søndag 1. mars 2009

Nytt ukjent spor (etter Tone)

Skulle møte Tone for tur på Bråstein i dag kl. 14.00. Så fant vi plutselig ut her hjemme at vi skulle i bursdag til Ellen (tantunge) kl 17..... oj, det hadde jeg helt glemt. Ringte Tone og sa at jeg fikk skynde meg avgårde for å rekke tur før bursdagen.
Tone var da allerede på Sviland for å legge ut spor til Isi og Maja. Ja ja, fant ut at hvis vi heller gikk turen på Sviland, så ville jeg rekke å få gått sporet også.

Gikk en deilig tur i området litt oppover mot gården og markene der. Tilbake gjennom skogen. Kjekt å se litt andre steder av Sviland enn der vi alltid pleier å gå. Måtte jo også holde hundene unna spora som var lagt der.

Etterpå skulle jeg gå sporet Tone hadde lagt ut. Denne gangen skulle jeg ikke få vite noenting om sporet i det hele tatt. Tone hadde hatt sin GPS på da hun gikk det, og den loggen ville jeg få etterpå.
Hun hadde også lagt det opp som et sporoppsøk der starten ikke var merket, heller ikke slutten, eller noe annen merking underveis. Dette var ganske "skummelt" syns jeg. Men jeg fant ut at Tone måtte være med meg i starten for å iallefall få hjelp under sporoppsøket, for det har ikke Maja og meg trent på i det hele tatt.

Vi gjør oss klar til å gå spor

Vi fikk bekjed om å gå innover stien og se om Maja slo på spor et eller annet sted før brua. Ehhh, javel. Vi tusler innover og Maja ble nok veldig usikker på hva det var hun skulle.
Hun snuste seg litt innover noen steder, jeg blir usikker på om det er spor......., og jeg er alt for rask til å følge på henne. Da kan Maja lett tolke det som javel, da er det vel her og fortsette.....
Dette må vi trene mer på. Stå i ro, la Maja gå, og ikke følge på før jeg er mer sikker på at det er spor..... vanskelig dette.

Et sted går hun innover mot høyre og da blir jeg usikker..... er dette spor eller? Det så litt slik ut. Fikk beskjed av Tone etter en stund om å ikke følge på henne så fort, for dette var bakspor. Ehh javel, bakspor her? Jeg trodde Tone hadde gått innover stien og at Maja skulle finne stedet hun hadde vinklet ut i terrenget. Hadde misforstått litt ja. Jeg skjønte ikke noe, men tror jeg holdt Maja igjen.
Vi kom tilbake på stien og Maja fortsetter da ut på andre siden. Jeg holder igjen først, litt forvirret, men får så beskjed fra Tone om å slippe ut på lina og la henne gå..... til slutt skjønner jeg at jo det er sporet hun har funnet .....og hun går rett vei.

Da er vi igang og Tone går tilbake for å gå sitt eget spor. Maja får opp farten etterhvert og jeg peser bak. Ned i myra, vi går vi forbi en sokk som Maja faktisk snuser på (får senere vite at Tone hadde lagt den der). Vi dreier mot elva, jeg henger på så godt jeg kan. Ved elva stopper vi litt opp, for her går Maja litt frem og tilbake langs elva. Har hun mistet sporet? Så finner hun et sted hun jumper over og jeg følger på. Ferden fortsetter og farten bare øker.

Jeg er ikke flink nok til å holde igjen Maja. Det må jeg jobbe med på slike ferske spor. Hun virker rimelig sikker der hun går, så foreløpig tenker jeg at jo dette går jo fint.
Når vi etterhvert kommer inn i tett skog får jeg problemer, Maja går alt for fort og jeg må slippe lina...... vips der forsvinner lina avgårde.
Jeg må nå løpe for å innhente den igjen. Virker som Maja er på litt villspor en stund, for hun løper litt i ring tror jeg...... der fikk jeg nesten tak i lina igjen. He he, som jeg sprang for å ikke la lina forsvinne ut av syne igjen. He he, dette var helt sprøtt. Jeg føler jeg løper i ring og aner ikke hvor jeg er eller hvilken retning som er hvor.......
Får til slutt fatt i lina igjen og ferden fortsetter i vill fart....., under greiner og litt sikksakk syns jeg det går. Er nå sikker på at vi må ha gått mer enn de ca 500 m som Tone mente sporet skulle være (det var det eneste jeg fikk vite på forhånd).
Men Maja bare fortsetter og fortsetter, og jeg henger på. Tenkte at kanskje hun nå var tilbake på baksporet til Tone, der hun hadde gått for å legge ut sporet..... syntes vi nærmet oss mistenkelig parkeringen.
Plutselig stopper Maja, og DER ER SLUTTEN!!! Det hadde jeg aldri trodd..... måtte le for meg selv der jeg sank ned på kne og var helt pest etter den ville ferden.... , av med lua og frem med GPS'n.
Nå hadde jeg jo bare logg av mitt eget spor, men jeg var veldig forveten på hvordan det så ut..... hvor mye i ring vi hadde gått.
Hmm, der var visst bare et sted jeg hadde krysset mitt eget spor, men nå sprang jo Maja mer enn meg da. Jeg som hadde mistet lina og en stund bare stod der ganske rådvill på hva jeg skulle gjøre...
Jeg merket meg at vi hadde gått 600m iallefall, så noe utenfor sporet hadde vi iallefall vært.
Tuslet tilbake til bilen og ventet spent på at Tone skulle komme tilbake fra sitt spor slik at jeg kunne få se hennes sporlogg.
Hun kom etter en stund og slik det så ut, så har vi iallefall ikke vært helt på jordet. Hun skulle sende meg loggen på mail, slik at jeg kunne legge disse to oppå hverandre for å få det hele og fulle bildet av sporet.

Og slik så det altså ut: sporlegger Tone: gult, meg og Maja: grønt



Artig dette her, må altså jobbe mer med sporoppsøk og å holde Maja igjen når hun går alt for fort. Når det går så fort som i dag, har jeg ikke sjanse til å få "lest" noe sporatferd, jeg har mer enn nok med å fote meg.
Maja er som regel ikke så "langt ut på jordet" som jeg tror. Så å stole mer på henne, det må jeg også jobbe med.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette gjer i alle fall meg enno sikrare på at eg må få til GPSen. Det er jo imponerande kor godt Maja går. Vi må nok øve på å lese hunden og å stole på den.

Tone sa...

Maja er kjempeflink! Du må bare slutte å bruke hodet ditt...Det er ikke så lett, men med trening går det bedre og bedre, vanligvis!

Jeg skulle jo aldri ha sagt hvor langt jeg trodde sporet var...

For til og med det "bruker" vi som "bevis" på at hunden ikke følger spor...eller at den har gått av osv.
Nei, det å vite minst mulig på forhånd er mye mye bedre. Da slipper vi å tenke og heller la hunden gjøre det den kan best av oss :-)