På laaaangtur med Torhild og Era

På lørdag var det kun Torhild og meg som skulle trene spor på Dale. Vi fant derfor ut at vi heller ville ta oss en god lang tur med hundene. Vi startet turen ca 10.30 fra Dale. Været var ok, opphold, overskyet og nesten ikke vind. Vi ruslet oppover mot Dalevann uten å ha bestemt på forhånd hvor langt vi ville gå.

Her en liten pust i bakken oppe ved Dalevatnet

På vei oppover fra vatnet

Fant så ut at vi ville gå videre oppover lia mot Lifjell. På vei oppover begynte det å regne, duskregn. De hadde jo ikke meldt regn til i dag, men heldigvis hadde jeg med regnbuksa så da var det bare å kle på seg.
Da vi var nesten oppe på første topp, kom tåka sigende. Vel oppe så var det blitt svært tett med tåke. Hmmm.... Vi stod og vurderte om det var lurt å ta helt opp til Lifjell-senderen i dette været. Fant ut at det sikkert var lurere å velge den korte løypa, og ta til venstre når vi kom ned til myra i dalen. Vi ville jo heller ikke få nyte utsikten der oppe i denne tåka.

Vi fortsatte nedover og etter en liten stund stoppa regnet. Da vi var helt nede var tåka også forsvunnet, like plutselig som den var kommet. Da valgte vi å ta den lange turen alikevel, opp til senderen og følge stien tilbake langs fjorden på nedsiden av Lifjell. Selve stien var fryktelig våt og sorpete, så det var rimelig tungt å gå til tider.

Era tar seg et sorpebad

Her ses senderen vi skal opp til langt bak der

Rett før varden og senderen, svingte vi av stien for å ta oss en skikkelig matpause. Ville sitte et stykke fra stien og senderen for der var det en del folk. Løse hunder og folk som raster, er ikke en god kombinasjon, he he.

Til og med sola tittet nå frem litt innimellom og det var herlig å sitte og nyte både utsikt og mat. "litt" tursnop hadde vi og med oss, nam nam nam. : )

Matpause

Flott utsikt her mot Vaulen/Mariero

Era ble behørig bundet til et lite tre rett ved oss da vi spiste. Godbitstjelingen får noen konsekvenser ser du Era, he he. Men det hjalp ikke så mye. Era er smart hun, og viste seg som den reneste "Houdini". Hun simpelthen røska løs og tygget av den greina hun var bundet i. Og vips så var hun fri. He he, Torhild bant pånytt, men det varte ikke lenge før hun igjen hadde kommet seg fri.

Era "Houdini"

Nå lot vi henne være løs og det viste seg at hun faktisk ikke var så opptatt av maten vår som Torhild hadde fryktet. Det er visst godbiter i lomme/veske hun liker aller best. : )
Etter matpausen fortsatte vi opp til varden og skrev oss inn i boka som ligger der.

Her er hundene ved varden på Lifjell

Gikk så opp til senderen og fortsatte videre forbi denne. Stien vi fulgte var T-merket så det gikk greit å finne rett vei nedover igjen. Nå er det et litt bratt parti nedover mot fjorden. Det var skikkelig sleipt og glatt å gå på berget. Ganske slitsomt. Regntøyet måtte også på igjen, men det varte ikke lenge. Før vi var nede, var det ny stopp og av med regnbuksa igjen. Ganske irriterende med ei regnbukse som ikke kan tres over fjellskoa, så de måtte av og på hver gang.

Vel nede fortsatte vi langs fjorden på tilbakevei. Det er et ganske drygt stykke med flere partier med glatt berg og en oversvømmet sorpesti der du må rundt stien for å komme tørrskodd over. Der er hengt opp tau til å holde seg i på de verste stedene.

Torhild på vei opp, Era venter på tur

Sleipt og glatt her

Fine høstfarger i fjellet

Vi var nå etterhvert ganske slitne og trøtte i kroppen. Hadde en del småpauser underveis og ble skikkelig fjollete, der vi strevet oss ivei både oppover og bortover denne stien. Og når du ler blir jo kroppen helt slapp og kraftløs og da lo vi enda mer.
Men vi kom oss da helskinnet frem til slutt, og det var deilig å gå på den flate grusveien de siste par hundre meterne. Hundene var nok også ganske så trøtte. Turen vi gikk var på ca. 1,2 mil (medregnet høydemeter) og vi hadde brukt 8 timer.......... Da hadde vi ifølge GPS'n 4 timer gangtid og 4 timer stopp, he he. Deilig å være ute på tur hele dagen. : )

Shaping

Torsdag 24.09 var det shaping som stod på programmet på kurskvelden. Velkommen tilbake til deg Gro N. Veldig kjekt å se deg og Lotta igjen. : )
Jeg jobbet sammen med Gro Anita denne gangen. Vi startet på eska.

Eska
Maja er raskt oppi med snuten og jobber med god intensitet. Litt vanskeligere er det å styre "toutchen" inn i et bestemt hjørne. Maja blir også, etter litt for lang økt, ganske sliten og intensiteten avtar. Da er det heller ikke så greit å "feile" henne. Hun har da lett for å bli passiv.

Stolen
Andre økt jobbet jeg med stolen. Her går det greit å få henne til å "toutche" stolsetet med snuten. Jobber med å shape henne lenger innover mot stolryggen. Ønsker at hun så skal oppi med labbene og kansje helt oppi stolen.
Jeg har drevet på med en del shaping på tur i det siste. Da har det gått greit å få henne til å ta en eller to labber opp på ulike "ting". Det er mulig at hun er noe ukomfertabel med den noe vinglete campingstolen, og derfor ikke er så villig til å bruke labbene.
Hadde et par økter til med stolen og på den siste startet hun med å løfte en og en labb. De ble løftet høyere og høyere, og til slutt la hun den ene labben oppi. YES!! Hun fikk "Jackpot" for den.

Apportbukken
Til slutt ville jeg prøve meg med apportbukken. Denne liker hun ikke av en eller annen grunn, derfor er det nok lurt å starte helt fra scratch med denne og shape inn en hold fast.
Kom så langt som at hun gapte såvidt opp og rundt apporten, men hun holdt ikke fast. Merkelig dette her. Hun virker som hun har fått helt aversjon mot denne og virkelig vegrer seg for å ta den i munnen. En eller annen gang må jeg ha gjort noe dumt i forbindelse med tidligere trening.

Også i dag avsluttet vi med en stafett. Og ENDELIG vant mitt lag he, he. i skulle først bort til eska og hunden skulle med snuten nedi, så bort til noen ting/leker som Arne hadde lagt i en haug. Vi valgte en og denne skulle bæres i munnen (enten av hund eller eier, hi hi) tilbake til start. Så var det neste mann på laget sin tur til å gjøre det samme.
Jeg var først ut og eska gikk fint, videre bort til lekene. Der valgte jeg et gammelt (utgått) pipedyr som Maja skulle bære tilbake til start. MEN det viste seg å være knøtt umulig, hun ville ikke ta dette i munnen engang. (hvorfor jeg valgte det, vet jeg jommen ikke, hun er ikke noe begeistret for pipedyr.....)
OK, hva skulle jeg nå gjøre....??? Joda, opphetet av konkurransestemningen måtte jeg til pers. Jeg tok leken i munnen min og vi løp tilbake for ¨å sende ut Gro Anita. ÆSJ, det var dritekkelt!!!
Men man gjør da alt for å vinne.......he he, ikke sant?

NRH trening på helikopterløft

Søndag forrige helg skulle jeg være figurant for NRH. De skulle trene på helikopterløft sammen med 330 skvadron på Sola flystasjon. Slikt er jo spennende. Hadde og fått lov til å ta med min yngste sønn, Eirik, og hans kamerat, Mats. De skulle få sitte i helikopteret under treningen. Kjempekjekt for to tenåringer, selvfølgelig. : )

Eirik og Mats inne i hangaren

Min oppgave var å ligge som figurant for hundene etter helikopterløftet. Det er greit å sjekke ut hvordan hundene takler å gå rett i søk etter løftet.

Først skulle hundene gjennom litt "tørrtrening" på løft og tilvenning til helikopter inne i hangaren. Førerne trente på å ta på selen på hunden og seg selv. Så ble de heist litt opp i lufta av en vinsj. De fleste av hundene hang rolig i selen og taklet det å bli løftet opp fra bakken veldig greit. Fører blir heist opp sammen med dem. Noen ble litt urolige og sprellet litt før de roet seg.

Så var det å gå gjennom helikopteret flere ganger inne i hallen. Dette gikk fint. Noen av hundene hadde vært med på dette før, for andre var det første gang. Det så faktisk ut som hundene ble mest berørt av å ha på seg "munnkurv" (snutebind). Det var ikke så kjekt nei. Noen hadde en del sprell og ulike måter å prøve å få av seg dette "rare" som hang fast rundt munnen.

Tone og Isi inni helikopteret

Ritva og Bizzo på vei inn

Nina og Bina skal tørrtrene på å heises opp.

Krissi og Snuppa henger bra

Helikopteret ble nå kjørt ut på plassen utenfor hallen. Her fortsatte tilvenningen til helikopteret. Først bare med motor på, så med motor og rotor igang. De gikk inn noen om gangen og skulle også øve på å sitte rolig en liten stund inne i helikopteret. Fy for en støy en svær seaking lager. Vi fikk alle utdelt ørepropper, heldigvis. Jeg syns hundene taklet dette også kjempebra. Jeg hadde nok aldri fått Maja inn i det der helikopteret, he he.

Venter på at helikopteret gjøres klar

Nå var tiden kommet for løftet. Hund og fører skulle heises opp til helikopteret som nå hadde lettet og hang ca. 30m? over bakken. Ser skamnifst ut spør du meg...... Så blir de tatt inn i helikopteret, løsnet fra stålvaieren og skal sitte en liten stund inni, før de så blir heist ned igjen. Det var ti hunder med førere som skulle gjennom dette, en og en om gangen.

Her er Tone og Isi på vei opp

Gutta er klar til å bli med opp

Etter løftet skulle de gå rett i søk etter meg, som lå gjemt i skogkanten ved en svær fotballbane rett ved.
Selv fikk jeg kun se Tone og Isi, som var førstemann ut, bli heist opp. Da måtte jeg løpe avgårde å finne stedet der jeg skulle gjemme meg. Rigget meg til med jervenduk og kaffe. Jeg kunne faktisk se helikopteret fra der jeg lå, men fikk jo ikke sett mer på nært hold.
Så kom hundene en etter en på løpende bånd og fant meg. Førerne hadde selv med seg belønningen til hundene som ble mer eller mindre kastet til meg når de kom med hunden på påvisning. Mange lekeglade hunder i NRH så jeg fikk da jobbet meg varm underveis. Jeg hadde full oversikt over hundene når de kom langs fotballbanen for å komme inn i fertsonen av meg. Noen kunne jeg også tydelig se i det de slo på ferten og stormet avgårde mot meg. Ingen av hundene virket berørt av løftet eller lyden fra helikopteret, og alle fant meg uten problemer.

Isi kommer på påvisning

Her er alle i crewet på 330 skvadronen poserende sammen med hundeførerne foran Seakingen. For anledningen antrukket i cap's fra NRH som de fikk som takk for hjelpen.

Lang deilig dag med sportrening i Melsheia

På grunn av stort frafall av folk som skulle trent rundering på Skjæveland i dag, fant Silje, Torhild og meg ut at vi ville dra til Melsheia og trene spor heller. Vi ble også enige om å sove litt lenger enn vanlig, og møttes ikke før kl 11. Været var flott, med sol store deler av dagen.
Torhild la ut spor for meg, og jeg la ut et spor for Era. Silje la selv ut spor til Pia og Homer, som var med på trening i dag. Homer er en bulldog som Silje passer på for tiden. Og han er en skikkelig artig hund med en stor personlighet. Her er han klar for å gå spor med Pia sin sele på seg:

Homer

Torhild ble "kurset" i GPS- bruk og fikk med seg denne da hun la sporet til Maja. Mens vi ventet på liggetid på spora tok vi en tur med alle hundene. Vi holdt oss på stien og hadde hundene i bånd. Etter turen ble det tid for mat/kaffe og koselig prat.
I tillegg la jeg et lite kort spor til til Era. Denne gangen skulle Torhild få prøve seg uten sløyfer og jeg brukte GPS'en for å loggføre sporet. Vi la også ut et kort spor til Maja. Dvs jeg la ut sporet selv, og fikk Torhild til å krysse det to ganger der jeg hadde markert med sløyfe. Ville trene på momentet med sporkryssing.

Så ble det mer prating og kaffedrikking, før vi satte igang med sporgåinga. Jeg ble med og gikk bak Torhild på Era sitt spor. Hun går et kjempebra spor. Er nøyaktig og sporer rolig. Bortsett fra helt i starten, ble hun ikke forstyrret av at jeg var med, og at det ble pratet litt mens hun gikk. Fikk en utfordring mot slutten for der kom sporet plutselig ut på den rødmerka stien og der hadde det gått flere folk med hunder tidligere. Era ble litt rådvill, men vi "ventet henne ut" og til slutt fant hun selv tilbake til sporet mitt og fortsatte. Jeg ser at Torhild er veldig opptatt av å kikke etter sløyfene. ; ) Så bra som Era sporer, tror jeg godt at hun kan prøve seg på noen spor uten sløyfer og. : )

Så var det Maja sitt spor da. Torhild sa at det var på rundt 600 m. Det hadde nå ligget i ca tre timer. Hun virket som hun fant sporet greit og vi gikk avgårde. Torhild ble med og gikk bak for å se. Vi går på en sti. Plutselig ser jeg flere blå sløyfer som henger der vi går. Torhild hadde jo ikke hengt opp sløyfer. Hmmm....
Vi fortsetter litt til og Maja ser ut som hun er på spor. Ser også at hun av og til stopper opp og ser ut til å finne noe å spise i sporet. Uppps! Torhild hadde ikke lagt godbiter heller i sporet. Nei, dette må jo være feil. Dette må være Pia sitt spor. Jeg stanser Maja, snur og drar henne med nedover mot starten igjen.
Torhild hadde hørt Silje oppi her mens hun la ut sporet og derfor dreid mot høyre for å komme vekk fra henne. Hun hadde også sett Silje, men mente at det var lenger oppe. På vei tilbake ser Torhild pannekakene til Pia, og da er det jo helt sikkert at dette er Pia sitt spor. Pia hadde jo gått sporet sitt, men her hadde hun tydeligvis gått over noen pannekaker.

Vi starter påny og denne gang velger maja en sti som går litt mer mot høyre. Ser ut til at vi nå er på rett spor iallefall. Terrenget oppi her var ganske så ulendt og tett noen steder og Maja har flere ganger sportap. Jeg stopper opp og slipper lina noen ganger for Maja går steder jeg ikke ser syn på å følge etter. Hun kommer tilbake og fortsetter etterhvert fremover. Ikke lett å fote seg her nei. Jeg har mer enn nok med å gå, og får ikke sett så mye på Maja når hun går.

Etterhvert kommer vi ned til grusveien. Jeg visste at Torhild hadde krysset denne. Maja fortsetter et lite stykke på veien før hun igjen går inn i terrenget på andre siden. Vi følger på. Her er det lettere terreng å gå i heldigvis. Maja tar av og til avstikkere ut til siden, men kommer raskt tilbake og fortsetter. Jeg ble noe usikker innimellom for Maja virrer litt. Men he he, det nytter ikke å spør Torhild for hun husket ikke hvor det var hun hadde gått. Så vi fortsetter.
Plutselig drar hun oppover mot veien igjen, men stanser før hun går ut på den. Drar så litt nedover igjen. Og endelig ikke lenge etter kan jeg se slutten rett der fremme. Maja finner den og får belønningen sin. Jeg var skikkelig varm og svett etter sporet og setter meg ned for å se på GPS'en. Tja, ikke så helt verst. Vi kikker på den begge to og det er litt vanskelig å se hva som har skjedd i starten, der Maja fant Pia sitt spor. Dette må sjekkes nærmere ut når jeg får lagt loggen inn på PC'en og får ulik farge på loggen.
Slik så det ut:

Torhild: blått, meg og Maja: gult

Her ser jeg jo på sporloggen at Maja har vært på sporet i starten, og at Silje nok har gått rett i sporet som Torhild la ut. (Men det kunne jo ikke Silje vite siden der ikke var sløyfer. Men Silje, skulle ikke du være påandre siden av bunkersen?? he he.)
Ut fra sporloggen tror jeg nok at jeg har dratt Maja av sporet da jeg tok henne tilbake mot starten. Men hun har jo kommet inn på sporet igjen litt lenger fremme heldigvis. Ser og at hun har hatt et sportap rett over veien. Ellers ser det ikke så helt verst ut, men Maja har jo hatt et par sirklinger som ikke viser på loggen fordi jeg jo står i ro og venter.

Nå skulle Era gå det korte sporet uten sløyfer. Jeg hadde lagt godbiter med litt ulikt mellomrom. Sporet var på ca 100m, og jeg ble med og gikk det. Det gikk kjempeflott. Igjen sporer Era rolig og finner nok de fleste av godbitene jeg har lagt ut. Finner slutten uten problemer. Her er sporloggen fra dette sporet:

Meg: grønt, Torhild og Era: gult

Her tror jeg faktisk at sporloggen er litt unøyaktig, for da Era gikk er jeg sikker på at hun var rett i sporet i starten. Dette fordi vi så at hun stoppet og fant godbitene som jeg hadde lagt ut. Så enten går Torhil ikke rett bak Era, eller så er GPS'en noe unøyaktig i det den viser.

Til slutt skal jeg ta sporet med to kryssinger. Det har ligget i ca en time. Maja markerer den første kryssingen ved å løfte hodet og snuse, men hun fortsetter på sporet uten å sjekke ut mer. Andre kryssingen gjør hun det samme. Løfter på hodet, men fortsetter fint fremover. Veldig fornøyd med dette. : )

Så blir Torhild og jeg sittende å jabbe en god stund. Og før vi snur nesen hjemover er klokka faktisk blitt halv seks. Herlig å bare være ute og nyte slike flotte dager med fint vær. : )

Høyre fot og frys på musematte

Det var et deilig treningsvær på torsdag, selv om vi godt kan kjenne det begynner å bli ganske så kaldt utover kvelden.
Vi var en lystig gjeng på fem som var kommet for å bli kurset av Arne. Selv trente jeg sammen med Silje og Aud Venke.

Ekko med fin kontakt

Se hva jeg kan, sier Pia!

Høyre fot
Startet med høyre fot. Fikk tilbakemeldinger på å få til en smidigere vending (min vending), og ikke ta små skritt eller stoppe opp i det jeg snur meg. Denne nølingen og rotingen fører nemlig til at Maja stopper opp og mister fokuset i det jeg snur meg. Syns jeg fikk det litt bedre til etterhvert. Fikk klikket på mange gode, der Maja også øker farten rett etter vendingen for å oppnå øyekontakt igjen. Nå må jeg gradvis øke lengden på foten, før jeg belønner.

Frys på musematte
Fikk en liten økt med musematta halt til slutt. Her gikk det veldig bra. Hun hadde god fart tilbake mot matta etter at belønningen var kastet noen meter bortover. Hun stod også et sekund og to stille på matta. Her må jeg også gradvis øke tida hun skal stå i frys på matta før jeg belønner.

Godt fornøyd med jobbinga vår i dag. Maja var treningsvillig og jeg klarte å gjennomføre ganske korte økter.
Vi avslutta med stafett. Scotty og Era mot Ekko, Pia og Maja. Øvelsene var 5 sek. sitt, 5 sek. stå, 5 sek. dekk og to runder rundt siste kjegle før vi skulle spurte tilbake til start.
Selv ble jeg så oppttatt av å belønne øvelsene at jeg ikke klarte telle sekundene. Det ble ropt iherdig av de andre på laget at jeg måtte gå videre, he he. Skikkelig artig med litt futt og fart og godt å få litt varme i kroppen igjen. Vi kom inn et par sekunder bak Anne Lise og Scotty, men de fikk visst 2 straffesekunder for et eller annet, så da ble det uavgjort. : )

Rundering og spor på Sviland!

Seks ekvipasjer kom for å trene rundering på Sviland i dag. Været var overskyet, men med opphold da vi startet dagen. Etterhvert kom regnbygene, selvfølgelig også akkurat da vi skulle ha pause.
Fikk ei økt med rundering før pausen. Etterpå var det bare Aud Venke og meg igjen, så da la vi heller ut et spor til hverandre.

Rundering
Jeg valgte den åpne "valpeskogen" å trene i fordi jeg fortsatt trener på momentene passering og kontroll på midtlinja. Jeg varierte gjennom økta på å la henne passere direkte, etter å ha kallet henne inn fra figurant, og å stanse henne og belønne på midtlinja. Etter stoppen på midtlinja fikk jeg alikevel trent på passering ved å trekke henne ut et stykke på andre siden, for så å rope og få en passering på vei ut på andre siden. Nå kan jeg også gjøre dette uten medhjelper til å holde henne. Hun blir sittende på kommando "bli" og løper fint forbi meg og ut når jeg roper på henne.

Det gikk veldig bra på hele økta. Hun var nå heller ikke så intens med å ri på figurantene når de blir passive. (dette var et problem under løpetiden). Men jeg valgte å rope henne inn fra dem bl.a. for å unngå dette. Hun ser ut til å skjønne forskjellen når hun skal helt inn til meg og ikke. (sitter på huk når hun skal helt inn)
Hun trekker også fint på skrå tilbake fra figurant, men avstandene er jo heller ikke så lange når jeg har figurantene så pass nær midtlinja. Ved passeringene er hun som oftest et par meter fra meg idet hun passerer, men det syns jeg er godt nok.

Det som jeg ellers ser er at hun har en tendens til å trekke noe bakover når hun løper ut. Da ser det ut til at hun av og til får sporløsning og finner fig på den måten. Dette må jeg gjøre noe med, så det ikke blir et mønster.
Tiltak som kan prøves er:
- godt overtråkket løype,
- figuranter må konsekvent gå lange buer ut før de trekker inn på plass
- eller at figurantene trekker inn til midtlinja etter funn, og går ut igjen lenger fremme og trekker bakover i løypa for å komme i posisjon.

Hadde med meg vann på midtlinja i dag og det tror jeg er lurt for da kan hun vannes av meg underveis, istedenfor at hun stopper opp midt i et slag for å drikke i bekken. Hadde en stopp i bekken på vei inn fra figurant helt mot slutten av økta. Totalt hadde jeg vel en ca 10 -11 slag tror jeg. (klarer ikke huske helt)

Fokus fremover blir å gjøre noe med det at hun trekker bakover og kanskje også trekke figurantene noe lenger ut etterhvert. Kan og prøve å huske på å utnytte vinden til å trene fremdrift når det er mulighet for det.

Spor
Meg og Aud Venke satt en god stund innunder bakluka på bilen og hadde kaffe og matpause, mens det regnet ganske mye. Var nesten så vi ikke kom oss igang igjen, he he. Til slutt meget vi oss avgårde på sporlegging. Tok hver vår side av veien og la et relativt kort spor. Byttet GPS'er slik at vi skulle få loggen inn på vår egen.

Siden det fortsatte å regne en del fant vi ut at vi ville gå spora med en gang. Forventet vel egentlig høy fart på et helt ferskt spor, men denne gangen gikk Maja faktisk ganske rolig. Hun gikk også med ganske høy nese store deler av sporet. Jeg ble jo selvsagt i tvil om hun var på spor siden hun gikk så sakte. Men vi tuslet oss jo jevnt og trutt bortover, og jeg så at hun innimellom var med nesa langt nedi som for å sjekke ut at det var spor her.

Hadde fått tips av Aud Venke at hun hadde måttet gå bakover i sitt eget spor et sted pga et vann hun møtte på. Men hun hadde hengt opp ei sløyfe der hun hadde fortsatt ut igjen etter å ha gått bakover.
Jeg så ikke noe til denne sløyfa, og så heller ikke noe til dette vannet...... Syns selv at vi gikk veldig kort. (så at Aud Venke hadde gått noe over 300 m) Og der var jeg plutselig tilbake mot grusveien og kunne se sluttsløyfene som Aud venkehadde hengt opp. Maja gikk over slutten og fortsatte på Aud Venke sitt spor oppover mot grusveien. Jeg valgte da å holde henne igjen litt slik at hun kom tilbake og fikk med seg slutten. Det stod en bil rett i nærheten (på grusveien) så det kan og ha vært flere spor her som forstyrret henne.

Heiv meg over GPS'en for å sjekke hvordan Maja hadde gått. Men da ble jeg skuffa. Der var bare et spor der, og det var det jeg selv hadde gått.
Fader så irriterende!!! Sannsynligvis har jeg klart å slette sporet til Aud Venke da jeg nullstillet GPS'en før jeg startet på sporet.
Ja ja, ikke noe å gjøre ved det, hun har nok sikkert vært på spor, men eksakt hvordan hun gikk vil jeg jo ikke få vite. Så at jeg hadde gått ca 300m og det kan jo stemme, for Maja har nok ikke gått ut mot vannet der Aud Venke måtte snu og gå tilbake i samme spor. Hun har nok plukket opp retningen direkte der Aud Venke fortsatte etter avstikkeren. Fikk også bekreftet av Aud Venke at hun hadde gått rett da vi kom bort til bekken og fortsatte langs denne et stykke uten å gå over.

Kursoppstart på OD!

Da var vi igang igjen med kurs hos Arne. Det var veldig kjekt å trene med instruktør igjen nå. Det blir liksom litt mer effektivt da, he he. Denne gang var det fokus på noen av grunnferdighetene. Valgte selv å jobbe med høyre fot og bakpartskontroll (rygging). Jobba sammen med Torhild i dag.

Høyre fot
Maja startet med god kontakt og var treningsivrig. Følger meg fint, men idet jeg snur meg mister hun kontakten en liten stund før hun gjenopptar den. Etter tips fra Torhild byttet jeg hånd å belønne med. Da gikk Maja noe beinere i forhold til meg på linja. Arne mente at hvis hun bare mistet kontakten et lite øyeblikk i det jeg snudde, så gjorde ikke det noe. Men det kan og jobbes med ved å klikke akkurat i det hun ikke har kontakt. Eller klikke akkurat rett etter at jeg har snudd slik at hun forventer belønning da og raskere vil ta kontakt etter snuingen. Får prøve dette ut og se hva som skjer.

Bakpartskontroll
Valgte å starte å rygge inntil hekken. Det var nok ikke så lurt fant vi ut etterhvert for Maja vendte konsekvent rumpa utover etter et par tre steg. Det kan ha å gjøre med kvister som stikker litt ut fra hekken. Prøvde også å rygge langs en bil, men da er jeg så "smart" at jeg velger en som stod med ene hjulet utover slik at det samme skjedde her. Maja trenger kjappe belønninger på denne øvelsen og merket at hun ble fort trøtt i hodet av jobbinga. NB! hyppige pauser må til.
Hadde en del økter med rygging, og mot slutten av treninga var Maja tydelig trett og sløv. Hun mister da intensiteten i treninga og "gidder ikke" mer.
Fikk tips av Arne om å heller trene ryggingen langs en fortauskant el. for en del hunder liker ikke så godt å gå inntil "høye vegger". Har allerede prøvd dette ut på fredag og det ble mye bedre syns jeg. Nå blir det å "strekke strikken" slik at jeg ikke blir stående for lenge på samme trinn. Ønsker å jobbe videre med dette neste gang.

Forresten veldig fornøyd med at Maja etterhvert ikke lar seg forstyrre av de andre hundene på treningen. Hun kan gå uten bånd når jeg trener, og det er så mye lettere å ha "hendene fri" og slippe å ha båndet i veien hele tiden. : )