søndag 14. februar 2010

Rene påskestemninga...... på Sviland

Lørdag var det runderingstrening på Sviland. Jeg var spent på om jeg ville komme opp grusveien med bilen for der er visst ganske dype is-spor i veien. Over første "is-skavl", idet en svinger inn, tok jeg nedi. Uff, det skrapte godt under der. Med tunga beint i munnen og et krampaktig grep om rattet fortsatte jeg oppover. Det gikk fint faktisk. Noen steder var det på en måte doble spor, noen dypere enn de andre. Jeg prøvde sikte på de grunneste og lot det stå til. Gled litt, men tok ikke nedi flere ganger og havna ikke utenfor spora. ; )
Alle sammen kom faktisk opp, og det med helt vanlige biler. Er litt enklere å kunne få parkert helt inne på p-plassen, i stedenfor å stå langs veien og måtte gå opp med hundene.

Vi var syv stk som skulle rundere i dag. Blant annet en av kursdeltakerne fra i høst, Charlotte med Mollis (golden), som av ulike grunner ikke hadde fått vært med på denne avsluttende delen av kurset. Det var kaldt, hele 12 minus i morgentimene, men med strålende sol og blå himmel ble temperaturen bedre utover dagen. Bare litt synd at vi stort sett befinner oss inne i skogen der sola ikke når frem....

Kira skal er klar til trening
 

Men da alle hadde fått gjennomført ei økt var klokka blitt halv to, og da det var deilig å sitte i sola og nyte kaffe, matpakke og en kvikklunsj. En kunne  kjenne at sola virkelig varmet på en heller bleik vinterhud.

Her nytes sola
 

 Charlotte og Mollis fikk endelig kusrbeviset sitt
 

Vi var rimelig effektive i dag, hadde en runde før oppstart der rekkefølge på hundene og figuranter ble satt opp. I tillegg hadde vi en runde der alle sa noe om hva en ønsket å trene på. Lurt å gjøre dette, for det kan være godt å få planlagt økta skikkelig, og gjerne få innspill av de andre på hvordan legge opp treningen.

Selv ville jeg fokusere på at maja skulle trekke frem etter funn hos figurant. Det er greit å trene på i denne åpne og oversiktelige løypa.
Ellers ville jeg også prøve å trene på å få Maja rett ut under flyingen, selv om hun kommer løpende enten fra midtlinja eller på skrå mot meg. Planen her var å få en "hare" som løp rett etter at hun hadde passert meg. Denne skulle ligge ganske nær midtlinja og hoppe frem akkurat på riktig tidspunkt.

Det første slaget ble rart. Det var kort avstand til fig her og veldig dyp snø ned mot elva. Maja løp ut uten påvirkning, men stoppet etterhvert opp i dypsnøen. Hun prøvde flere steder å ta seg frem, men til slutt snudde hun og kom tilbake. Fikk beskjed fra fig (Marina) at Maja hadde sett henne, men ikke kommet helt bort. Hun ville rett og slett ikke gå i den dype snøen.  Jeg fant ut at jeg fikk prøve med en påvirkning for å se om det kunne gire henne nok til å forsere snøen. Det hjalp, hun kavet og tok sin tid, men til slutt kom hun da frem. Det var vanskelig å få henne til å trekke frem fra dette funnet pga den dype snøen. Hun tok letteste vei tilbake til midtlinja på vei tilbake. Hun stanset hos meg og jeg sendte på andre siden. Fint ut her og funn av Anne Lise. De neste slagene gikk rimelig greit med hensyn til fremtrekk. Hun skrår greit fremover. Det er jo også lettere for henne her som hun faktisk kan se meg i tillegg til at hun blir ropt på. Hun passerte etterhvert litt langt fra meg syns jeg, men valgte å ikke fokusere på det denne økta. Hun trekker på noen av slaga litt bakover, men trekker fint frem når hun kommer ut. Tror ikke hun fulgte sporet etter fig, nesa var iallefall ikke i bakken.

På det ant siste slaget ville jeg forsøke med en hare. Vi hadde diskutert litt dette med å gå tilbake nedover midtlinja og få en medhjelper til å holde henne der. Kanskje det ikke var så lurt med tanke på at det ikke er ønskelig at hun skal komme løpende langs midtlinja. Fant ut at en kunne istedenfor holde henne litt på skrå inne i terrenget på andre siden og slik få en vinkelpassering, om enn ikke på 90 grader. Men akkurat på dette slaget ville hun komme av seg selv sånn ca i denne vinkelen og fant derfor ut å kjøre vanlig passering og så la haren hoppe frem i det hun passerte meg.

He he, jeg må le når jeg tenker på det. Haren fikk "nå" på radioen og hun løp hun, he he, med fine "harehopp" ut i dypsnøen ved elva der hun la seg ned. Maja derimot stoppet bestyret opp og bare stod og kikket rart på henne. "Hva i alle dager er det der???", tenkte hun sikkert. Til slutt gikk hun omsider bort til henne og fikk belønningen sin. He he, ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg at det skulle være...... : )
Tror Maja heller kan få kun lyd av fig jeg, istedenfor hare som påvirkning, he he. Etter dette stoppet Maja opp ute hos figurant en stund og spiste snø. Var tydelig tørst nå. Jeg ventet litt før jeg påny ropte henne inn og sendte rett over på andre siden. Det ble et bra sisteslag, litt skrått bakover, men trakk fint fremover der ute til funn av Anne Lise.

Oppsummering av økta må bli, mer trening på vinkelpasseringer må bli med lyd, ikke hare. Hun trakk bra frem her i denne åpne skogen, men det kan nok trenes enda mer på i andre løyper, og generelt trene trekantinnkalling utenom selve runderingstreningen.Av og til trene fremdrift når vinden er gunstig.
Kanskje få litt påvirkning innimellom for å motvirke at hun trekker bakover på noen av slaga. Kan sikkert legge inn et og annet blindslag. + trene meldetrening utenom selve søket, men i terreng. Jeg gjør dette alt for lite.

Hadde en deilig luftetur med Anne Lise og Kari D.M. etter treningen. 
 

 En snaupelset Maja
 

3 kommentarer:

Marit sa...

Skal si dere har blitt skikkellig proffe:) Det så helt herlig ut der dere satt i solen!

Aud Venke sa...

Proffe ja, skikkeleg reserear ;)..

Det er blitt kjempegod framgang på Maja, så i staden for å streve med å få hennetil å springe ut, må vi altså sjå på detaljar. Morten skreib litt om dette i Canis.

Haren til Maja var ein fryd! Figurantar skal halde seg i ro, dermed basta.

Aud Venke sa...

Ein liten utfordring til deg i bloggen min:
http://firbeint.blogspot.com/2010/02/eg-er-blitt-utfordra.html