Romjulstur i (alt for mye) snø

Tone og meg ville prøve oss på en "langtur" på mandag. Blir litt lei av å gå og tråkke i sørmarka hele tiden.  Med all denne snøen er det ikke lett å fote seg utenfor opptråkket sti, hverken for to eller firbeinte. Synd egentlig med det flotte været å ikke få kommet seg ut på fine langturer.

Derfor kjørte vi til Dale. Der startet turen bra med ganske tråkka "sti" oppover mot Dalevatn. Det er jo flott med alt denne snøen, om enn ikke så praktisk. 

På vei opp mot vatnet var det fin "sti" å gå på.

 Her er vi oppe

 Vi brukte tre kvarter opp til vatnet i dag. Noen skiløpere hadde tydeligvis tatt sjansen på å gå utpå vannet, men det tok ikke vi sjansen på.....

 Et islagt Dalevann

 Det gikk et fotspor til venstre og et til høyre. Vi prøvde oss på å følge det til venstre, og håpet at det ville gå rundt hele vannet.

Men nei, det gikk bare et stykke så dreide det rett oppover og vi så ikke syn på å bakse oss oppover mot Lifjellsenderen i dag. Rundt vannet virket som en lang nok tur. Så vi forsøkte å gå et lite stykke mot der stien rundt vannet vanligvis er. Ingen hadde gått her før og snøen gikk oss til knærne.

Maja i dyp snø

 Det var ingen spor i sikte nede ved vannet, så vi fant ut at dette gikk ikke. Det var alt for tungt å gå rundt hele vannet uten opptråkket sti.

 Så langt kom vi, her var det ikke spor videre så langt vi kunne se.

Vi snudde og gikk tilbake i samme spor om vi kom.

Fant ut at vi kunne jo prøve å gå andre veien. Der var det iallefall spor et stykke fremover. Kunne ikke se hvor langt, eller hvor de gikk, men vi fikk bare se etterhvert.

Her ser vi sporet vi ville følge et stykke

Maja i solskinn

Når vi var kommet ut i sola, fant vi ut at her var det et greit sted å ha pause. Deilig med litt varmende sol når en skal sitte ned i kulden. Til og med Maja syns det var kalt å ligge for lenge i snøen i dag, så vi satt ikke så lenge. Og når vi kikket på klokka, var den blitt så mye at vi fant ut vi heller fikk snu nesen nedover igjen.
Der var mørke skyer i horisonten, og det så ut til at det kunne bli mer snø. Spora foran oss gikk uansett ikke rundt hele vannet, så da måtte vi jo snu og gå tilbake etter en stund uansett. Tenk vi kom ikke rundt halve vannet engang i dag, he he. Rart.

Litt mørke skyer i horisonten

Gikk ned i skogen på vei tilbake. Der var det mye mindre snø og hundene kunne løpe litt rundt. Sikkert en del dyrefert her inne i skogen. Spor var der iallefall en del av. Både harespor og rådyr.

Her er et harespor

 Når vi går i den dype snøen så følger hundene stort sett rett i spora våre hele tiden. Det er rett og slett for mye snø til å gå utenom "løypene". Og nå kom snøen, da var det greit å være inne i den tette skogen.

Her kom snøen

Tenk vi hadde faktisk ikke gått mer enn 5km (inkl høydemeter) i dag. Det føltes som en mye lenger pga den tunge snøen.

Å ta julekort- bilder av hunder er ikke alltid så lett.........

I år ble julekort bildene tatt på Hestnes hos mine foreldre. Alle tre hundene måtte til pers. Ikke alle forsøkene var like vellykka. Her er et utvalg forsøk underveis:

 Med skjegg?

Eller uten?

 

       Uff, ferdig snart...

Slik?

Eller sånn?

 

Nei, dette var kanskje best?

 

Tror Safi strevde mest med å sitte i ro....

 

Ka skjer?

Va eg fine nå?

 

Ka e dette for någe rart?

 

 Guttane ville først at vi skulle ha dette...

 Men vi endte opp med dette

 

Vakkert vintervær og GOD JUL !!!

Så kom snøen og julekortmotivene i fleng. Det er bare så vakkert ute for tiden. Har knipset litt ute på en sen kveldstur med Maja.

 

 

 

 

 

 

ØNSKER ALLE SAMMEN EN RIKTIG 

GOD JUL

OG 

ET GODT NYTT ÅR!!

Flott vinterdag og god treningsøkt på Sæland

På lørdag var det fire hunder som var møtt opp til runderingstrening på Sæland. Jan Inge med Punky, Silje med Pia og Selma som også var med oss i dag, May Karin og Odd helge med Molly, meg og Maja.
Sæland er et nytt område og det var første gang vi var her i dag. Det var et flott vintervær med sol og sikkert et par minusgrader, iallefall i morgentimene. May Karin stod og møtte oss der vi skulle parkere bilene. Vi tok først en liten tur inn i området for å sjekke litt ut. Her var det flott høy skog og veldig bra runderingsterreng. Passelig åpent, men allikevel muligheter for å skjule figurantene.
Vi fant ut at vi ville markere en midtlinje inne i skogen, for å få utnyttet terrenget best mulig. Etter et stykke inni skogen, kom vi så ut på en grussti der vi kunne fortsette løypa et stykke til. Løypa er noe lenger enn eks på skytebanen. Der er vel mulighet for en ca 10- 11 slag tenker jeg, eller mer hvis en ikke trekker så langt frem mellom hvert slag. En kunne også ha rundert langs grusstien hele tiden, men da ville det blitt korte utslag et lite stykke på høyresiden  pga en elv som ville vært vanskelig å forsere både for figuranter og hunder.

I dag var det ikke godbiter og leker som var i sekken på midtlinja når Pia skulle rundere.  Oppi sekken lå nemlig dette lille dyret og sov, he he.

 Søte lille Selma

Hun sov hele tiden, selv om vi måtte flytte sekken litt rundt omkring for at den ikke skulle stå i veien for Pia som passerte over på andre siden.

Selma våknet og kom krypende ut før jeg fikk knipset bildet

Selma fikk hilse både på Punky og Maja etter treningen. Maja er litt betuttet når hun treffer valper, he he. Syns visst dette var et rart lite vesen.

 Selma likte godt halen til Maja

Maja sin runderingsøkt i dag gikk kjempebra. Valgte å ha dobbel påvirkning før start. Dvs hun fikk først et klapp fra fig nr to, så et fra fig nr en, før jeg satte henne over på andre siden av midtlinja og sendte via en passering. Knallbra fart ut. Hun hadde i det hele tatt mye futt under runderingen i dag, men dabbet litt av mot slutten når hun begynte å bli trøtt. På et av slaga kom hun skjevt ut og løp på skrå fremover i steden for rett ut. Men etter en stund trakk hun bakover og fant figurant alikevel. En gang hadde hun et stopp etter ca 10 m utover. Sto en stund i ro før jeg kalte henne til meg. Prøvde å sende en gang til, men hun snudde da også og kom tilbake til meg. Valgte da å få en påvirkning, tok henne over på andre siden av midtlinja og sendte via en passering. Da gikk det bra.   
Ser at hun ikke er helt stødig på å vinkle 90 gr under passering. Da måtte jeg "hjelpe" henne med å ta et par skritt i den retning jeg ville at hun skulle løpe, samtidig som jeg viser henne retningen med armen.
Der var svært lite vind til hjelp for hundene i skogen i dag. Såvidt en liten trekk fra venstresiden. Kunne se at hundene sleit litt mer med å finne figurantene på den lesiden.
Ellers kom hun fint inn når figurantene ble passive. (Silje må sitte nede for hvis hun reiser seg opp begynner maja å ri på henne, he he. Jeg velger å vente med å rope til hun har begynt å løpe fra fig.

Etter pausen måtte både Jan Inge og Silje gå, men May Karin hadde tid til både å hjelpe meg med litt meldetrening, og vi tok en tur over på andre siden av veien med hundene, for å sjekke ut skogen her. Dette med tanke på alternative runderingsløyper, hvis vi f.eks er mange og vil dele oss.
Her var der også muligheter for rundering, med greie grusstier som midtlinje.Ikke så lange disse heller, men absolutt brukbare. Her var det enkelte partier med noe tettere vegetasjon, men det kan jo også være greit å trene på innimellom.

Meldetreningen med Maja tok vi inne i skogen der vi hadde rundert. Startet på trinn en (rett fra meg til fig) og tok også trinn to (fra fig med bittet og inn til meg) før jeg tok hele kjeden. Maja trenger at jeg deler opp kjeden i starten, når vi holder på med generaliseringen. Det å trene melding ute i skogen, i ulike terreng, er det vi nå må fokusere på. Hadde vel en to - tre repetisjoner med hele kjeden før vi gav oss. Hun "nøler" av og til litt hos fig før hun tar bittet. Hun vil gjerne ha belønning med en gang hun kommer ut. Spesielt når hun nettopp har rundert med rett i belønning akkurat i dette terrenget.

Men i iallefall tok hun det greit etter litt "nøling" og sussing på figurant. Hun returnerer fint og holder fast helt til kommando takk, så akkurat den delen er jeg svært fornøyd med.

Da jeg kom hjem fra trening var der en utrolig flott solnedgang som jeg fikk fotografert fra terassen.

Flere bilder av Selma og solnedgangen finner du her.

Tur til Alsvik på en flott søndag

Sov leeeenge i dag, og gud kor godt det e. : ) Ble vekka i 12 tiden med beskjed om at der va ei så va annige itte å komma seg ut på tur. Der var fint vær. Hadde avtalt tur med Tone og vi fant ut at Alsvik var et greit sted. Ikke så veldig langt å kjøre heller.

Var fremme og klar for "avgang" ca halv to. Litt seint da, men vi hadde med oss lyktene i sekken så da var det jo greit. Gikk opp stien til venstre før du kommer opp på marka ved husene. Lurte litt på om vi skulle ta turen opp på Øykjafjellet, men fant ut at det var litt for liten tid til det, og fant ut at vi heller ville ta en rundtur opp på Skrussfjellet. Der har vi vært før, men da gikk vi andre veien. Flott terreng oppå her, men en god del gjerder og gjerdeklyvere som vi måtte over.

 På vei over mot Skrussfjellet

Fant som regel en løsning for Maja med å komme under gjerdene, men et sted måtte hun over med hjelp fra meg, og et annet sted måtte jeg rett og slett løfte henne over gjerdet. Kvaliteten på gjerdeklyverene var heller dårlig mange steder. Bratte, skjeve, ustødige og glatte.

Et lite stykke var det grusvei, før vi gikk inn i terrenget igjen. Her på ei mark var det sau, så hundene måtte i bånd en liten stund. På denne siden av Skrussfjellet  går det en slags traktorvei, sikkert for å kunne komme opp til masta som står her for vedlikehold og lignende.

Litt fine høstfarger igjen enda.

"Landbruksland" nede på andre siden av fjellet

Hadde en matpause oppe på fjellet. Isi har fått ny fleecedress (pausedress) som skulle prøves ut. Se så fin hun blir, he he.

 Her skal dressen på

Isi, sååå søt med "kosedressen" på 

Tror Maja syns hun var rar med klær på, hun snuste på dressen og fikk helt løpekick plutselig der oppe. Hun som alltid pleier ligge og "samle krefter" når vi har pause.

Flott utsikt mot Alsvik

På vei ned fant vi ut at vi ville prøve en annen sti enn den vi gikk sist. Der gikk en tydelig sti nedover på andre siden. Der så litt bratt ut, men etter å ha sjekket med gps'en fant vi ut at vi ville forsøke. Detvar ikke en rødmerket sti, men det var en helt tydelig sti som det gikk greit å følge. Den gikk liksom rundt fjellet og vi kom ned i enden på myra på andre siden igjen.

Det begynner å mørkne

Her gikk det ny sti videre nedover mot Alsvik. Da vi kom ned i lerkeskogen begynte det å bli såpass mørkt at lyktene måtte frem. Fikk tatt noen fine bilder i lyset fra lykta.

Nå er det blitt helt mørkt inni skogen her

 Det var litt frost på bakken

 

 Maja i lyset fra hodelykta

 

 

Godt med lykter på den litt sorpete stien ned mot husene på marka ved Alsvik. Vi gikk ca 7 km og var ute i 3,5 timer. Synd det blir så fort mørkt nå om dagen. 

Flere bilder fra turen her.

Sporlørdag på Dale

Lørdag var det sporlørdag. Vi var seks stk som ville trene spor i dag. Det så ut til å bli en fin dag værmessig, opphold og ikke noe særlig vind. Vi fordelte terreng så godt vi kunne på oss seks, før vi la ut spora. Jeg skulle legge ut et spor til Aud Venke og hun et til meg. Vi gikk helt ned til stranda og begynte der. Aud Venke gikk ut på venstre side av stien og fremover paralellt med denne.
Vi fant ut at der ikke var nok terreng til to spor her så jeg gikk langs fjorden på vei tilbake mot bilene. Uff, kom fort oppi litt trøbbel her. Var nødt til å følge rødmerka stien et stykke, for der var alt for tett ellers. Måtte forsere et stykke med steinur på denne stien. Når terrenget åpnet seg opp gikk jeg oppover mot grusstien og for å strekke lengden på sporet laget et spor i slangeformasjon til Ekko. Mens jeg gikk så jeg at nå var jeg lovlig langt opp mot der som en annen sporlegger hadde sitt terreng. Ehhh, upps der var det jommen ei gul sløyfe........

Søren og, nå har jeg nok "tråkka i salaten" tenkte jeg. Ja ja, ikke så mye å gjøre med det, måtte bare komme meg oppover mot grusstien igjen og legge fra meg slutten til Aud Venke i nærheten der. Kom ut på veien og gikk ikke langt før jeg så den gule sløyfa som viste utgangen på et spor. Hmm, jeg håpet inderlig at sporlegger her hadde dreid oppover i steden for nedover her.

Kom tilbake til bilene og fikk høre at det var Kari D.M. som hadde lagt ut spor til Torhild her. Og hun hadde gått en god runde nedover mot sjøen. Shit!!! Da har jeg gått og tråkka oppi Torhild spor her ja. Sikkert med mer enn en kryssing også, siden jeg gikk i i slangeformasjon her. Ja, da får de litt av noen utfordringer her både Era og Ekko. 

Pause

Mens vi alle ventet på liggetid på spora trente vi litt forskjellig. På Maja ble det egget, slalom og melding. Maja har ingen problemer med å finne egget når det ligger gjemt i terreng. Markerer også fint på det. Slalomen var det verre med. Her må jeg trene mye mer. Hadde ei økt med meldetrening sammen med Kari L. oppe på fotballbanen. Gikk forsovet greit. Litt antydning til nøling hos Kari før hun velger å ta bittet og returnere. En gang snudde hun uten bittet, men kom ikke mer enn en meter før hun husket at hun hadde glemt det og gikk for å plukke det opp. Fikk litt dårlig tak på det og mistet det på vei inn, men hun plukket det raskt opp igjen og kom fint inn for avlevering. Ikke antydning til å slippe bittet før hun får "takk" og relativt god fart ut på påvisning. Vi flyttet oss litt rundt på banen og ut på gresset i kanten også. Siste gangen ville hun gjerne prøve å få belønning med en gang, men da det ikke nyttet så tok hun omsider bittet og kom fint inn. Ser at hun trenger masse trening på dette, i ulike miljøer.

Scotty har funnet sporet

Kari og Dea er også godt igang

Aud Venke og Ekko på vei til sine spor

Fikk hjelp av Kari D. M. til å legge en sporkryssing også til Maja. Fant et sted borte i skogkanten ved den åpne marka. Kari gikk ut sporkryssingen først, slik at denne skulle være eldre enn sporet Maja skulle følge. Dette la jeg ut selv ca en time senere.
Gikk dette sporet først etter lunsjpausen. Det gikk kjempebra. Maja sjekket ikke ut de to kryssingene engang, hun bare durte videre. La ut litt godbiter helt i starten på sporet (før kryssingene) for å bremse farten, siden mitt spor var helt ferskt. Ellers la jeg belønning ca 8- 10 meter etter hver kryssing.

Så var det sporet etter Aud Venke vi skulle gå. Fikk beskjed om at hun hadde hengt ei sløyfe der hun kryssa stien oppe i skråningen, så gikk sporet i en u-form tilbake på andre siden av stien. Vi dro avgårde, men hadde litt startvansker. Maja stoppet opp sirklet litt tilbake et par ganger, før hun gikk mer målbevisst oppover. Etter et lite stykke oppover skråningen trekker hun mot stien og virker som hun får sportap. Vi er visst helt borte ved stien en gang før hun snur og går andre veien. Så bar det oppover igjen. Litt lenger opp begynner hun å virre igjen. Jeg ser etter sløyfa som skulle henge ved kryssingen, men ser den ikke. Hmm det er nok enda lenger opp. Maja ser ut til å ha funnet igjen sporet, men det ser etter en stund ut til at det er bakspor siden hun går nedover nå. Stanser henne og ser om hun plukker det opp igjen rett vei. Hun går nå videre oppover, men her blir det stopp igjen. Vi er kommet til en bratt fjellvegg. Her kan iallefall ikke Aud venke ha gått opp. Jeg tar henne med bort til stien som er rett ved. Her har det jo gått folk så hun slår på spor og vil oppover. Jeg må stanse henne og tar henne med nedover stien. Vil se om jeg kan finne den blå sløyfa der Aud Venke har kryssa stien og se om Maja kan ta opp igjen sporet her. Til slutt ser jeg sløyfa og lar Maja søke på venstre side av stien der sløyfa henger. Yes, der finner hun igjen sporet og det bærer nedover. Takk og lov for at sløyfa hang der!!! (hadde nok ikke kommet videre uten den, siden der var flere spor her fra turfolk)

Nå går det strake veien nedover, er litt nær stien noen steder syns jeg, og vi går oppi bekken et lite stykke. Maja får slukket tørsten, men går greit videre etterpå. Hun går opp mellom noen steiner og der finner hun slutten.
Blir spennende å se hvor mye hun har vært på rett spor når Auid Venke får sendt sporloggen til meg.

Stakkars Ekko, han hadde gått knallbra i starten på sitt spor (som jeg la ut), men hadde nok havnet midt oppi alle kryssingene fra Kari og Torhild (som nå hadde gått sitt spor med Era) og her mistet han sporet. Ikke rart det. Det var også kommet litt vind slik at han fikk overvær av flere spor og ble helt forvirret. Sorry Aud Venke, vi må nok spre oss litt bedre neste gang for å unngå å havne oppi hverandres spor. Det får være måte på utfordringer vi skal gi hundene med sporkryssinger. Enda godt han hadde fått gått et lite spor først som Aud Venke hadde lagt selv. : )