Spor og tur på Sviland

Tirsdag møtte jeg Tone og Isi for en liten tur på Sviland. Tone var syk og fortsatt slakk så det ble en saaaktegående tur, he he.
Jeg la ut et spor til Maja og et felt til Isi før vi gikk. Etter litt rundtomkring gåing traff vi på Gro Elin og Storm og de ble med videre på tur. Storm er en 15 mnd gammel Riesenschnauzer, en svær "villbasse" med masse energi. Han var ekstra ivrig for tiden, da han har vært holdt i ro i ca tre uker pga bl.a. kastrering. Han ville så gjerne leke med Maja, men jeg tror han ble litt i det "villeste laget". Etterhvert ga hun veldig tydelige beskjeder til ham om at dette ble for voldsomt. Han tok etterhvert signalene, lot "damene" være i fred og løp og løp på egenhånd.

Etter turen fikk Maja hvile seg litt i bilen mens Isi tok feltet sitt. Det gikk flott, hun fant 5 av 6 små gjenstander som jeg hadde lagt ut i et 30 x 30m stort felt.

Så var det sporet til Maja. Det var på ca 500m og hadde ligget i ca 2,5 time. Det lå i noe variert vegetasjon. (gress, myr og barnålsbunn)
Hadde lagt ut en 4 -5 godbit-depoer underveis, som jeg hadde merket med sløyfer. Ellers hadde jeg kun merket starten og slutten, og hadde på GPS'en. Hun fant greit sporet og durte avgårde. Hun stoppet selv ved to av godbit-depoene, men på et av dem holdt jeg litt igjen slik at hun fikk det med seg. (Jeg ønsker at hun skal skjønne at det godt kan komme belønninger underveis i sporet også....)
Mulig vi har gått forbi et par også.... husker ikke helt hvor mange jeg la ut. Ca halvveis hadde hun et sportap. Hun tok seg da en lang runde og jeg bare slapp lina for her var det så tett skog. (så dette viser ikke så godt på sporloggen) Hun var ute av syne for meg en stund så jeg kalte henne tilbake. Fikk fatt i lina igjen og hun fant tilbake til sporet.
Ellers var jeg flere steder veldig sikker på at at vi var alldeles på villspor, men heldigvis stoppet jeg henne ikke. For plutselig så jeg en sløyfe (et godbit-depo) og fikk bekreftelse på at joda vi var på rett vei. Utrolig hvor dårlig jeg er til å kjenne meg igjen der jeg selv har gått sporet........ Kjente på usikkerheten i magen og måtte tvinge meg selv til å "se" på Maja og overbevise meg selv om at ....joda, hun er på spor nå.... nesa i bakken og godt drag i lina.
Og vips der var jo slutten også...... akkurat når jeg inni hodet mitt var overbevist om at vi var på feil sted.
Var veldig spent da jeg dro frem GPS'en for å sjekke "fasiten". Joda, dette så ikke så verst ut dette, he he. : ) (meg: gul, meg og Maja: rød)

Merker at jeg må trene mye mer på å gå andre sine spor. Jeg må lære meg å bli flinkere til å "lese henne", og jeg må lære meg å ikke "få panikk" når jeg ser at hun har sportap. Vi trenger nok begge enda mye mer erfaring på dette med å miste sporet og finne det igjen. Jeg tror maja har ganske store "runder" med litt "villmannsleting", og da blir jeg veldig usikker og har vanskelig med å "lese henne" fordi hun ser ut som hun er på spor mens hun leter. Så merker jeg etterhvert på "virringen" at hun egentlig bare er "på leit" etter sporet. Hvis hun da er et stykke fra meg, og der er tett vegetasjon slik at jeg ikke ser henne, er jeg redd for at jeg ikke skal se/oppdage når hun finner igjen sporet.....

Hvordan kan jeg lære henne litt mer rolig og systematisk "sirkling" når hun har mistet sporet???

Er tross alt veldig fornøyd, ser at jeg godt kan ha litt lengde på spora nå. Hun har ikke problemer med motivasjonen og "holder koken".