Nok en fin og varm kveldstrening på OD på torsdag. Gikk ikke tur i forkant i dag heller. Merker at Maja blir påvirket av varmen og er dermed litt "sløv", så på treningsdager kan jeg godt kutte ned på turgåingen.
I dag var vi 5 stk på trening. Ekko/Aud Wenche, Faya/Elisabeth, Scotty/Anne Lise og Sita/Gro Anita + meg.
Under fellesdekken reiste maja seg en gang, så jeg måtte avbryte øvelsen og gå inn. Ellers gikk det flott. Hun bryr seg ikke om de andre hundene. Jeg har bestemt meg for å ikke kommandere sitt opp ved avsluttningen da hun sist gang måtte ha en dobbelkommando. Jeg belønner henne mens hun fortsatt ligger. Hvis hun frivillig setter seg opp etterpå belønner jeg det også. Må "friske opp" stimuluskontrollen på sitt opp før jeg begynner å bruke den igjen.
Trente etterpå sammen med Aud Wenche. Øvelsene var:
Bli sittende
Har trent så mye bli liggende at det var greit å jobbe litt med sitt og. Bruker ikke kommando på denne. Hun satt som en prest hele tiden både når jeg går foran, rundt og bak henne.
Avstandskommando
Tror jeg hadde både sitt og dekk her. Ikke den store farten på sitt/dekkene , så jeg holdt ikke på lenge. Kanskje jeg skal prøve å bruke Doggie Zen her neste gang?
Kryp
Kjekt med en ny øvelse. Dette går flott. Maja er ivrig på target sticken og strekker seg og kryper litt fremover. Det at hun ligger på ene "skinka" har jeg ikke gjort noe med og hun retter seg opp innimellom når hun skal ha med seg bakbena. Reiste seg opp to ganger. Hadde to økter med kryp.
Kommando på dekk fra baklengs marsj
Dette går også fremover, men må huske på å ikke klikke før hun har ligget skikkelig nede et sekund og to. Eller evt belønne kjapt mens hun fortsatt ligger. Hun "lurer meg" noen ganger dvs hun er på vei ned får klikk og dermed spretter hun opp igjen uten å ha lagt seg skikkelig. Det er jo min feil da som er alt for kjapp med å klikke. Timing er ikke alltid så lett, nei.
Under siste økt skulle vi prøve å bytte hunder og trene med. Artig dette. Selv byttet jeg med Elisabeth. Det var utrolig uvant å trene Faya. Hun er jo så kjapp i forhold til Maja. Skikkelig treningssugen hund, he he. Og så vil hun ha godbitene så kjapt at hånda mi følger med inn i kjeften hennes, nådde ikke å slippe dem før hun "jafset i seg". Når Faya var så kjapp følte jeg at det gikk så fort at jeg ikke hadde tid til å tenke...... hodet hang rett og slett ikke helt med. Men veldig gøy da. Hvis jeg hadde for lange "tenkepauser" ble hun svært fokusert på "mammen sin" som stod litt lenger nede og prøvde å trene Maja. Prøvde litt forskjellige øvelse med henne og det var jo utrolig kjekt med det enorme treningsfokuset hun har. Der er jommen forskjell på hunder ja, det er sikkert. Eiere også for den saks skyld.....he he.
Elisabeth fikk visst ikke gjort så mye med Maja. Hun var også veldig opptatt av "mammen sin" og i tillegg sløv og trett nå på slutten av treningen. Ikke særlig treningssugen med andre ord.
lørdag 31. mai 2008
mandag 26. mai 2008
For en flott helg!!
Det har vært en lang og innholdsrik helg. Først en aldri så liten jubileumsfest med jobben på fredag.Vi startet rett etter jobb og holdt på utover kvelden. Jeg var ikke så sen hjem heldigvis, men det var knallgøy så lenge det varte. (andre holdt ut myyye lenger)
Så dro jeg avgårde til Tjørn lørdag morgen kl. 08.30 for å være figurant for NRH på en treningssamling der oppe.
Tok like godt en "liten husmorferie" og overnattet også til søndagen. Maja var ikke med meg denne gangen. Tone hadde også klart å få med to av våre søskenbarn (Frode og Ørjan), så vi var tre eksterne figuranter som var med på lørdagen. Vi ankom Tjørn ca kl. 10. Til denne samlingen hadde de fått tak i en instruktør (Monica) fra et annet distrikt (Telemark) som laget opplegget for helgen. Hun hadde laget en slags rundløype med 7 forskjellige poster, der hundeførerne skulle utføre ulike typer oppgaver. De var inndelt i 7 lag parvis, der de mer øvede var sammen med de litt mer uerfarne.
Frode og meg hadde en litt artig oppgave som figuranter denne økta. Vi kjørte et lite stykke nedover veien (ute av syne for hytta) og parkerte bilen langs veien. Jeg skulle være representant fra røde kors og skulle ta imot hundeførerne når de kom. De skulle da få beskjed om at en mann var savnet. Han hadde angivelig vært ganske nedfor pga en krangel og brudd med kjæresten kvelden før, og hadde kjørt avgårde hjemmefra om ettermiddagen/kvelden. Han var blitt meldt savnet da han ikke møtte opp på jobben om morgenen. Det var konstatert at det var hans bil som stod der i veikanten og noe mer visste vi ikke. Hadde også et signalement på mannen som jeg gav hundeførerne. (klesdrakt)
Det de ikke visste var at den savnede (Frode) hadde drukket seg full, og hadde lagt seg til å sove bak i bagasjerommet på bilen. Han hadde en kjeledress over seg slik at han ikke var synlig. Det ble lagt to tomme flasker (vin og sprit) ved siden av ham inni bilen.
Så fikk vi se hva som skjedde, og hvordan de gikk frem for å løse oppgaven.....
Det er viktig at hundefører i slike situasjoner spør om bilen er undersøkt/sjekket ut av noen og evt gjøre dette, før de går videre med søk etter den savnede ved å ta sporoppsøk fra bilen.
Andre ting jeg skulle legge merke til var:
De hadde 20 min på oppgaven før de skulle gå videre til neste post.
Frode stakkars måtte jeg prøve å slippe ut av bilen innimellom også, for at han skulle få strekke litt på beina som sovnet aldeles vekk etter å ha ligget en stund sammenkrøpet (mitt bagasjerom er ikke stort) og helt stille mens hundeførerne holdt på med oppgaven. Noen ganger kunne jeg diskre hviske til ham inn gjennom bilvinduet at nå kunne han bevege seg litt der inne for hundeførerne var så pass langt avgårde på sporjakt etter "den savnede".
Jeg måtte smile litt for meg selv der jeg stod og så/hørte hvordan flere av hundeførerne planla og utførte sporoppsøk fra bilen, uten å finne noen der ute i terrenget. De gikk etterhvert også lenger og lenger ut fordi de fulgte hverandre sine spor utover. Det ble jo en del av dem etterhvert.
Av de syv lagene var det fire som klarte å finne den savnede inni bilen. Artig øvelse og oppgave dette her. Tror neppe at de som denne gangen ikke fant figuranten, gjør den "feilen" om igjen en annen gang i en lignende situasjon.
Ellers var der 6 andre poster som hundeførerne skulle innom og løse ulike typer oppgaver.
Ørjan, mitt søskenbarn, var figurant på en av dem. Han lå i ei steinur godt innpakket i en jervenduk. Det var nok en "svett opplevelse" i solsteiken, tenker jeg. Han skulle være nærmest bevisstløs når de fant ham, og skulle starte å skjelve ukontrollert når de forsøkte å få liv i ham. Forsto at Ørjan klarte oppgaven med glans. Hundeførerne skulle så utføre nødvendig førstehjelp i forhold til hans tilstand. (hypotermi/sterkt nedkjølt person) Viktig å øve konkret og praktisk på en slik form for førstehjelp, som ikke er en uvanlig tilstand hos savnede som blir funnet i virkeligheten.
Ellers var en av postene melding på en druknet person i vannkanten (en nedsunket kjeledress), ulike typer sporoppsøk, teoretiske spørsmål som skulle besvares, feltsøk med gjenstander og en kartoppgave med bl.a. inndeling av teiger i et søksområde.
En ny, artig og lærerik form for øvelse dette.
Andre økt:
Der var 7 stk. som ønsket å trene mer på melding på kjeledressen i vannet og jeg la meg ut slik at de skulle få et overværssøk i tillegg på vei tilbake til hytta. Alle hundene fant meg etter tur.
Etter det var det tilbake til hytta og slappe av litt i finværet og ta meg en dusj før middagen ble servert i kveldingen. Flott vær gjorde at vi kunne sitte ute og grille og spise en aldeles nydelig middag på terassen. John disket opp med selv-avlet villsvin, grillribber og to svære lammelår. Gjett om det smakte!!!!
Monica (instruktør)
Det ble en riktig så munter stemning utover kvelden, med mye "lått og løye". Jeg kom meg ikke i seng før ganske sent.
Søndag:
Dagen startet med god felles frokost og smøring av matpakker. Det hjalp på et litt "trøtt tryne".
Etterpå startet første treningsøkt. Jeg fikk beskjed av Monica om å legge meg ut som figurant på toppen av et fjell et lite stykke fra hytta. Jeg hadde ikke vært i dette terrenget før. Måtte derfor få litt hjelp av Tone og låne en GPS for å være sikker på at jeg kom meg inn i teigen der jeg skulle være. Kjørte bilen et stykke nedover veien og skulle ta inn en liten stikkvei, parkere bilen der og gå inn fra "baksiden" av fjellet. (der ville sannsynligvis ikke Krissi med Snuppa (rottweiler), som skulle søke denne teigen, gå inn) Fant grusveien, som var litt av en vei må jeg si, homp i homp og knallbratt bakke nedover. Var glad jeg hadde firehjulstrekk i dag. Tror ikke jeg hadde turt å kjøre ned der med en "vanlig bil". Fant retningen jeg skulle gå og satte avgårde. Skyndet meg jo litt for å klare å komme meg på plass så fort som mulig, for jeg visste ikke når Krissi ville starte søket. For et kjør!!! Bratt oppover, og etterhvert enda brattere oppover gikk det. Jeg peste etterhvert som en belg, og det var skikkelig varmt i solsteiken. Hmm, dårlig kondis eller???
Fulgte pilen på GPS'en. Nyttig redskap det der. Jeg prøvde å se på kartet hvor det så ut til å være lettest å komme seg opp på toppen. Siden jeg aldri hadde gått her før, ble det litt roting frem og tilbake for å finne en gangbar vei opp. Det var skummelt bratt noen steder, så der måtte jeg gi opp, snu og ta en annen vei. Fant til slutt en vei opp som gikk greit, men det var skikkelig hardkjør (og god trim) for legger/lår. Hadde jo ikke tid til noen pauser......he he.
Da jeg stod og hev etter pusten etter å ha kommet opp, (vel nesten helt opp, det var selvsagt et stykke igjen helt til toppen) så jeg plutselig Krissi og Snuppa et stykke borte.
Oooops!! Jeg huket meg ned og nærmest krabbet (i raserfart) et stykke bortover og hev meg ned bak en stein.
Hadde hun sett meg??? Satt en stund og pustet og ventet, helt utslitt. Ingen Snuppa kom - heldigvis, så da regnet jeg med at hun nok ikke hadde sett meg. Rigget meg litt til med jervenduk og sekk og lurte på om jeg egentlig hadde kommet langt nok opp mot toppen der jeg skulle være. Det skulle være en flate oppå der et sted, med noen vann. Fant ut at jeg nok var litt i ytterkant av teigen. Her var også vinden slik at Krissi måtte gå bak meg og ganske ut mot kanten på det bratte for at Snuppa skulle få ferten av meg. Konfererte litt med Monika på mobilen, men valgte å bli liggende der jeg var. Var redd for å bli oppdaget hvis jeg begynte å bevege meg lenger opp. Det ville også være dumt hvis jeg gikk inn i et område som krissi kanskje allerede hadde søkt av og at hun dermed ikke ville finne meg.
Lå en stund å slappet av, ca en times tid tenker jeg. Plutselig ser jeg igjen Krissi litt lenger oppe, denne gangen var hun ganske mye nærmere meg. Jeg trakk raskt jervenduken helt over hodet for å gjøre meg mest mulig usynlig. Utrolig effektive disse her for hun hadde ikkes sett meg denne gangen heller. Det går en liten stund så hører jeg Snuppa pese rett i nærheten. Jeg har fortsatt duken over hodet så jeg ser ingenting. Høres ut som de er rett ved meg. Det går en liten stund til så er hun der......jeg letter litt på duken og der står Snuppa med melding. Hun vil tydeligvis ha øyekontakt for hun står og snuser helt oppi duken, før hun snur og løper tilbake til Krissi med meldingen. Da Krissi kom gløtter jeg såvidt opp og ser henne stå og se litt på meg. Hun ser tankefull rimelig "skeptisk" ut i fjeset. He he, hun hadde jo lurt fælt på om hvilken rolle jeg nå skulle spille, Kanskje jeg ville bli hysterisk når hun kom bort. Hun kikket etter et sted å sette snuppa fra seg, men der var ikke trær her så hun nærmer seg forsiktig sammen med Snuppa. Jeg flirte godt der inne i duken, he he. Men denne gangen var ikke oppgaven slik og jeg kunne bare ta imot dem med et smil og belønne Snuppa når de kom helt bort.
Fulgte med Krissi en annen vei ned fra fjellet enn den jeg hadde gått opp, for å slippe å gå i det bratte terrenget igjen. ble så kjørt ned for å hente bilen og kjørte til hytta for å spise litt lunsj.
Andre økt:
Da ville Nina med Bina (jaktlabrador) og Ritva med Bisso (tervuren) ha en overværsøkt. Tone skulle organisere opplegget for dem. Dette var to relativt unge og uerfarne hunder.Tone og meg gikk opp til vannet rett ovenfor hytta. Jeg gikk langs vannkanten et stykke og la meg ut slik at de ville få fert av meg ved å gå en sti litt lenger oppe. (der hundene ikke kunne få sporløsning etter meg)
Ble dirigert på plass ved hjelp av radio og vi hadde begge med oss markeringsbånd for å sjekke vindretningen underveis.
Det var et lite vann mellom meg og hundene og det skulle sjekkes ut hva de ville gjøre når de møtte på denne hindringen.
Jeg var utstyrt med både leker, godbiter og instrukser om hvordan de likte å belønnes når de fant meg.
Utfordringen for hundene ligger i at de må enten svømme over eller springe "ut av fertsgata" og rundt vannet for å finne igjen ferten og komme frem til meg. Begge hundene løste flott oppgaven. De valgte begge to til slutt å springe rundt vannet, etter en liten stopp nede ved vannkanten der de nok lurte på hva de skulle gjøre. En av dem mistet ferten av meg på andre siden av vannet for da plutselig forsvant vinden og dermed også ferten. Ustabil og skiftende vind er noe som alltid kan skje. Men ikke lenge etter tok det seg opp igjen og hunden fant meg fint.
Var skikkelig flinke begge to. Leken/belønningen av hundene gikk også fint. Fikk begge to i lek og belønnet også med leverpostei innimellom. Fint for dem å få prøve seg på ukjente figuranter av og til.
Til slutt ville Tone prøve det samme med Isi, så jeg ble bare liggende og hun gikk for å hente henne ved hytta. Det gikk også helt flott og hun spang raskt rundt vannet og fant meg. Klarte å unngå at Isi spiste opp lekene til Bisso, men den ene leverposteituba fikk noe hard medfart. Det gikk tydeligvis ikke fort nok da jeg klemte leverposteien ut , så Isi måtte hjelpe til litt, he he. Lagde et stort hull i den, men hun spiste iallefall ikke hele tuba...... he he. (kunne jommen vært troende til det, det matvraket der.)
Så var helga over og det var bare pakking og rydding som gjensto før hjemtur. Det var en utrolig fin helg og mange kjekke og lærerike opplevelser for meg. Fikk ikke tatt så mange bilder, men det ligger noen flere her.
Så dro jeg avgårde til Tjørn lørdag morgen kl. 08.30 for å være figurant for NRH på en treningssamling der oppe.
Hytta på Tjørn
Tok like godt en "liten husmorferie" og overnattet også til søndagen. Maja var ikke med meg denne gangen. Tone hadde også klart å få med to av våre søskenbarn (Frode og Ørjan), så vi var tre eksterne figuranter som var med på lørdagen. Vi ankom Tjørn ca kl. 10. Til denne samlingen hadde de fått tak i en instruktør (Monica) fra et annet distrikt (Telemark) som laget opplegget for helgen. Hun hadde laget en slags rundløype med 7 forskjellige poster, der hundeførerne skulle utføre ulike typer oppgaver. De var inndelt i 7 lag parvis, der de mer øvede var sammen med de litt mer uerfarne.
Frode og meg hadde en litt artig oppgave som figuranter denne økta. Vi kjørte et lite stykke nedover veien (ute av syne for hytta) og parkerte bilen langs veien. Jeg skulle være representant fra røde kors og skulle ta imot hundeførerne når de kom. De skulle da få beskjed om at en mann var savnet. Han hadde angivelig vært ganske nedfor pga en krangel og brudd med kjæresten kvelden før, og hadde kjørt avgårde hjemmefra om ettermiddagen/kvelden. Han var blitt meldt savnet da han ikke møtte opp på jobben om morgenen. Det var konstatert at det var hans bil som stod der i veikanten og noe mer visste vi ikke. Hadde også et signalement på mannen som jeg gav hundeførerne. (klesdrakt)
Det de ikke visste var at den savnede (Frode) hadde drukket seg full, og hadde lagt seg til å sove bak i bagasjerommet på bilen. Han hadde en kjeledress over seg slik at han ikke var synlig. Det ble lagt to tomme flasker (vin og sprit) ved siden av ham inni bilen.
Så fikk vi se hva som skjedde, og hvordan de gikk frem for å løse oppgaven.....
Det er viktig at hundefører i slike situasjoner spør om bilen er undersøkt/sjekket ut av noen og evt gjøre dette, før de går videre med søk etter den savnede ved å ta sporoppsøk fra bilen.
Andre ting jeg skulle legge merke til var:
- om hundeførerne presenterte seg og holdt hundene på på høflig avstand fra meg og evt den savnede, hvis de gjorde funn.
- om de skrev ned signalementet på den savnede som de fikk av meg.
- om hunden viste interesse for fert fra bilen (den savnede inni) og om hundefører var oppmerksom på dette.
- hva hundefører gjorde/sa hvis de gjorde funn av den savnede som var beruset.
De hadde 20 min på oppgaven før de skulle gå videre til neste post.
Frode stakkars måtte jeg prøve å slippe ut av bilen innimellom også, for at han skulle få strekke litt på beina som sovnet aldeles vekk etter å ha ligget en stund sammenkrøpet (mitt bagasjerom er ikke stort) og helt stille mens hundeførerne holdt på med oppgaven. Noen ganger kunne jeg diskre hviske til ham inn gjennom bilvinduet at nå kunne han bevege seg litt der inne for hundeførerne var så pass langt avgårde på sporjakt etter "den savnede".
Jeg måtte smile litt for meg selv der jeg stod og så/hørte hvordan flere av hundeførerne planla og utførte sporoppsøk fra bilen, uten å finne noen der ute i terrenget. De gikk etterhvert også lenger og lenger ut fordi de fulgte hverandre sine spor utover. Det ble jo en del av dem etterhvert.
Av de syv lagene var det fire som klarte å finne den savnede inni bilen. Artig øvelse og oppgave dette her. Tror neppe at de som denne gangen ikke fant figuranten, gjør den "feilen" om igjen en annen gang i en lignende situasjon.
Ellers var der 6 andre poster som hundeførerne skulle innom og løse ulike typer oppgaver.
Ørjan, mitt søskenbarn, var figurant på en av dem. Han lå i ei steinur godt innpakket i en jervenduk. Det var nok en "svett opplevelse" i solsteiken, tenker jeg. Han skulle være nærmest bevisstløs når de fant ham, og skulle starte å skjelve ukontrollert når de forsøkte å få liv i ham. Forsto at Ørjan klarte oppgaven med glans. Hundeførerne skulle så utføre nødvendig førstehjelp i forhold til hans tilstand. (hypotermi/sterkt nedkjølt person) Viktig å øve konkret og praktisk på en slik form for førstehjelp, som ikke er en uvanlig tilstand hos savnede som blir funnet i virkeligheten.
Ellers var en av postene melding på en druknet person i vannkanten (en nedsunket kjeledress), ulike typer sporoppsøk, teoretiske spørsmål som skulle besvares, feltsøk med gjenstander og en kartoppgave med bl.a. inndeling av teiger i et søksområde.
En ny, artig og lærerik form for øvelse dette.
Andre økt:
Der var 7 stk. som ønsket å trene mer på melding på kjeledressen i vannet og jeg la meg ut slik at de skulle få et overværssøk i tillegg på vei tilbake til hytta. Alle hundene fant meg etter tur.
Etter det var det tilbake til hytta og slappe av litt i finværet og ta meg en dusj før middagen ble servert i kveldingen. Flott vær gjorde at vi kunne sitte ute og grille og spise en aldeles nydelig middag på terassen. John disket opp med selv-avlet villsvin, grillribber og to svære lammelår. Gjett om det smakte!!!!
Monica (instruktør)
Det ble en riktig så munter stemning utover kvelden, med mye "lått og løye". Jeg kom meg ikke i seng før ganske sent.
Søndag:
Dagen startet med god felles frokost og smøring av matpakker. Det hjalp på et litt "trøtt tryne".
Etterpå startet første treningsøkt. Jeg fikk beskjed av Monica om å legge meg ut som figurant på toppen av et fjell et lite stykke fra hytta. Jeg hadde ikke vært i dette terrenget før. Måtte derfor få litt hjelp av Tone og låne en GPS for å være sikker på at jeg kom meg inn i teigen der jeg skulle være. Kjørte bilen et stykke nedover veien og skulle ta inn en liten stikkvei, parkere bilen der og gå inn fra "baksiden" av fjellet. (der ville sannsynligvis ikke Krissi med Snuppa (rottweiler), som skulle søke denne teigen, gå inn) Fant grusveien, som var litt av en vei må jeg si, homp i homp og knallbratt bakke nedover. Var glad jeg hadde firehjulstrekk i dag. Tror ikke jeg hadde turt å kjøre ned der med en "vanlig bil". Fant retningen jeg skulle gå og satte avgårde. Skyndet meg jo litt for å klare å komme meg på plass så fort som mulig, for jeg visste ikke når Krissi ville starte søket. For et kjør!!! Bratt oppover, og etterhvert enda brattere oppover gikk det. Jeg peste etterhvert som en belg, og det var skikkelig varmt i solsteiken. Hmm, dårlig kondis eller???
Fulgte pilen på GPS'en. Nyttig redskap det der. Jeg prøvde å se på kartet hvor det så ut til å være lettest å komme seg opp på toppen. Siden jeg aldri hadde gått her før, ble det litt roting frem og tilbake for å finne en gangbar vei opp. Det var skummelt bratt noen steder, så der måtte jeg gi opp, snu og ta en annen vei. Fant til slutt en vei opp som gikk greit, men det var skikkelig hardkjør (og god trim) for legger/lår. Hadde jo ikke tid til noen pauser......he he.
Da jeg stod og hev etter pusten etter å ha kommet opp, (vel nesten helt opp, det var selvsagt et stykke igjen helt til toppen) så jeg plutselig Krissi og Snuppa et stykke borte.
Oooops!! Jeg huket meg ned og nærmest krabbet (i raserfart) et stykke bortover og hev meg ned bak en stein.
Hadde hun sett meg??? Satt en stund og pustet og ventet, helt utslitt. Ingen Snuppa kom - heldigvis, så da regnet jeg med at hun nok ikke hadde sett meg. Rigget meg litt til med jervenduk og sekk og lurte på om jeg egentlig hadde kommet langt nok opp mot toppen der jeg skulle være. Det skulle være en flate oppå der et sted, med noen vann. Fant ut at jeg nok var litt i ytterkant av teigen. Her var også vinden slik at Krissi måtte gå bak meg og ganske ut mot kanten på det bratte for at Snuppa skulle få ferten av meg. Konfererte litt med Monika på mobilen, men valgte å bli liggende der jeg var. Var redd for å bli oppdaget hvis jeg begynte å bevege meg lenger opp. Det ville også være dumt hvis jeg gikk inn i et område som krissi kanskje allerede hadde søkt av og at hun dermed ikke ville finne meg.
Lå en stund å slappet av, ca en times tid tenker jeg. Plutselig ser jeg igjen Krissi litt lenger oppe, denne gangen var hun ganske mye nærmere meg. Jeg trakk raskt jervenduken helt over hodet for å gjøre meg mest mulig usynlig. Utrolig effektive disse her for hun hadde ikkes sett meg denne gangen heller. Det går en liten stund så hører jeg Snuppa pese rett i nærheten. Jeg har fortsatt duken over hodet så jeg ser ingenting. Høres ut som de er rett ved meg. Det går en liten stund til så er hun der......jeg letter litt på duken og der står Snuppa med melding. Hun vil tydeligvis ha øyekontakt for hun står og snuser helt oppi duken, før hun snur og løper tilbake til Krissi med meldingen. Da Krissi kom gløtter jeg såvidt opp og ser henne stå og se litt på meg. Hun ser tankefull rimelig "skeptisk" ut i fjeset. He he, hun hadde jo lurt fælt på om hvilken rolle jeg nå skulle spille, Kanskje jeg ville bli hysterisk når hun kom bort. Hun kikket etter et sted å sette snuppa fra seg, men der var ikke trær her så hun nærmer seg forsiktig sammen med Snuppa. Jeg flirte godt der inne i duken, he he. Men denne gangen var ikke oppgaven slik og jeg kunne bare ta imot dem med et smil og belønne Snuppa når de kom helt bort.
Fulgte med Krissi en annen vei ned fra fjellet enn den jeg hadde gått opp, for å slippe å gå i det bratte terrenget igjen. ble så kjørt ned for å hente bilen og kjørte til hytta for å spise litt lunsj.
En liten pause foran hytta
Andre økt:Da ville Nina med Bina (jaktlabrador) og Ritva med Bisso (tervuren) ha en overværsøkt. Tone skulle organisere opplegget for dem. Dette var to relativt unge og uerfarne hunder.Tone og meg gikk opp til vannet rett ovenfor hytta. Jeg gikk langs vannkanten et stykke og la meg ut slik at de ville få fert av meg ved å gå en sti litt lenger oppe. (der hundene ikke kunne få sporløsning etter meg)
Ble dirigert på plass ved hjelp av radio og vi hadde begge med oss markeringsbånd for å sjekke vindretningen underveis.
Det var et lite vann mellom meg og hundene og det skulle sjekkes ut hva de ville gjøre når de møtte på denne hindringen.
Jeg var utstyrt med både leker, godbiter og instrukser om hvordan de likte å belønnes når de fant meg.
Utfordringen for hundene ligger i at de må enten svømme over eller springe "ut av fertsgata" og rundt vannet for å finne igjen ferten og komme frem til meg. Begge hundene løste flott oppgaven. De valgte begge to til slutt å springe rundt vannet, etter en liten stopp nede ved vannkanten der de nok lurte på hva de skulle gjøre. En av dem mistet ferten av meg på andre siden av vannet for da plutselig forsvant vinden og dermed også ferten. Ustabil og skiftende vind er noe som alltid kan skje. Men ikke lenge etter tok det seg opp igjen og hunden fant meg fint.
Var skikkelig flinke begge to. Leken/belønningen av hundene gikk også fint. Fikk begge to i lek og belønnet også med leverpostei innimellom. Fint for dem å få prøve seg på ukjente figuranter av og til.
Til slutt ville Tone prøve det samme med Isi, så jeg ble bare liggende og hun gikk for å hente henne ved hytta. Det gikk også helt flott og hun spang raskt rundt vannet og fant meg. Klarte å unngå at Isi spiste opp lekene til Bisso, men den ene leverposteituba fikk noe hard medfart. Det gikk tydeligvis ikke fort nok da jeg klemte leverposteien ut , så Isi måtte hjelpe til litt, he he. Lagde et stort hull i den, men hun spiste iallefall ikke hele tuba...... he he. (kunne jommen vært troende til det, det matvraket der.)
Så var helga over og det var bare pakking og rydding som gjensto før hjemtur. Det var en utrolig fin helg og mange kjekke og lærerike opplevelser for meg. Fikk ikke tatt så mange bilder, men det ligger noen flere her.
Torsdagstrening på OD
Fikk ikke tid til å gå tur før trening i dag, og kanskje det var like så greit for Maja var veldig giret og pigg på treningen i dag.
Først var det fellesdekk sammen med de andre. (Ekko, Era og Thelma og Sita) Det gikk flott. Maja lå rolig og fint.
Ekko, Thelma og Sita
Ellers trente jeg på:
Bakpartskontroll - Rygget langs hekken og inn i en rund bue. Gikk også fint i dag. Det var ikke så veldig mange ganger jeg måtte avbryte pga at rompa "spratt ut". Aud Venke klikka for meg og det fungerte kjempegreit.
Apport - Jobber for tiden på med å få Maja til å holde fast gjenstanden når hun sitter i ro. (gjerne i utgangsstilling). Hjemme i stua har jeg fått henne til å sitte ganske lenge ved å klappe og klø henne litt på brystet samtidig som hun holder fast. Dette funket ikke så bra i "annet miljø". Der gikk det bedre med å være i bevegelse når hun holder. Må trenes mer på.
Dekk fra baklengs gange - Ønsket å prøve å legge kommando på denne øvelsen i dag. Hun er kjapp på frivillig dekk. Men en del ganger litt for kjapp, dvs hun er ikke helt nede før hun spretter opp igjen. Må passe på timingen her og ikke klikke før hun er helt nede. La så på kommando mens hun var vei ned. Så etterhvert før hun la seg ned. Da jeg sluttet å belønne de frivillige dekkene ble hun litt frustrert, men dette er iallefall en god begynnelse. Det var uvant for meg og dette, så vi trenger tydeligvis mer trening i det begge to. Må tenke på og jobbe med kriterier og timing her.
Kryp - Ville prøve dette for første gang. Brukte targetstick som hjelpemiddel. Ser at jeg har et problem med at hun legger seg på ene "skinka" under dekken, og da blir det noe verre for henne å krype fremover. Kan kanskje prøve å få henne til å rette seg opp ved å bruke strategisk plassering av belønningen, slik Morten (Canis) en gang skrev om i sin blogg. Fikk i dag iallefall bittelitt bevegelse fremover på henne, så får vi se hvordan det går videre.
Først var det fellesdekk sammen med de andre. (Ekko, Era og Thelma og Sita) Det gikk flott. Maja lå rolig og fint.
Fellesdekk
Ekko, Thelma og Sita
Ellers trente jeg på:
Bakpartskontroll - Rygget langs hekken og inn i en rund bue. Gikk også fint i dag. Det var ikke så veldig mange ganger jeg måtte avbryte pga at rompa "spratt ut". Aud Venke klikka for meg og det fungerte kjempegreit.
Apport - Jobber for tiden på med å få Maja til å holde fast gjenstanden når hun sitter i ro. (gjerne i utgangsstilling). Hjemme i stua har jeg fått henne til å sitte ganske lenge ved å klappe og klø henne litt på brystet samtidig som hun holder fast. Dette funket ikke så bra i "annet miljø". Der gikk det bedre med å være i bevegelse når hun holder. Må trenes mer på.
Dekk fra baklengs gange - Ønsket å prøve å legge kommando på denne øvelsen i dag. Hun er kjapp på frivillig dekk. Men en del ganger litt for kjapp, dvs hun er ikke helt nede før hun spretter opp igjen. Må passe på timingen her og ikke klikke før hun er helt nede. La så på kommando mens hun var vei ned. Så etterhvert før hun la seg ned. Da jeg sluttet å belønne de frivillige dekkene ble hun litt frustrert, men dette er iallefall en god begynnelse. Det var uvant for meg og dette, så vi trenger tydeligvis mer trening i det begge to. Må tenke på og jobbe med kriterier og timing her.
Kryp - Ville prøve dette for første gang. Brukte targetstick som hjelpemiddel. Ser at jeg har et problem med at hun legger seg på ene "skinka" under dekken, og da blir det noe verre for henne å krype fremover. Kan kanskje prøve å få henne til å rette seg opp ved å bruke strategisk plassering av belønningen, slik Morten (Canis) en gang skrev om i sin blogg. Fikk i dag iallefall bittelitt bevegelse fremover på henne, så får vi se hvordan det går videre.
Torhild og Era
søndag 18. mai 2008
Sludd, snø, hagl, regn og ingen vanter........brrrrrrr!!
Kjørte i dag hjemmefra i solskinn og flott vær. Skulle sørover og opp i Brekko å gå orientering sammen med Tone og Isi. Så at der var noen skyer i horisonten den retningen og pakket med meg regntøyet for sikkerhetsskyld. Heldigvis..... for vi hadde ikke kommet langt før de første regndråpene begynte å falle. Det ble så til hagl og etterhvert sludd/snø, som også la seg på bakken. Nå var vi jo litt oppe i høyden da, ca 400 m.o.h. på det høyeste, men alikevel....... hadde ikke forventet snø på turen i dag. Det ble en rimelig kald og våt tur etterhvert. Iallefall hendene ble iskalde og stive fordi de nødvendigvis også måtte ut av jakkeermene stadig vekk bl. a. for å se på kartet under orienteringen. Som jeg lengtet etter noen gode varme vanter......
Lue hadde jeg heller ikke med, så hetten måtte opp, og jeg liker ikke gå med hette. Ser liksom ingenting da.... og blir trøtt i nakken av å gå å bøye hodet oppover hele tiden for å se noe. Ja ja, vi gikk og vi gikk, og holdt oss så noenlunde varme i kroppen i allefall. Hadde også heldigvis med ekstra jumper som måtte på etterhvert. Noen av postene var litt vanskelige å finne i dag, selv om de ikke lå så langt fra stien. De var tydeligvis blitt plassert noe feil i forhold til kartet og dermed ikke der de "skulle være" i forhold til kartet vårt. Ganske så irriterende og tidkrevende til tider.
Men vi klarte å finne dem alle sammen til slutt (15 stk.) : ) Vi brukte vel 5 timer, og det til og med uten skikkelig matpause. På grunn av været fant vi ut at det passet best med stående/gående buffet i dag.
Ja, tiden går alltid fort når en er ute og orienterer, og jeg ble ganske "øvegidde" når jeg så hvor lenge vi hadde vært ute. Var i dag ganske godt å komme tilbake til bilene, ta av vått tøy, sette seg inn og fyre opp varmeapparatet.
Lue hadde jeg heller ikke med, så hetten måtte opp, og jeg liker ikke gå med hette. Ser liksom ingenting da.... og blir trøtt i nakken av å gå å bøye hodet oppover hele tiden for å se noe. Ja ja, vi gikk og vi gikk, og holdt oss så noenlunde varme i kroppen i allefall. Hadde også heldigvis med ekstra jumper som måtte på etterhvert. Noen av postene var litt vanskelige å finne i dag, selv om de ikke lå så langt fra stien. De var tydeligvis blitt plassert noe feil i forhold til kartet og dermed ikke der de "skulle være" i forhold til kartet vårt. Ganske så irriterende og tidkrevende til tider.
Men vi klarte å finne dem alle sammen til slutt (15 stk.) : ) Vi brukte vel 5 timer, og det til og med uten skikkelig matpause. På grunn av været fant vi ut at det passet best med stående/gående buffet i dag.
Ja, tiden går alltid fort når en er ute og orienterer, og jeg ble ganske "øvegidde" når jeg så hvor lenge vi hadde vært ute. Var i dag ganske godt å komme tilbake til bilene, ta av vått tøy, sette seg inn og fyre opp varmeapparatet.
Lydighetstrening
Har vært et par ganger og trent sammen med de andre. Generelt sett har det blitt noe labert med trening for tiden, men det har nok med det fine varme været som har vært. Blir litt sløve i varmen, både to og firbeinte.....
Det jeg har fokusert på for tiden er:
Det jeg har fokusert på for tiden er:
- Å rygge i vinkel - gikk etterhvert ganske så bra, men så begynte hun plutselig å svinge med rompa alt for tidlig. Lenge før vi kom til vinkelen. Hm.... hva gjør jeg med det? Anne, som jeg trente sammen med, tenkte det kanskje var best å "gå tilbake et hakk" dvs å rygge vanlig uten vinkel for å prøve å "rette henne opp igjen". Jeg var enig, og gjorde det. Etter noen runder med vanlig rygging gikk det bedre, og rumpa sluttet å svinge ut.
Skal bli spennede å se hva som skjer neste gang jeg skal prøve med vinkel. Må nok variere både med og uten vinkel, og sikkert også variere stedene jeg trener dette. Det virket nesten som hun visste at ja nå er vi her, og nå er det vinkel vi skal trene, og dermed så svingte rompa ut.....
- Frivillig utgangsstilling - Går nå veldig bra. Kan kanskje prøve å bevege meg litt ut fra kanten etterhvert, og se om hun fortsatt setter seg beint?
- Musematte - dette kan hun, men farten og lysten er ikke den helt store alltid. Avstanden kunne også vært lengre.
- Frivillige atferder - går også bra, som regel. Må prøve å huske å ta noen runder med dette jevnlig.
- Sitt og dekk fra baklengs gange - god fremgang, kan sikkert sette på kommando her nå etterhvert.
- Apport - Selve hold fast treningen går treigt synes jeg. Har for å få litt variasjon og fremgang trent på å legge ut en gjenstand, gå tilbake og kommandere "søk apport". Hun løper da fint ut, finner gjenstanden og returnerer til meg med den. Dette er jo veldig flott fremgang. Men av og til slipper hun den før "takk", da får hun ikke belønning og jeg står/sitter rolig og venter. Da plukker hun den opp igjen og venter som regel til "takk" har kommet før hun slipper. Det som er litt dumt er at hun ikke står i ro med den. Hun er på en måte litt i bevegelse. Det å sitte/stå i ro med gjenstanden er et problem. Hvis jeg f.eks gir henne en gjenstand når hun sitter, så reiser hun seg som regel opp når hun har grepet gjenstanden. Litt rart og tydelig noe jeg må trene på. Har prøvd å ha liggende klar løsbittet og gi henne det i hilsesituasjonen hjemme (når jeg kommer inn døra). Da kan hun sitte i ro lenge å bli kost med med bittet i munnen. Men dette er jo en helt annen situasjon og jeg vet ikke om det hjelper noe???
Oppdatering
På tide å skrive litt igjen. Alt for lenge siden sist, ser jeg.
Har hatt to fantastisk flotte langhelger på Helgøy (Himmelspretten og pinsen). Nydelig sommervær og deilig avslapping begge helgene. Trening har det blitt lite av gitt, i varmen som har vært. Siste helga var Maja for første gang med i båten til mine foreldre. Vi satte bilen igjen på Judaberg på Finnøy, og ble hentet der med "Båden". Dette for å prøve å unngå de verste ferjekøene på hjemturen. Maja ble lempet ombord og likte seg ikke noe særlig nei. Uvant for henne med disse rullende bølgebevegelsene. Roet seg noe underveis, og var veldig glad da hun fikk komme i land på Helgøy. : )
Maja har vært sammen med Safi begge helgene og har lekt og kost seg masse.
Se bare her:
Men de kan heldigvis også slappe av sammen. Det har blitt småturer på øya i tillegg til den daglige gåturen bort til butikken på naboøya.
Guttane hadde siste helga med seg to kompiser og de har bada masse. Stort sett med våtdrakter på da, men det forstår jeg godt med bare 12 - 13 grader i vannet. Trampolinen ble også flittig brukt.
Et lite utvalg bilder:
Flere bilder ligger i mitt fotoalbum
Har hatt to fantastisk flotte langhelger på Helgøy (Himmelspretten og pinsen). Nydelig sommervær og deilig avslapping begge helgene. Trening har det blitt lite av gitt, i varmen som har vært. Siste helga var Maja for første gang med i båten til mine foreldre. Vi satte bilen igjen på Judaberg på Finnøy, og ble hentet der med "Båden". Dette for å prøve å unngå de verste ferjekøene på hjemturen. Maja ble lempet ombord og likte seg ikke noe særlig nei. Uvant for henne med disse rullende bølgebevegelsene. Roet seg noe underveis, og var veldig glad da hun fikk komme i land på Helgøy. : )
Maja har vært sammen med Safi begge helgene og har lekt og kost seg masse.
Se bare her:
Men de kan heldigvis også slappe av sammen. Det har blitt småturer på øya i tillegg til den daglige gåturen bort til butikken på naboøya.
Guttane hadde siste helga med seg to kompiser og de har bada masse. Stort sett med våtdrakter på da, men det forstår jeg godt med bare 12 - 13 grader i vannet. Trampolinen ble også flittig brukt.
Et lite utvalg bilder:
Flere bilder ligger i mitt fotoalbum
Abonner på:
Innlegg (Atom)