Orienteringstur til Djupli

På søndag dro Tone og meg på orienteringstur til Djupli rett ved Bue i Bjerkreim. Det var et aldeles nydelig vær med strålende sol og godt og varmt ble det å gå, så jakken kunne bli liggende i sekken hele turen.  Fant første posten ikke langt fra p-plassen. Jeg fikk låne et gammelt orienteringskart av Tone og tegnet inn de nye postene som var lagt ut. Der var 15 poster i alt, tror jeg, men de lå ganske tett mange av dem.

På vei innover i terrenget

En stor stilig stein

Faktisk lå det små snøklatter igjen

 Hundene tar et avkjølende bad

 Maja er glad og fornøyd etter et bad

 Vi traff litt folk som var ute i dag og valgte derfor å gå rundturen motsatt vei, for å slippe å gå i hælene på et par som gikk rett foran oss. Innimellom var der litt sti, men en del av postene lå utenfor stien, og var dermed litt mer utfordrende å finne enn når de ligger rett ved stien. I starten var der litt stigning oppover og noe tett skog/kratt, men da vi kom opp til post 20 var vi plutselig oppå en topp med flott utsikt  nedover mot Djuplivatnet. Der lå det faktisk noe is enda.

Utsikten ned mot vatnet

Oppe på toppen

Her var det varmt og godt i solsteiken, og herlig å sitte å ta en kaffepause. Dro så videre langs ei myr før det bar nedover igjen.

Et par snøflekker til her på skyggesiden av myra

 Deretter var det en ganske lang nedstigning, så det var egentlig ganske greit at vi valgte denne retningen og dermed slapp å "klatre" opp denne lia. Flere poster lå ute på ei slags halvøy og for å komme over dit måtte vi over denne broa:

Tone på vei over

Isi balanserte over denne faktisk, mens Maja likegodt hoppet over elva. Der var veldig mye avføring fra hjort eller elg i dette området, også ute på denne "øya", men vi så ikke et eneste dyr på hele turen. Før siste post tok vi oss nok en pause. Det var jo bare så herlig å være lenge ute i det flotte været.

 Tone sjekker kamera

Mens vi sitter her og slapper av ser vi en stor fugl sveve høyt over Kvesfjellet rett ovenfor oss.
Vi fant ut at det var nødt til å være en slags ørnefugl. Den var stor og svevde lenge der oppe. Ikke så lett å få tatt bilder av den så langt borte, men her er et jeg tok med zoom:

Etter en stund kom der faktisk en til, men nå var de så høyt oppe og langt borte at vi nesten ikke kunne se dem. De forsvant etterhvert bak fjellet. Synd de ikke kom vår vei for det hadde vært kjekt å fått sett dem litt tydeligere.

Vi dro så videre for å ta siste posten. nr. 14 

Hadde vel en km eller så igjen ned til bilene etterpå. Vi var ute i 4,5 timer og gikk ca 8 -9 km (iberegnet høydemeter). Bilene var blitt gode og varme der i sola, og måtte luftes litt før vi kunne sette nesen hjemover igjen.