Tur til en "ny" topp - Folafjellet

Torsdag var der gode meldinger og vi ville ta en langtur til et fjell vi så på tirsdag da vi var inne på Stemmeheia. Dette er et fjell vi aldri før har vært  på , og det er jo spennende. Folafjellet er navnet. Eirik, Tone og meg dro avgårde i halv ett tiden. Vi gikk i retning mot Skrivartoppen, men dreide opp i skaret og ned mot vannet og myrterrenget i dalen nedenfor.

Ser plutselig at her var der spor som iallefall ikke var sau. Og så var der kubæsj innimellom. Aldri har vi sett kyr her oppe, kunne dette stemme. Gikk ei stund til så hørte vi faktisk et raut. Litt lenger nede så vi plutselig ei ku langt der fremme. Når vi så kikket oppover fjellsia så vi fullt av kyr langt der oppe. He he, dette må være fjellkyr for det var ikke akkurat kuterreng dette nei.

Her oppe var det en 30 - 40 kyr

Rene motorveien i kutråkket

Saltstein hadde de også satt ut

Vi fortsatte videre nedover dalen og det var utrolig vanskelig å gå, myret og store huller alle veier under lyngen. Rett ved siden av meg dukket det også opp en huggorm. Gud så eg stokk. Den kom bare plutselig opp av lyngen. Etter dette var jeg ikke så høy i hatten der jeg gikk. Var redd for å tråkke nedi et hull som det var orm i. Tenker jo da også mye på hundene og hvis en av dem skulle bli bitt. Langt vekk fra hytta og lang vei å komme seg hjem. Æsj, ikke en særlig lystig tanke.

Lenger nede traff vi på kutråkket igjen og da var det lettere å gå. Her hadde de til og med kjørt med firhjuling. Utrolig at det gikk an, bratt og myret, men tydelige hjulspor var det. Nå fikk vi også målet vårt i sikte - Folafjellet.

Ca midt i bildet (bak) kan du såvidt se varden på Folafjellet

Eirik og Maja i full fart på vei oppover

Det var mye opp og ned før vi endelig kunne se at nå var det bare opp denne bakken så var vi fremme. "der er alltid en haug til" når du tror du er fremme. Kjente det godt i beina nå etterhvert, ja.

Isi og Maja oppå en knaus på vei oppover

Endelig var vi oppe

Skikkelig flott topp med nydelig utsikt rundtomkring. Ble knipset en del her ja. 

Her Tone står er det bratt stup ned mot Gya

Gyavatnet

Ganske så slitne både folk og hunder, var godt med en god pause på toppen her

Vi valgte en litt annen vei hjem for å slippe å gå i dalen der det var så hullet og myret. (og der hoggormen var) Det innebar litt mer oppovergåing, men var verdt det når vi endelig kom opp på fjellplatåene. Her går det små sauetråkk og terrenget er mye mer lettgått. På veien gikk vi innom Astridtjørna og fikk fylt på vannposene også.

Astridtjørna

Var gode og møre i føttene etterhvert som vi nærmet oss hytta. Vi hadde gått ca 12 km m/høydemeter og vært ute i fem og en halv time. Merket godt på Maja at hun var sliten i de siste oppoverbakkene for hun var kjapp til å legge seg ned og hvile når det var små pustepauser underveis.
Hun fikk seg en god massasje og utstrekking på terrassen når vi kom hjem. Resten av kvelden har hun sovet mye.