Sporlørdag på Dale

Vi var seks stk som møttes til sportrening på lørdag. Aldeles nydelig vær å trene i. Etter litt radling i sola fordelte vi terreng så godt vi kunne og satte i gang med å legge ut spora.

 Her er gjengen klar til å gå

Selv la jeg ut 3 sporoppsøk til Maja på høyre siden i starten på stien ned mot sjøen. Ville sjekke hvordan det lå an i forhold til å velge rett vei/kontra bakspor.
Etterpå ville legge et lengre spor som startet på marka til høyre for T-stien opp til Dalevatn. Ønsket å trene på skiftende underlag. Kom ut på marka og oppdaget fort en liflig duft som rev i nesa. Æsj, her var det hevda. Det ville nok bli en utfordring for Maja som elsker å rulle seg i slikt. Det var heldigvis ikke helt ferskt, men jeg valgte å gå i kanten på marka, istedenfor midt utpå. Fulgte marka et stykke før jeg dreide inn i småskogen. Lenger fremme der det pleier være flott barnålskog, var det nå snauhugget. Mye kvist og kvast lå på bakken og store områder med kun sørpe/jord etter de store maskinene de har brukt her. Det blir nok litt utfordringer ja med  disse underlagene for Maja. Hang opp litt sløyfer her for å kunne sjekke nøyere hvordan hun taklet dette. Krysset også T-stien to ganger og endte opp nede i småskogen igjen der jeg la ned slutten.

Slik ser det ut her etter hogsten: 

Og slik ser det ut nede der stien oppover starter:

Vi hadde en deilig lang pause i sola med de andre. Valgte så å trene litt på sitt-markering med Maja. Jeg lurer litt på om jeg skal velge dette som markeringsform for henne , fremfor å apportere gjenstander i sporet. Startet med frvillige sitter først. Så la jeg ned gjenstanden. Hun hadde en tendens til å plukke opp gjenstanden før hun satte seg. Egentlig vet jeg ikke om dette gjør noe, og det er ikke så rart for det var gjenstander jeg tidligere har trent apport med. Da jeg la ned røykpakken min, som hun ikke har apportert før, satte hun seg uten å plukke opp. Øket gradvis avstanden ut til gjenstanden.
Det blir spennende å forsøke dette i korte spor i terrenger etterhvert, og se om hun kobler dette også når hun er på spor.

Starta så med sporoppsøkene. På det første valgte hun feil vei og gikk ca 8 - 10 m før hun snudde. Neste gikk hun riktig vei på. På det siste gikk hun et par meter feil vei før hun snudde og valgte rett vei. Belønningene lå noen få meter etter riktig veivalg. Ikke så helt verst dette.

Så var det det lange sporet. Det var på 800m og hadde ligget i to timer. Brukte litt tid på å komme igang pga noen forstyrrelser ved sporstart (folk og hund i en hage rett ved). Anne Lise var så grei å bli med meg for å ta litt bilder underveis. Selv får jeg aldri til det samtidig som jeg går spor. Da vi kom ut på "dritmarka" gikk det faktisk veldig bra. Hun sporet ivei og brydde seg ikke om møkka. Det hadde jeg ikke trodd. : ) Men hun gikk ganske rolig her, så kanskje det var verre å følge ferten her pga "duften".

Her er vi igang langs marka

Da vi kom der jeg hadde vinklet inn i skogen, gikk hun først rett frem, men snudde raskt og dro inn i skogen.

Her vinkler hun inn i skogen

Her økte farten noe, og det var ikke så lett å følge med i lina bak pga alle de små trærne/kvistene som en må forsere.

Sporlina henger seg lett opp

Kom etterhvert over på mer lyng/gressbunn med færre trær og fulgte langs med der som hogstfeltet var. Hun hadde et par sportap, men fant raskt tilbake til sporet igjen. Fant også godbitdepoet jeg hadde lagt ut, men det var blitt fullt av maur, så hun gikk videre uten å spise dem.

Langs hogstfeltet

 Fikk noe problemer da vi skulle krysse hogstfeltet. her var det nok annerledes fert ja. Hun brukte litt tid på å finne igjen sporet her. Nå var vi på vei mot en liten sti som jeg hadde fulgt et lite stykke. Hun sleit litt her og, og ville stadig trekke ut i terrenget fremfor å følge stien.

Her er det sportap

 På vei over hogstfeltet

 Her er hun på sporet igjen

 Første kryssingen over selve T-stien gikk fint, men da vi skulle krysse den for andre gang var det verre. Hun stoppet opp og var nok veldig varm og tørst nå. Jeg stoppet opp litt og lot henne hvile litt før vi fortsatte.
Da fant hun igjen sporet og fortsatte. Nå skulle vi over et stykke med sørpe/mold. Hun måtte her også bruke litt tid på å finne rett vei, og jeg mistenker at hun også lette litt etter en vannpytt, uten å finne det. Vel over i skogsterreng igjen gikk det bedre og ikke så lenge etter fant hun her slutten. Vi var rimelig varme begge to nå he he.

Her er sporloggen: Meg rød, Maja og meg - gul.

Glemte å sette på sporloggen i starten, og glemte så å ta den av da vi hadde funnet slutten.: )  Satt enda en stund og koste oss i sola før de andre dro hjem. Selv tok jeg meg en tur opp til Dalevatn med Maja. Hun var oppi alle pyttene i veigrøfta på vei oppover, og de dypeste la hun seg godt nedi. Det var nok deilig å avkjøle seg litt. Oppe ved vatnet var hun også uti og badet.

Satt en liten stund og slappet av da Maja plutselig bykser bortover. Jeg trodde først det var noen folk litt lenger borte hun så, men hun stoppet og var tydelig opptatt av noe i gresset ved en stein. Hun hoppet litt rundt og snuste. Oooooææææææ.... - jeg løp bort og ropte på henne. Fikk akkuratt sett "noe" som forsvant mellom to steiner. Jeg fikk ikke sett hva det var, men det er meget godt mulig det var en orm. Sjekket Maja nøye på snuten og labber, men kunne ikke se noe. Den hadde heldigvis flyktet istedenfor å angripe. Pustet lettet ut og var en tanke anspent, og med blikket stivt festet i bakken foran meg på nedturen. Fulgte hele tiden med på når Maja stoppet og snuste. Kom oss heldigvis helskinnet ned uten å treffe på flere "udyr".