"Aketur" nedover fjellsida......... hi hi!

Søndag dro Tone og meg på tur. Vi møttes på p-plassen ved Dalsnuten for å gå oppover mot Kubbetjønn, eller muligens Bjørndalsfjellet. Alt etter hvor der gikk spor, slik at det var mulig å gå. Der var en del biler på p-plassen, men der vi gikk møtte vi kun et par stk, så alle de andre var nok på Dalsnutsiden.

Været var fint, stille, men overskyet. Føret var rimelig bløt snø, så her var det greit å holde seg på opptråkket "snøsti", ja. Pga høy snø var gjerdeklyverene faktisk veldig lave i dag, så Maja kom seg faktisk over en del av dem i dag. Må ha noe dytt i rompa på vei opp, men så kom hun seg greit ned på andre siden. : )

Av en eller annen grunn var apparatet mitt innstilt på svart/hvitt bilder i dag??? Ikke spør meg hvordan det har skjedd. Ikke fant jeg utav hvordan jeg skulle få det vekk heller...., ikke før på slutten av turen når vi var kommet helt opp på toppen av fjellet.

På vei innover snøstien

Da vi kom bort til der stien enten skulle går over mot Kubbetjønn fant vi ut at vi måtte ta en litt lenger runde og gikk videre for å se om der gikk tråkk litt lenger fremme. Der gikk iallefall et tråkk opp mot Bjørndalsfjellet, men den andre veien var der ikke folk som hadde gått. Er i noe dårlig form for tida, pga kortere turer i "snøkaoset", så en bratt klatring oppover i våt snø fristet ikke noe særlig. Men jeg lot meg rimelig lett overtale, og vi valgte Bjørndalsfjellet.

Her er vi på vei oppover paradisskaret med en nydelig utsikt ned mot Lutsivannet på andre siden. 

 Litt vemmelig,  bratt og sleipt her, så jeg var glad vi ikke skulle samme vei tilbake. Var kommet et godt stykke oppover da tåke kom sigende. Ganske så fort kom den og da vi var kommet til M ..... nuten var det umulig å se noe utsikt. Kjipt hvis dette skulle vare for ifølge Tone er der flott utsikt helt oppe på toppen av fjellet.

Her på vei oppover en bratt snøskråning

 Her skimtes varden (målet vårt) i tåka i bakgrunnen.

 Vel framme, og tror du ikke tåka plutselig forsvant. Flaks!! Det var virkelig en flott utsikt her oppe. Toppen er ca 360 m over havet og er vel den høyeste toppen her i området. Kunne liksom se "ned" på Dalsnuten, he he. 

 Tone skriver i vardeboka

 Maja nyter utsikten

Hadde en god pause med mat og drikke før vi snudde nesa nedover igjen. Der var ganske så glatt å komme seg ned enkelte steder og det var da Tone fant ut at rumpa var det beste fremkomstmiddelet. 

 Tjoho hvor det gikk nedover. jeg rant bakerst og fikk da ganske mye mer fart enn Tone fordi jeg jo rant i hennes "spor". Gud så mye fnising og fjolling det ble innimellom, he he. To ungar på tur. 

Her rant jeg først

Tone kom fykende bak meg

 Nedturen gikk betraktelig raskere enn oppturen kan du si, og hundene ble ganske "yre" av all ropingen og leingen de og. : ) Neste gang får vi ta med rumpebrett...... da hadde det gått fort da!!

Kom ut på veien til slutt og gikk på denne et lite stykke tilbake til bilene. Sjekket kartet på p-plassen og kunne se ruta vi hadde gått. Den var på ca 6 km og vi hadde brukt nesten fire timer på turen totalt, med småstopp og pauser og slikt. Deilig å være på "langtur" igjen, så nå venter nok noe gangsperr og tenker jeg etter klatringen oppover.