Så dro jeg avgårde til Tjørn lørdag morgen kl. 08.30 for å være figurant for NRH på en treningssamling der oppe.
Hytta på Tjørn
Tok like godt en "liten husmorferie" og overnattet også til søndagen. Maja var ikke med meg denne gangen. Tone hadde også klart å få med to av våre søskenbarn (Frode og Ørjan), så vi var tre eksterne figuranter som var med på lørdagen. Vi ankom Tjørn ca kl. 10. Til denne samlingen hadde de fått tak i en instruktør (Monica) fra et annet distrikt (Telemark) som laget opplegget for helgen. Hun hadde laget en slags rundløype med 7 forskjellige poster, der hundeførerne skulle utføre ulike typer oppgaver. De var inndelt i 7 lag parvis, der de mer øvede var sammen med de litt mer uerfarne.
Frode og meg hadde en litt artig oppgave som figuranter denne økta. Vi kjørte et lite stykke nedover veien (ute av syne for hytta) og parkerte bilen langs veien. Jeg skulle være representant fra røde kors og skulle ta imot hundeførerne når de kom. De skulle da få beskjed om at en mann var savnet. Han hadde angivelig vært ganske nedfor pga en krangel og brudd med kjæresten kvelden før, og hadde kjørt avgårde hjemmefra om ettermiddagen/kvelden. Han var blitt meldt savnet da han ikke møtte opp på jobben om morgenen. Det var konstatert at det var hans bil som stod der i veikanten og noe mer visste vi ikke. Hadde også et signalement på mannen som jeg gav hundeførerne. (klesdrakt)
Det de ikke visste var at den savnede (Frode) hadde drukket seg full, og hadde lagt seg til å sove bak i bagasjerommet på bilen. Han hadde en kjeledress over seg slik at han ikke var synlig. Det ble lagt to tomme flasker (vin og sprit) ved siden av ham inni bilen.
Så fikk vi se hva som skjedde, og hvordan de gikk frem for å løse oppgaven.....
Det er viktig at hundefører i slike situasjoner spør om bilen er undersøkt/sjekket ut av noen og evt gjøre dette, før de går videre med søk etter den savnede ved å ta sporoppsøk fra bilen.
Andre ting jeg skulle legge merke til var:
- om hundeførerne presenterte seg og holdt hundene på på høflig avstand fra meg og evt den savnede, hvis de gjorde funn.
- om de skrev ned signalementet på den savnede som de fikk av meg.
- om hunden viste interesse for fert fra bilen (den savnede inni) og om hundefører var oppmerksom på dette.
- hva hundefører gjorde/sa hvis de gjorde funn av den savnede som var beruset.
De hadde 20 min på oppgaven før de skulle gå videre til neste post.
Frode stakkars måtte jeg prøve å slippe ut av bilen innimellom også, for at han skulle få strekke litt på beina som sovnet aldeles vekk etter å ha ligget en stund sammenkrøpet (mitt bagasjerom er ikke stort) og helt stille mens hundeførerne holdt på med oppgaven. Noen ganger kunne jeg diskre hviske til ham inn gjennom bilvinduet at nå kunne han bevege seg litt der inne for hundeførerne var så pass langt avgårde på sporjakt etter "den savnede".
Jeg måtte smile litt for meg selv der jeg stod og så/hørte hvordan flere av hundeførerne planla og utførte sporoppsøk fra bilen, uten å finne noen der ute i terrenget. De gikk etterhvert også lenger og lenger ut fordi de fulgte hverandre sine spor utover. Det ble jo en del av dem etterhvert.
Av de syv lagene var det fire som klarte å finne den savnede inni bilen. Artig øvelse og oppgave dette her. Tror neppe at de som denne gangen ikke fant figuranten, gjør den "feilen" om igjen en annen gang i en lignende situasjon.
Ellers var der 6 andre poster som hundeførerne skulle innom og løse ulike typer oppgaver.
Ørjan, mitt søskenbarn, var figurant på en av dem. Han lå i ei steinur godt innpakket i en jervenduk. Det var nok en "svett opplevelse" i solsteiken, tenker jeg. Han skulle være nærmest bevisstløs når de fant ham, og skulle starte å skjelve ukontrollert når de forsøkte å få liv i ham. Forsto at Ørjan klarte oppgaven med glans. Hundeførerne skulle så utføre nødvendig førstehjelp i forhold til hans tilstand. (hypotermi/sterkt nedkjølt person) Viktig å øve konkret og praktisk på en slik form for førstehjelp, som ikke er en uvanlig tilstand hos savnede som blir funnet i virkeligheten.
Ellers var en av postene melding på en druknet person i vannkanten (en nedsunket kjeledress), ulike typer sporoppsøk, teoretiske spørsmål som skulle besvares, feltsøk med gjenstander og en kartoppgave med bl.a. inndeling av teiger i et søksområde.
En ny, artig og lærerik form for øvelse dette.
Andre økt:
Der var 7 stk. som ønsket å trene mer på melding på kjeledressen i vannet og jeg la meg ut slik at de skulle få et overværssøk i tillegg på vei tilbake til hytta. Alle hundene fant meg etter tur.
Etter det var det tilbake til hytta og slappe av litt i finværet og ta meg en dusj før middagen ble servert i kveldingen. Flott vær gjorde at vi kunne sitte ute og grille og spise en aldeles nydelig middag på terassen. John disket opp med selv-avlet villsvin, grillribber og to svære lammelår. Gjett om det smakte!!!!
Monica (instruktør)
Det ble en riktig så munter stemning utover kvelden, med mye "lått og løye". Jeg kom meg ikke i seng før ganske sent.
Søndag:
Dagen startet med god felles frokost og smøring av matpakker. Det hjalp på et litt "trøtt tryne".
Etterpå startet første treningsøkt. Jeg fikk beskjed av Monica om å legge meg ut som figurant på toppen av et fjell et lite stykke fra hytta. Jeg hadde ikke vært i dette terrenget før. Måtte derfor få litt hjelp av Tone og låne en GPS for å være sikker på at jeg kom meg inn i teigen der jeg skulle være. Kjørte bilen et stykke nedover veien og skulle ta inn en liten stikkvei, parkere bilen der og gå inn fra "baksiden" av fjellet. (der ville sannsynligvis ikke Krissi med Snuppa (rottweiler), som skulle søke denne teigen, gå inn) Fant grusveien, som var litt av en vei må jeg si, homp i homp og knallbratt bakke nedover. Var glad jeg hadde firehjulstrekk i dag. Tror ikke jeg hadde turt å kjøre ned der med en "vanlig bil". Fant retningen jeg skulle gå og satte avgårde. Skyndet meg jo litt for å klare å komme meg på plass så fort som mulig, for jeg visste ikke når Krissi ville starte søket. For et kjør!!! Bratt oppover, og etterhvert enda brattere oppover gikk det. Jeg peste etterhvert som en belg, og det var skikkelig varmt i solsteiken. Hmm, dårlig kondis eller???
Fulgte pilen på GPS'en. Nyttig redskap det der. Jeg prøvde å se på kartet hvor det så ut til å være lettest å komme seg opp på toppen. Siden jeg aldri hadde gått her før, ble det litt roting frem og tilbake for å finne en gangbar vei opp. Det var skummelt bratt noen steder, så der måtte jeg gi opp, snu og ta en annen vei. Fant til slutt en vei opp som gikk greit, men det var skikkelig hardkjør (og god trim) for legger/lår. Hadde jo ikke tid til noen pauser......he he.
Da jeg stod og hev etter pusten etter å ha kommet opp, (vel nesten helt opp, det var selvsagt et stykke igjen helt til toppen) så jeg plutselig Krissi og Snuppa et stykke borte.
Oooops!! Jeg huket meg ned og nærmest krabbet (i raserfart) et stykke bortover og hev meg ned bak en stein.
Hadde hun sett meg??? Satt en stund og pustet og ventet, helt utslitt. Ingen Snuppa kom - heldigvis, så da regnet jeg med at hun nok ikke hadde sett meg. Rigget meg litt til med jervenduk og sekk og lurte på om jeg egentlig hadde kommet langt nok opp mot toppen der jeg skulle være. Det skulle være en flate oppå der et sted, med noen vann. Fant ut at jeg nok var litt i ytterkant av teigen. Her var også vinden slik at Krissi måtte gå bak meg og ganske ut mot kanten på det bratte for at Snuppa skulle få ferten av meg. Konfererte litt med Monika på mobilen, men valgte å bli liggende der jeg var. Var redd for å bli oppdaget hvis jeg begynte å bevege meg lenger opp. Det ville også være dumt hvis jeg gikk inn i et område som krissi kanskje allerede hadde søkt av og at hun dermed ikke ville finne meg.
Lå en stund å slappet av, ca en times tid tenker jeg. Plutselig ser jeg igjen Krissi litt lenger oppe, denne gangen var hun ganske mye nærmere meg. Jeg trakk raskt jervenduken helt over hodet for å gjøre meg mest mulig usynlig. Utrolig effektive disse her for hun hadde ikkes sett meg denne gangen heller. Det går en liten stund så hører jeg Snuppa pese rett i nærheten. Jeg har fortsatt duken over hodet så jeg ser ingenting. Høres ut som de er rett ved meg. Det går en liten stund til så er hun der......jeg letter litt på duken og der står Snuppa med melding. Hun vil tydeligvis ha øyekontakt for hun står og snuser helt oppi duken, før hun snur og løper tilbake til Krissi med meldingen. Da Krissi kom gløtter jeg såvidt opp og ser henne stå og se litt på meg. Hun ser tankefull rimelig "skeptisk" ut i fjeset. He he, hun hadde jo lurt fælt på om hvilken rolle jeg nå skulle spille, Kanskje jeg ville bli hysterisk når hun kom bort. Hun kikket etter et sted å sette snuppa fra seg, men der var ikke trær her så hun nærmer seg forsiktig sammen med Snuppa. Jeg flirte godt der inne i duken, he he. Men denne gangen var ikke oppgaven slik og jeg kunne bare ta imot dem med et smil og belønne Snuppa når de kom helt bort.
Fulgte med Krissi en annen vei ned fra fjellet enn den jeg hadde gått opp, for å slippe å gå i det bratte terrenget igjen. ble så kjørt ned for å hente bilen og kjørte til hytta for å spise litt lunsj.
En liten pause foran hytta
Andre økt:Da ville Nina med Bina (jaktlabrador) og Ritva med Bisso (tervuren) ha en overværsøkt. Tone skulle organisere opplegget for dem. Dette var to relativt unge og uerfarne hunder.Tone og meg gikk opp til vannet rett ovenfor hytta. Jeg gikk langs vannkanten et stykke og la meg ut slik at de ville få fert av meg ved å gå en sti litt lenger oppe. (der hundene ikke kunne få sporløsning etter meg)
Ble dirigert på plass ved hjelp av radio og vi hadde begge med oss markeringsbånd for å sjekke vindretningen underveis.
Det var et lite vann mellom meg og hundene og det skulle sjekkes ut hva de ville gjøre når de møtte på denne hindringen.
Jeg var utstyrt med både leker, godbiter og instrukser om hvordan de likte å belønnes når de fant meg.
Utfordringen for hundene ligger i at de må enten svømme over eller springe "ut av fertsgata" og rundt vannet for å finne igjen ferten og komme frem til meg. Begge hundene løste flott oppgaven. De valgte begge to til slutt å springe rundt vannet, etter en liten stopp nede ved vannkanten der de nok lurte på hva de skulle gjøre. En av dem mistet ferten av meg på andre siden av vannet for da plutselig forsvant vinden og dermed også ferten. Ustabil og skiftende vind er noe som alltid kan skje. Men ikke lenge etter tok det seg opp igjen og hunden fant meg fint.
Var skikkelig flinke begge to. Leken/belønningen av hundene gikk også fint. Fikk begge to i lek og belønnet også med leverpostei innimellom. Fint for dem å få prøve seg på ukjente figuranter av og til.
Til slutt ville Tone prøve det samme med Isi, så jeg ble bare liggende og hun gikk for å hente henne ved hytta. Det gikk også helt flott og hun spang raskt rundt vannet og fant meg. Klarte å unngå at Isi spiste opp lekene til Bisso, men den ene leverposteituba fikk noe hard medfart. Det gikk tydeligvis ikke fort nok da jeg klemte leverposteien ut , så Isi måtte hjelpe til litt, he he. Lagde et stort hull i den, men hun spiste iallefall ikke hele tuba...... he he. (kunne jommen vært troende til det, det matvraket der.)
Så var helga over og det var bare pakking og rydding som gjensto før hjemtur. Det var en utrolig fin helg og mange kjekke og lærerike opplevelser for meg. Fikk ikke tatt så mange bilder, men det ligger noen flere her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar