Liten tur og nok et langt spor

TORSDAG 23/7

I dag ville vi igjen legge ut litt spor til hundene. Planen var å gjøre som sist, å ta med hundene på sporleggingen, for så å møtes for en liten tur etterpå. Gikk avgårde med Maja først for å unngå stoppene hennes. Var kommet et lite stykke bare før Maja selvfølgelig snudde seg og så Tone og Isi gå nede på veien. Shit!!! Da var det gjort, Maja stoppet opp og ville ikke gå lenger. Hun ville ned til veien til Tone. OK, var bare en ting å gjøre. Måtte snu og ta Maja med opp i hytta og la henne være der mens jeg gikk ut sporet til Tone.

Jeg gikk ut sporet i terrenget opp og rundt haugen for så å gå ned til det første lille vannet. Videre gikk jeg ned mot veien igjen på baksiden av første haugen. La ut noen gjenstander underveis. Sporet ble på 1,2 km. Tone skal gå dette sporet i morgen så det blir spennende å se hvordan det går.
Så var det opp i hytta og hente Maja. Møtte Tone lenger nede i veien. Hun og Isi hadde gått ut et spor til meg på nedsiden av veien. Det var visst ca like langt som det forrige sporet.
Så gikk vi en liten tur bort til den hytta som ligger rett borti lia her. Hadde en liten pause på terrassen på hytta for der var det ingen folk.

På terrassen

Flott utsikt nedover mot Tjørn

Så gikk vi oppover mot det øverste lille vannet og fulgte stien et stykke på tilbakeveien. Måtte gå ned ca der vi gikk opp for å unngå å krysse sporet jeg hadde lagt ut.
Slappet av litt på terassen en stund før jeg gjorde meg klar til å gå sporet mitt. Det hadde da ligget i ca 3,5 timer.
Måtte ta oppsøket litt bortenfor startsløyfa for der var selvfølgelig sau akkurat der starten var. Maja slo greit på sporet, men tok baksporet og gikk dette nesten lina ut. Da stoppet jeg henne og ventet. Hun snudde og gikk så rett vei. Vi kom oss fint avgårde, men hekkan for en vei Tone hadde gått da. Var nesten ikke fremkommelig med store stein og huller overalt nedover skråningen. Uff, godt at Maja ikke gikk så fort. Har i grunnen vært veldig fornøyd med farten hennes i sporet her oppe. Det kan nok ha med at terrenget er så pass ulendt og at hun kjenner at hun blir sliten av å gå?

Gikk i kanten på fjellet på andre siden et stykke før det dreide litt nedover og fulgte et sauetråkk et lite stykke. Gikk ned mot ei myr og her mistet hun nok sporet en liten stund. Men ikke lenge for etterhvert gikk hun videre på høyresiden av myra. Merker at hun går med noe høy nese innimellom, men er stadig nedom og "sjekker" nøyere underveis. Hun peser jo en del når hun går i tungt terreng så jeg vet ikke om det kan ha med det å gjøre?
Vi kom nå inn i et område med en del lyng. Her begynte Maja plutselig å snuse noe voldsomt i bakken. Hun fant helt tydelig mus her. Hun holdt på ganske lenge flere steder og så ut til å ha glemt hele sporet. Jeg stod en stund og ventet og lurte på hva jeg skulle gjøre. Måtte tydeligvis stoppe henne og ta henne litt bort fra dette området, men hvilken vei skulle jeg ta henne. Lenger frem eller tilbake. Jeg tok henne først litt tilbake, men da fortsatte hun jo fremover igjen og gjenopptok musejakten. Men plutselig stoppet hun og jeg sa "søk spor" til henne, da fortsatte hun.

Vi gikk og vi gikk....... og plutselig kom vi til et gjerde. Hmmm, bak dette var det "dyrka mark", dvs en del høyt gress/strå. Men det var tydelig at hun ville den veien. Ja ja, typisk Tone tenkte jeg, og måtte løfte Maja over gjerdet. Så bar det videre over marka i det høye gresset. Maja fnøys en del i det høye gresset for her var det noe hvitt "støv" som stod som en sky rundt henne til tider. Tydelig noe frø-greier. Så kom der et nytt gjerde, var noe strømgjerdeliknende så jeg fant ut jeg måtte kjenne om der var strøm på slik at ikke Maja skulle få strøm i seg på vei over. Det var heldigvis ikke strøm og her kunne Maja hoppe over selv.
Nå var vi i mer lyng/gress terreng igjen. Tar dette sporet aldri slutt tenkte jeg, litt bekymret for at vi var helt på villspor. Men Maja hun fortsatte hun og jeg hang på. Nå så det ut som vi nærmet oss veien så nå måtte vel snart slutten dukke opp snart, hvis vi var på rett spor da. Og ikke lenge etter så stoppet Maja opp og kikker tilbake mot meg. DER VAR JAMMEN SLUTTEN. Helt utrolig syns jeg. Flinke Maja!!!!!, hun hadde rett hun, igjen. Jeg ble kjempeglad og stolt og Maja fikk alle de gode godbitene som lå i boksen. Satt litt der for å få pusten igjen før vi gikk opp på veien og tilbake til hytta.

Her er vi kommet tilbake etter sporet

Velkomstkomiteen er på plass

Sporet viste seg å være på ca 1,2 km og vi brukte 42 min på å gå det. (iberegnet litt musejakt og slikt, he he). Litt synd at jeg ikke har trent på det med gjenstander i sporet, for det hadde vært veldig greit å få bekreftelser på at vi var på rett spor underveis. I tillegg gir det en liten pustepause innimellom i dette relativt tunge terrenget å gå i. Slik ser sporloggen ut:

Tone grønn, meg og Maja gul