Tur og utfordrende spor på Sviland

P.g.a værutsiktene og en litt begynnende forkjølelse, var jeg ikke så lysten på å trene lydighet i dag. Blir ofte litt kald av såpass lite bevegelse og av å stå litt for mye i ro. Fikk også etterhvert melding om at der var flere som ikke kom i dag.
Avtalte derfor å heller gå en tur på Sviland med Tone og Isi. Kunne også godt tenke meg et spor med Maja som jeg ikke hadde lagt ut selv.

Møtte Tone ca 18.30 på Sviland. Først la vi ut spor for hverandre. Jeg gikk ut et ca 6-700 m langt spor for Isi, og Tone la ut et ca 4- 500 m langt spor for meg. Gikk så en runde med hundene. Været var faktisk ikke så verst nå, med stort sett opphold, og inni skogen er det jo ganske så lunt også m.t.p. vinden.

Maja skulle starte først med sporet, men da hun skulle "kles på" ville hun ikke komme. Jeg stod jo rett ved bilen -må vite, og da kommer ikke hun frivillig bort nei..... Hun tok seg i stedet en liten runde inn i skogen. Og hva fant hun der?.... Ja, akkurat, sporet og sporslutten til Isi som jeg hadde lagt rett på andre siden av elva, ikke så langt fra bilene. Hun rørte heldigvis ikke godbitboksen eller leken, men forsvant på "baksporet" mitt innover i skogen. Ikke kunne jeg gå etter henne heller, og dermed ødelegge sporet..... grrrrr. Der stod jeg da og ropte og ingen Maja kom. Hun hun var nok i full fart på (bak)spor på egenhånd hun. Kom tilbake etter en liten stund. Ja ja, der fikk Isi seg en utfordring i sporet sitt, - "Maja-lukt".

Sporet til Maja var ganske så ferskt, ca 1 time gammelt bare. Maja har heller ikke gått et så langt spor før, så jeg var litt spent. Tone sa også at hun hadde laget litt "utfordringer" i sporet, uten å si hva det var.... Tone fulgte heldigvis med meg på sporet.
Maja fant greit sporet sitt, der vi ble anvist å lete etter det, og hun tok avgårde i raskt tempo. Ikke så veldig lett å henge på der som terrenget er noe ulendt. Merket at hun hadde et godt "drag i lina" her i starten, og jeg var rimelig sikker på at vi var på rett spor. Fikk heller ingen kommentarer fra sporlegger bak meg, så da var det bare å følge på.
Så kom vi til haugen og et tydelig terrengskifte. Fra gress/myr med mye vegetasjon, til ren barnålsbunn inne i skogen. Etter å ha gått opp på haugen mistet Maja sporet. Hun begynner å virre, stoppe opp, løfter hodet og ser på meg, men fortsetter å lete videre rundt omkring. Det jeg gjør feil her er at jeg følger på henne når hun fortsetter å lete etter sporet. Istedenfor burde jeg stoppet opp og heller bare sluppet lina mens hun holder på å søke etter sporet.
Jeg merker jeg har problemer med å "lese henne", ser at hun er "av", men tror så at hun er "på" igjen når det hun egentlig gjør er å drive å søke etter sporet. Når jeg følger på så tror hun kanskje at "yes, mor følger etter så da må det nok være rett vei dette her", og så fortsetter hun.

Slik rotlet vi oss et stykke feil vei, men etter en stund sier jeg til Tone at nei, dette tror jeg ikke er riktig, hun er nok ikke på rett spor her. Og ganske riktig, vi var jo gått av oppe på haugen..
Jeg tar da Maja med tilbake til haugen, der vi kom opp og prøver å finne igjen et sted der jeg er sikker på at hun var på sporet. Etter litt mer rotling på haugen og en bekreftelse fra Tone på at her hadde hun gått, finner Maja til slutt sporet igjen. Tydelig at terrengskiftet her var en utfordring, ja. Der er mye mindre fert i barnålsbunnen enn der det var mye vegetasjon.

Maja fortsetter så. Vingler litt noen steder, men finner tilbake igjen til sporet etter noen flere sportap. Plutselig ser jeg at hun stanser opp litt, løper frem og tilbake og rundt i ring. Hmmm... hva er dette, -nytt sportap?
Tone kan da opplyse at her hadde hun lagt ut nok en utfordring, hun hadde gått rundt i ring en del ganger her før hun gikk videre.
Javel, - så det var derfor. Artig å se at Maja reagerte spontant på denne utfordringen. Hun fikk jobbe videre i fred.... - d.v.s. Tone holdt meg igjen da jeg ville gå fremover, he he. (jeg er litt tunglært noen ganger ja....)
Maja fant til slutt utgangen på sporet videre og fortsatte, men hun var nå kommet litt for langt til venstre og hun stoppet opp igjen. Hun søkte litt rundt en stund mens jeg slapp lina. Fant så igjen sporet, jeg grabbet lina, og så var vi igang igjen. Kom til slutt til grusveien. Gulp, tenkte jeg. Ny utfordring, Maja har bare gått spor over vei en gang før. Men det gikk fint, hun gikk over veien og begynte å søke etter sporet på andre siden. Fant det og fortsatte videre innover. Plutselig stanset hun igjen, og denne gangen stod hun helt stille...... Hmm, jeg lurte på om det var nytt sportap og nærmet meg for å se. Og der var jo jammen slutten!!!!! Kjempeflott!!
Jeg var ganske så pest og varm etter dette sporet og kjempeglad for at vi fant slutten.

Lærdom i dag:

• Holde Maja litt igjen når hun raser avgårde.
  
• Kjenne etter og gjenkjenne det gode "draget i lina" når hun er på sporet.
• Stoppe opp, og heller slippe lina når jeg ser at hun hever hodet, virrer og har sportap.
• Prøve å "lese henne" bedre underveis og ikke følge for fort på - når hun leter etter sporet.
  
• Legge ut "feller" (sporstopp) for så å se godt etter (merke meg) hennes atferd/reaksjon, for slik å bli bedre til å lese hennes signaler for når hun er "av" og "på" sporet.
  
• Ikke henge opp så mange merkebånd når jeg går ut spor selv. Blir da alt for opphengt i disse og glemmer å se på hunden.
  

Er alt i alt kjempefornøyd med at Maja klarte seg såpass bra. Hun gir ikke opp til tross for en del sportap og førerfeil underveis.

Fulgte bak Tone når hun gikk sitt spor. Kan lære mye av dette også. Se på Isi sin sporatferd, og hva Tone gjør underveis. Kjempenyttig for meg dette. Artig å se reaksjonen til Isi der hun tydelig traff på "Majasporet". Hun stoppet opp, overså en gjenstand som lå akkurat der, og brukte litt tid på å undersøke ferten av Maja. Sikkert ganske så overasket tenker jeg.... he he. Men det var ikke lenge før hun var ferdig med å undersøke, hun plukket da gjenstanden og durte avgårde igjen på sporet sitt. Fant slutten sin og var godt fornøyd.