Skogens konge i Lundekvamområdet

I dag dro Tone og meg på en litt lengre tur med hundene. Kjørte til Myrland (rett ved Vårlivarden) og dro avgårde. Det var jo flott vær i dag, men en liten trekk gjør det ganske så kaldt før du har fått varmen i deg ved å gå.
Vi kom først til Lundekvam, der er det ruiner fra en gammel gård. Det går flere ruter med turstier her i området. Flott turterreng å gå i, selv om det på stien var litt glatt noen steder der det lå is og litt snø.

Maja på stien oppover

Videre gikk vi opp mot Måkatjønn. Da vi var kommet helt ned til vatnet ser jeg plutselig noe der borte som kom travende mellom trærne. Trodde først det var en hest...... men så ser jeg at det faktisk er en elg. Jøss, var ikke forberedt på å se det her, helt ved stien som der jo går en del folk. Den stanser opp og bråsnur og løper oppover lia, da den nok både ser og hører oss. Hundene fikk ikke ferten av dyret og hadde ikke sett den, så de løper heldigvis ikke etter.
Det var et utrolig flott syn, sikkert et ungdyr for den virket ikke så stor og hadde ikke noe gevir.
Synd at jeg ikke fikk tatt noe bilde, den forsvant så alt for fort. Aldri før har jeg sett elg i levende live, bortsett fra i dyrehager og slikt.

Vi ventet litt før vi gikk videre for å se om vi kunne se sporene etter den. Maja virket veldig interessert da vi nærmet oss stedet der den var. Hun løp avgårde, men kom fort tilbake da hun ikke fant noe. Vi fant noen spor etter den og de var rett på stien. Kunne tydelig se merkene etter klauvene dens, og det var nok her den hadde bråstoppet og snudde da den ble oppmerksom på oss.

Slik så sporet ut

Her til høyre i bildet (langs vatnet) var det elgen kom

Vi gikk videre og kikket stadig rundt oss i håp om å få sett den en gang til, men den var borte og sikkert over alle hauger....
Så vi trasket videre mot Sandal . På høyre siden av oss var toppen "Middagsknutane" men i dag ville vi ikke opp på topper.

Her ser du Middagsknutane

Ved lysningen i området som heter Sandal lå det en del gamle hytter. Det har også her ligget en gård i gamle dager og en kunne se noen steinhauger som nok er ruiner fra den tiden. Her fant vi le for vinden og tok oss litt mat før vi fortsatte videre.


Nå gikk vi til vi kom til den gamle "Maudlandsgården". Så gikk stien videre opp mot Måkatjønn igjen og vi kom inn på samme stien tilbake til parkeringen. En deilig lang tur ble det, på ca 9 km og vi var ute i 4 timer.

Her er sporloggen fra turen:

Rundering i Skjævelandskogen

Måtte ha litt ekstra søvn i dag og var ikke på trening før ca kl. 10. Det var litt snøslaps i lufta da jeg kjørte utover, men det gav seg før jeg kom frem. Maja fikk en økt med 6 enkeltslag. Karin og John var på midtlinja og Kari M. og Marina var figuranter. Der var nesten ikke vind her oppe i skogen i dag og vi måtte bruke grusveien oppover som midtlinje. Veien bortover vi har pleid å bruke, kunne ikke brukes fordi de hadde hugget ned et stort felt med trær her. Ingen skog å gjemme seg i her lenger. : (

1. slag
Valgte å starte med en lydpåvirkning for å "kjøre henne igang". Ikke noe hjelp av vinden i dag, den lille trekken som var kom inn fra siden. Det ble et flott slag, rett ut og funn av Marina.

2. slag
Her prøvde jeg uten påvirkning. Maja løper fint ut, men etter en stund dreier hun fremover i løypa og løper laaangt avgårde oppover i skogen og ut av syne. Tror hun var helt oppe ved steingjerdet. Jeg ventet en stund for å se hva hun ville gjøre. Til slutt kom hun nedover midtlinja igjen. Prøvde å sende henne påny, mens hun enda var litt i farten, men etter en 5 -10 m stoppet hun opp og stod rolig en stund og kikket innover skogen. Så snudde hun og kom inn til meg igjen. OK, fant ut at nå måtte jeg nok ha en påvirkning for å få henne ut igjen. Fikk et klapp og da gikk det greit. Fint ut og i belønning hos Kari.

3. slag
Dette gikk kjempebra. Sendte uten påvirkning. Hun dreide en tanke bakover, men fortsatte langt nok ut og fikk fert av Marina.

4.slag
Dette gikk også veldig bra uten påvirkning, og hun løp rett og fint ut her. (tror jeg trakk fig litt innover her)

5.slag
Også her trakk jeg figuranten en ca 10m inn. Ville gjerne sende uten påvirkning (lyd) og ser at Maja begynner å bli litt sliten. Maja løper fint ut fortsatt i galopp, men det er noe saktere enn tidligere.

6.slag
Dette er siste slaget og jeg velger derfor en oppdukk fra Kari. Ville sikre en god avslutning. Venter en kort stund før jeg sender. I det jeg skal si runder snur hun rett mot høyre??? Jeg stanser og går litt fremover for å få fokuset utover. Jeg sier runder og sender henne, men hun tar bare noen skritt før hun igjen dreier mot høyre og tar avgårde. Men så ser vi at hun igjen vender rett vei etter et par meter. He he, så ser vi jo at der er en sti innover den veien Maja valgte å løpe. Hun valgte rett og slett en mer fremkommelig og enklere vei........ snakk om bedagelig anlagt hund. : )

Etter økta med Maja hjalp jeg til som figurant for Caos og Trofast på ID spor. Spennende å se hvordan dette læres inn helt fra valpestadiet.

Til slutt fikk alle hundene en luftetur sammen i skogen. (Maja, Kira, Trofast og Caos) Kira og Maja fant tonen og de raste rundt i ganske vilter lek. Trofast kom halsende og "pipende" etter så fort han bare kunne og ville gjerne være med på leken han også. Lille Caos var stort sett fornøyd med å veksle på å løpe litt etter for så å stå litt i bakgrunnen og betrakte de "store" hundene som både hoppet og spratt rundt.

Litt oppdatering på lydighetsfronten

Har vært labert med fellestreninger på meg i det siste, men alikevel fått trent litt når jeg går på tur alene med Maja. Da har jeg ofte med noen gjenstander og trener litt apport, innkalling på fløyte, posisjonsskifter (sitt, dekk, opp og stå) og fri ved fot. Hun er ofte veldig giret og ivrig på disse "aleneturene" og gir tydelig uttrykk for at hun vil trene. Hopper frivillig opp på de fleste steiner og benker og bord vi passerer på turen. Leke gjør hun også, med høy intensitet. Rart at hun overhodet ikke er interessert i det på fellestreningene, når jeg ser hvor bra hun leker når vi er alene.....

Torsdag 22. januar var vi på OD sammen med de andre. Trente sammen med Anne Lise og fikk også hilst på det nydelige firbente "barnebarnet" hennes, Timmy, som hun passer på for tiden. En riktig flink liten tollergutt med masse sjarm.

Maja fikk trent på innkalling, lineføring, apport, bli liggende, og kommando på sitt, dekk og opp og stå.

Innkalling
Hadde tre stk. Hun hadde god fart. På den andre sakket hun noe av på farten da hun var kommet nesten bort til meg. Tredje gangen løp jeg derfor fra henne når hun var kommet nesten frem.

Lineføring
Dette gikk veldig bra. Hun hadde god kontakt. Jeg vekslet mellom høyre og venstrevendinger og varierte belønningsfrekvensen noe. Hun fulgte bra med og setter seg også på holdt. Av og til ligger hun noe langt fremme og da blir venstrevendingene litt vanskelige. Må nok variere belønningsplasseringen noe (veksle mellom venstre og høyre hånd) for å bedre på dette. Jobbet også med venstre om holdt og helt om. Hun er blitt ganske god på å rette inn bakparten. Ikke så mye frustrasjonslyder eller riing heller i dag syns jeg.

Apport
Brukte løsbittet og en bitepølse. Var litt mye vind for bruk av løsbittet i dag, det føyk langt avgårde. Gikk stort sett greit. Et par ganger lot hun seg forstyrre av Era og Evita og da stoppet hun opp og bare stod og kikket.... leeeenge. Den ene gangen fullførte hun faktisk øvelsen etter en stund. Den andre gangen avbrøt jeg bare for Era kom for nær og Maja falt helt ut.
Hun kommer i utgangsstilling og avleverer på kommando "takk". Det vil si jeg tar ikke ned hånda for avlevering. Hun slipper på takk og får så belønningen. Prøver å variere litt på hvor lenge hun må holde fast før "takket" kommer. Kan av og til også klappe henne og ta hånda rundt og under munnen hennes før kommando kommer. En gang under økta slapp hun bitepølsa på vei rundt meg, men hun plukket den opp igjen og kom så i utgangsstilling for avlevering.

Dekk og bli liggende
Gikk flott dette og. En gang under "fristelsene" rykket hun til og holdt på å reise seg, men ble liggende.
Måtte ha en dobbelkommando i dag på "okei" (fri-kommando) før hun "koblet på" og kom bort til meg.

Kommando på "dekk", "sitt" og "opp og stå"
Har i det siste jobbet en del med dette med å sette på kommando. Ville prøve dette her på treningsplassen og. Gikk veldig bra. Hun hadde noen ganger hun forsøkte ulike skiftninger frivillig, men da det ikke gav uttelling ble hun etterhvert flinkere på å vente på kommando.
Må huske på å variere mellom å belønne frivillige atferder og bruke kommandoer, slik at hun ikke slutter å tilby.

Det er kaldt å trene ute for tiden syns jeg. Selv om vi er rimelig godt "polstret", blir vi fort kalde når en står i ro for lenge. Avsluttet treningen i halv ni-tiden og jeg tok meg en god tur i Sørmarka etterpå. Det var deilig å gå fort og få varmen i kroppen igjen. Godt fornøyd med økta i kveld.

Første spor med sporlogg (GPS)

I dag kom jeg endelig i gang med brukstreningen igjen etter en god og lang juleferie. Vi var mange på trening i dag og jeg startet med å legge ut et spor selv til Maja. De andre var alle inni skogen og hadde startet runderingen. Nå ville jeg for første gang prøve å bruke GPS'en under sporet.

Sporet er ca 300m langt ligger på skog/gressbunn. Liggetid: 3,5 timer.
Ja, slik ser det første sporet jeg har gått med gps ut. Sporlegger (meg): turkis, Maja og meg: rødt

Jeg har hatt en lang pause nå fra sportrening, og så jeg var spent da vi skulle gå. Hadde bare hengt opp et par sløyfer, så i dag fikk Maja gå selv uten "inblanding" fra meg. Underveis følte jeg at hun gikk ganske mye feil og langt utenom noen steder, men var jo ikke sikker for det er vanskelig å huske akkurat hvor du går. Hun var veldig ivrig og gikk fort, men fikk alikevel med seg flere av godbitdepoene jeg hadde lagt ut underveis. (dette får henne til å senke farten og spore mer nøye) Slutten fant hun også greit.
Var derfor veldig spent da jeg etter at sporet var gått skulle sjekke GPS'en. Ble egentlig positivt overrasket og ser at selv om hun nok har gått litt sekundært noen steder, så har hun hatt full kontroll på hvor sporet gikk.
I dag var det veldig lett å merke når hun mistet sporet, og hun stoppet mye fortere opp nå enn tidligere syns jeg , og kom seg greit og raskt inn på sporet igjen. Dette tror jeg er et resultat av all "terpingen" med å få henne til å gå nøyaktig som jeg har holdt på med en god stund. (korte, godt merkede spor der hun ble holdt igjen med en gang hun var av sporet)
Det viser og tydelig i sporloggen og at hun ikke har gått så langt vekk før hun har snudd og funnet tilbake til sporet igjen.

Veldig kjekt hjelpemiddel dette her med GPS. nå må jeg bare få "lært opp" de andre slik at de kan bruke GPS'en og gå sporene for meg. : )
Da får jeg jo ingen "kontroll på" hvor sporet går og bare må stole på hunden underveis.

Ellers hadde jeg en økt med rundering og en liten økt med start på meldingstrening.

Rundering
Hadde syv slag i dag og runderte med veien som midtlinje istedenfor inni skogen.

Startet med en lydpåvirkning fra Aud Venke på første slaget. Maja løp mot elva, men dreier bakover ved det tette krattet og finner enkleste vei rundt og over elva. Her får hun nok også overvær av fig. og får funn av Aud Venke.
Neste gang er det nok lurt å starte litt lenger fremme i løypa slik at jeg unngår det tette krattet som er helt i starten her.

Andre slaget (på vindsiden) får hun kun vindpåvirkning. Tror nok hun hadde fig. i nesa helt fra start for hun springer raskt og målrettet rett mot Karin som var figurant her.

Tredje slaget var uten noen påvirkning. Hun brukte her litt tid på å finne en vei over elva. Hun snudde og jeg trodde en stund at det ble en stopp, men får beskjed av Aud Venke på radioen at hun holdt på å jobbe seg frem til et greit sted å gå over elva.

Fjerde slaget (på vindsiden) sendte jeg henne et stykke i bakkant av figurant for å få trent på fremtrekk. Vinden var i dag gunstig for dette og det gikk strålende. Bra slag med god fremtrekk.

Femte slaget (på lesiden) gikk også fint og uten påvirkning. Veldig kjekt.

På sjette slaget (på vindsiden) ble hun veeldig lenge ute, før jeg fikk melding om funn. Jeg lurte jo fælt hva hun holdt på med, men fikk tilbakemelding av Karin at hun hadde jobbet en stund der ute før hun fant henne. Veldig bra at hun ikke gir opp, men søker en stund der ute.

På syvende og siste slaget, prøvde jeg først å fortsette å sende uten påvirkning, men fikk en stopp. Fikk henne inn igjen og ba om en lyd. da løp hun fint ut og fikk gjort det siste funnet.
Er veldig godt fornøyd med økta i dag. Ser at hun går bedre uten påvirkning enn før, og fikk i tillegg trent på fremdrift. Kan nok fortsette å ha fokus på å få trent fremdrift i tiden fremover tenker jeg.

Meldingstrening
Hadde en liten økt med meldingstrening sammen med Aud Venke tilslutt. Her er jeg helt i startgropa på baklengskjedingen.

Trinn 1: Lære "VIS" kommando.
Gikk inn i den åpne skogen og lot Maja se at Aud venke løp et lite stykke innover før satte seg ned. Slapp henne og sa "VIS" idet hun sprang ut. Bruker ikke løsbittet enda - vil først lære henne kommandoen og få henne interessert i å løpe ut på "påvisning". Figuranten skal være synlig.
Dette gikk fint. Hadde vel en 6 -7 repetisjoner på dette.

- Neste steg blir å få henne til å vente på kommando "VIS" før hun får løpe ut. (skal sitte i utgangsstilling)
- Etter det blir det å holde løsbittet foran henne. Hun skal ta dette og holde det fast før hun får kommando "VIS" og får løpe ut til figurant.

Flott tur til Dalevann

Hadde egentlig planer om en ny langtur med Tone og muligens Ane Merete, i dag. Men pga en leteaksjon på Gausel, var Tone ute og søkte hele natten og måtte derfor sove i dag istedenfor.
Jeg sov selv litt frempå og lurte litt på hvor jeg skulle ta turen i dag. Det var jo et nydelig søndagsvær og da pleier det jo være en del folk ute.
Fant etterhvert ut at Dalevatn er en grei tur. Kunne jo heller ikke gå så langt, siden klokka var blitt så pass mye, og det blir så tidlig mørkt. Kontaktet Ane Merete og spurte om hun ville være med. Det ville hun.
Vi møttes ved Maxi og kjørte til Dale sammen. Startet å gå ca halv tre. Ane har to av sine hunder her i Stavanger. En border terrier med det nydelige navnet Maja, he he. Den er også ca like gammel som min Maja. Og Julie, en golden på 17 mnd.

Julie, Maja og Ane Merete

Det ble en flott tur i finværet. Traff litt folk på vei oppover, men de fleste var på vei hjem fra tur. Måtte passe litt på når vi traff hunder, for Julie hadde akkurat startet på løpetid og "lille Maja" var "rett rundt hjørnet" med sin løpetid. Sola fikk vi nyte en liten stund oppe ved vannet før den forsvant bak fjellene.

Det var ganske glatt og isete enkelte steder på stien, så vi måtte gå litt utenom denne noen steder. Heldigvis slipper en iallefall all sørpa som er her når det ikke er frost. Vannet var totalt islagt og isen laget mye lyd i dag. Ganske så stilig lyd isen lager egentlig. Den er ganske høy og Maja kikket stadig utover vannet og lurte nok fælt på hva det var for noe rart.
Hørte bjellene på sauene og kunne såvidt se dem i enden på vannet. De var et godt stykke borte heldigvis.

Her har vi klart å samle alle hundene for et bilde

Vi gikk og pratet og tida gikk utrolig fort. Fikk tips om å prøve ingefær mot Maja sin bilsyke og det skal jeg jammen gjøre. Kan ikke fortsette å bruke disse tablettene i evigheter. Ane holder på med utdannelse i akupunktur på dyr, og hun skulle sjekke litt ut i forhold til hvilke erfaringer som finnes i forhold til dette og bilsyke. Kan godt tenke meg å prøve ut dette også.
Da vi kom tilbake til bilene var det begynt å skumre og klokka var nesten fem, så vi hadde vært ute i nesten 2,5 time.

Øykjafjellet ble siste langturen i 2008

Onsdag 31. des, selveste "nyttårsdagen" dro meg og Tone igjen til Alsvik for å gå tur. Planen var å gå opp på Øykjafjellet, den høyeste toppen her i området. Ingen av oss hadde vært der før. Vi visste at der var tursti opp og hadde sett bort på dette fjellet sist vi var her. Fra Alsvik Natursenter (oppe ved huset) gikk vi opp stien (på baksiden av huset) der vi sist hadde kommet ned. Her stod det ikke skilt mot Øykjafjellet, men vi visste det var denne veien vi skulle gå.
Ganske så bratt oppover lia her, sånn "pangstart" for beina dette.

Kom opp til veiskillet der vi hadde gått før, og der stod skiltet med sti mot Øykjafjell.


Nå gikk det "beine veien" bortover et stykke. Kunne se fjellet et stykke bak der.

Bak her ser vi Øykjafjellet

Ved foten av fjellet var der igjen et veiskille med skilt. Her kunne vi se mot Noredalsvatnet til høyre og der gikk en sti/traktorvei mot venstre. Jeg så en liten stilignende sak som gikk litt på skrå oppover, men ingen røde merker å se innover den veien. Vi regnet med det var nedover "traktorveien" for det var den vei skiltet pekte, og gikk nedover. Gikk et stykke før vi begynte å stusse på at de ikke hadde laget røde merker her. Jeg fant ut jeg ville gå opp igjen og sjekke ut den lille stien jeg hadde sett lenger oppe. Gikk innover men det var så vidt en kunne se at det var en sti her, og ikke noen røde merker her heller.... hmmm. Trøttanes, hvorfor hadde de ikke merket stien videre da?
Gikk derfor ned igjen til Tone som hadde fortsatt litt på den store stien for å se. Vi fortsatte et stykke til og der delte plutselig denne stien seg. Og fortsatt ikke noen merker, hverken den ene eller den andre veien.
Vi så også at det så forferdelig bratt ut på denne siden av fjellet, og kunne ikke forstå at det gikk an å være noen vei opp på denne siden. Det var stupbratt ned til et vann som lå der nede. Nei, dette måtte være feil.......

OK, da var det bare å snu igjen og gå opp til skiltet igjen. Grrrrr, irriterende dette her. Vi stod oppe med skiltet og klødde oss i hodet. Hvor var stien opp? Da så vi en liten sti som snirklet seg opp mot en skrent på høyre siden. Jeg hadde sett dette før og, men overhodet ikke tenkt på at det kunne være den veien. Gikk litt oppover.... og der YES!!!, der så jeg etter en liten stund et lite svakt rødt merke på en stein. Umulig å se dette fra der som skiltet stod. Og det var ikke i denne retningen skiltet pekte.
Men det var den rette stien som var merket oppover mot fjellet. Vi fulgte på, og der var ganske så bratt oppover et stykke, men vi var jo veldig glade for å ha funnet stien, for opp det ville vi. Hadde jo brukt litt tid nå på dette tullet opp og ned "traktorveien" og jeg skulle ha nyttårsgjester til kvelden og tiden gikk.....

Hundene er mye sprekere enn oss og ligger i tet.

Oppover og oppover bar det. Heldigvis var der partier der det flatet litt ut så både beina og pusten fikk litt "pause". Stoppet også litt innimellom for å knipse litt bilder.

Ble gode og varme på vei opp

Til slutt nådde vi toppen der varden også står. Før vi kom opp måtte det mer klær på. Her var det litt vind og bikkjekaldt. Et par minusgrader og vind, det kjennes godt det.

Tone oppå varden

Måtte gå litt rundt på toppen her og fotografere den flotte utsikten som var til alle kanter.

Nydelig

En solstripe langt der borte

Hadde en rast med litt mat og kaffe i ly fra vinden litt bak toppen. Maja fant seg en fjellhylle å hvile seg på.

Kikker ned på oss som sitter og spiser

Så tok vi fatt på hjemtur. Var blitt litt kaldt å sitte i ro og spise, så nå kostet vi nedover i stor fart.
Hadde faktisk bare nedoverbakke eller beint frem på hele turen tilbake. Det kjennes godt i knær og lårmusklaturen etterhvert. Blir helt sånn sjelven, he he.
Nede ved bilene sjekket vi ut kartet som gir info om turene i området. Ehhhh, hadde jo vært greit om vi hadde gjort det FØR vi gikk heller. Der ser en jo tydelig hvilken kant av fjellet stien gikk opp på. Vi var ute i rundt 4 timer og gikk ca 9 km.
Forresten til glede for andre turgåere som skal til Øykjafjell, har vi nå merket tydelig med orange merkebånd fra skiltet og opp til der de røde merkene begynner på stien. Så slipper andre å rotle slik som vi gjorde. ; )

Flere bilder fra turen finner du her.

Ny langtur - til Skrussfjell ved Alsvik

I dag ville vi avgårde på langtur igjen. Deilig med fri og god tid. Meg og Tone kjørte til Alsvik og skulle opp på noen topper i nærheten. Møttes kl. 11.30 på p -plassen og la ivei. Først gikk vi stien ned til vannet. (Kyllesvatnet heter det visst)


Det var islagt og Maja måtte ha seg en prøvetur utpå.

Uuups, her var glatt, best å komme seg på land.

Vi tok av den vanlige stien og fortsatte til høyre langs vannet mot Skrussfjell og Noredalen.

Hit opp til Jøstolen skal vi først

Der var merket sti oppover og fint å gå. Høye bratte fjellknauser raget over oss der vi gikk. Sauer dukket det faktisk og opp på veien oppover. Utrolig, de er tydeligvis ute hele året disse dyra.
Første toppen vi skulle til heter Jøstolen og vi måtte ta av fra stien litt for å få med oss toppen og flott utsikt her oppe.

Maja og Isi oppå hver sin stein på toppen.

Utsikten ned mot Lutsi

Nå vendte vi tilbake til stien og mot Skrussfjellet som var neste mål. Høyeste punktet var litt bortenfor der som masta stod, så der gikk vi først.

Flott utsikt her og

Skrussfjellet ligger 303 m.o.h.

Det blåste litt kaldt her oppe så vi måtte finne ly bak noen knauser der vi kunne sitte og ha litt mat. Her ser dere Tone og Isi i kjent positur under matpausen.....

Det kan jo kanskje være at det detter en smule....

Der var utrolig kaldt på hendene etterhvert, så å spise skjeva og drikke kaffi med polvanter går faktisk an.... fant eg ut. Til å med å røyke litt med polvanter fekk eg te..... he he.

Så etter pausen bar det nedover igjen. Plutselig var der en slags traktor vei her.. Midt oppå fjellet, hmm rart. Vi kunne jo ikke gå på vei.... fant vi ut og tok av ut i terrenget. En snarvei, trodde me. Ja ja, feil kan jo alle ta. Vi endte opp med å stavre oss over ei ur med glatte steiner og gjennom einerbuskas ned til ei myr. Oooops, der ble det full stopp. Gjerder på alle kanter... Og er det noe bøndene tydeligvis kan her, så er det å lage gjerder, skikkelige gjerder. Ikkje sjanse på å få lurt hundene under noe sted. Ja ja, me endte med å løfte dem over piggtrådgjerdet. Uff, Maja er TUNG!! Hadde problemer med å ta meg over gjerdet selv faktisk etterpå.

Ned her var "snarveien" vår (der er brattere enn det ser ut)

Resten av veien tilbake fulgte vi den merka stien. Stien vi møtte på nå gikk videre til Øykjafjell, men den turen fant vi ut at vi fikk ta en annen gang. Var tilbake til bilene kl. 16.00 så vi hadde vært ute i 4,5 time. Det får holde det.

Se flere bilder fra turen her.

Og her er sporloggen :

Søndagstur på Bråstein i kaldt klart vær!

Hadde i dag en flott tur på Bråstein sammem med Tone og Isi. Hadde med apparatet og fikk tatt noen flotte bilder underveis. Vi gikk opp på toppen på høyre side, over denne og ned mot gården på andre siden. Når vi kom ned til stien langs elva var vegetasjonen dekket av rim mange steder. Nydelige fotomotiver dukket opp til stadighet. Jeg knipset og knipset.

Maja i rimgresset

Nærbilde

Flott solskinn

Tone med hundene på stien nede ved gården

Flere flotte motiv

Se så mye rim det er på trærne her

Elva

Istapper

På grunn av alle stoppa med fotografering tok turen rundt to timer i dag. Ikke at det gjorde noe i det fine været.
Nede ved elva traff vi og på Silje og Pia som også var ute på tur. Alltid kjekt å treffe kjente.

Var jo en del folk her i dag, men når du går slik ute i terrenget og ikke på veien er det forbausende få en treffer på, i forhold til antallet biler på parkeringsplassen.

Flere bilder fra turen her.

1. juledag på Dale

I nydelig vær dro jeg og Tone med hundene på en god lang tur i Lifjell-området. Herlig å få beveget kroppen litt etter all julematen. Jeg fikk GPS til jul : ) og denne måtte selvsagt prøves. Satte den på sporlogg ved oppstart og fikk øvd meg på å sette av noen punkter underveis. Kjekt!
Vi gikk opp til Dalevann. Der var blikk stille og vannet lå badet i sollys.

Et nydelig skue.

Tone Isi og Maja poserer

Videre gikk vi opp lia mot Lifjellsenderen. Her er det ganske så bratt et stykke og det kjentes godt i beina i dag.

På vei oppover

Da vi kom opp, så vi at sola var fremme litt lenger oppe på en topp, så der fant vi ut at vi ville opp og ha pausen. Flott utsikt og herlig å sitte i sola og nyte julekaker å litt annet snadder vi hadde med oss.

Tone og Isi på toppen der vi hadde pause

Maja drikker fra en islagt pytt

Utsikten mot Dalevann

Maja slapper av (utsikt mot Jåttå bak)

Isi og Maja i lek

Utsikten mot Stavanger

Litt folk så og traff vi, men færre enn jeg egentlig hadde trodd på en så flott dag. Vi fulgte turstien ned til myrområdet og fant ut at vi ikke hadde tid til å ta turen helt opp til Lifjell-senderen. Nok et juleselskap ventet om kvelden. Gikk "den korte løypa" ned mot fjorden og langs denne et stykke. Litt glatte fjellpartier her et stykke, men med litt opp og rundt den vanlige stien gikk det bra. Nå var sola i ferd med å gå ned i horisonten.

Flott solnedgang

Var såvidt begynt å skumre da vi kom frem til bilene igjen. Brukte så 20 min minst på å hanke inn Maja som OVERHODET IKKE hadde tenkt seg i bilen. GRRRRRR sånt er irriterende, spesielt når du skal skynde deg hjem for å nå juleselskap........

Vi var ute i 3,5 timer og gikk vel nesten 6 km (inkl. høydemeter).
Flere bilder fra turen her

Her er sporloggen fra turen:

JULEHILSEN

En liten julehilsen fra oss til alle dere!!!

Takk for alle kjekke treningsstunder i året som har vært.
Ser frem til å treffe dere igjen til neste år. (eller kanskje før??)

Den travle førjulstiden nærmer seg slutten og mye er gjort. Bakt, handlet pakker, nek og tre, skrevet julekort, rydda og vaska (nesten ferdig!!) hus og pynta med den tradisjonelle julepynten. Nå står treet i stua, klar til pynting i morgen og eg skal laga någen juledekorasjoner med "pynt" fra naturen. Eg får kje lov av han Roald å tenna lys i de (pga brannfaren), men de e fine uten og.

Maja har klart å tygga hål i juletre-teppet i år. Det var ei nissejenta med fletter som nå er ei nissejenta uten fjes og fletter..... ja ja. Me sleppe iallefall å gjerde juletreet inne, slik vi gjorde da hun var valp. "Kompost- gjerdene" kan brukes til så mangt, he he.
Julaften skal feires på Hestnes hos mine foreldre, og Maja får og selskap av både Isi og Safi der ute. Det blir et "hundeliv" når disse tre er sammen, men nok en gang er "de grønne gjerdene" gode å ha....., he he. Så får vi iallefall spist julemiddagen i fred.

Håper alle to og firbeinte får en fin juletid!!!! GOD JUL!!! : )