På sporet etter Jan Inge

I dag var det sportrening i Melshei med bruksgruppa. Vi var mange som trente i dag, ni hunder faktisk. (Punky, Ekko, Zita, Lotta, Pia, Era, Deah, Figlia og Maja) Været var ikke så verst, men det var en isende kald vind. Et par grader, men ikke noe nedbør før helt på slutten, da kom det litt snøfiller.
Punky og Ekko gikk aller først hvert sitt blodspor, som Jan Inge hadde lagt ut i går. Silje la et blodspor til Pia, mens Torhild, Kari og meg ville ha vanlige spor til våre hunder.
Jan Inge var så grei å legge ut et spor til Maja. Han ble utstyrt med GPS'en min og la et ca 500m langt spor. Start og slutt ble merket med sløyfer, og i tillegg la han 3? godbit-depoer underveis som også ble merket.

ID-SPOR

Mens spora fikk liggetid ville alle ha en økt med ferske ID-spor. Vi delte oss opp to og to og prøvde å fordele oss rundt omkring i terrenget. Silje og meg gikk sammen. Vi la ut to spor hver til Pia og Maja. Ved ID-spor må du både tenke, huske og merke godt underveis, så vi fant ut at vi ikke hadde hode til å klare mer enn to spor hver, he he.

Silje startet med Pia.

1. spor - Jeg var det "riktige" (orange sløyfer) og dreide av mot høyre og Silje var det "falske" (blå sløyfer) og dreide mot venstre. Vi markerte også godt "veiskillet". Pia gikk perfekt på dette sporet, stoppet og snuste godt i veiskillet og valgte det "riktige" sporet med en gang. Så flott!!!

2.spor - Dette var omvendt, dvs jeg var det "falske" og dreide mot høyre og Silje var det "riktige" og dreide mot venstre. Pia var flink og valgte også denne gangen det rette sporet. Veldig bra!!!

Pia og Silje gjør seg klar

Starter rolig

Så er det "vil du være med så heng på"

Så var det Maja sin tur.

1. spor - Jeg var det "rette" og gikk mot høyre, mens Silje var det "falske" og gikk mot venstre. Her valgte også Maja rett spor med en gang. Flott! Hun gikk over slutten, så jeg holdt igjen for at hun skulle få belønningen for å velge riktig vei.

2. spor - Nå var Silje det "riktige" (mot høyre) og jeg det "falske" (mot venstre). Denne gang valgte Maja feil vei (hun er jo veldig vant med å følge mine spor, og har nok ikke skjønt dette med sammenhengen med smelleren enda....). Jeg stoppet henne og hun valgte da den andre veien. Men så ble jeg plutselig helt satt ut og stoppet Maja. Der var det jo en blå sløyfe den veien det rette sporet gikk??? Hva var dette for noe rart, hadde det gått helt i baddel i mitt hode....? Jeg tenkte så det knaket og ropte til Silje som var et lite stykke bak oss. Fikk da bekreftet at nei, det var til venstre som var "riktig vei" denne gang. Det viste seg å være en gammel blå sløyfe som hang der, grrrrrr og jeg som hadde stoppet Maja som var på rett spor. Ja ja, sånn kan det gå. Også denne gang måtte jeg holde litt igjen ved sporslutt.

Der var en del vind i dag, og det å gå helt ferske spor gjør sitt til at hundene har veldig lett for å følge all ferten som svever/blåser rundt omkring i et mye bredere "fertsbelte" enn hvis spora var eldre. Vi var også mange som la spor her samtidig og sikkert litt for tett, så de fikk nok mye lukter i nesen i dag ja.....
Jeg må også huske på å la hansken ("smelleren") ligge på bakken når Maja får lukte på den. Jeg har en tendens til å ta den opp og holde den foran henne og da ser Maja ut som et spørsmålstegn, og hun har litt vanskelig for å "komme igang". Kanskje hun tror at jeg vil hun skal apportere?? ikke vet jeg??

Etter ID - spora hadde vi en liten pause med mat og kaffe. Noen gikk også de andre spora sine og noen måtte hjem. Torhild, Silje, Aud Venke og meg gikk så en liten tur med hundene. I bånd må vite, for her er det båndtvang hele året og mange (sure) turfolk ute og går. Nå var det deilig å få beveget seg litt og få varmen i oss igjen.

God stemning i pausen

SPOR

Helt til slutt, etter at alle de andre var gått hjem, skulle jeg ta sporet som Jan Inge hadde lagt til Maja.
Det hadde nå ligget i ca 3,5 time, der var god vind og litt snøfiller i lufta. Jeg var veldig spent nå på hvordan dette ville gå.
Først valgte Maja baksporet, jeg valgte å stoppe henne etter en liten stund. Da snudde hun og gikk rett vei. Hun virket først litt usikker, gikk sent og snuste mye. Men så virket det som hun ble mer sikker og farten økte. Ikke lenge etter kom vi til det første godbit-depoet. Her holdt jeg henne igjen slik at hun fikk tatt pølsebitene. Så fortsatte hun. Ble litt redd en stund at hun hadde fått ferten av slutten for hun dreide mot venstre og den veien visste jeg at slutten lå et sted. Men så dreide hun fremover igjen og så mot høyre. Etterhvert ble jeg roligere og mer trygg på at vi var på rett vei.

Jeg har så godt av at andre legger sporet for meg, for da MÅ jeg stole på Maja og kan konsentrere meg om å "lese" Maja's sporatferd og ikke bare går og lurer på om "var det nå her jeg gikk da??"
Vi fant enda et godbit-depo og denne gangen stoppet hun selv opp for å spise pølsene. (ganske greit med slike depoer siden jeg ikke har gjenstander i sporet, for da får jeg jo og bekreftet at vi er på rett spor)

Puh, skal si jeg ble varm og fikk pulsen opp etterhvert. Hadde alt for mye klær på meg og en stund gikk det litt oppoverbakke og med en del ulendt terreng, (mye nedfallstrær og kvister på bakken) noe som gjorde det litt vanskelig å "henge med" på farten til Maja. Videre kom vi ut til en grusvei. Hadde på forhånd fått vite av Jan Inge at sporet gikk i kanten av veien (ikke på).
Maja ville først rase over veien, uppps har nok gjort det litt for ofte tidligere....., men hun stoppet snudde og søkte seg videre langs veikanten til hun fant igjen sporet.
Nå gikk det nedoverbakke. Jeg snublet meg avgårde i alt for stor fart. Kom så ut på et litt flatt og åpent område og her mistet nok Maja sporet litt for hun snudde og begynte å sirkle litt rundt omkring. Jeg stod rolig og ventet og lot henne jobbe. Denne gangen gikk hun ikke så langt vekk og terrenget var åpent slik at jeg kunne se henne hele tiden. Hun hadde et par runder før hun fortsatte nedover, og nå var hun tydelig på spor igjen.

Dette var veldig kjekt, jeg klarte tydelig å se på henne når hun fant igjen sporet, noe jeg har slitt med tidligere. Ikke lenge etterpå fant hun slutten. Kjempebra jobba!!!
Mens Maja koste seg med belønningen sin dro jeg frem GPS'en for å sjekke. Var veldig spent nå.
YES, dette så rimelig bra ut, mye bedre enn forventet faktisk. Noen steder har hun gått litt sekundært, kanskje pga vinden. Men er godt fornøyd med at hun stort sett har fulgt vinklene bra. Så kjekt!!!
Tusen takk for sporet Jan Inge!!! : )

Her er sporloggen: (Jan Inge: gult, meg og Maja: rødt)