er lenger enn jeg har gått før. Skogsporet var på ca 400 m med fire gjenstander og slutt. Merker ikke gjenstandene nå, fordi jeg da blir så opphengt i å kikke etter dem når jeg går.

Merker at mørket kommer fort nå så, jeg kan jo ikke vente for lenge før jeg går spora. Tok grussporet først. Underlaget var mer likt asfalt enn grus på det meste av sporet. Dette er jo en utfordring for Maja som ikke har trent asfaltspor i det hele tatt. Hun virrer derfor mye i starten. Vil gjerne ut mot kantene (terrenget). Jeg må holde kraftig igjen. Hun er litt på innimellom, men jeg må hjelpe henne en del faktisk. Dvs hun gir litt opp og blir passiv når hun ikke finner ut av det. Det er en grense for hvor lenge jeg klarer ha is i magen og bare vente. Jeg oppmuntrer henne til å søke og nærmest snuser på bakken selv eller viser med hånda, hvis hun stopper opp for lenge. Vi snirkler oss sakte bortover. Innimellom har hun gode perioder der hun er på sporet og finner godbitene. Mot slutten ble det mer grus og da ser jeg hun søker bedre. Finner greit slutten midt på veien. Jeg var jo glad den fortsatt var der for den lå jo veldig åpenlyst til, men er heldigvis ikke så mye folk her på denne tiden. Hadde også tatt av fra hovedgrusveien og inn på en mindre grusvei der det ikke var så stor fare for at biler skulle kjøre over den. Ser hun fortsatt vil trenge mye mer erfaring i at det kan gå an å spore på grus/asfalt, så går det vel bedre etterhvert kanskje. : )

Skogsporet gikk det veldig mye bedre. : ) Underlaget var en blanding av kort og langt gress, et stykke på grusveien, mose, og barnålsbunn. Når jeg kom inn i skogen var det blitt skikkelig mørkt og jeg var glad jeg hadde tatt på hodelykta. Vi fant tre av fire gjenstander, rotla litt rundt i sirkler inne på barnålsbunnen, jeg måtte bare la henne gå for der var bekmørkt her og jeg hadde ikke sjanse til å se eller huske hvor jeg hadde gått. Gikk over en gjenstand her, men fant slutten. : ) Her er sporloggen:

meg sporlegger: gul,  Maja og meg rød

Glemte å skru av GPS'en da jeg hadde lagt ned slutten da jeg la ut sporet, derfor er den gule loggen lenger enn den røde på slutten av sporet.

Så sprakk det da.........

Ja, så skjedde det jeg ikke ønsket. "Byllen" til Maja har dessverre sprukket opp og puss kommer sivende ut. Hevelsen er gått mye ned, men byllen er ganske stor enda. Nå må jeg til med rensing av såret, holde det rent og tørt og fotbad 10 min. pr dag i etilac.

I dag måtte jeg ut for å prøve å finne en vanntett potesokk. Det var ikke lett, lite av slikt rundt i butikkene. Kjørte innom smådyrklinikken på Sandnes og, men de hadde stengt. Fant kun et par impregnerte cordurasokker på Zoo 1 på Hinna. De er jo ikke vantette akkurat, men bedre enn de jeg hadde tror jeg de er. Heldigvis er såret oppå foten og ikke under poten eller mellom tærne. Litt lettere å holde det rent da.
Noen som vet om et sted der de selger helt vanntette potesokker???

Inne har jeg ofte ingenting på, litt gasdbind eller kun en vanlig strømpe hvis Maja driver og vil slikke på såret.

Staaaakars meg!

Var på en litt lengre tur i går i Ulsnes sammen med Tone. Merket at Maja nok er noe slakk av antibiotikaen, for hun begynte å henge litt bak oss etter en stund og la seg rett ut, da vi tok en liten pause.