I kveld var det "avslutning" og frivillig trening sammen med Arne. Vi fikk velge selv hva vi ville trene på og få hjelp til.
Selv ville jeg gjerne se litt på sporingen til Maja, i tillegg til meldetrening. La et kort spor til Maja med mange godbiter i.
Arne mener at hvis hunden har for høy fart i sporet, noe som også ofte fører til mer unøyaktig sporing, så er det bare en ting å gjøre..... Hvis en da vil gjøre noe med det....... - da er det tilbake til godbiter i sporet. Hunden skal lære at den skal snuse i hvert fotspor, og da må en forsterke med godbiter i hvert fotspor i starten. Hvis hunden raser avgårde i for stor fart og går over godbitene skal en rett og slett holde igjen i lina. Den får ikke gå videre før den har senket farten og går rolig og konsentrert. Er farten ok, kan en godt la den gå over en godbit og to, men øker farten så skal en holde igjen.
Ja det var "fasiten" he he.... i teorien iallefall. Men vil jeg dette? Gidder jeg? Er jeg villig til å være konsekvent nok, slik at vi kan lykkes med dette?
Tja, vet ikke helt. .....
Synes det er litt kjedelig jeg, men kanskje jeg skulle prøve? Ikke gå lange spor, bare korte med maaaaaange godbiter i.
Arne og Silje (som jeg jobbet sammen med i kveld) fulgte med da jeg gikk det lille sporet jeg hadde lagt til Maja. Jeg burde nok ikke lagt det i fullt så høy vegetasjon, for det var vanskelig for oss å se hvor godbitene lå. Jeg hadde visst heller ikke lagt mange nok...... skulle lagt i hvert fotspor. Hadde slurvet litt her. Arne kommenterte underveis, og ba meg holde igjen en del. Maja var ivrig la seg raskt i selen og dro på, men innimellom gikk hun også sakte og fint, mens hun søkte godt. Hun økte farten innimellom og ble noe forvirret og satte seg ned da hun ble holdt igjen. Dette vil nok bli bedre, hvis vi bare trener på det. Hun tok ikke alle godbitene, men fikk henne iallefall til å ta flere enn hun har pleid å gjøre tidligere.
Så var det meldetrening.
Pia hadde fått nye "vesker" for anledningen, he he. Jeg ble utstyrt med en nydelig, sjokkrosa, søt prinsesseveske, i plysjstoff og med hank. Og Pia eeeeelsker den!!!! Hun borer hodet nedi etter godbitene og går ikke av veien for litt lek med veska også, hvis hun bare får lov til å bore hodet nedi etter en stund. He he, stilig.
Maja fikk også bruke sin rosa veske under treningen. Valgte å først bare kjøre aller siste del av kjeden. Dvs "vis" kommando uten bruk av løsbittet. Gikk fint det. Gikk så litt opp i skogkanten og fortsatte der. Maja ser ut som hun blir litt "trigget" når fig løper litt inn i skogen. Her ble det faktisk ganske bra fart på påvisningen. Så ble det en repetisjon med bruk av løsbittet til slutt. Hun tar det fint og fikk god fart ut til Silje med bittet i munnen. Gjør jo ikke noe om hun slipper det på veien, men foreløpig velger hun å holde det helt ut. Her er det bare å jobbe videre på samme måte og huske på å ikke gå for fort frem.
Avsluttet med litt kaffe, "kosselade" (som min sønn kalte det da han var liten) og koselig hundeprat. Kurset med Arne vil heldigvis fortsette til høsten igjen og det er jeg glad for. Det har vært utrolig kjekt å være med på, og Arne er flink til å gi gode konkrete tilbakemeldinger og råd i enhver situasjon. Han forklarer så tålmodig om igjen og om igjen til de av oss (he he bla. meg) som ikke alltid har hode til å henge med på forklaringer, tips og råd.
6 kommentarer:
Hei Gro! Sliter med for høy fart i sporet? Du er ikke den eneste som gjør det :-) Dersom du kommer til konklusjonen at du ikke gidder å starte med "pølse i hvert spor" metodikken, så kan du rett og slett bare starte med å gå litt vanskeligere spor. Gamle spor (avhengig av hvor lenge du har latt de ligge tidligere, 3-4-5 timer?), spor på underlag med lite fert (f.eks. grus, asfalt eller barnålbunn), mange vinkler osv. Sporene behøver ikke å være lange!Min erfaring er at høy fart ofte kommer av høy motivasjon for å gå spor, kombinert at hunden har gått for mange enkle spor.... altså den kan bare "surfe" igjennom sporet (jepp - har gjort det sjøl :-) ). Går hunden av, så er det jo bare å hente slutten sjøl. Også kan man se om hunden er mer konsentrert på neste spor. Det å holde igjen hunden kan være begge deler. Noen ganger må man... men min erfaring er at jo mer jeg holder igjen, jo mer drar hunden (teorien om at trykk skaper mottrykk) også står man der å måler krefter... Bare et lite tips hvis dere blir lei av pølsene... :-)
Hei Kristin. kjekt at du har "stukket innom" bloggen min. Alltid kjekt å få tips og råd. Og ja, jeg har nok gått for mye enkle spor. Maja går fort i sporet og da blir hun jo også ofte mer unøyaktig. "surfer" avgårde som du skriver, ofte på sekundær-fert.
Jeg har trent alt for lite på eks grus/asfalt og annet vanskelig underlag.
He he, det er noe med det der rare greiene at vi vil jo så gjerne at de skal lykkes, og finne slutten, og dermed unngår en å gi hunden større utfordringer. Det er nok den tankegangen som må endres litt ja. Som du skriver så er det jo en mulighet for at hun er mer nøyaktig neste gang hvis hun ikke finner slutten. Hadde vært artig å prøvd det ut for å se om det hadde hatt den effekten på Maja.
Pølsespormetoden er noe frustrerende med Maja fordi hun ikke vil ha pølsene, hun går forbi dem uten å spise dem og blir frustrert når jeg bare holder igjen og ikke lar henne gå videre. Burde nok gjort dette helt fra starten av heller, det kan være vanskelig og en skikkelig tålmodighetsprøve å "gå tilbake igjen" til det nå. Men men, jeg får tenke litt på hva jeg vil gjøre.
Et vanskelig valg du har Gro. Du får tenke nøye gjennom hva du vil. Du kan jo først prøve det Kristin sier og om det i verstefall skal feile, så er det jo bare til å begynne helt fra starten av igjen.
Det er veldig interessant med dette med pølse i spor og hvorfor man bruker det!
Jeg ser to treningsmetoder/grunner for å bruke pølse. Den første er "IPO-spor metoden". Der man tråkker firkanter med masse godbiter (og firkantene blir mindre og mindre, til den blir på størrelse med et fotavtrykk) hvor man "parrer" menneskefert med pølse... Altså man hjernevasker hunden med at menneskefert betyr pølse (egentlig tar man utgangspunkt i at hunden ikke kan gå spor naturlig). Mange får utrolig nøyaktige hunder ut av dette, noe som gir masse poeng i IPO. MEN de bruker også masse tid på dette. Disse firkantene kan de holde på med i mange mange mnd., mange ganger i uka!
Det andre tilfelle er å bruke pølse som belønning for at hunden skal bli mer nøyaktig. Da bruker man teorien, at jo mer hunden ønsker det som er i sporet (pølse, leker.. eller hva nå enn motivasjonen måtte være) jo mer konsentrert/effektivt vil den gå!
I begge tilfeller må hunden være intressert i pølse i sporet...
Dersom man har en hund som ikke er intressert i pølse i sporet (som min hund Clara) så får ikke pølse henne til å gå saktere eller mer konsentrert (det blir bare masse pølse til fulger og mus), fordi det ikke er pølsa ho jobber for.
Når Maja løper avgårde i sporet, så har hun nok for det første lært at det funker helt fint (jf. det forrige innlegget mitt om enkle spor), og så lenge hun ikke vil ha pølsene i sporet, så tror ikke jeg at du greier å kurere hastigheten med pølse. Da må du først få henne til å like pølsene i sporet (både i forhold til metode 1 og 2). Dersom det er noe annet hun liker veldig godt (leke?) så kan det ha en effekt å legge leker med ugjevne mellomrom, gjerne etter et vanskelige momenter. Effekten vil du se etter noen få spor...
Hehe... dette synes jeg at er kjempemorro... det er derfor jeg tar litt av! Ha en riktig fin sporsommer Gro! :-)
Ja, det er interessant dette med spor og hvordan få ned farten.
Maja er ikke så glad i lek heller hun, sukk... så det er ikke et alternativ. Og pølse er definitivt ikke den beste forsterkeren hennes. Kanskje biff er bedre, he he...
Det jeg har sett er at godbit-depoer, en liten haug med pølser er bedre enn enkeltvise pølser i hvert forspor. For Maja ar det å få gå sporet mer forsterkende enn pølsene underveis.
Det blir nok vanskelig å få til effekten med pølsespor nå tror jeg. "Too late" er det vel egentlig.
Hadde jeg hatt en (matglad) valp nå derimot, har jeg tro på den måten å lære inn tempo og nøyaktighet på.
Det som hadde vært kjekt hadde vært et kurs på "Hundcampus" i Sverige!! Utrolig mye å lære om hvordan utnytte hundens enorme potensiale i forhold til luktesansen.
Ikke så lett med godbitspor når Maja egentlig ikke er så glad i godbiter, nei.
Tror også, som Kristin sier, at det å gi dem mer utfordringer er nyttig på mange områder.
Her er uansett en link til en side der man beskriver en måte å lære hunden spor/godbitspor, bla ved bruk av "kvadrater"/ruter m godbiter som senere blir til godbitdepoer. Depoer liker jo Maja godt, men vet ikke om resten vil funke like godt:
http://karia-belgerbloggen.blogspot.com/2008/07/spor-for-nybegynnere.html
Vi får trene litt spor på Tjørn i sommer, så reiser vi til Hundcampus neste år :-)
Legg inn en kommentar