Hundene løp og koste seg på marka
Vi tok til høyre oppe ved vannet og startet på turen rundt. Gikk skispor på vannet, men vi var litt usikre på om isen var sikker så vi gikk på land istedenfor. Der var ikke ferske spor her. Innimellom kunne vi skimte gamle gjensnødde spor fra tidligere. Det var tungt å gå, med dyp snø enkelte steder.
Her er vi på vei rundt "på stien".
Hundene sleit også i dypsnøen.Det var vanskelig å se hvor vi ville synke gjennom og ikke lett å se hvor stien gikk. Vi bakset oss fremover.Helt mot slutten av vannet krysset vi nok en elv eller noe for her var det plutselig dype huller som vi falt nedi.
"Drit nå i bildet, hjelp meg opp!!!!!" (Tone datt også nedi et hull, he he)
Her så vi også fotspor på vannet og fant ut at nå fikk vi heller prøve oss litt utpå isen. Spora vi så foran oss var definitivt ikke gamle. Her hadde det nok gått folk tidligere på dagen. Litt ekkelt å gå her, men det var verdt det. Såååå mye lettere å gå. : )
Vi tok en pause i enden av vatnet. Der var stille og fint, men det begynte å bli sent, så kulden kjentes etter å ha sittet en stund i ro. Klokka var nå allerede halv fem, så det var bare å snu nesen hjemover igjen.
Helt i enden av vatnet
Det gikk fint, tok nå bare 20 min tilbake til andre enden av vatnet. Hadde sikkert brukt mer enn det dobbelte hvis vi hadde valgt å gå "på land".
5 kommentarer:
Fin tur, bortsett fra hålå...!
Neste gang tar me skinå eller satse på at snøen forsvinne snart, det hadde jo våre det besta ;-)
Måtte le når eg såg bilde av Tone :-)
Du hadde ledd enda mer hvis du hadde sett oss øve vatnet (dvs isen...), me sikra oss...på ein måde :-D
Uff, Tone me blei jo enige om ikkje å sei det te någen....... he he.
Eg har då ikkje sagt så mye...og seie ikkje merr nå altså ;-)
Legg inn en kommentar