Ulveklo til besvær....... : (

Reiste inn på hytta som planlagt, men det ble desverre ikke et langt opphold for meg og Maja. Merket at ulvekloa som hun skadet da vi var på Tjørn, var begynt å bli mer hoven igjen, og den virket øm og vond. Planen var å ha på bandasje når vi var på tur der inne og ellers følge med og se det an. Men det gikk ikke så bra. Hun begynte å halte når jeg tok på bandasje og dermed måtte turer legges på hylla. Hva skulle jeg gjøre...?
På søndag skulle mine foreldre komme og dermed også Safi (deres boxer), og leking på boxervis var nok ikke så lurt nå nei....

Måtte derfor holde hundene mer eller mindre atskilt eller i bånd. Ikke særlig kjekt. Jeg kontaktet Ane Merethe (en veterinærvenninde) for å høre hva hun mente om kloa. Hun sa at det kunne jo være at den var blitt betent, siden den var blitt mer hoven, og da måtte Maja få antibiotika. Det kunne også bli veldig vondt hvis det var gått betennelse i kloa. Var det kun en ny "dunk", så måtte det ro til, og det ville bli bedre etterhvert. Fant da ut at en tur til byen og veterinær sjekk var nødvendig. Tok Westemaranen og det var første gang for Maja, noe hun syntes var ganske skummelt. Det er ikke så store båtene og de lager mye støy, spesielt akkurat der du må sitte når du har hund. Motoren var nok rett under golvet her, og store dører rett ved som til stadighet gikk opp og igjen. Ikke en optimal plass for en noe engstelig hund nei. Men men, det gikk nå greit. Hun var iallefall kjempeglad da vi endelig kunne forlate dette "brølende udyret" vi satt inni. Dette er slikt en skulle gjort når hun var valp, ja. Miljøtreningen under valpetiden med Maja var ikke god nok....

Hos veterinæren ble det raskt konkludert med at her var det betennelse, og de måtte dra ut kloen. Det betydde full bedøvelse, og i tilegg et veneflon der de evt kunne fylle på med mer bedøvelse, hvis hun skulle reagere underveis. Til og med munnkurv satte hun på henne. Hun kunne finne på å bite hvis det plutselig gjorde vondt, sa dyrlegen. Uff, dette ble litt voldsomt syntes jeg. Jeg liker aldri når hun må bedøves og dette hørtes ikke kjekt ut. Når hundene er under bedøvelse puster de så sjelden og det er noe jeg er veldig nervøs for. Det ser ut som om hun stopper å puste helt........så plutselig tar hun et drag igjen. Jeg har hjertet i halsen et par ganger, for det tar jo eeeevigheter før det draget kommer. "Nå puster hun ikke", roper jeg til vet'en underveis. Hæ, sier hun og drar av Maja munnkorga. Men der kom draget igjen........ Ekkelt!!!

Alt gikk heldigvis fint, kloa satt ganske så fast, så hun holdt på å dra en stund før den endelig løsnet. Dette er jo en kjent gammel tortureringsmetode (å dra ut neglene på folk) så det er bra at Maja var skikkelig "vekke". Trengte heller ikke påfyll av bedøvelse. Men jeg må si jeg var ganske nervøs.
Det ble også tatt et røntgenbilde av foten for å være sikker på at ikke noen av de små bena i ulvekloa var brukket, og det var de heldigvis ikke.
Hun fikk en stor dose antibiotika, smertestillende og b-vitaminer i sprøyteform, og poten ble godt bandasjert.
Så fikk hun en oppvåkningssprøyte. Hun brukte ganske så lang tid på å våkne, men sånn har det vært under tidligere bedøvelser også.
Ble båret ut i bilen og hjem. Endelig kunne hun (og jeg) slappe av etter en lang og ganske så strevsom dag.
Hun lå forresten rett ut hele resten av kvelden. Bar henne ut et par ganger for å prøve om hun måtte tisse, men hun bare stod der og svaiet/sjanglet når hun prøvde å gå litt. Denne natta lå jeg nede i stua med henne for å slipppe å evt bære ned alle trappene, hvis hun ble urolig på natta.

Dagen etter var hun heldigvis mye piggere. Ut og tisset, med en plastpose på foten. Måtte ha hjelp av naboen da jeg skulle skifte bandasje, for hun prøver å slikke med en gang såret kommer frem. Og det må hun ikke. Bakterier vil øke faren for enda mer betennelse. Og hvis vi ikke får bukt med betennelsen, eller at den nye kloa som vokser ut blir deformert, så er det neste steg amputasjon av hele tåa. Håper vi slipper det!!!