Tur til en "ny" topp - Folafjellet

Torsdag var der gode meldinger og vi ville ta en langtur til et fjell vi så på tirsdag da vi var inne på Stemmeheia. Dette er et fjell vi aldri før har vært  på , og det er jo spennende. Folafjellet er navnet. Eirik, Tone og meg dro avgårde i halv ett tiden. Vi gikk i retning mot Skrivartoppen, men dreide opp i skaret og ned mot vannet og myrterrenget i dalen nedenfor.

Ser plutselig at her var der spor som iallefall ikke var sau. Og så var der kubæsj innimellom. Aldri har vi sett kyr her oppe, kunne dette stemme. Gikk ei stund til så hørte vi faktisk et raut. Litt lenger nede så vi plutselig ei ku langt der fremme. Når vi så kikket oppover fjellsia så vi fullt av kyr langt der oppe. He he, dette må være fjellkyr for det var ikke akkurat kuterreng dette nei.

Her oppe var det en 30 - 40 kyr

Rene motorveien i kutråkket

Saltstein hadde de også satt ut

Vi fortsatte videre nedover dalen og det var utrolig vanskelig å gå, myret og store huller alle veier under lyngen. Rett ved siden av meg dukket det også opp en huggorm. Gud så eg stokk. Den kom bare plutselig opp av lyngen. Etter dette var jeg ikke så høy i hatten der jeg gikk. Var redd for å tråkke nedi et hull som det var orm i. Tenker jo da også mye på hundene og hvis en av dem skulle bli bitt. Langt vekk fra hytta og lang vei å komme seg hjem. Æsj, ikke en særlig lystig tanke.

Lenger nede traff vi på kutråkket igjen og da var det lettere å gå. Her hadde de til og med kjørt med firhjuling. Utrolig at det gikk an, bratt og myret, men tydelige hjulspor var det. Nå fikk vi også målet vårt i sikte - Folafjellet.

Ca midt i bildet (bak) kan du såvidt se varden på Folafjellet

Eirik og Maja i full fart på vei oppover

Det var mye opp og ned før vi endelig kunne se at nå var det bare opp denne bakken så var vi fremme. "der er alltid en haug til" når du tror du er fremme. Kjente det godt i beina nå etterhvert, ja.

Isi og Maja oppå en knaus på vei oppover

Endelig var vi oppe

Skikkelig flott topp med nydelig utsikt rundtomkring. Ble knipset en del her ja. 

Her Tone står er det bratt stup ned mot Gya

Gyavatnet

Ganske så slitne både folk og hunder, var godt med en god pause på toppen her

Vi valgte en litt annen vei hjem for å slippe å gå i dalen der det var så hullet og myret. (og der hoggormen var) Det innebar litt mer oppovergåing, men var verdt det når vi endelig kom opp på fjellplatåene. Her går det små sauetråkk og terrenget er mye mer lettgått. På veien gikk vi innom Astridtjørna og fikk fylt på vannposene også.

Astridtjørna

Var gode og møre i føttene etterhvert som vi nærmet oss hytta. Vi hadde gått ca 12 km m/høydemeter og vært ute i fem og en halv time. Merket godt på Maja at hun var sliten i de siste oppoverbakkene for hun var kjapp til å legge seg ned og hvile når det var små pustepauser underveis.
Hun fikk seg en god massasje og utstrekking på terrassen når vi kom hjem. Resten av kvelden har hun sovet mye.

Oppdatering på litt sporgåing og en "stor overraskelse"

Maja har siden sist fått prøve seg på et døgngammelt spor på Sviland. Tone la det til meg dagen før og var med da jeg skulle prøve å gå det. Siden Maja ikke har gått eldre spor enn 4 - 5 timer før, så var dette mest for å se om hun overhodet ville reagere noe på sporet.

Hun gikk ivei ved sporstart og så iallefall ut til å følge spor. Men så gikk hun av i første vinkel, he he. Hun virket noe forvirret og fortsatte fremover. Vanligvis pleier hun å stoppe og sirkle når hun mister sporet, men nå bare gikk hun fremover. Stanset henne og hjalp henne tilbake mot der sporet var. Hun vimset en del men var definitivt innom sporet innimellom. Litt gøy å se at hun i det hele tatt reagerte, men dette var jo veldig vanskelig for henne. Litt for stort sprang å gå fra 4 -5 til 24 timer i et jafs, he he. Hun må nok få utfordringene med eldre spor mer gradvis. : )

Her gjør vi oss klare

Oppsøk

Her er Maja på spor

Etter en fantastisk ferie på cruise i Adriaterhavet er vi nå kommet til Tjørn og skal være her i ca en uke før ferden går videre til Helgøy. Cruise-ferien kan bare beskrives med " en utrolig deilig luksusliv". Vi dro fra Venezia, til Koper (Slovenia), så Ravenna (Italia), Bari (Italia), Dubrovnik (Kroatia), en dag i sjøen, før vi var tilbake og lå til kai i Venezia en dag før vi "mønstret av" kl. 04.00 om natten dagen etter. Dro via Amsterdam og Oslo der bilen vår stod og kjørte over fjellet hjem. Laaaang tur, var ikke hjemme før kl 02.00 natta etter at vi dro fra Venezia.

I Venezia var vi tre dager før båten gikk

Her er "sjarken" som den nordnorske kapteinen kalte den. 

Havna i Koper 

Gamlebyen i Bari

Ankommer Dubrovnik

Det som var aller kjekkest med turen var at vi lurte naboene våre. De hadde spurt oss tidligere om vi ville bli med på cruise, noe vi sa nei til pga høy pris. Men etterhvert var vi igjen inne på nett og sjekket priser på dette cruiset. Da var det nok restplassene som gikk, for det var nå en del billigere. Også fly klarte vi å finne til en "rimelig penge" (fra Oslo vel og merke) og slo til. Men vi sa ikke noe til naboene om dette og fant ut at vi ville overraske dem. Tjihi, slikt er gøy. Jeg gledet med sinnsykt til å se reaksjonen når de plutselig traff på oss på båten eller evt i innsjekkingen i Venezia.

Vi traff faktisk ikke på dem før en god stund etter at vi hadde kommet ombord. Jeg gikk oppe på øverste dekk og kikket da jeg plutselig ser to av familien komme rett mot meg. Jeg bare fortsatte å gå....... ingen reaksjon fra dem. Jeg hadde jo solbriller på og da jeg var bare 10 m fra dem stanset jeg og lettet litt på brillene. He he, ingen reaksjon nå heller....... jeg stod i ro og tok brillene mer av og bare ventet. Da kom skriket.......... et skikkelig høyt et!!!!  Jeg var nå bare 5m fra dem og Carol kom løpende hylende og skrikende og kastet seg rundt halsen min. Dette hadde hun aldri trodd nei. Hun hadde lurt på hva den dama holdt på med med brillene, men koblet ikke før hun var kloss i. He he, ubetalelig morro!!!!!
(vil nok skrive litt mer fra turen i et annet innlegg senere, med flere bilder selvfølgelig.)

Tilbake til Tjørn. Det var rart å begynne å lage maten selv igjen, etter en uke med oppvarting på alle bauger og kanter. Vi brukte søndagen til vasking av klær og pakking og dro avgårde på mandag til Tjørn. Her var det  20 gr og sol da vi kom. Deilig og varmt på terrassen så der ble resten av dagen tilbragt, bortsett fra en liten luftetur opp til vannet med hundene. Til og med middagen inntok vi på terrassen, deilig raclette.

Her er vi i gang med middagen

Dagen etter var det tur. Vi gikk innover Stemmeheia og var ute i 4 -5 timer. Var god temperatur og vi gikk i shorts hele turen og selv om sola av og til forsvant bak et lettere skydekke. Tåke kom også sigende fra sørvest, men det var ikke noe som ble liggende, den kom og gikk litt innimellom, uten at det ble kaldt faktisk. Det  var mer tåke dotter som kom fykende og som raskt forsvant igjen.

Her kommer tåka fykende

Saueskalle som må sjekkes ut

Fant et fint utkikkspunkt med en liten varde

Onsdag hadde de meldt høy fare for torden, derfor ville vi ikke ta noe topptur denne dagen. Vi startet med å legge spor for hverandre og gikk etterpå en rusletur opp forbi Merstadvatnet og alle de koselige dammene som er der oppe. Vi var ute i ca tre timer, men vi gikk ikke så langt. Der var god temperatur i dag også, så da var det deilig å sitte ute. Var en del mørke skyer rundt oss etterhvert, men det ble aldri noe nedbør eller torden. Faktisk var der en god del sol.

Maja nyter et gjørmebad

Disse ble veldig nysgjerrige på oss

Isi og Maja foran et av  småvatna

Lurer på hva slags blomst dette er? 

Her kommer mørke skyer sigende

Spora ville jeg gå i halv syv tiden. Da hadde de ligget i godt og vel 6 timer. Tone hadde lagt ut to stk på ca 250 m med to gjenstander og slutt i hvert av dem. Det gikk faktisk utrolig bra, synes jeg. Hun gikk veldig rolig og fint. Hadde et par sportap men kom seg fint innpå igjen. Første gjenstand gikk hun rett over, så den plukket jeg. Da fant jeg ut at jeg måtte gå nærmere henne for å se om det skjedde igjen. Ved andre gjenstand stoppet hun opp og brukte litt tid på å sette seg, men jeg bare ventet henne ut. Slutten gikk hun forbi med en meter eller så og fortsatte sporet der Tone var gått videre. Da stoppet jeg henne og ropte henne tilbake et stykke slik at hun fikk med seg belønningen. : )
På andre sporet tok jeg oppsøk og hun fant raskt sporet. Jeg visste jo ikke hva som var rett vei, men satset på at det var riktig. (Tone sa at her kunne jeg nok ha ventet litt lenger før jeg fulgte på for å la henne få litt tid til å sjekke retning. Hun satt ved hytta og fulgte med i kikkert, he he.) Og det var jo rett vei. Her også var der vel et lite sportap, men det var ikke mye og hun fant raskt tilbake og fortsatte. Vi fant begge gjenstandene og hun markerte greit. Faktisk så gikk hun rett forbi slutten her også....... høy vegetasjon og lite fert fra boksen er nok årsaken. Hun var bare en halvmeter fra den.  Jeg så jo sløyfa og stanset henne fra å gå videre. Tok henne tilbake et stykke og lot henne spore seg frem til slutten.

Ok, klarer hun 6 timer, så kan jeg nok også prøve meg på noe eldre spor også. Hvis værforholdene er gode nok. Det som var deilig var også farten hennes. I slik et hullet og humpete "Tjørnterreng" var jeg veldig glad for at det gikk såpass sakte. : )  Synes også at hun går noe mer nøyaktig når farten er roligere. Her er sporloggen.

Tone: grønn og blå, meg og Maja: rød