Torhild la ut spor for meg, og jeg la ut et spor for Era. Silje la selv ut spor til Pia og Homer, som var med på trening i dag. Homer er en bulldog som Silje passer på for tiden. Og han er en skikkelig artig hund med en stor personlighet. Her er han klar for å gå spor med Pia sin sele på seg:
Homer
Torhild ble "kurset" i GPS- bruk og fikk med seg denne da hun la sporet til Maja. Mens vi ventet på liggetid på spora tok vi en tur med alle hundene. Vi holdt oss på stien og hadde hundene i bånd. Etter turen ble det tid for mat/kaffe og koselig prat.
I tillegg la jeg et lite kort spor til til Era. Denne gangen skulle Torhild få prøve seg uten sløyfer og jeg brukte GPS'en for å loggføre sporet. Vi la også ut et kort spor til Maja. Dvs jeg la ut sporet selv, og fikk Torhild til å krysse det to ganger der jeg hadde markert med sløyfe. Ville trene på momentet med sporkryssing.
Så ble det mer prating og kaffedrikking, før vi satte igang med sporgåinga. Jeg ble med og gikk bak Torhild på Era sitt spor. Hun går et kjempebra spor. Er nøyaktig og sporer rolig. Bortsett fra helt i starten, ble hun ikke forstyrret av at jeg var med, og at det ble pratet litt mens hun gikk. Fikk en utfordring mot slutten for der kom sporet plutselig ut på den rødmerka stien og der hadde det gått flere folk med hunder tidligere. Era ble litt rådvill, men vi "ventet henne ut" og til slutt fant hun selv tilbake til sporet mitt og fortsatte. Jeg ser at Torhild er veldig opptatt av å kikke etter sløyfene. ; ) Så bra som Era sporer, tror jeg godt at hun kan prøve seg på noen spor uten sløyfer og. : )
Så var det Maja sitt spor da. Torhild sa at det var på rundt 600 m. Det hadde nå ligget i ca tre timer. Hun virket som hun fant sporet greit og vi gikk avgårde. Torhild ble med og gikk bak for å se. Vi går på en sti. Plutselig ser jeg flere blå sløyfer som henger der vi går. Torhild hadde jo ikke hengt opp sløyfer. Hmmm....
Vi fortsetter litt til og Maja ser ut som hun er på spor. Ser også at hun av og til stopper opp og ser ut til å finne noe å spise i sporet. Uppps! Torhild hadde ikke lagt godbiter heller i sporet. Nei, dette må jo være feil. Dette må være Pia sitt spor. Jeg stanser Maja, snur og drar henne med nedover mot starten igjen.
Torhild hadde hørt Silje oppi her mens hun la ut sporet og derfor dreid mot høyre for å komme vekk fra henne. Hun hadde også sett Silje, men mente at det var lenger oppe. På vei tilbake ser Torhild pannekakene til Pia, og da er det jo helt sikkert at dette er Pia sitt spor. Pia hadde jo gått sporet sitt, men her hadde hun tydeligvis gått over noen pannekaker.
Vi starter påny og denne gang velger maja en sti som går litt mer mot høyre. Ser ut til at vi nå er på rett spor iallefall. Terrenget oppi her var ganske så ulendt og tett noen steder og Maja har flere ganger sportap. Jeg stopper opp og slipper lina noen ganger for Maja går steder jeg ikke ser syn på å følge etter. Hun kommer tilbake og fortsetter etterhvert fremover. Ikke lett å fote seg her nei. Jeg har mer enn nok med å gå, og får ikke sett så mye på Maja når hun går.
Etterhvert kommer vi ned til grusveien. Jeg visste at Torhild hadde krysset denne. Maja fortsetter et lite stykke på veien før hun igjen går inn i terrenget på andre siden. Vi følger på. Her er det lettere terreng å gå i heldigvis. Maja tar av og til avstikkere ut til siden, men kommer raskt tilbake og fortsetter. Jeg ble noe usikker innimellom for Maja virrer litt. Men he he, det nytter ikke å spør Torhild for hun husket ikke hvor det var hun hadde gått. Så vi fortsetter.
Plutselig drar hun oppover mot veien igjen, men stanser før hun går ut på den. Drar så litt nedover igjen. Og endelig ikke lenge etter kan jeg se slutten rett der fremme. Maja finner den og får belønningen sin. Jeg var skikkelig varm og svett etter sporet og setter meg ned for å se på GPS'en. Tja, ikke så helt verst. Vi kikker på den begge to og det er litt vanskelig å se hva som har skjedd i starten, der Maja fant Pia sitt spor. Dette må sjekkes nærmere ut når jeg får lagt loggen inn på PC'en og får ulik farge på loggen.
Slik så det ut:
Torhild: blått, meg og Maja: gult
Her ser jeg jo på sporloggen at Maja har vært på sporet i starten, og at Silje nok har gått rett i sporet som Torhild la ut. (Men det kunne jo ikke Silje vite siden der ikke var sløyfer. Men Silje, skulle ikke du være påandre siden av bunkersen?? he he.)Ut fra sporloggen tror jeg nok at jeg har dratt Maja av sporet da jeg tok henne tilbake mot starten. Men hun har jo kommet inn på sporet igjen litt lenger fremme heldigvis. Ser og at hun har hatt et sportap rett over veien. Ellers ser det ikke så helt verst ut, men Maja har jo hatt et par sirklinger som ikke viser på loggen fordi jeg jo står i ro og venter.
Nå skulle Era gå det korte sporet uten sløyfer. Jeg hadde lagt godbiter med litt ulikt mellomrom. Sporet var på ca 100m, og jeg ble med og gikk det. Det gikk kjempeflott. Igjen sporer Era rolig og finner nok de fleste av godbitene jeg har lagt ut. Finner slutten uten problemer. Her er sporloggen fra dette sporet:
Meg: grønt, Torhild og Era: gult
Her tror jeg faktisk at sporloggen er litt unøyaktig, for da Era gikk er jeg sikker på at hun var rett i sporet i starten. Dette fordi vi så at hun stoppet og fant godbitene som jeg hadde lagt ut. Så enten går Torhil ikke rett bak Era, eller så er GPS'en noe unøyaktig i det den viser.Til slutt skal jeg ta sporet med to kryssinger. Det har ligget i ca en time. Maja markerer den første kryssingen ved å løfte hodet og snuse, men hun fortsetter på sporet uten å sjekke ut mer. Andre kryssingen gjør hun det samme. Løfter på hodet, men fortsetter fint fremover. Veldig fornøyd med dette. : )
Så blir Torhild og jeg sittende å jabbe en god stund. Og før vi snur nesen hjemover er klokka faktisk blitt halv seks. Herlig å bare være ute og nyte slike flotte dager med fint vær. : )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar