"Minirundering" med melding og en fortvilet hundeeier i Bråstein

I dag var det runderingstrening igjen,  også denne gangen på Sæland. Det er et stykke å kjøre dit, så jeg må stå opp grytidlig,  men alt blir liksom litt lettere på slike dager når sola skinner fra en nydelig blå himmel : )
Var faktisk fremme på Sæland litt over halv ni og det er ny rekord for min del. Fikk en god luftetur med Maja før de andre begynte å dukke opp.
Det var melding som stod på programmet. Og i dag skulle jeg prøve ut "minirunderingsmetoden" som det står om i  Canisblad nr. 6 2009. Dvs. kort avstand til figuranter og flying over midtlinja etter å ha meldt og påvist fig. (jeg står hele tiden på midtlinja uten å bli med henne på påvisning).
Dette fungerte kjempebra for Maja. Hun hadde flere meldinger i skogen enn hun noen gang har hatt før i ei økt.
Og du kunne tydelig se at hun koste seg. Veldig kjekt. Før har Maja ofte gått lei meldetreningen etter bare to, tre, fire slag, i dag ble det minst dobbelt så mange. Når du har slik en kort avstand er det også mye "enklere" å "feile henne" hvis hun skulle "finne på noe tull". Men der var lite feil i dag. Fin flyt og fine meldinger, uten at jeg trengte rope henne inn. Ikke så mye stopp/forsøk på "rett i belønning" ute hos figurant heller.
På siste slaget ble det litt tull. Hun kom inn uten bittet etter å ha hoppet litt rundt figurant. Da sendte jeg bare påny og da gikk det fint. Stoppet der, for det at det nå ble "rols" kan nok være fordi hun begynte å bli "trøtt i hodet".  Denne metoden vil jeg fortsette å bruke på Maja under meldetreningen.

Kira er klar for trening

Faya er akkurat ferdig med sin runde flying

Hadde en god lang pause....... som bare varte og rakk, he he. Det var deilig å sitte slik og nyte sola og finværet. Da vi så på klokka var den blitt halv to allerede. Da fant flere ut at der også var andre ting de ville gjøre på en slik flott dag. Så derfor ble det med den ene økta i dag.

Noen har med søte små "pausestoler"

Andre litt større og mer behagelige, he he.

Utrolig hva folk er frekke nok til å sette (kaste)  fra seg på en p-plass i skogen................. at det går an!!!

Kjente jeg var ganske trøtt og segen etter å ha sittet i sola en stund, men fant ut at Maja måtte få seg en tur. Dro derfor til Bråstein og hadde en herlig (varm) tur. Hadde med fotoapparatet og knipset litt av hvert  underveis.

Er dette sauesopp mon tro?

Litt høstfarger har begynt å komme

Deilig å kjøle baken, he he.

Enda noe blåbær igjen

Flott farge

Kantareller fant jeg også

Nydelig nede ved elva i dag

Vann er flott

Mer avkjøling

Da jeg kom tilbake til p-plassen stod der et par menn der ved bilene. Han ene gikk avgårde med sin hund, men den andre stod ved bilen og dunket på rutene og ropte. Forsto at han ropte på en hund inni bilen, men skjønte jo ikke hvorfor han holdt på slik. Det så helt sprøtt ut. Jeg stod og kikket litt mens jeg satte Maja i bilen. Han fortsatte å banke/dunke på bilen. I alle dager hva er dette, tenkte jeg.
Han så nok at jeg så litt rart på ham for han kom nå bortover mot meg. Da forklarte han at han og samboeren hadde satt hunden i bilen og plutselig hadde bilen låst seg, med nøklene inni bilen......... Han var ganske så fortvilet, han skjønte ikke hvordan det kunne ha skjedd. Heldigvis hadde en mann de hadde truffet på turen  villet hjelpe og han var nå på vei til Hommersåk med samboeren, slik at hun kunne få hentet ekstranøkler. Mannen ved bilen sa at han hadde kontaktet Viking redningstjeneste først, men de hadde sagt at de ikke kunne komme før om en time eller to. Så lenge gikk det jo ikke an å vente........ stakkars hund. Det var en old English bulldog hannhund, og den satt og peste som besatt inni bilen der.
Heldigvis sto ikke bilen i full sol, men på bakparten var det sol, og det var derfor mannen sto og dunket på ruta fremme og ropte. Han forsøkte å få hunden til å krype frem i bilen der det var skygge.

 Uff stakkars, han var så fortvilet. Jeg hadde jo et teppe i bilen så jeg fikk tatt dette og hengte oppå bilen hans der sola stod på. Det var mye dogg på rutene etter hundens pesing der inne, men vi kunne se at han beveget seg rundt der inne. Vi kunne også se nøklene som lå bak der, rett ved hunden. (kanskje hunden hadde trødd på dem og dermed låste bilen seg??) Det lå også to flasker med vann der inne......... stakkars så fælt å se på og ikke kunne gjøre noe. Vi fant ut at vi fikk stå og følge med og hvis det så ut til at det ble farlig varmt der inne så ville mannen knuse en rute i bilen. Hunden vekslet mellom å stå, sitte og ligge. Så la den seg helt ned på sida........ uff da var det rett før ruta røyk, men så satte den seg opp igjen.
Det var nå nesten ikke mer sol på bilen i det hele tatt, takket være trærne. Etter noe som føltes som en evighet kom bilen med samboeren, og skal si mannen var kjapp med å få lukket opp døra. Hunden kom pesende og hoppende ut. Da vi kjente inne i bilen var der heldigvis ikke så hett som vi hadde fryktet. Det var så flaks at bilen stod i halvskygge, hadde den stått i sola så hadde en nok vært nødt til å ta ruta, for i stekende sol tror jeg ikke det går så lang tid før det det ville vært fare på ferde for hunden inni der.