"Inn i maurens rike"

Lørdag var jeg i Skjævelandskogen for å trene litt bruks. Marit og Jan Inge , som var de eneste som skulle trene i dag, var litt forsinket så jeg ruslet først ned til elva for å la Maja få avkjøle seg litt. Det var en utrolig varm og flott dag. Langt over tyve grader og lite vind.
Ville legge ut to spor til Maja. Det ble en ganske så ekkel opplevelse må jeg si. Hele skogen krelte med SVÆRE MAUR. (det vi kaller for skikkelige "PISSEMAUR") De var overalt........ så sløyfene måtte henges opp i en fart, for stod jeg for lenge i ro så kom mauren krypende opp på meg. Og det var ikke bare en og to, men maaaange. Litt maur pleier jeg ikke reagere på, men i dag fikk jeg rett og slett litt "panikk". Æsj, så ekkelt. De var så utrolig mange og og de krøp og kravlet overalt.

Sporterrenget her er ikke særlig enkelt, med ren barnålsbunn og områder med der skogen er hugget ned og bakken er dekket med kvister. Sola stekte og jeg nærmest "sprang ut" sporene og håpet inderlig at boksene med slutten var skikkelig tette og ikke ville være dekket av maur når vi fant dem senere. Vet ikke om jeg vil klare å åpne dem da.

Da Marit og Jan Inge kom med Punky, fikk de først leke litt sammen og vi tok en tur ned til elva for avkjøling. Selvfølgelig var kameraet tomt for batteri da de skulle foreviges, og ikke hadde jeg husket ekstra batterier heller. Ja ja, Marit knipset heldigvis en del.Se bildene her.

Maja og Punky i lek

Avkjøling i elva

Marit ville ha litt meldingstrening med Punky, for så å gå over til flying. Jan Inge og meg var figuranter. Jeg grøsset litt med tanke på å gå ut i skogen, og det gikk ikke an å legge seg ned i dag pga denne mauren. Derfor var det veldig greit at Punky skulle ha synlige figuranter og vi kunne stå oppreist. Var litt vanskelig å stå stille der ute, for jeg fikk hele tiden en følelse av at de krelte opp på meg. Men det gikk nå helt greit, hadde trukket strømpene godt utenpå buksa og under belønningen glemte jeg nesten ut hele mauren. Punky var blitt riktig så flink til å hente løsbittet og melde. Kjekt å se.

Jeg fant ut jeg ville prøve et enkeltslag med Maja også, men følte meg usikker på om hun i det hele tatt ville springe ut i dag. Hun er ganske så "daff" og påvirket av varmen for tida. Fikk et klapp fra jan Inge der ute og så tok hun avgårde faktisk. Rett ut og funn. Belønner fortsatt bare med godbiter. Flott, det var kjekt, hadde ikke ventet det. Bestemte meg da for å ta et slag til på andre siden. Ikke fullt så rask ut, men hun travet da avgårde og stoppet ikke på veien for å snuse etc. Stoppet der, fornøyd med det i dag.

Klar for å springe ut

Sporene tok jeg helt til slutt, etter at hundene hadde hatt nok et bad i elva og litt lek. Må si jeg var rimelig skeptisk til å gå og håpet at Maja ikke ville stoppe for mye opp i dag der inne i skogen.

Første spor
Lengde: Ca 200m (tror jeg)
Underlag: Maur og barnålsbunn
Liggetid: ca 2,5 - 3 timer
Dette sporet gikk faktisk veldig greit. Fint driv, litt virring frem og tilbake enkelte steder, men så er ikke barnålsbunnen det letteste å gå spor i heller. Fant slutten som heldigvis ikke var full av maur, så Maja fikk sin belønning.

Andre spor
Lengde: ca 250 m (tror jeg)
Underlag: maur, barnåler og et stykke masse tørre kvister, litt gressbunn på slutten.
Liggetid: ca 2,5 - 3 timer
Dette gikk heller dårlig må jeg si. Maja virket sliten og sløv. Stoppet opp flere ganger underveis og fikk mange sportap. Jeg måtte da hoppe litt rundt for ikke å stå for lenge i ro. Maja skjønte nok ikke så mye av den rare atferden "te na mor". Jeg fikk helt frysninger og "kreglå" når jeg så at de begynte å krele oppover bena til Maja. I dag tok jeg meg ikke tid til å vente så lenge før jeg loset Maja tilbake til der jeg visste at sporet gikk. Kvistene var også et hekkan å gå i, lina hang seg fast hele tiden. Nei dette sporet kunne jeg vært foruten.

Gikk litt bedre på slutten av sporet der det var gressbunn, men Maja var tydelig varm og trøtt da hun endelig fant slutten.

I ettertid ser jeg jo at jeg burde ha avbrutt hele sporet og gått tilbake. Men det er rart med det en har jo så lyst til at de skal finne slutten.....
Det er jo det som er dumt med å legge ut sporene selv..... da vet du jo hvor sporet og slutten er.

Vi kom oss ned til elva via en sti gjennom skogen. He he, dere skulle sett hvordan jeg hoppa, spratt og småsprang nedover stien for å unngå maurene. Sikkert et artig syn. Måtte også koste av buksa (i fart) underveis, for å få av maur som kom seg oppover buksa. Æsj så ekkelt!!!
Maja hadde også en del maur på seg, men de ble heldigvis skyllet av når hun gikk uti vannet.

Tror ikke jeg vil trene mer her i sommer nei.........