Iskald sporlørdag

I dag var det spor på Dale som stod på programmet. Torhild, Kari L., Aud Venke og meg møtte opp til trening. Alle var godt polstra og vi gjorde oss klar og labba avgårde for å fordele terrenget. Jeg ville ha litt lengde på sporet, derfor gikk jeg helt ned til bukta for å legge sporet på venstre side av T- stien og oppover. Gikk først i kanten på fjellknausen og dreide etterhvert mot høyre på skrå bortover mot stien. Gikk vel en 10 m oppover på stien før jeg dreide av mot venstre igjen. Kom etterhvert opp på flaten og tok en god runde før jeg igjen gikk bortover mot T- stien. Krysset denne og fortsatte nedover på venstre side av stien. Slutten ble lagt ikke lenge etter at jeg var kommet ned på flaten.

Jeg la ut fem gjenstander underveis som jeg markerte med sløyfer. Sporet ble på ca 700 m. Underlaget var  barnålsbunn og gress/skogsbunn. Så var det å finne frem kaffen og vente da. Vi satte oss mellom to av bilene og helt inntil husveggen for å komme mest mulig i ly for den iskalde vinden som også hadde økt i styrke nå. Gud så kaldt det ble etterhvert........brrrrrrrr!! Har du noen gang prøvd å røyke med polvotter på......? Det var ikke lett, he he. Jeg hadde faktisk ikke tatt på meg dressen for jeg blir så varm når jeg legger sporet, og nå var jeg etterhvert blitt så kald at jeg ikke orket tanken på å kle av meg de andre klærne for å ta den på. Jeg skulle jo snart gå sporet og da kan jeg ikke ha på dressen alikevel, det blir for varmt og uhamslig. Iallefall når sporet ligger i litt bratt og "oppover - terreng".

Vi orket rett og slett ikke vente så lenge og etter godt og vel halvannen time gikk jeg for å gå sporet. Jeg startet slik at Maja kom ca 90 gr på sporet, og hun valgte rett vei med en gang. : )
Avgårde bar det og ikke så lenge etter kom vi til første gjenstand. Flott sittmarkering og nam nam leverposteibelønning. Fortsatte oppover skråningen og Maja gikk flott.
På vei oppover denne skråningen her mista jeg GPS'en. Der var bratt og den hang tydeligvis litt for løst på rumpetaska. Heldigvis hørte jeg klikket i det den løsnet og fant den fort igjen.  Da jeg kom inn til T- stien gikk Maja først rett over den, men stoppet fort opp og fant rett vei oppover stien. Gikk fint av der jeg hadde gått til venstre. Hun gikk også veldig bra her oppe på flaten, men igjen klarte jeg å miste GPS'en. Merket det da jeg var ferdig med å belønne funn av en gjenstand.
Hadde ikke lyst å ta Maja med meg bakover igjen i sporet, så jeg satte henne i sitt og bli og småløp rundt omkring der jeg mente jeg hadde gått. Shit, litt panisk leting merket jeg. Ville være surt å ikke finne den igjen. Endelig, DER var den. Maja satt fint og ventet. Vi kunne fortsette etter å ha festet den bedre. (la den oppi en lomme for å være på sikre siden)

Resten av sporet gikk også fint, men på vei nedover skråningen måtte jeg bare slippe lina. Hadde ikke sjans til å henge på i det bratte kuperte terrenget. Hun fant slutten og vi satt begge å pustet litt ut etter ferden ned skråningen, før vi gikk tilbake mot bilene.
Det jeg merket underveis i dag var at Maja virkelig har skjønt dette med gjenstandene i sporet. Hun er faktisk bortom og snuser på andre "ting" som ligger i nærheten av sporet som ikke er mine gjenstander. eks et plastbeger, en isoporbit osv. Hun snuser på dem, men markerer ikke med å sitte, bare går videre. : )

Her er sporloggen og ellers noen flere bilder. Jeg klarte  faktisk  å få knipset noen bilder underveis i sporet i dag.

Meg : gult, Maja og meg : rødt

Her klargjøres utstyr til sporleggingen

Når Kari legger spor blir det ofte en blodig affære.....(risikosport?, neida, bare blodspor, he he)

Maja i farta oppe på platået

Ikke så lett å ta bilde i fart

Denne veiiiii.......

Maja sittmarkerer ved sokken, "kommer ikke belønningen snart da?"

Er vi virkelig ferdige nå......

God og tørst etter sporgåingen.

Etter treningen tok meg og Kari en tur opp til Dalevatn med hundene. Herlig å gå seg god og varm i bakkene i dag, he he.