Søndagstur til Storaberget

I dag hadde Tone og meg en fin langtur igjen. Storaberget (340 moh) var målet og ligger i turområdet på nordsiden av Lutsivassdraget. Storaberget er 340 m høy. Været var bra med lett skydekke, ingen nedbør og "damstilt". Turen var en rundløype som skulle ta sånn ca 3 timer, men med en laaang god pause på toppen og x- antall småstopp pga bla. tissepauser og av/på med klær brukte vi 4,5 timer og vi gikk ca 9 km. (medregnet høydemeter)

Storaberget helt nederst på kartet

Underveis var det en del gammel historie fra krigstiden som dukket frem. Det ble i 1943 bygget et kraftverk her oppe, og to små vann var oppdemmet med tilhørende sluser. Mange steder var sannsynligvis røranlegget til dette kraftverket dekket over med store steinmasser. Vi kunne høre bekken klukke under steinene.

Kraftverket

I starten på turen gikk vi langs jorder med sau på, men etterhvert kunne vi slippe hundene løs. Det gikk nå bratt oppover et godt stykke på en slags steinlaget sti. Vi ble gode og varme oppover her og mange klær måtte av. Så flatet det ut og og vi kom opp til de to små vannene som var oppdemmet. Gikk over demningene.

Begge hundene oppå demningen

Her oppe var det flott, blikkstille vann og fjellene rundt speilte seg i vannet. Etter å ha kommet rundt begge vanna startet stigningen opp mot Storaberget. På veien opp dukket det opp en slags gammel "borgvegg" laget av stein. Her hadde en god utsikt og kunne ligge "i skjul" for "fienden" som evt kom nede i lia..... he he vi fantaserte jo litt rundt dette.

Maja foran "bygdaborg" som det stod på et skilt.

På toppen av fjellet var der en varde med bok til å skrive seg inn i. Faktisk så kunne vi ha matpausen midt oppå toppen her for der var ikke et vindpust. Flott utsikt innover på alle kanter. Dette er vel den første langturen i år der jeg ikke har trengt å ha på hverken lue eller votter. Deilig!!!!

Varden

Flott utsikt mot Lutsi

Plutselig begynner Isi og gjø og løpe nedover ene fjellsiden. Hva er det hun har sett? Vi stirrer nedover uten å se noe. Kommer det folk den veien eller? Så ser Tone et slags dyr langt der borte. Kan det være en hjort eller rådyr? Det var brungrått i fargen, men så langt borte at vi ikke kunne se helt hva det var. Det som var rart var at det ikke flyktet da Isi bjeffet og sprang nedover. Merkelig..... hva slags dyr er dette? Isi blir ropt inn og vi stirrer og stirrer. Jeg tenkte da plutselig at det må jo være et husdyr siden det ikke flykter, og kom på at kanskje det var ei geit, for sau var det ikke. Ei geit her oppe??? Helt alene?? Det var rart! Så kom Tone på at hun hadde jo kikkert og dro frem denne og joda, det var ei geit som stod der i den bratte fjellsiden. Snodig.

Geita sees midt i bildet

Vi begir oss på tilbaketur og tar en annen vei tilbake. Vi går over et fjell jeg ikke husker navnet på og ned til Grindavatnet. I enden på vannet var det laget til en slags badebrygge. Vi hadde oss en liten pause her og og fikk drukket opp resten av kaffen. Nydelig vann, blikkstille og sikkert en fin plass å bade om sommeren.

Tone på brygga

På veien nedover igjen var noe av stien tydelig steinlagt og elva klukket under oss. En merkelig "hule" dukket også opp. Inni denne var det to gamle rør som sikkert har hørt til kraftverket. En spennende tur som egentlig pirret litt nysjerrigheten for å finne ut mer om hva som har foregått her oppe i krigens dager......

Flere bilder fra turen her.