Hytta på Tjørn
MANDAG
Kom frem i 13 tiden på mandag. Etter litt utpakking og slikt fant guttene og Roald ut at de ville gå og fiske i Skinneldvatnet . Meg og Tone ville ta en tur med hundene. Vi gikk over fjellet og bort mot vannet der de skulle fiske. Vi gikk på venstresiden av Merstadvatnet og det andre vannet ved siden av og fortsatte videre bort mot veien. Dreide oppover før veien for å komme høyt nok opp for slik å kunne se om guttane fortsatt fisket, eller om de var gått lei og dratt hjem. Der var ingen fiskere ved vannet så vi tok en liten pause og begynte på hjemtur. Skulle ta en litt annen vei hjem. Rundt vanna på andre siden. Først litt bratt oppover, såskulle vi ta en "snarvei" ned mot vannet igjen. Tone mente det ville gå helt fint. Det var et skar som gikk ned mellom to fjell. Jeg var rimelig skeptisk, for her var det BRATT. Og verre ble det jo lenger ned vi kom. Jeg liker ikke høyder og lot Tone gå først nedover et stykke til før jeg kravlet meg sakte nedover etter, med hjertet i halsen. Gud så ekkelt og bratt det var her. Så var det full stopp. Tone sa at nei nå gikk det visst ikke lenger. Hun lurte litt på om det gikk an å slenge seg ned fra noen trær som var der nederst. Men fant ut at det var visst litt for langt ned. Takk og lov, jeg hadde IKKE slengt meg utenfor der, det er sikkert. Opp igjen måtte vi og et sted måtte jeg dytte Maja i baken for at hun skulle komme opp. Så bratt var det......... Puh!!!!
Vi måtte gå omveien rundt fjellet og nå tok vi raskeste vei derfra, mellom de to vanna og tilbake til hytta. Da vi nå fra nedsiden så på det skaret vi skulle prøve å komme oss ned, måtte vi le. Det var jo helt sykt at vi hadde prøvd å komme oss ned dit. Det var i slutten ca. 5-6 m med bare fjellvegg..... det var der Tone tenkte på å slenge seg ned, he he..........
Turen var på ca tre timer.
TIRSDAG
Tirsdagen startet ikke så bra nei. Jeg så med en gang at Maja haltet på et av frembeina.
F... og hva var dette? Var livredd for at det var den gamle skaden som var kommet tilbake...... Etter nærmere undersøkelser så jeg at det var hovent nederst på labben, i området rundt ulvekloa. Og hun var tydelig hoven, øm og vond her. Søren ta..... det var den uka med laaaange turer i fjellet. Fant ut at vi måtte ta turen til nærmeste veterinær for å sjekke ut dette. Så det ble tur til Egersund Dyreklinikk. Det var ulvekloa ja som hadde fått seg en trøkk. Veterinæren barberte vekk litt pels og kunne se at den var helt blå, men heldigvis var den ikke knekt. Da hadde hun måttet dra den ut.....grøss, det hørtes ikke kjekt ut. Hun måtte ha ro, og fikk noe smertestillende og betennelsesdempende medisin. Burde helst bare gå tur på veien (festlig det....), men kunne muligens etter noen dager ta på bandasje og gå litt i terrenget også. Vi måtte se det an etterhvert. Ja ja, sånn var det. Det var de lange gode turene, tenkte jeg. Ikke noe å gjøre med det, men irriterende var det.
Maja med bandasjen
Anders, Tone og Isi
ONSDAG
I dag var Isi blitt så og si helt fin igjen, heldigvis. Maja haltet ikke, men tok ikke sjansen på å gå noe særlig ut i terrenget med henne i dag heller. Tok på henne bandasje og tuslet opp stien til vannet med henne slik at hun fikk bade litt. Etterpå lot vi hundene være igjen i hytta og dro alle sammen på bytur til Egersund. En riktig koselig liten by, og softisen var veldig god. ; )
En liten stubb av en gågate hadde de også, med div. butikker, og et handlesenter var vi også såvidt innom til slutt. Dyreklinikken fikk også et besøk, vi måtte kjøpe mer bandasje til Maja, og Tone kjøpte Zoolac for å ha liggende i tilfelle mer magesjau hos Isi.
Turister i Egersund
TORSDAG
Torsdagen bandasjerte vi foten til Maja godt og dro på tur alle sammen, bortsett fra Anders som ikke hadde lyst å være med i dag. (han hadde tatt seg en tur på egenhånd sent i går kveld, opp på den høyeste toppen på andre siden av veien, og var kanskje noe sliten. Det så virkelig skummelt bratt ut der han gikk og det var nesten blitt helt mørkt da han endelig kom ned igjen.)Maja gikk litt i bånd i starten, men det så veldig bra ut med foten, så hun fikk springe løs etterhvert. Vi gikk opp skaret og fortsatte opp på Trollarinda. Så fulgte vi kammen bortover.
Oppe på kammen
Nydelig utsikt fra Tollarinda
Denne dagen ville vi prøve oss på tur til Store Skykula. For å skåne foten til Maja litt så tok Anders og Roald med seg henne og gikk på veien opp. Eirik, Tone/Isi og meg tok stien i terrenget opp. Ble veldig imponert av Eirik som gikk hele turen i godt tempo, der er flere bratte partier på vei opp, og han var førstemann hele veien. Det var meg og Tone som måtte nærmest "be om " litt pauser innimellom. Overalt i heia var det mye krekling, noen steder var det tett i tett med kjempestore, gode saftige krekling. Blåbær var det også en del av, og av og til dukket det opp noen multer. Greit med en del sånne "plukke litt bær stopper" i de bratteste stigningene. Vi brukte snaut 3 timer opp, og var gode å svette da vi kom frem. Møtte Roald og Anders som var kommet før oss, og så vi tok Maja med oss på turen i terrenget på tilbakeveien. Hadde først en god pause ved varden, skrev oss inn i boka og spiste litt lunsj.
Maja ved varden
Så tok vi fatt på tilbaketuren. Og det gikk fort, deilig med nesten bare nedoverbakker. Turen gikk på nesten to timer. Maja fikk springe løs og vi så faktisk ikke en eneste sau på hele turen.
Kom frem til bilen gode og slitne i beina. Roald og Anders hadde delvis jogget tilbake ned veien igjen på 45 min. Huff, det hørtes tøft ut for beina..... for de bakkene nedover er ganske så bratte noen steder.
En rimelig trøtt gjeng i hytta denne kvelden, ja. (både folk og dyr) Totalt var vi ute på tur i seks timer denne dagen og gikk ca. 1,4 mil.
Avkjøling i ei elv
Denne morgenen sov vi ganske så lenge. Stod selv opp ca halv elleve. Meg og Tone dro alene på tur med hundene i dag. Gutta ville en tur til Vikeså og kikke litt. Vi kom oss ikke avgårde før ca. 13.00 og tenkte oss oppover skaret mot Trollarinda, for så å gå videre innover Stemmeheia på baksiden av kammen. Vi traff på litt sau i dette området, men ganske greit at de hadde bjeller på for da kunne vi lokalisere dem mens vi enda hadde litt avstand. Tok en rast oppå en topp. Det var godt og varmt i dag og så for hundene ble det litt bading i myrer og vann som det er nok av her oppe.
Maja liker best myrhull siden hun ikke svømmer, for der kan hun vasse uti og legge seg godt ned i vannet/myra. Det ser i grunnen ganske deilig ut når hun gjør det.
Maja uti et myrhull
SØNDAG
Sov ganske lenge i dag og faktisk. Har litt problemer med å få sovne på kvelden og blir vekket av nærgående og irriterende fluer stadig vekk i løpet av natta. Sover ikke fluer??? Det virker ikke slik, for de skal plent skal summe rundt mitt hode eller kiler meg på de kropppsdelene som til enhver tid befinner seg utenfor dyna.
I dag ble det bare en liten svipptur opp til vannet, pga pakking og vasking som måtte gjøres. Alle sammen gikk opp, grillen som vi hadde brukt der oppe måtte også ryddes på plass. Vi slapp hundene etter å ha kommet oss litt oppover mot vannet. Vi hadde kommet nesten helt frem til der kanoene ligger så plutselig springer det frem tre sauer. OOOPS!!! Isi hadde sprunget rett forbi dem (veldig nære) da Tone ropte, uten å reagere noe på dem. Nå oppdaget Maja som var litt lenger bak Isi, sauene. De løp ca 10 - 15 m foran henne. Hun kikket først på dem og så begynte hun å løpe en meter og to litt mot dem. Hjelp tenkte jeg. Jeg ropte, ja vi var nok flere som ropte tenker jeg.... og vips så stoppet hun, snudde og kom tilbake mot meg. PUH!!!, det var veldig kjekt å se. Vi har fablet litt om hvordan hundene ville reagere på sau når de er løse. Spesielt hvis sauen springer, da det jo trigger jaktinstinktet. Samtidig har vi nå i en uke hatt sau stort sett kontinuerlig rundt hytta, også kloss oppi hytta (de er ganske så nysgjerrige og uredde de sauene som er i "vårt" område.) Og hundene har blitt veldig vant med at de er der. Maja er heller litt skeptisk til de mest nærgående av dem. Og hun varsler ikke på dem når de plutselig står der, rett utenfor gjerdet eller terassen rundt hytta.
Men men, selv om det gikk veldig greit i dag, så er vi alltid forsiktige og har hundene i bånd i nærheten av sauen. Når vi er ute på tur så er det som regel oversiktelig og greit terreng, så vi ser sauene på lang avstand og får "hanket inn" hundene og tatt dem i bånd.
Nysgjerrig jeg? (kikker inn vinduet)
Det er egentlig forferdelig å reise hjem nå fra Tjørn, i det fine været. Vi skulle hatt ei uke til å gått lange turer med hundene (nå som Maja sin fot snart er helt bra igjen og) i nydelig fjellterreng bare i bikini og shorts. Ikke så ofte en får oppleve så mange flotte dager etter hverandre her oppe. Vi har bare vært maks heldige!!!
Flere bilder fra turen her.