Aud Venke og meg ville gå et litt lengre spor for hverandre, i tillegg til et kortere som vi la ut selv. Startet med å legge spor for hverandre. Aud Venke skulle legge mitt spor i området innenfor grusstien som går runden rundt fra p-plassen. Sporet skulle bare markeres med sløyfe ved start og slutt.
Selv la jeg ut sporet til Aud Venke på venstresiden av veien. (sett fra veien) Gikk i utkanten på myra, over bekken, gjennom skogen, over til den høye skogen, gjennom denne og la slutten på den andre siden av grusveien som går opp til gården. Her ble også kun start og slutt markert, men hadde litt godbiter som jeg la ut i starten for å roe tempoet hans her i begynnelsen.
Mens jeg ventet på det lengste sporet hadde vi litt pause først, og så la jeg selv et kort spor til Maja på høyresiden av veien. Litt veksling mellom barnålsbunn og gress. Merket det godt med sløyfer og fikk etterpå Aud Venke til å krysse sporet mitt to steder.
Hadde selv markert med dobbel sløyfe der kryssingene skulle være. Første kryssing var på barnålsbunn ca etter 50 m og det andre på gressbunn etter å ha kommet ned fra haugen og ut på marka. Sporet ble vel ca 250 m tenker jeg. Dette sporet gikk jeg nesten med en gang.
På første kryssingen sjekket Maja ut Aud Venke sitt bakspor en ca 7 - 8 m før hun snudde og returnerte til mitt spor. Den neste kryssingen markerte hun ikke i det hele tatt. Resten av sporet gikk og fint, men helt på slutten kom jeg nok over i (eller veldig nær) Aud Venke sitt spor som hun hadde lagt til Ekko. Her ville hun den veien jeg visste at Aud Venke hadde gått. Måtte holde igjen, og til slutt snudde hun og kom inn på rett spor igjen. Slutten fant hun rett etterpå.
Lurer på om det er slik at hun reagerte mest på den første kryssingen fordi dette var på barnålsbunn? Dvs mindre fert her enn på gresset, der hun durte rett forbi andre kryssingen. Jeg aner jo ikke om det er slik, det er bare noen tanker jeg fikk. Kan og være at hun på andre kryssingen hadde fått "festet seg" bedre på sporet, enn på den første?
Er veldig fornøyd med at hun ikke fortsatte feil spor, men valgte på eget initiativ å snu såpass kjapt og tilbake til riktig spor. Nok lurt å trene en del på sporkryssinger. Det er det en stund siden jeg har gjort.
Hadde litt mer pause og før jeg tok det lengste sporet som Aud Venke hadde lagt ut for meg. Det var da blitt ca 2,5 time gammelt, men vi hadde hatt en del kraftige regnbyger. Starten gikk fint og vi kom oss greit avgårde. Etterhvert ble det en del sikksakking. Huff det var så tett skog enkelte steder at jeg var nødt til bare å slippe lina. Maja hadde en god del "virring" som ikke viser på sporloggen for jeg stod jo i ro. Det gikk egentlig i et litt for høyt tempo i dette terrenget her. Både mye trær/busker og en del myrhull og nedfallskvist som det ikke er så lett å forsere. Et sted stoppet hun og halen begynte å gå. Hva var dette? Hun trengte seg langt innunder en del tette kvisthauger. Sirklet litt rundt for så å "stå på hodet" inni kvisthaugen igjen. Plutselig fløy det opp en fugl fra haugen. Maja kikket lengselsfult etter fuglen, bykset litt fremover, men valgte så å fortsette på sporet.
Vi var til tider ganske langt oppe i skråningen og plutselig ser jeg en ullsokk. He he, det var en av gjenstandene jeg hadde lagt ut til Isi da jeg la ut spor for henne her. Vi gikk litt opp og ned i skråningen og jeg var jammen ikke sikker på om Maja var på spor. Men det gikk da fremover så jeg måtte jo bare følge etter. Der dukket jommen den gamle tennisballen min og opp. Vi gikk nå rett og slett akkurat på samme sted der jeg la spor til Isi.
Fortsatte fremover og vi kom så frem til der jeg husket at jeg hadde lagt slutten til Isi. Maja stoppet opp litt. Sirklet en runde og fortsatte så videre. nå var jeg kommet frem til elva. Litt bratt ned til denne, men vi kom oss da over på et vis. Fortsatte over veien og ca 20 m inn i skogen på andre siden fant Maja slutten. Kjempebra jobba!!!!
Var svært spent på sporloggen og slik så den altså ut:
Aud Venke: blå, meg og Maja: rød
Ser på sporloggen at hun har gått sekundært en del steder, men igjen blir jeg overgitt over at det ser såpass bra ut. Jeg er ofte usikker på om hun er på spor mens jeg går og denne gangen hadde hun en del virring (gikk sikksakk) i tillegg til fuglejakten underveis.Sporet Aud Venke la ut viste 650m, mens jeg gikk 800 m (ifølge GPS'n). Men da jeg så på tiden som var brukt, har vi begge brukt ca 23 min på å gå sporet, så vi hadde rimelig høy fart innimellom. Kanskje jeg burde ventet enda lenger før jeg gikk det? Da hadde nok farten gått noe ned tenker jeg.