Første planlagte blindslag

Vi var 7 stk som stilte til trening på Sviland på lørdag. Jeg var veldig spent på hvordan grusveien opp ville være etter mildvær i en del dager nå.
Der var det skikkelig slushføre og dype spor fortsatt. Ringte Kari L. for å høre hvordan det hadde vært å kjøre inn. Hun sa at de var fire stk som allerede hadde klart å kjøre opp, men fikk beskjed om å holde jevn fart og holde meg i sporet. Hun var neimen ikke sikker på om vi kom til å komme ned igjen......
Ok, da var det bare å kjøre på da. Gikk ganske greit det første stykket, mot slutten så var det såvidt jeg klarte holde meg i sporet, bilen skjente en del, men opp kom vi da. Måtte stoppe midt i veien for der stod jo fire biler der allerede, og de stod litt hulter til bulter kan en si, he he.

Marit og Jan Inge var her og i dag, så da fikk vi hilst på den nye valpen, Vicky  (en welsh springer spaniel).
For ei herlig lita jente.

 Vicky

Vi stod ei stund og pratet og lurte fælt på hvordan vi skulle få snudd alle bilene her oppe og komme oss ned veien igjen. Ja, ja, vi hadde spadeog var mange folk så det ble vel ei råd.

 Maja og meg var sist ut i dag. På grunn av en vond og stiv nakke klarte jeg ikke være figurant idag, så midtlinja ble min jobb store deler av dagen. Etter ei stund var jeg skikkelig sliten og ikke helt god nei. Fikk satt meg litt inn i bilen ei stund og hvilt litt, mens de andre hadde sosialiseringsring for Vicky.
Det ble ikke så god oppvarming av Maja i dag. Jeg orket rett og slett ikke å stabbe så langt avgårde i den dype tunge snøen som lå på grusveien.
Maja starta første slaget med å trekke alt for langt tilbake. Trodde at hun var rett i sporet til Marina som var fig, men hun gikk mye lenger ut,  trakk frem og fikk funn av fig på vei tilbake. Hun passerte meg alt for langt vekk og sprang over på andre siden. Hmmmm...
Fant ut at jeg måtte variere litt på å la henne passere og å kalle henne helt inn til meg og stanse på midtlinja. Kalte derfor inn etter andre funnet. Hun kom fint inn og løp også bra ut på tredje slaget. Her skrår hun også noe bakover før hun så trekker frem og får funn.

Denne gangen kjørte jeg passering, men denne gangen og passerer hun for langt fra meg. Har god fart og over på andre siden og finner Jan Inge der. Kalte henne så inn til meg før jeg sendte på 5. slaget. Hun går flott ut, uten noe påvirkning og finner Marina i skaret på oppsiden av myra. Nå prøvde jeg med en passering igjen over på andre siden. Denne var bedre, men det var heller ikke så langt femtrekk her. Fint og langt ut og fant Jan Inge.
Nå ville jeg prøve med et blindslag og jan Inge fikk beskjed om å trekke inn til midtlinja, etter at Maja hadde passert over på andre siden for å finne Marina. Han fikk beskjed om å gjeme seg litt lenger bak på midtlinja. Maja kom nå fra Marina, passerte og løp ut på blindslaget. Det gikk kjempebra. Hun løp langt ut, trakk frem etter en stund og kom inn igjen av seg selv.
Utfordringen var nå at Marina ikke hadde fått trukket helt frem der hun skulle. Der var visst veldig isete og glatt der oppe i skråningen, og ikke så lett å løpe fort. Men da Maja kommer helt inn så "løser hun" det med å stoppe opp og drikke i bekken/kulpen. Jeg burde nok heller hatt en planlagt drikkepause noe før. Etter å ha drukket en stund, gikk hun ut igjen, om enn i et noe labert tempo og fant Marina som lå ganske nær midtlinja.
Jeg avsluttet der.

Oppsummering:

• Hun går godt og langt ut uten påvirkning nå, noe jeg er veldig fornøyd med. Men hun har en tendens til å trekke skrått bakover, før hun så trekker frem til funn. Hun går ikke rett på sporet av fig., men jeg skulle gjerne hatt et beinere linje ut.

• Passeringen ser jeg, iallefall i denne åpne skogen, blir for langt fra meg. På en måte er det jo bra at hun vet hva hun skal og er ivrig på å løpe ut, men ville gjerne hatt henne nærmere meg under passeringen. Må vel variere da, mellom å la henne passere og å stoppe henne hos meg på midtlinja. Kanskje mer trening på å trekke frem etter funn også vil hjelpe. (eks trene mer trekantinnkalling)

• I dag ropte jeg henne ikke inn etter belønning. Hun skulle komme av seg selv når fig ble passiv. Jeg ropte på henne når jeg så at hun var på vei innover for å få henne til å trekke frem. Hun brukte litt tid på å vente på mer godbit (eller forsøkte å ri litt på fig, he he) før hun løp.

• Veldig fornøyd med blindslaget i dag. Bra å trene på det her i denne åpne skogen slik at jeg kunne se henne hele tiden. Kunne da se at hun løp langt nok ut og trakk frem før hun kom tilbake av seg selv når hun ikke fant noen. kanskje blindslaget burde kommet før i økta??

Vi fikk etterhvert alle snudd bilene etter tur. Det gikk utrolig mye bedre enn vi hadde trodd. Kun en bil måtte skues litt for å komme opp av den dype slushsnøen. Vi kom oss alle helskinnet ned veien igjen. Meg og Kari L.  ville lufte hundene litt før vi dro hjem. Men for sikkerhetsskyld kjørte vi bilene ned til asfaltveien og parkerte langs denne, før vi gikk en liten tur.