Trening på skytebanen med litt forviklinger......

Idag skulle vi trene på Skytebanen på Madla. Her har vi en avtale med Madlaleiren om å låne nøkkelen til bommen slik at vi kan kjøre inn på området og parkere et stykke innover i terrenget. Vi var fem som skulle trene i dag og tre av dem, bl.a. to nye fra runderingskurset (Cecilie med Myra og Katrine med Max), visste ikke veien så jeg avtalte å møte dem ved sverd i fjell kl. 09.15. Jeg dro avgårde hjemmefra i god tid slik at jeg kunne hente nøkkelen først.

Det er rart med det militæret. Her skal alt foregå "etter boka", he he. Jeg stoppet bilen inn til siden rett før porten og gikk ut for å hente nøkkelen i vakta. Da kom det en "stormende" bortover mot meg. Jeg forklarte at jeg bare skulle hente nøkkel og sa hvem jeg var osv.....  Hans jobb var tydelig, han sa ja (uten egentlig å høre etter tror jeg), men ville ha meg til å kjøre inn gjennom bommen og stoppe bilen der. Så måtte jeg gå bort til vaktbua og snakke med de folka der. (ehm det var jo derfra denne soldaten kom springende nettopp.)  Ja ja, jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og soldaten stod i stram giv akt i det jeg kjørte inn gjennom porten.
Parkerte bilen igjen og gikk ut og bort til vaktbua. Der satt det to soldater til. Jeg forklarte igjen hvem jeg var og hva jeg skulle. Han tok frem en perm og begynte å bla i denne. Måtte "finne meg" frem sa han. Han bladde og bladde og bladde, men fant ikke noe der om vår avtale. Ikke på Retrieverklubben, eller på Anne Lise sitt navn, som er den av oss som har laget avtalen med militærfolka.

Han lurte på hvem vi hadde laget avtalen med? Ehhhh ja, det visste jo ikke jeg. Jeg heiv meg på telefonen og ringte Anne Lise. "Hei kan ikke ta telefonen for øyeblikket........" var det eneste svaret jeg fikk hos henne. Hrmf.... hva skulle jeg nå gjøre?? Prøvde igjen og igjen........ sammme svar. Jeg forklarte mannen i bua at jeg ikke fikk tak i Anne Lise, men at jeg visste at vi hadde en avtale. "Javel" sa han, "men det går dessverre ikke når dere ikke står i "permen". "Da kan jeg ikke levere ut nøkkelen." Søren, det er langt å kjøre helt ut til Sæland nå...... tenkte jeg.
Prøvde ringe Aud Venke, men hun kunne jo ikke hjelpe for hun hadde ikke navn på de rette folka, ute og reiste var hun også.
 Så fikk jeg vite av Aud Venke at May Karin hadde kommet frem til bommen ved skytebanen og ventet på oss der. Jeg forsøkte å snakke med han i vaktbua igjen, men denne soldaten var urokkelig, og i tillegg sa han at han allerede hadde levert ut nøkkelen til en annen tidligere i dag.  Hæææ, hvem var det, og skulle de skyte der mon tro? Det visste ikke han i bua noe om, han kunne uansett ikke levere ut nøkkel til meg fordi jeg ikke stod i permen.
Jeg ringte May Karin og ba henne se om hun så noen folk der inne på området. (Hun gikk tur der mens hun ventet.) Hun skulle kikke litt rundt, men så ikke noen biler eller folk foreløpig.

Jeg fant ut at jeg bare fikk dra avgårde og møte de andre som avtalt ved sverdene og fortsette og ringe Anne Lise etterhvert. Fikk navn og tlf nr til han i vaktbua og dro avgårde. Imens hadde May Karin truffet mannen som hadde nøkkelen, han holdt på med en gravemaskin helt der inne som vi pleier å parkere bilene. Han skulle ikke være så lenge, men vi måtte bare kjøre inn bilene mens han var der, sa han. May Karin fikk låne nøkkelen av ham.
Ok flott, vi parkerte bilene rett innenfor bommen (der er nemlig ikke plass å stå med biler utenfor bommen uten å sperre veien).  Vi hadde såvidt stått og pratet litt før det kom en bil til kjørende. Det var folk fra skytterlaget som tydeligvis skulle skyte, for de bar ut geværer fra bilen........
Javel..... hvor skulle de skyte da? Det ville jo sikkert bli vel mye forstyrrelser for hundene med skudd rett i området der. Vi måtte jo gå bort å spørre, men heldigvis skulle de bare skyte inne. He he, visste ikke det gikk an en gang jeg. : )
De var veldig koselige og sa at vi bare måtte stå der med bilene så lenge de var der og trente. Så bra!!! : )

Vi hadde ikke engang begynt å trene før mannen med gravemaskinen kom. Vi gav ham nøkkelen og sa at vi nå hadde avtalt med de folka inni huset at de skulle "låse oss ut" når de gikk. Vi fant ut at vi nok ikke kunne kjøre bilene lenger inn på området der vi pleier å trene, for vi måtte jo kjøre bilene ut igjen når skytefolka var ferdige. Vi fikk heller prøve å trene med grusveien her ute som midtlinje. Vi hadde jo to av de "nye" med oss og for dem var det ikke så gunstig for på den ene siden av midtlinja var det veldig tett med busker og kratt og de skulle helst trene flying med helt åpne (synlige) figuranter. Vi gav mitt mobilnr til de folka inni huset for det  ville jo ikke være folk ved bilene hele tiden, slik at de kunne ringe oss når de skulle gå.

Så starta endelig treningen vår. : ) Det var veldig kjekt å ha med nye folk/hunder og de klarte seg begge to veldig bra, både som figuranter og under egen trening. Vi måtte gå et lite stykke bortover veien for å komme til et litt åpnere sted. Høyresiden var nesten umulig å sende hunder ut på slag, så tett var det.

Selv skulle jeg forsøke de "nye" løsbitta mine for første gang i en minirundering. jeg måtte også gå nesten helt til endes på veien for å finne egnet sted for meldetreningen. I dag hang jeg også på Maja fastbittet, det har jeg faktisk glemt helt ut å henge opå henne under meldetreningen. Til tross for "nye" bitt, nye figuranter og nytt terreng gikk det veldig bra syns jeg. Maja gjør det hun skal. En gang stoppet hun for å drikke på vei ut til figurant, men da bare sendte jeg påny etter at hun var ferdig. Gikk fint det. Tror det ble en 8 -10 slag før jeg avsluttet. Nå ble terrenget så tett at det var vanskelig å fortsette med åpne figuranter.
Nå tror jeg nok at jeg kan begynne å trekke figurantene lenger ut etterhvert. Kjenner også at jeg savner "vanlig rundering" etter flere lørdager kun med minirundering. Kanskje hun kan klare å variere med å kjøre melding i starten på ei økt, og så kjøre "rett i lek mot slutten? (etter at jeg har fått litt mer avstand ut til figurantene altså) Er litt usikker på dette...... hva som er lurt å gjøre?? Kanskje hun bare bør kjøre melding en lengre periode siden hun ikke er særlig "lett på avtrekkeren"?

Forresten så ringte telefonen min midt i økta mi. Åhh, trøttanes, jeg valgte å ikke ta den selvfølgelig. Har ikke tid til sånt midt i treningen.
Men rett etterpå kom de andre på at tenk hvis det var de skytefolka som ringte... Fikk slengt telefonen over til May Karin som ringte opp igjen til det nr som hadde ringt. Det var jo selvfølgelig de som hadde ringt for å si at de skulle gå nå. Heldigvis var de så greie at de sa at vi bare kunne trene ferdig så ville de heller komme tilbake senere og låse porten etter oss. Såååå kjekt, skikkelig hyggelige folk dette her var. : D

Katrine, Cecilie og meg avslutta dagen med ei overværsøkt hver etter lunsjpausen.

Glemte helt å ta bilder i dag (som vanlig, he he) fant derfor et par gamle bilder av Maja under ei treningsøkt på Sviland.

Maja avgårde etter en flott passering

Ørene til værs....