NRH trening på helikopterløft

Søndag forrige helg skulle jeg være figurant for NRH. De skulle trene på helikopterløft sammen med 330 skvadron på Sola flystasjon. Slikt er jo spennende. Hadde og fått lov til å ta med min yngste sønn, Eirik, og hans kamerat, Mats. De skulle få sitte i helikopteret under treningen. Kjempekjekt for to tenåringer, selvfølgelig. : )

Eirik og Mats inne i hangaren

Min oppgave var å ligge som figurant for hundene etter helikopterløftet. Det er greit å sjekke ut hvordan hundene takler å gå rett i søk etter løftet.

Først skulle hundene gjennom litt "tørrtrening" på løft og tilvenning til helikopter inne i hangaren. Førerne trente på å ta på selen på hunden og seg selv. Så ble de heist litt opp i lufta av en vinsj. De fleste av hundene hang rolig i selen og taklet det å bli løftet opp fra bakken veldig greit. Fører blir heist opp sammen med dem. Noen ble litt urolige og sprellet litt før de roet seg.

Så var det å gå gjennom helikopteret flere ganger inne i hallen. Dette gikk fint. Noen av hundene hadde vært med på dette før, for andre var det første gang. Det så faktisk ut som hundene ble mest berørt av å ha på seg "munnkurv" (snutebind). Det var ikke så kjekt nei. Noen hadde en del sprell og ulike måter å prøve å få av seg dette "rare" som hang fast rundt munnen.

Tone og Isi inni helikopteret

Ritva og Bizzo på vei inn

Nina og Bina skal tørrtrene på å heises opp.

Krissi og Snuppa henger bra

Helikopteret ble nå kjørt ut på plassen utenfor hallen. Her fortsatte tilvenningen til helikopteret. Først bare med motor på, så med motor og rotor igang. De gikk inn noen om gangen og skulle også øve på å sitte rolig en liten stund inne i helikopteret. Fy for en støy en svær seaking lager. Vi fikk alle utdelt ørepropper, heldigvis. Jeg syns hundene taklet dette også kjempebra. Jeg hadde nok aldri fått Maja inn i det der helikopteret, he he.

Venter på at helikopteret gjøres klar

Nå var tiden kommet for løftet. Hund og fører skulle heises opp til helikopteret som nå hadde lettet og hang ca. 30m? over bakken. Ser skamnifst ut spør du meg...... Så blir de tatt inn i helikopteret, løsnet fra stålvaieren og skal sitte en liten stund inni, før de så blir heist ned igjen. Det var ti hunder med førere som skulle gjennom dette, en og en om gangen.

Her er Tone og Isi på vei opp

Gutta er klar til å bli med opp

Etter løftet skulle de gå rett i søk etter meg, som lå gjemt i skogkanten ved en svær fotballbane rett ved.
Selv fikk jeg kun se Tone og Isi, som var førstemann ut, bli heist opp. Da måtte jeg løpe avgårde å finne stedet der jeg skulle gjemme meg. Rigget meg til med jervenduk og kaffe. Jeg kunne faktisk se helikopteret fra der jeg lå, men fikk jo ikke sett mer på nært hold.
Så kom hundene en etter en på løpende bånd og fant meg. Førerne hadde selv med seg belønningen til hundene som ble mer eller mindre kastet til meg når de kom med hunden på påvisning. Mange lekeglade hunder i NRH så jeg fikk da jobbet meg varm underveis. Jeg hadde full oversikt over hundene når de kom langs fotballbanen for å komme inn i fertsonen av meg. Noen kunne jeg også tydelig se i det de slo på ferten og stormet avgårde mot meg. Ingen av hundene virket berørt av løftet eller lyden fra helikopteret, og alle fant meg uten problemer.

Isi kommer på påvisning

Her er alle i crewet på 330 skvadronen poserende sammen med hundeførerne foran Seakingen. For anledningen antrukket i cap's fra NRH som de fikk som takk for hjelpen.