Spor på Sviland og Øykjafjellet

Søndag 3. juni hadde Tone og meg en flott tur til Øykjafjellet v/ Alsvik. Herlig vær og ganske varmt.

Her er toppen vi skal opp på. 

I og med vi ikke regnet med at der var vann oppover fjellet, valgte vi å ta turen ned til vannet som ligger rett nedenfor fjellet. Godt for hundene å få kjølt seg litt av i varmen og slukket tørsten før vi startet oppstigningen. 

Rene idyllen her nede ved vannet

Så bar det oppover, godt merket sti. De har nok laget nye merker her for vi kan ikke huske at der var like godt merket sist vi var her. Da gikk vi også litt feil pga dårlig merking der stien går opp til fjellet. Ganske bratt og luftig enkelte steder på vei opp. 

Her er vi kommet et stykke oppover og Maja nyter utsikten.

Der var vi oppe. Det er ikke langt opp, men litt bratt så det tok litt tid. 

Nydelig utsikt, her mot Lutsivassdraget.

Her er loggen fra turen

Det var etter denne turen Maja sleit skikkelig med å reise seg etter å ha ligget og hvilt en stund. Hun kom nesten ikke opp og jeg bestemte meg for å ta røntgen av Maja for å finne ut hva dette var for noe. Skal jo på lange fjellturer på Tjørn i sommer og det er jo ville ikke vært mulig hvis det var forkalkninger som plaget henne.

Spor på Sviland

Maja har måttet være mye i ro den siste tiden pga betennelsen i kneet. Kun småturer har det blitt stakkars. Nå begynner jeg å øke litt på lengden og spor er jo også en grei aktivitet som ikke krever for mye. 

På søndag som var møttes Tone og meg på Sviland for å gå litt spor. Vi la ut spor for hverandre. Mitt lå på venstre side av veien oppover, før runderingsløypa i valpeskogen. Ble lagt ut fire gjenstander og det var på ca 600 m. Isi var forresten med da Tone gikk ut sporet, noe som jeg ikke kan huske om vi har prøvd før. Kanskje hun ville reagere på det?

Gikk litt tur mens spora fikk ligge litt. Vi startet med sporoppsøk, og Maja valgte rett vei. Men så ble det en del krøll, he he. Vi gikk rundt og rundt og frem og tilbake en stund her i starten. Jeg hang på så det vises og på loggen denne rolsingen. Ikke så lett å slippe henne her som der er såpass tett skog, for jeg har ikke så lyst til å miste henne av syne. Og Maja gikk virkelig på ufremkommelige steder, mens hun lette etter sporet. Ganske heise å følge etter inni tett skog. Ble litt bedre etterhvert med mer rett frem gåing. Fant et par gjenstander så jeg visste vi var på rett vei iallefall. En gikk hun forbi så den plukket jeg. Ca halvveis var vi også litt på villspor. Maja gikk oppover i hogstfeltet på andre siden. Og jeg fulgte etter. Over kvist og kvast, og så var det tilbake igjen. Her fant hun igjen sporet i kanten på haugen. 

Det ble også litt rolsing da vi kom ned til Myra, men tutta gir seg ikke og finner tilbake til sporet igjen. Pga ulendt underlag og litt fart kan jeg bare gi opp å prøve å lese henne, jeg bare henger hesblesende på. 

Vi kommer litt i kanten på myra og Maja har retning mot veien. Der ser jeg det henger et slikt rødt og hvitt merkebånd i skogkanten. Jeg vet at dette ikke er Tone sitt og tenker hmm, kanskje vi er på feil spor? (det henger litt av de bånda inne i skogen ser jeg) 

Men Maja ombestemmer seg og snur plutselig og går tilbake igjen. Så bærer det videre inn i noe tette skogkratt og vips der var jammen meg slutten. ; ) Flinke Maja. 

Her er sporloggen. (Tone blå, meg og Maja gul)