mandag 11. februar 2013

En liten oppdatering

Det blir svært lite trening for tiden pga at jeg har fått en del fysiske plager jeg sliter med. Er startet på en utredning på nevrologisk avd på sykehuset, da de mistenker at det kan være noe nevrologisk sykdom inne i bildet. Men som så ofte i helsevesenet er der litt venting før jeg får tatt de nødvendige undersøkelser.
Prøver å tenke positivt og håper dette er noe som bare går over av seg selv......... det kan visst også skje. Men det er ikke så lett å være positiv når hele kroppen føles annerledes enn før. Tenk hvis det blir slik jeg skal ha det...... : (

Men jeg går fortsatt tur og prøver å være med på litt trening innimellom. Har gått litt spor og hatt ei lita økt med meldetrening på Sviland.

Forrige helg var Lise, Gry og jeg på Sviland 2 og gikk spor. Jeg la selv ut to korte spor til Maja.

Det snødde litt denne morgenen

Spora fikk ikke ligge lenge for det var kaldt å vente i dag. Fikk litt forstyrrelser i sporet for vi traff på noen som gikk blodspor akkurat i området der vi var. Merket at Maja snuste ekstra lenge noen steder i sporet, så der var nok innslag av blodspor her ja. Syklister hadde også vært på ferde i sporet mitt, og hadde selvfølgelig fulgt akkurat den stien jeg også fulgte i deler av sporet. Det gikk relativt greit til tross for forstyrrelser.

Her har Maja markert på en gjenstand på stien, en ser sykkelsporene midt i sporet. 

Det andre sporet gikk på grusveien et stykke i starten og der hadde jommen også blodsporfolket vært. Rett i sporstarten min. Gikk fint når jeg kom forbi der de hadde vært. Noe senere da jeg vinklet ut i terrenget (hadde lagt slutten et stykke nedover i skogen), traff jeg på spora deres igjen. Kunne ikke unngå dem for de gikk rett forbi min sporslutt. Boksen var flyttet litt på, men heldigvis var den ikke borte iallefall. ; ) Her er sporloggen for begge spora. På det siste glemte jeg skru på GPS'en ved sporstart.

Gult = Maja går spor (rødt og blått er sporlegger, meg) 

Lørdag 9. februar møtte jeg Gry og Aud Venke på Sviland i ellevetiden. De trente melding med fastbitt. det var aller første gang Silja hadde fastbittet i munnen. helt utrolig hvor fort hun skjønte hva hun skulle gjøre. Ekko har gjort det før og trengte ikke mye påminning han heller før han tok tegningen.

Her blir fastbittet regulert ned slik at Silja kan ta det. 

På vei inn med melding 

Og avgårde på påvisning 

Fikk filmet dette også, men dessverre har jeg klart å holde mobilen feil vei slik at filmen kom på hodet da jeg la den ut på FB. He he, irriteranes og jeg klarer ikke få til å snu den heller.

Da vi prøvde flytte meldingen inn i skogen (i runderingsløypa) så ble det litt mye forventninger og kokte nok litt i hodet hennes, for da tok hun heller pinner hun fant rett ved figuranten og kom inn med. Hi hi, artige Silja.
Men vi fikk det etterhvert bedre til inne i skogen også. Måtte sette figuranten et sted der ikke var så mye pinner rett ved, og en liten bevegelse borti fastbittet var nok og hun tok bittet. Kjempebra jobba!!

Gry og Aud Venke var så greie at Maja fikk seg en liten økt med meldetrening. Hadde figurantene veldig nær og varierte mellom å hente henne og kjøre flying. Gikk veldig bra på mange av slaga. Hun var mye kjappere til å ta bittet enn før. Mot slutten ble hun litt tørst og ukonsentrert og måtte ventes ut litt før hun meldte. Veldig fornøyd med økta. ; )

Her er det belønning hos Gry på siste slaget, rett ved rotvelten. 


Jeg luftet Maja litt mens de andre to gikk spora som de hadde lagt ut, og så tok Gry og jeg en liten tur med hundene i finværet.

Her er det godbit søk i sola på markene. 




4 kommentarer:

Lise sa...

Bra du får trent litt da Gro.

Gro sa...

Ja det er sant. Når du er vant med å trene blir det fryktelig tungt og kjedelig når du plutselig ikke kan, selv om du har lyst.

IKS sa...

Det blir ofte en del venting i helsevesenet dessverre ja. Men har hørt man ikke skal være redd for å ringe å "mase" dersom du avventer flere undersøkelser. Noen ganger tar det bare lang tid, mens andre ganger "forsvinner" man i mengden og man må faktisk mase for å ikke bli satt bakerst i køen hver gang. Bare spør Ghita Fossum :)

Gro sa...

Uff, jeg liker ikke å mase, så håper jeg slipper det. Men jeg blir både "sprø" og nedbrutt av å gå slik som dette og ikke vite hva som er galt, så får heller mase da hvis jeg må.