Forandring i treningsplaner pga leteaksjon

I dag hadde jeg avtalt å trene sammen med Tone på Sviland. Hun skulle ikke trene med NRH i dag og derfor ville jeg benytte sjansen til en treningsøkt sammen med henne.
Men slik ble det ikke.... Hun ble selvfølgelig kalt ut på leteaksjon tidlig i morges, men fikk melding om at vi kunne se det litt an for det hender jo at den savnede blir funnet ganske raskt og at vi da evt kunne trene etterpå.
Jeg stod opp kl 09.00, luftet Maja og gjorde meg og "ting og tang klar" for å dra på trening. Men jeg hørte ikke noe fra Tone, så da reiste jeg til Bore og ville trene sammen med Aud Venke, Marit og Jan Inge i stedenfor.
Meg og Tone hadde planlagt å sove litt frempå og møtes på Sviland kl 11.00. Derfor var jeg litt sent oppe og var vel ikke på Bore før kl 10.30. De andre var da i full gang med trening. De hadde hatt en overværsøkt, og holdt nå på med meldingstrening med Ekko og Punky.

Jeg la først ut et spor til Maja som jeg ville gå litt senere, og så fikk jeg en overværsøkt med Maja også.
3 figuranter la seg ut og jeg skulle gå med Maja i fritt søk. Det var god vind, og litt hauger og trær i starten på "løypa" som kan gjøre at ferten kan fyke litt sånn "rundt omkring". Vi startet og Maja så ut til å ha fått fert og sprang avgårde og ut av syne, men så kom hun plutselig tilbake uten at jeg fikk melding om funn. Måtte derfor gå litt tilbake igjen og innover i det tette krattet. Maja sprang ut på nytt og meldingen om funn kom fra Aud Venke. Vi var da kommet ganske så nær der hun lå. Hun kunne fortelle at Maja hadde sprunget rundt haugen hun lå bak og ikke fått ferten av henne første gangen. Det viser jo bare hvor viktig vinden er for at hundene skal kunne lokalisere og finne figuranten. Maja har nok kjent ferten, sprunget rundt haugen der ferten forsvant igjen for henne.
Aud Venke ble med videre mot neste fig. Jeg slapp Maja avgårde etter ny prosedyre med kommando "pass på". Var litt usikker på hvor neste fig. (Marit) lå. Hun hadde ikke radio heller. Måtte gå litt innover mot høyre for at Maja skulle få vinden inn riktig. Var litt redd for at hun skulle få fert av siste fig (Jan Inge) først, da jeg kunne skimte hvor han lå, litt lenger borte bak en liten sandhaug. (ikke så mye å gjemme seg bak her) Maja får tydelig fert og løper avgårde og der ble det funn av Marit. Flott!
Tilbake i "løypa" og ny prosedyre med "pass på". Nå også måtte jeg dreie innover mot høyre for å få vinden inn riktig. (takk for påminning Aud Venke) Maja løper ut og får funn av Jan Inge.
Bra økt dette.

Bore er et flott sted å trene overvær fordi det som oftest er god vind. Men sterk vind kan også være en utfordring for hundene her ute. Vinden og sanddynene kan gjøre at ferten fyker litt i ulike retninger og hunden må "jobbe litt" ekstra med fert som "kommer og går" og derfor må bruke mer tid på å få lokalisert figuranten. Dette er jo veldig bra læring for dem. Og så må fører "bruke hodet" og tenke vindretning også underveis i søket. Det kan også kanskje være lurt å bruke et litt større område å spre figurantene på? (hvis der ikke er for mange "andre folk" ute og går tur her da)

Hadde akkurat avsluttet overværsøkta da Tone ringte meg. Hun kunne fortelle at hun hadde gjort funn av den savnede damen. Og hun var i live!! Denne gangen var nok det takket være Tone. Så utrolig flott!!!! GRATULERER TONE; BRA JOBBA!!!
Det hadde vært en sterk opplevelse og Tone var ganske så skjelven og oppskaket når hun ringte. Jeg kjente selv at det gjorde inntrykk å høre henne fortelle om situasjonen. Vi snakket ikke så lenge, da Tone var på vei til debrief etter leteaksjonen.

Stod og pratet litt med de andre før de reiste hjem. Så var det tid for å gå sporet mitt. Hadde lagt det mest mulig i medvind. Har erfart tidligere her ute at spor i sterk side - eller motvind ikke alltid er så lett. Det var et kort spor (ca 150 -200m), men jeg hadde lagt inn to utfordringer til Maja i sporet. To steder stoppet jeg opp og gikk baklengs et stykke før jeg vinklet til høyre videre. Markerte disse sporstoppene med en sløyfe slik at jeg visste hvor sporet stoppet. Så ville jeg kunne se på Maja sin reaksjon og atferd når hun fikk sportap. Maja kom til stoppene og gikk vel noen meter forbi før hun tydelig viste at her var det ikke spor lenger. Opp med nesa og begynner umiddelbart å vinkle til en av sidene. Jeg stod i ro og bare slapp lina når dette skjedde. Begge gangene søkte hun mot høyre der hun nok kanskje kjente at der kom noe fert.
Hun går ikke særlig langt tilbake, men fortsetter å søke mot høyre og så fremover igjen. Ser at hun der fremme kommer inn på sporet igjen og da er hun så pass langt fra meg at jeg må løpe litt for å få fatt i sporlina igjen. Litt usikker på om det er greit at hun går så pass langt fra meg og om jeg bør kalle henne inn. Men syntes egentlig at det var greit å la henne få jobbe selvstendig uten noe innblanding fra meg. Gjorde ikke så mye her som terrenget er åpent, og jeg kan se Maja, men inne i tett terreng hadde jo dett vært litt verre. Hun kunne jo da ha kommet ut av syne og jeg hadde ikke kunnet observere at hun faktisk fant sporet igjen. Da måtte jeg nok egentlig ha fulgt etter henne, eller evt ha kallet henne inn igjen til meg.....?
Resten av sporet gikk greit, og Maja går rett på slutten. Ser at det er lurt å legge inn slike utfordringer for å lære meg å lese henne bedre. Kanskje også trene mer på å stoppe opp i sporet evt. kalle henne inn hvis hun kommer for langt vekk, for så å søke videre igjen etterpå.

Gikk en liten tur bortover stranda, før vi kom oss i bilen og kjørte hjemover.