lørdag 5. januar 2008

Litt om Maja

Her er Maja ca. 5 uker gammel og enda hos oppdretter. Skjønn hva?


Maja ble født 6. april 2006 hos Wigdis Nordlien "Kennel Sadella" på Furnes i nærheten av Hamar. Kullet var på 9 valper, 6 tisper og 3 hanner.

Mor: Begora's Stage Doll (Tessa)
Far: Begora's Rondo (Rondo)
Stamtavle kommer her

Maja's kennelnavn er Sadella's Vårgull. Hun fikk dette navnet av oppdretter fordi hun var den gyldneste (mørkeste) av valpene i kullet.
Navnet Maja stammer opprinnelig fra Romerriket og betyr "Vårens Gudinne", noe vi mente passet bra på vår "gulljente".

Maja ble hentet med fly fra Gardermoen da hun var ca. 9 uker gammel. Det ble en litt strabiøs tur. Flyet hjem til Stavanger var mange timer forsinket, så oppholdet på flyplassen ble noe i lengste laget. Mange overveldende inntrykk for ei lita tulle som akkurat var tatt fra mammaen sin og alt det trygge hjemme. Da vi endelig kom på flyet var hun nok ganske utslitt og lå rolig i bagen hele turen. Hadde jeg kunnet velge om igjen, hadde vi heller kjørt for å hente henne, selv om det er en lang kjøretur.

Det viste seg at alt styret,bråketog trafikkstøyen på Gardermoen (var jo også ute med henne for å prøve å se om hun måtte tisse) hadde gjort at Maja var blitt livredd for biler. Hun skvatt til bare en bildør smalt igjen langt borte. Vi måtte derfor gjennom en lang prosess med å lære henne at biler ikke var farlige. Brukte en veldig gradvis tilvenningsmetode, med masse godbiter og lek et stykke fra bilen. Så litt etter litt nærmere og nærmere.... så inn i bilen og bare sitte der og belønne....... helt til slutt kunne vi endelig kjøre med henne.

Men det var jo ikke dette jeg hadde planlagt å bruke denne viktige sosialiseringstiden på. Hun skulle jo egentlig vært med meg rundt omkring alle mulige steder for å bli miljøtrenet/sosialisert. Ja ja, ikke noe å gjøre med det. Metoden funket iallefall, og redselen forsvant. : )


Å grave huller i jorda er kjempekjekt

Helse:
Maja er en frisk og rask hund som er frirøntget både på hofter og albuer. (A på begge)

I valpeperioden var hun uheldig og forstuet den ene fremfoten med påfølgende halthet og en del veterinærbesøk i tiden etter dette. Dette var selvfølgelig ikke en kjekk tid, hun måtte i lange perioder holdes i ro og kunne ikke få springe løs og leke med andre hunder. : (

Det er jo lett..... å holde en vilter valp i ro! Jeg var jo også veldig redd for at hun var påført en skade som kunne utvikle seg til å bli mer kronisk og kanskje føre til albueleddsartrose.
Men heldigvis på tross av "dystre spådommer" fra lokal veterinær, så viste røntgenbildene ved et års alder at Maja ikke hadde AA. ikke en gang svak grad.... Herlig!!!

Og etter dette har det ikke vært noe mer halthet heller. ; )

Her er Maja ca. 1 år utenfor hytta på Helgøy


Temperamentsmessig vil jeg si at Maja er relativt myk, avbalansert og kanskje litt forsiktig av seg i enkelte sammenhenger. Hun er rolig, kosete og grei å ha med å gjøre. Den første valpetiden var dog en utfordring m.h.t valpebiting. Men det glemmer en jo fort.
Hun er faktisk ikke noe matvrak som mange retrievere kan være kjent for å være, og det har faktisk skapt litt utfordringer i treningen av henne. Når en bruker belønning/mat for å forsterke den atferden en ønsker, er det ikke så lett når hunden faktisk ikke vil ha belønningen. Jeg har hele tiden måttet vri hjernen for å finne på og lage nye typer godbiter for å få variasjon. Bruker også en del lek som belønning/forsterkning.

Opplæring /aktiviteter
Vi har gått på valpekurs hos Siddis Hundeskole og har fortsatt hos dem etterpå med ukentlige treninger i hverdagslydighet. Det er veldig kjekt, å være en del av et hundemiljø og trene sammen med andre.

Vi har også gått sporkurs i regi av Retrieverklubben, og kom der i kontakt med brukshundgruppa. Nå trener vi også på rundering sammen med dem på lørdager. Jeg trener bruks og lydighet fordi jeg synes det er gøy, og for at hunden skal få bruke seg selv på en god måte. Jeg er ikke opptatt av å konkurrere innen de aktivitetene vi holder på med.

Min søster, Tone, er aktiv i Norske Redningshunder (NRH) og har nå sin andre A-godkjente hund, flat-tispa Isi. Av henne får jeg også mange gode råd og tips, og vi kan få trent litt sammen innimellom. Har blant annet lært mye om figurantarbeid gjennom å selv være figutant for NRH på noen av deres treningssamlinger. Veldig lærerikt og kjekt.

Her er vi på runderingstrening på Sviland


Maja i full fart mot figurant