Helse-oppdatering og litt trening og tur

Helsefronten ja, der er jeg "på ventestadiet". Veterinæren kunne ikke med sikkerhet påvise skadet korsbånd til tross for nye røntgenbilder og undersøkelse. Symptomene tyder på det, men det er ikke sikkert. Kan derfor velge mellom å operere nå og risikere at de åpner leddet og ikke finner noe, elller å vente og se det litt an. Bakdelen med å vente er at hvis leddbåndet er skadet så kan det oppstå større skade, forkalkninger og meniskskader, og i verste fall kan leddbåndet ryke helt.

Et vanskelig valg....... Men jeg har foreløpig valgt å vente litt. Har tatt henne av Metacam og skal rett og slett bruke henne som normalt og se hvordan det går.

Nervepirrende å bruke henne som normalt, redd for halting igjen samtidig som jeg nesten håper at hun vil begynne å halte igjen for å få en mer sikker diagnose og kunne operere "med god samvittighet". Ikke helt greit dette. Hvis det skulle bli operasjon er det to veterinærklinikker som anbefaler TTA operasjon. En litt "nyere/annerledes form" for TPLO der vinkelen på bein endres slik at korsbåndet blir overflødig. Disse anbefaler ikke tradisjonelle metoder med erstattning av leddbånd for raser av denne størrelse.
Hun på Stavanger smådyrklinikk ville heller ikke anbefale "tight rope". Hun hadde gjort det før, men hadde opplevd infeksjon i etterkant av operasjon og det hadde ikke vært kjekt. Hun hadde også forhørt seg litt rundt omkring ang denne typen operasjon og der var ikke mange som brukte og anbefalte denne.

Har altså prøvd å starte opp med litt trening igjen og vanlige turer. Ingen halting.... Det er faktisk gått 2,5 uke siden hun haltet sist. Tenk hvis det ikke er noe galt med leddbåndet. : ) Tenk hvis det bare var noe annet, (ikke alvorlig) som gjorde haltingen. Det hadde vært deilig. : )

Har vært på noen treninger og gått litt spor og latt henne ha frittsøk istedenfor rundering foreløpig. Har hatt et par litt lengre gode turer i Bråstein og på Alsvik. Ingen halting .....

I sportreningen fokuserer jeg for tiden på vinkler. Har lagt korte spor (ca 200 -300m) med en del vinkler og lagt gjenstander rett etter vinkelen som belønning. Har merket vinklene for å kunne holde igjen, bremse farten og se hva hun gjør. Ser at hun ofte kan være noe unøyaktig og går litt for mye på sekundærfert. (dvs ikke midt i sporkjernen)
Det kan føre til unøyaktige vinkler der hun lett går av. Har forsøkt å holde litt igjen før vinkelen og synes dette har hjulpet noe. Av og til går hun veldig bra, andre ganger ikke. Spora har ikke hatt lang liggetid kun et par timer og derfor også mye fert. Vinden har jeg heller ikke vært så nøye med, så det kan også ha innvirkning på hvordan hun går. Tendenser til høy nese og overvær enkelte ganger.

Her er sporet fra lørdagenens trening (Maja og meg gul)

Her er loggen fra mandagens spor (Maja og meg gul)

På runderingstreningen på Sviland forrige helg fikk Maja et frittsøk nede i grustaket. Hadde lagt ut Kari L. og  Katrine slik at jeg visste så noenlunde hvor de var. Gikk inn i grustaket samme vei som figurantene, noe som kanskje ikke var så lurt, men i og med at jeg visste hvor de hadde gått, kunne jeg lede Maja vekk fra sporferten og dermed få dem på overvær. Kari fikk hun fert av et godt stykke fra og la avgårde. Ikke vanskelig å se på Maja når hun fikk noe i nesen. Katrine var det litt verre å finne. Hun hadde lagt seg litt inn i skogen på nedsiden av asfaltplassen. Maja fikk først noe i nesen og forserte grøfta, men så så det ut til at hun mistet den igjen og kom tilbake på asfalten. Vinden var nå i en slik retning her at hun mest sannsynlig ville få fert av sporene hvis hun gikk langt nok frem. Det gjorde hun og igjen forsvant hun over grøfta. Ble vekk en stund og etter å ha ventet litt måtte jeg kalle opp på radioen for å høre om der var funn. Det var det, men jeg hadde ikke hørt fig's melding om funn på radioen. Fikk beskjed om at hun heldigvis ikke hadde kommet rett i sporgata inn til figurant. ; ) Godt jobba av Maja, hun liker virkelig å jobbe på denne måten med overvær, det er tydelig.

Har også hatt en fin tur på Alsvik forrige søndag med Tone og Isi. Flott vær men skikkelig vindfull dag. Måtte gjemme oss litt vekk i skogen under pausen for å finne ly for vinden. Her er diverse bilder.

Gry og Silja skal rundere på Sæland

Silje og Pia trener på området

Kari med Dea og Aud Venke 

Renate og (Tess?) med god kontakt 

Kristin med Hera i farta

På tur i Alsvik 

Maja finner skygge i pausen

En flott solskinnsdag (i ly for vinden)

Avslapping 

Ny operasjonteknikk "tight rope"

Fant en nyere metode ved operasjon av korsbåndskader fra Hønefoss dyrehospital. Kanskje noen kjenner til denne?....

Ved korsbåndsskader tilbyr vi nå til store hunder Tight-rope kirurgi som en av de første klinikker i Norge.

Denne teknikken utviklet ved University of Missouri, og er en ny operasjonsteknikk som er mindre invasiv enn metoder som innebærer å kutte over bein for å korrigere vinklingen i kneleddet. Fordelene med Tight-Rope er at den påfører hunden mindre vevsskade (minimal invasive) og dermed også redusert risiko for komplikasjoner. Hunden kan bruke benet rett etter operasjonen og langtidsresultatet etter en slik operasjon er lik eller bedre enn det vi ser etter større inngrep som TPLO-operasjon.

De vanligste operasjonsteknikkene ved korsbåndsskade har tradisjonelt vært ekstrakapsulære teknikker og teknikker som innebærer en eller annen form for kutting av bein (TPLO, TTA). Tight-ropeteknikken er en videreutvikling av ekstrakapsulær stabilisering der en setter inn en fiber-tape sutur tilsvarende som brukes ved ankel og skulderkirurgi hos mennesker. Teknikken gir god stabilitet i kneleddet også for store hunder. Vi gjør en individuell vurdering av hver enkel pasient, - dersom tibial platå-vinkelen er > 32 grader anbefaler vi TPLO eller TTA.

Fordelene ved Tight-rope:

• Er minimal invasiv ettersom den ikke innebærer kutting og plating av leggbein for å forandre vinkel på tibiaplatået
• Redusert postoperativ smerte
• Redusert risiko for alvorlige komplikasjoner (infeksjon, implantat som går i stykker, fraktur)
• Er mer kostnads-effektiv
• Gir resultat som er lik eller bedre enn mer invasiv kirurgi som TPLO eller TTA.

Ved alle typer korsbåndkirurgi er det viktig med en rehabiliteringsperiode der en bygger opp styrken i benet. Opptrening i vanntredemølle anbefales sammen med spesifikke øvelser for å bygge muskulatur.

Høres interessant ut, men ser ut som det er en helt ny metode her i landet........ og ikke sikkert de kan den her i regionen. 

Korsbåndskade?? : (

Siden før sommerferien har Maja hatt problem innimellom med den ene bakfoten. I og med at røntgen ikke viste noe galt med skjelettet (artroseproblemer), mente veterinæren at det var en betennelse i kneet. (i bløtvevet/leddbånd/sener)

Hun gikk på smertestillende og betennelsesdempende (metacam) store deler av sommeren, fordi hun hadde et tilbakefall med halthet/stiv i kneledd etter første kuren. Merket ikke noe halting eller stivhet når hun gikk på kuren, men har jo også passet litt på i forhold til lengde på turer osv..

Etter ferien fikk hun løpetid og har dermed gått mye i bånd. Til tross for dette hadde hun plutselig en dag med halting igjen her for et par uker siden. Det varte kun en dag og var fin igjen dagen etter. I forrige uke var jeg på mandagstreningen og gikk da to korte spor på ca 200 meter hver.

Etter å ha gått dem stod jeg og drøste med Silje og Aud Venke. Maja hadde lagt seg ned. Da hun reiste seg haltet hun plutselig igjen. Skikkelig dumt dette her.      : (
Bestemte meg for ny tur til veterinær for å sjekke ut foten igjen. Fikk tid på Stavanger smådyrklinikk på torsdagen og Maja ble i tillegg til ny undersøkelse bedøvd og det ble tatt nytt røntgen av kneet.
Bildet så helt likt ut som forrige gang, altså ingen synlige tegn på eks forkalkninger og økt væskedannelse i leddet.
Forsto på veterinæren at det kan være vanskelig å diagnostisere korsbåndskader hvis ikke båndet er helt avrevet. Det er det iallefall ikke, mente hun, men hun viste tegn på smerte ved klemming bøying og hun kan kjenne at der er en hevelse.
Hun ville derfor konsultere med en kollega med god kompetanse på leddbåndskader dagen etterpå.

Hun ringte meg etterpå og sa at den andre veterinæren gjerne ville se på Maja, så da blir det ny tur på onsdag i neste uke. Hun ville også ha nye røntgenbilder av foten. Men hun snakket også om korsbåndskade og mulig nødvendig operasjon. : ( Jeg var litt betuttet på telefonen og vet ikke om jeg fikk med meg alt hun sa, så jeg får snakke nærmere med hun andre veterinæren på onsdag.
Det var snakk om en operasjon som kalles TPLO.

Slik beskrives operasjonen på nettet:
TPLO-teknikken går ut på å endre biomekanikken i kneet slik at korsbåndet blir overflødig, og dermed trenger man heller ikke å sette inn et kunstig korsbånd. Operasjonen er omfattende og avansert, og innebærer bl.a. at toppen av leggbeinet sages over og flyttes et bestemt antall milimeter, før det skrus sammen igjen med stålplate og stålskruer. Dette krever at det tas spesielle røntgenbilder av kneet i forkant og etterkant av operasjonen. De første to ukene etter operasjonen holdes hunden i ro. Deretter starter gradvis opptrening med hjemmeøvelser og eventuelt aktiv rehabilitering ved klinikkens rehab-avdeling. Etter ca 4 måneder skal beinet tåle normal belastning.
TPLO egner seg i prinsippet til alle hunder, men er spesielt aktuelt for alle aktive hunder (trekkhunder, jakthunder, brukshunder), store / tunge hunderaser og alle overvektige hunder.  Utgangspunktet er at hunden skal bli haltfri, og vi har flere pasienter som etter operasjonen fungerer utmerket selv under hard fysisk belastning (jakthunder, trekkhunder). TPLO er en svært  ressurskrevende operasjon, mye spesialutstyr benyttes og to kirurger deltar under operasjonen. Kostnadene ved en TPLO-operasjon er derfor høyere enn ved den tradisjonelle metoden.



Jeg fikk beskjed om at det i tilfelle var helt nødvendig med fysioterapi og opptrening i etterkant av en slik operasjon. De anbefalte denne typen operasjon på såpass store hunder. 
Har også lest at operasjonen er dyr ca 25.000 kr. Så kommer jo fysioterapi i tillegg. Er usikker på om forsikringen dekker fysioterapi? 

Ellers synes jeg det høres noe skummelt ut og er en omfattende operasjon..... Andre jeg har snakket med har utført en mer tradisjonell type operasjon på korsbåndskader. Og dette var hunder av rasen boxer og golden. Begge disse har brukt TU dyreklinikk. 

Slik beskrives den tradisjonelle metoden på nettet: 
Den tradisjonelle metoden går ut på å stabilisere kneet ved å sette inn en nylontråd utenfor leddkapselen (en form for kunstig korsbånd). Kroppen danner etter hvert arrvev rundt kneleddet som gjør kneet stivt, men også stabilt. Etter en opptreningsperiode på fire måneder vil kneet tåle tilnærmet normal belasting, og hunden skal være bortimot haltfri. Den tradisjonelle metoden egner seg spesielt godt til hunder under 15 kg. Den tradisjonelle metoden egner seg mindre bra til overvektige hunder og til aktive hunder (trekkhunder, jakthunder, brukshunder etc.) over 15 kg. De nevnte typer hunder risikerer at også det kunstige korsbåndet ryker. Dermed blir kneet ustabilt igjen, hunden halt og ny operasjon er påkrevd.


Jeg kjenner jeg er svært usikker på hva jeg skal gjøre..... Dette er skikkelig kjipt. Har ikke lyst til å utsette Maja for en operasjon i det hele tatt egentlig, men noe er det jo med den foten og må jeg så må jeg for å unngå at skaden blir verre og evt at korsbåndet ryker helt. (hvis det er korsbåndet som er skadet da....)

Håper veterinæren jeg skal til på onsdag kan si med større sikkerhet at det er en skade på korsbåndet, føler alt er litt uklart enda.........

Er det noen som har erfaringer med korsbåndskader og ulike typer operasjoner???

Veterinærsjekk av Maja

Har ikke hatt ork til å blogge på lenge dessverre. Det har vært fullt i hodet mitt med andre ting, så jeg har heller ikke fått trent noe med Maja. Har i en periode vært fullt kjør med blant annet lobbyvirksomhet overfor politikere for å prøve å opprettholde Møllehagen VGO avdeling. Dette har krevd all energi og jeg har vært vanvittig sliten, men jammen klarte vi ikke å vinne saken, igjen...... ; ) Helt utrolig, og hadde faktisk ikke trodd det ville gå bra denne gangen....

Midt oppi dette måtte jeg avgårde til veterinæren med Maja. Hun har gradvis (over tid)  vist økt stivhet i bakparten når hun har ligget en stund og hvilt. Etter lengre turer er det blitt ekstra ille. Hun sleit skikkelig med å reise seg etter siste langturen Tone og meg hadde til Øykjafjellet.

Fikk bestilt tid til røntgen, for dette var det nå nødvendig å få sjekket skikkelig ut. Var veldig redd for at det var forkalkninger i hoftene som var problemet. Hun er jo HD fri på røntgen fra 1 årsalder, men slike ting kan vel komme senere år...... Maja er seks år og jeg synes jo egentlig at det er alt for tidlig å få stivhet og evt forkalkninger allerede nå.

Veterinæren undersøkte Maja nøye. Først klemte hun ulike steder på ryggen og kjente på, bøyde og drog i bakbeina. Sjekket respons i bakbein i forhold til nevrologiske symptomer. Så fikk hun bedøvelse slik at hun sovnet før vi skulle ha henne på røntgenbordet. Hun røntget både ryggsøyle (mtp spondylose), hofter og knær.

Heldigvis viste ikke bildene tegn til forkalkninger noen steder. ; ) Det var en stor lettelse for jeg var så redd for slike ting. Da konkluderte veterinæren med at det måtte være muskulært. Hun hadde kjent en hevelse i venstre kne. Hun trodde ikke at korsbåndet var veldig skadet, for da mente hun at hun ville sett det på røntgenbildene. Men der var definitivt en betennelse her.

Så behandlingen ble smertestillende og betennelsesdempende tabletter i 14 dager. Videre skal hun ha ro og ikke store fysiske belastninger i en noe lenger periode. Opp mot 4 uker faktisk. Fysisk belastning skal så økes gradvis etter dette. Spøker jo litt for lange fjellturer på Tjørn i uke 28, men jeg kunne evt prøve å ise ned kneet etter noe lengre turer sa veterinæren. Vi får se hvordan det går etterhvert tenker jeg.

Nå er hun i morgen ferdig med tablettkuren og jeg har merket at hun har mye mindre "stivhet" når hun reiser seg etter hvile nå enn før. Blir spennende å se om det fortsetter også etter at hun har sluttet på smertestillende.

Uansett er jeg veldig glad for at det ikke var forkalkninger i skjelett, men noe muskulært. Da er det gode muligheter for at hun blir helt bra igjen.

Litt sportrening og av med potesokk

Var hos veterinæren igjen på torsdag. Såret gror fint og har nå lukket seg. Det betyr at posesokken ikke trengs legner, jippi!. Foreløpig iallefall. Der er fortsatt en liten byll som ser ut som den kanskje kan sprekke opp, så det får jeg bare følge med på. Hun skal fortsette på antibiotika frem til tirsdag. Hvis det meste av byllen da er borte og såret er blekt, tørt og fint kan jeg stoppe kuren. Krysser fingre. : )

Mandag fikk jeg iallefall gått litt spor på Sviland. Det var Elisabeth, Silje, Anne Lise og meg som var kommet for å trene i dag. Jeg valgte å legge spora der det ikke var særlig vått og sorpet, fordi hun fortsatt hadde potesokk på seg da. La et grus/asfaltspor på veien rett ovenfor området. Og et skogspor innover skogen der mot aboreet.
I grus sporet legger jeg godbiter med jevne mellomrom. Det ble på vel 100- 150 m som er lenger enn jeg har gått før. Skogsporet var på ca 400 m med fire gjenstander og slutt. Merker ikke gjenstandene nå, fordi jeg da blir så opphengt i å kikke etter dem når jeg går.

Merker at mørket kommer fort nå så, jeg kan jo ikke vente for lenge før jeg går spora. Tok grussporet først. Underlaget var mer likt asfalt enn grus på det meste av sporet. Dette er jo en utfordring for Maja som ikke har trent asfaltspor i det hele tatt. Hun virrer derfor mye i starten. Vil gjerne ut mot kantene (terrenget). Jeg må holde kraftig igjen. Hun er litt på innimellom, men jeg må hjelpe henne en del faktisk. Dvs hun gir litt opp og blir passiv når hun ikke finner ut av det. Det er en grense for hvor lenge jeg klarer ha is i magen og bare vente. Jeg oppmuntrer henne til å søke og nærmest snuser på bakken selv eller viser med hånda, hvis hun stopper opp for lenge. Vi snirkler oss sakte bortover. Innimellom har hun gode perioder der hun er på sporet og finner godbitene. Mot slutten ble det mer grus og da ser jeg hun søker bedre. Finner greit slutten midt på veien. Jeg var jo glad den fortsatt var der for den lå jo veldig åpenlyst til, men er heldigvis ikke så mye folk her på denne tiden. Hadde også tatt av fra hovedgrusveien og inn på en mindre grusvei der det ikke var så stor fare for at biler skulle kjøre over den. Ser hun fortsatt vil trenge mye mer erfaring i at det kan gå an å spore på grus/asfalt, så går det vel bedre etterhvert kanskje. : )

Skogsporet gikk det veldig mye bedre. : ) Underlaget var en blanding av kort og langt gress, et stykke på grusveien, mose, og barnålsbunn. Når jeg kom inn i skogen var det blitt skikkelig mørkt og jeg var glad jeg hadde tatt på hodelykta. Vi fant tre av fire gjenstander, rotla litt rundt i sirkler inne på barnålsbunnen, jeg måtte bare la henne gå for der var bekmørkt her og jeg hadde ikke sjanse til å se eller huske hvor jeg hadde gått. Gikk over en gjenstand her, men fant slutten. : ) Her er sporloggen:

meg sporlegger: gul,  Maja og meg rød

Glemte å skru av GPS'en da jeg hadde lagt ned slutten da jeg la ut sporet, derfor er den gule loggen lenger enn den røde på slutten av sporet.

Så sprakk det da.........

Ja, så skjedde det jeg ikke ønsket. "Byllen" til Maja har dessverre sprukket opp og puss kommer sivende ut. Hevelsen er gått mye ned, men byllen er ganske stor enda. Nå må jeg til med rensing av såret, holde det rent og tørt og fotbad 10 min. pr dag i etilac.

I dag måtte jeg ut for å prøve å finne en vanntett potesokk. Det var ikke lett, lite av slikt rundt i butikkene. Kjørte innom smådyrklinikken på Sandnes og, men de hadde stengt. Fant kun et par impregnerte cordurasokker på Zoo 1 på Hinna. De er jo ikke vantette akkurat, men bedre enn de jeg hadde tror jeg de er. Heldigvis er såret oppå foten og ikke under poten eller mellom tærne. Litt lettere å holde det rent da.
Noen som vet om et sted der de selger helt vanntette potesokker???

Inne har jeg ofte ingenting på, litt gasdbind eller kun en vanlig strømpe hvis Maja driver og vil slikke på såret.

Staaaakars meg!

Var på en litt lengre tur i går i Ulsnes sammen med Tone. Merket at Maja nok er noe slakk av antibiotikaen, for hun begynte å henge litt bak oss etter en stund og la seg rett ut, da vi tok en liten pause.

Maja er halt og på antibiotika

Søndag kveld etter at Maja hadde kommet hjem fra tur med Roald merket jeg at haltet på den ene fremfoten. Undersøkte foten og fant en kraftig hevelse i poten. Hun var hoven på og rundt ytterste tåleddet.
Hmmm, dette var mistenkelig likt noe hun hadde på den andre frempoten for 2 år siden. Den gang var det også ytterste ledd eller rettere sagt mellom den ytterste og den neste tåen, at hevelsen var lokalisert.  Da sa vetrinæren at det var Furunkulose hun hadde. Hun gikk på antibiotika og fikk fotbad i tre uker sist. Fant ut at jeg nok bare måtte komme meg til veterinær på mandagen for å sjekke ut hva det var.

Går på Stavanger Smådyrklinikk og fikk denne gang en dyrlege jeg aldri har vært hos før. Trodde nesten jeg hadde vært hos dem alle sammen etterhvert der jeg, he he. Akkurat det kan jo både være en fordel og en ulempe. Jeg fortalte jo om sist hun hadde noe veldig likt dette, og hun så det jo i papirene også. Poten ble undersøkt og det var ikke tvil om at der var en infeksjon i poten. Øm og hoven var hun. Det ble sjekket etter evt sår eller annet i huden som kunne forårsake infeksjonen, men fant ikke noe.
Men hun her mente at det ikke var en typisk furunkel (furunkulose). Vanligvis er jo det også en kronisk sykdom med stadig tilbakevendende utbrudd i form av byller/klumper som kan være svært smertefulle for hundene. Siden det nå var så lenge siden forrige gang så mente hun det sannsynligvis ikke var furunkulose. Puh, jeg håper jo dette stemmer.

Maja skal på antibiotika i 14 dager, men hun trengte ikke fotbad ment hun fordi der ikke var noe sår eller hull i huden. Hvis der skulle bli det etterhvert må jo såret holdes rent og fotbad kan hjelpe å trekke ut betennelsen.
Skjer det noe med hevelsen, at den sprekker opp, eller ikke forsvinner må jeg ta ny kontakt med vetten. Ellers så har jeg bestilt ny sjekk om ca 12 dager.

Hun skrev ut en spesiell type antibiotika som både skulle være billigere og smake bedre enn den jeg fikk sist. Hvis de mot formodning ikke skulle ha denne på apoteket så kunne jeg bruke Synolux som jeg hadde sist. Dro til apoteket, og etter venting i reseptkø der hadde de selvfølgelig ikke de tablettene i rett styrke. Hun var grei og sjekket på dataen om andre apoteker i samme kjeden hadde dette. (Boots), men neida. Ingen i hele Rogaland hadde disse. Hun ringte også Kilden (apotek 1) og sjekket der. Ikke napp der heller. Fant ut at jeg jo kunne dra til vaktapoteket i byen da de sikkert hadde godt utvalg. Og etter nok en reseptkø kunne dama fortelle at neida de hadde ikke denne typen i det hele tatt. Hun ringte Svaneapoteket, men heller ikke de hadde. Så da fikk det bare bli Synolux da for det hadde de. Syke priser på slikt. Betalte nærmere 500 kr for tablettene. : o

Så nå er vi i gang med kuren og kun små lufteturer på Maja. Kan øke aktiviteten noe gradvis etterhvert som  hevelsen gir seg. Men jeg synes allerede hun virker mye bedre i forhold til halting iallefall. Får inderlig håpe at alt går greit og dette bare forsvinner med antibiotikaen slik som sist. Mye lettere hvis det heller ikke åpner seg opp og blir sår utav det. Da slipper jeg tenke på å holde labb tørr og ren med bandasjer og styr.

På med potesokk -og liten treningstur på Sviland

Når det gjelder poten til Maja, så går det rimelig greit. Hun har dårligere matlyst, noe som sikkert skyldes antibiotikaen. Har faktisk fått litt problemer med å få henne til å ta tablettene. Hun ville ikke ha dem verken leverpostei eller skinkeost. Måtte ty til makrell i tomat og sardiner som jeg heldigvis hadde i hus. Da gikk det.
Fotbadet går det bedre og bedre med. Nå klarer hun etter en stund å sitte relativt avslappet med foten oppi en liten skål. Det er en spesial-shampoo som heter Etilac jeg bruker, men ti minutter er veeeeeldig leeeenge.
Maja ser ikke ut til å ha noen kløplager med denne byllen. Hun slikker eller biter ikke på labben i det hele tatt. Og det er jo flott, for da slipper jeg å bandasjere eller bruke krage. : )

Har lest litt på nettet ang dette fenomenet med byller mellom tærne. Veterinæren sa jo at det var dette som de kaller furunkulose. (også kalt byllesyke) HJELP!!!! På nettet leser jeg mye forferdelig om denne diagnosen. Den er kronisk, svært plagsom for hunden og vanskelig å behandle. Noen hunder kan få byller/sår over hele kroppen og være skikkelig plaget. De kaller visst alle typer betennelser i huden for furunkulose og så kan det være ulike årsaker til plagene og ulike symptomer. Leser jo litt forskjellig og får flere og flere spørsmål jeg lurer på etterhvert som jeg leser.
Syns egentlig dyrlegen jeg var hos var litt lite grundig.
Jeg leser om at det er viktig å finne ut bakenforliggende årsaker til betennelsen, og at de bør sende inn prøver av vev, evt blodprøve for å bli mer sikre på hva det er som har forårsaket utbruddet. (hva de evt reagerer allergisk på?) Riktig type antibiotika var også viktig å finne frem til, da stafylokokker som visst disse bakterien heter, kan være resistent mot visse typer antibiotika.
Veterinæren jeg var hos sa det var bakterielt puss (ikke noe navn på bakterien) og gav oss en type antibiotika som heter Synulox. Hun tok en hudavskarapning for å se etter hårsekkmidd, som kan være en av årsakene til betennelsen. Hun sa etterpå (hvis jeg husker riktig) at hun ikke så så mye for der var en del blod i denne prøven.
Skal jo til ny sjekk om tre uker, men tror jeg må ringe henne før det for å spør litt....

Det at Maja ikke ser ut til å ha noe kløe eller plager med poten virker litt rart, ut fra det jeg leser om symptomer på nettet med kløe og irritasjon (Men det kan jo og være fordi jeg var rask til dyrlegen med foten?) Jeg har vel kanskje ennå et lite håp om at det ikke er denne fæle sykdommen....... Men det er vel sikkert også slik at der er grader av hvor plaget hundene blir av den.....


Uff, nok om det. Tilbake til kjekkere ting. Dro en tur til Sviland i dag, etter to dager ro og bare småturer i nabolaget. Skulle treffe Tone og bare være litt der i finværet, evt en liten tur og litt sportrening. tok på Maja potesokk for å unngå irritasjon eller skade på poten. (vil ikke at byllen skal sprekke opp)
Snakk om deilig og varmt vær så for å unngå den verste varmen møttes vi ikke før kl 16. Det var deilig å sitte i skyggen og bare la hundene løpe litt rundt først. La ut et slangespor til Tone med fem sporoppsøk i alt, og hun la ut et slangespor til Maja med tre oppsøk. Dette har jeg jo ikke prøvd før så det var artig å prøve noe nytt. Poenget er å få flere repetisjoner etter hverandre der en trener på momentet at hunden treffer på et spor (oppsøk) og skal følge det rett vei. (unngå bakspor)
Underlaget var barnålsbunn og jeg ville gå det så og si med en gang i dag. Tone var med og gikk bak.

Første oppsøk gikk hun først litt over. Så snudde hun og fant sporet og gikk rett vei med en gang. (hvis jeg husker rett) Gikk litt sekundært, men det var ikke så farlig. Det var momentet oppsøk og rett vei som var poenget i dag. Fikk belønningen (slutten) bare ca 10 m etter å ha valgt rett vei.

Andre oppsøk tok hun bakspor, gikk et par meter, før hun helt av seg selv snudde og gikk riktig vei. Kjempebra!!

Tredje oppsøk så durte hun avgårde på bakspor. Lot henne gå et stykke, men stoppet henne etter 10 - 15m. Hun snudde, sirklet litt rundt før hun fant igjen sporet og gikk rett vei og fant slutten.

Ser at dette er absolutt noe jeg bør trene mye mer på. Og det var jo en grei måte å gå ut sporet på (slangeform) som gjør at en får flere oppsøk ut av et spor. Selv går jeg på en rett linje i midten og ser av sløyfene hvor neste spor går er stykke fremme. Det var lurt å markere sluttene med en farge sløyfer og sporet i midten med en annen, slik at en holder styr på hvor en skal gå og hvor riktig vei er og slutten befinner seg.

Sikkert lurt å ikke ha for mange oppsøk etter hverandre i starten. Tre (kanskje helst bare to) er mer enn nok for Maja foreløpig.

Elisabeth og Faya kom også opp til oss da det nærmet seg treningstid på området. Det var visst ingen andre som skulle trene i dag, så jeg hadde gitt henne beskjed hvor vi var hvis hun ville komme og være med.
Faya fikk også gått litt spor. Til og med uten pølser i dag pga mye maur i skogen. Hun fikk låne en boks av meg til å ha slutten i. Og Faya går spor så det suser hun, når hun bare fant ut at det var lettere å følge sporet langs bakken i stedenfor oppe i lufta, he he. (mye god fert av hu sporlegger -mor oppe i lufta/vinden og i dag)

Ville prøve å trene litt meldetrening og med Maja i dag, men gav opp det etter to forsøk. Hun ville ikke ha belønningen hos figurant (Tone), som i dag bare var pølser. Det var visst ikke godt nok nei. Det var jo den matlysten som heller ikke er på topp akkurat nå.

Satt og jabba og koste oss en stund, og til slutt tok meg og Elisabeth en liten tur -runde inni skogen med hundene. Veldig behagelig temperatur her inne i skyggen og hundene fikk løpt littegrann også.

Oppdatering etter veterinærbesøk

Kom akkurat hjem fra vet'en.
Det var verken ormebitt eller en vridning/forstuning. Det var rett og slett en betent byll mellom tærne. Er visst noe som bare kan komme av seg selv. Men hunder som har hudplager allergier er visst ekstra utsatt. De kan eks reagere allergisk overfor hårsekkmidd som er noe alle hunder visst har.
Maja har jo ikke allergi som jeg vet om, så det kan visst bare komme av seg selv også. Var visst ikke så uvanlig. Men det har lang behandlingstid. 6 uker på antibiotika + fotbad i 10 min hver dag med en antibakteriell shampo. Hvis det sprekker blir det litt verre for da må jeg holde såret rent og tørt og bruke bandasje potesokk. Men hun trodde ikke det ville skje med Maja fordi jeg hadde kommet så tidlig til behandling. Men hun skal ikke slikke på det, så der kan jeg jo få en utfordring. Jeg hater de der kragene og vil prøve bare med bandasje/sokk på for å unngå slikking. Skal tilbake for ny sjekk om tre uker.

Regner med jeg kan gå tur om noen dager, hvis hun ikke halter da. Puh, jeg er veldig glad jeg gikk for å sjekke dette i dag, og ikke ventet. Takk til deg Silje som oppfordret meg til det.
Og så er jeg veldig glad det ikke var ormebitt eller ledd/muskelskade. : )

Maja ligger forresten rett ut her og sover etter å ha vært dopa ned, så det blir nok en rolig ettermiddag/kveld. Hun blir som regel helt utslått av bedøvelsen ganske lenge. Ingen pesing i bilen hjem heller, he he. Og nå fikk jeg kjøpt inn både exspot og "makkakur" så er det gjort også.

Ny agilityøkt og mystisk plutselig halting, : (

Agility er gøy!!!!
Idag var det ny agilityøkt på kurset med Arne. Vi hadde "trommet sammen" det vi hadde av ulike hinder (både hjemmelagde og kjøpte) og rigget oss til på den litt større marka rett ovenfor p- plassen.
Først hadde vi alle hundene ute samtidig og trente på de ulike hinderne litt sånn "omanidom". Vi hadde faktisk en del hinder tilsammen: 3 tunneller, 1 tunnell m/pølse (ikke matpølse da....he he, men sånn tunnell som er lukket i ene enden med stoff som ligger nede slik at hundene må "bane seg vei" for å komme ut. Vet ikke hva det heter... ), 4 hopphinder, slalom og hjulet.

Maja var veldig giret og det er jo flott, bortsett fra at hun har en lei tendens til å ri på meg når hun er giret. Dette må jeg prøve å ta tak i for det er blitt et problem i treningssammenheng. Må forsøke å forebygge dvs være tidlig ute med belønning av kontakt, FØR hun begynner å hoppe opp. Så skal jeg fortsette å belønne kontakt til hun er rolig eller evt setter seg. Mellom hinderne måtte jeg derfor belønne kontakt en del for å roe henne ned.
Syns eller hun klarte alle hinderne bra. Til og med "tunnell-pølsa" som vi ikke har prøvd før. Slalomen må vi jobbe mer med og etterhvert sette ut flere pinner, måtte i dag ha litt hjelp av target på andre inngangen. (har bare hatt en inngang tidligere, dvs tre pinner, i dag hadde vi fire pinner)

Hun fulgte meg stort sett fint rundt uten bånd på noe jeg var veldig fornøyd med. Der var jo tross alt en del forstyrrelser av alle de andre hundene og i tillegg satt Tone/Isi og Annette/Frida og var tilskuere en stund. En gang ble fristelsen for stor og hun løp bort til Tone og de, men kom heldigvis kjapt tilbake da jeg ropte.

Etter pausen skulle vi få forsøke oss på en hel bane, en og en om gangen. Den bestod av: tunnell, hopp -hinder, slalom, hopp, hopp, hopp, tunnell-pølse og hjulet til slutt.
For å jobbe med riingen måtte jeg belønne en del kontakt underveis, mellom hinderne, så vi tok det litt rolig. Hun var litt ukonsentrert underveis enkelte steder og slalomen måtte tas et par ganger for å få det riktig. Ellers gikk det veldig bra, bortsett fra at jeg tok feil bane. He he, ikke lett å huske banen, samtidig som jeg var veldig konsentrert om Maja og å belønne kontakt før riing mellom hinderne.

Da vi skulle starte på andre runde på banen, kommenterte Torhild at Maja så ut som hun haltet. Hmm, jeg så ikke noe da jeg gikk mot starten så jeg begynte på banen. Passet på å prøve å ligge litt foran Maja mellom hinderne for å unngå riing på den måten også. (fordi vi nå skulle prøve å belønne minst mulig underveis)
Etter slalomen og et par hopp så jeg det plutselig ....... Maja haltet på et frambein. Da ble det stopp og niks mer hopping på oss. Søren, nå som vi hadde det så kjekt. Det kunne virke så det var på samme foten hun haltet på som valp. SHIT!!! Tenk hvis det har noe med den gamle skaden å gjøre... : (
Og jeg som hadde planlagt både trening på lørdag og lange turer med Tone i pinsehelgen.

Ved nærmere ettersyn hjemme så jeg at det ikke var den samme foten, det var på høyre fot og hun var ganske hoven helt nederst på poten. Puh!! Det var iallefall en lettelse. Prøvde å klippe vekk litt hår og gransket poten etter sår. Tanken gikk faktisk også til ormebitt, selv om det var usannsynlig. Da ville hun nok ha blitt mer hoven og generelt dårlig, noe hun ikke var.
Kanskje hun har fått en vridning eller noe , på turen i sørmarka rett før trening, eller nå under hoppingen?
Fant i dag ut (fredag) ut at jeg ville ringe veterinær for sikkerhetsskyld og spør litt om det med ormebitt. Hun sa at reaksjonene er forskjellige hos hunder og hvis jeg ville sjekke det så var det bare å komme. Bestemte meg for å gjøre det, så nå blir det besøk til veterinæren litt senere. (just in case)

Forresten så er leksene til neste torsdag å trene på luktdiskriminering ved hjelp av det "te- kula" vi fikk av Arne tidligere. Hunden skal i første omgang gjenkjenne og finne "te-kula" med eks en spesiell lukt inni. De skal så markere funnet med å sette seg. Senere blir det å gjenkjenne rett lukt blant flere ulike lukter. (altså lukt-diskriminering).

I tillegg skal vi trene på tapt apport. Hunden skal sendes ut på søk etter en gjenstand vi har "mistet". Gjenstanden skal avleveres.

Vi vil også kunne velge litt innenfor ulike momenter i bruks-aktiviteter. Eks start på rundering (flying), meldetrening, spor el. her kunne vi velge litt selv ut fra momenter vi strever med og kunne trenge hjelp til å trene på.

Orientering og hekkans glasskår!!!

I går ble jeg med Tone på en liten orienteringstur i Vagleskogen. Der var det utrolig mye bil på p-plassen så vi var litt skeptisk ang mye folk i skogen. Men valgte å ta turen alikevel, da folka vanligvis går på grusstiene og vi skulle jo rundt omkring inni skogen. Ville sikkert kunne slippe hundene der inne.
Traff heldigvis ikke mange folk, og postene var veldig greie å finne. Som regel synlige på lang avstand.

Hadde vel tatt en fire poster tror jeg da vi krysset lysløypa og dermed tok hundene litt i bånd. Satt en familie og spiste ved et bord der. Vi gikk videre innover og skulle følge et steingjerde et stykke. Plutselig ser jeg at Maja stopper og slikker intenst på ene framlabben. Jeg sjekker og der blir jeg full av blod på fingrene. F.... og hva var dette??
Fikk satt meg ned og undersøkt skikkelig og der var det et kutt midt på den ene tredeputen. Så irriterende!!! Hun har nok tråkket på et glassskår et sted der vi passerte lysløypa. Bandasje hadde jeg jo selvfølgelig ikke i sekken, den lå i bilen.....
Fikk improvisere litt og bandasjerte foten med litt tørkepapir og sokken min. Utenpå tok jeg en "bæsjepose" og knyttet rundt med merkebånd. Det fikk holde til vi kom oss tilbake til bilen.

Maja gikk veldig rart med foten, noe hun pleier å gjøre når hun får bandasje på. Hun ser ut som hun syns veldig synd på seg selv, og på vei tilbake setter hun seg rett som det er ned og ikke vil gå igjen. Stakkars!! Tror ikke egentlig det var så veldig vondt, for det var ikke et dypt kutt, men hun merket det nok + bandasjen da som hun ikke liker å gå med. Måtte jo også holde henne i bånd nå, slik at hun skulle løpe minst mulig på foten. Det blør jo alltid mye fra slike sår.

Mens vi går der langs steingjerdet blir plutselig Isi veldig interessert i "noe" under et par steiner. Vi stanser og ser at joda det er noe som ligger der inne under steinene. Vi er jo selvsagt nysgjerrige og fabulerer om at det kanskje er noe narkotika som ligger gjemt her.....eller penger fra et ransutbytte. Mystiske greier.....
Tone drar frem en pose og vi pakker spent opp. Inni ligger det en plastboks. Da sier Tone at "å det er en slik geocatchingpost". Hæ, det har jeg aldri hørt om.......??
Det er en slik boks som du, via nettsider, finner kartreferansen på, og så via GPS èn kan finne ute i terrenget. Oppi skrinet lå det mange rare småting. Vi kunne visst ta en ting, men da måtte vi legge noe tilbake og skrive dette opp i ei lita bok. Vi hadde ikke noe å legge oppi, så vi bare pakket det sammen igjen og la det tilbake under steinene.

Tone hadde lest noe om dette tidligere, og det høres litt spennende ut. Her er litt mer info.
Geocatching i Norge

Vi fortsatte så tilbake til bilene. Fant forresten en post til på veien. Vi fikk jo ikke tatt alle postene i dag, men det ville Tone heller bare ta en annen dag.

Vel hjemme igjen var det frem med medisinskrinet og vaske og bandasjere foten litt skikkelig.
Trøttanes dette her, nå blir det ro i minst en uke, og et styr med bandasjer og potesokk når vi skal ut. Selv om såret ikke var dypt, så ser jeg at det begynner å blø med en gang Maja går litt på foten. Og ut å på små tisseturer må vi jo. Får prøve å begrense det mest mulig slik at såret får begynne å gro. Håper inderlig dette går greit, uten betennelser og dyrlegebesøk og slikt.......

Orienteringstur uten Maja......

Stakkars Maja, det tar visst aldri slutt med ulike plager og "vondter" for henne for tiden. Nå var det diare og sannsynligvis vondt (betennelse??) i analkjertlene som ble problemet. Startet med løs mage på torsdag kveld. Fredag kveld kom ikke lenger enn ut på veien før det fosset ut......mens og hun pep og ynket seg. Etter dette ville ikke Maja ut på lufteturer. Hun rett og slett nektet å gå bort fra huset. Står bare der og får innimellom tydelige reaksjoner etter å ha gått noen skritt. Hun rykker til, setter seg på baken og slikker seg voldsomt bak. Dette skjer både inne og ute.
Uff, kunne heller ikke dra på trening med henne på lørdagen. Jeg har gitt henne kun fiskeboller og ris (ris likte hun ikke så godt).Hun har også fått en dobbel dose zoolac. Egentlig virker ikke den generelle allmentilstanden så dårlig, og hun har hatt rimelig god appetitt. Men hun ville ikke ut og gå tur.... merkelige greier.

Derfor dro jeg alene på orienteringstur med Tone og Isi på søndag. Hadde behov for en luftetur, etter å ha vært inne hele lørdagen. Nå skal stedsansen og kart og kompasskunnskapene forbedres, he he. Veldig kjekt når jeg begynner å få det til. Området vi gikk i var i Bjerkreim kommune, rett ved Røyslandsvatnet. Der var 15 poster og jeg fulgte godt med på eget (kopiert) kart og kompass under hele turen. Kjempegod trening i å "lese terrenget" og forstå alle symbolene som brukes på et orienteringskart.

Slik så området ut på kartet

Været var flott, godt og mildt, og etterhvert tittet sola frem også. Ble faktisk ganske så varmt underveis, og fikk iallefall ikke bruk for alle de varme klærne jeg hadde stappet i sekken. Fint terreng å gå i langs vatnet her.
Veldig dumt at ikke Maja kunne være med på denne fine turen. Ikke en sau (eller hannhund) å se, så her kunne hun fått sprunget løs også..... : (
Videre gikk vi oppover et skar, opp på heia. Her åpnet det seg opp til et flott terreng, med svære åpne myrer. Ganske så tungt å gå over myrene da, selv om der ikke var særlig vått. Hadde en god halvtimes matpause på en liten kolle. I solskinn og vindstille, - deilig..... : )

Isi ser lengselsfullt på oss under matpausen

Meg og Isi ved et myrhull

Gikk nedover igjen et bratt skar som vi egentlig ikke trodde det gikk an å gå ned. (så veldig bratt ut på kartet) Men det gjorde det, der var til og med sti nedover. Greit å slippe å gå tilbake samme vei - over den kilometerlange, tunge myra.
Alle postene ble funnet, turen tok 4,5 time og vi gikk ca. 8 km. Men det var rart å gå tur uten Maja da denne gangen.

Slik så sporloggen ut

Og her er oversikt over høydemeterne på turen, ganske bratt, spesielt på vei ned skaret.

Stilig med GPS, skulle hatt en slik en ja.

Uff, ganske så kjedelig for tiden.

Har hatt to kontrollbesøk hos dyrlegen siden sist. Første gang fikk jeg beskjed om å fortsette på antibiotika i 5 dager til. Og holde poten ren og tørr. Det betyr fortsatt bandasje og Maja i bånd. : (

Var til ny sjekk i dag igjen med godt håp om at nå var det det hele over og at vi skulle slippe mer bandasjestyr. Men den gang ei. Såret har blitt mye bedre og hun kunne slutte med antibiotika, men måtte fortsatt holde poten ren og tørr. Det betyr at Maja ikke kan få løpe løs enda. Veterinæren anbefalte minst en, kanskje to uker til. Uff...... sååååå kjedelig.
Kan jo fotografere litt hjemme da i mangel på andre ting å gjøre, he he.

Her er et bilde av en flott solnedgang en kveld. Tatt fra terassen.

Det var veldig viktig at hun ikke fikk lov til å slikke på såret, da kan betennelsen komme tilbake. Maja har vært flink å ikke slikke og rive av seg bandasjen. Helt frem til i dag. Da hadde hun fått av seg bandasjen da guttene kom hjem fra skolen.
Kanskje det klør når den nye kloa vokser ut og det er det som gjør at hun nå ser ut til å ville slikke og rive mer i bandasjen. Eller kanskje hun bare er like drittlei hele bandasjen, slik som meg....
Tja hvem vet, iallefall må vi passe mer på nå fremover. Kanskje jeg til og med må ta på henne kragen, noe jeg ikke har hatt lyst til å gjøre. Det ser så ubehagelig ut med den svære kragen. Ja ja, vi får se hvordan det går.

Ellers var jeg og sønnene mine en tur til Tjørn på lørdag som var. Maja måtte bare være hjemmme.
Det var meldt fint vær og Tone hadde spurt om vi kunne tenke oss å hjelpe til som "ukjente figuranter" på en NRH trening der oppe.
Så ble Isi syk natt til lørdag og Tone meldte meg tidlig om morgenen at hun ikke kunne komme på trening. Det var nok en gang "magasjau" hun fikk, stakkars Isi. Men etter å ha sovet litt lenger enn planlagt, fant vi ut at vi ville dra opp til Tjørn alikevel. Tone skulle melde fra til de som var der oppe at vi kom, så fikk de se om de hadde lyst og behov for litt figuranthjelp. (de visste ikke at Tone hadde planlagt å ta oss med.)

De hadde lunsjpause da vi kom frem. Etterpå var det to stk (Aud og Kåre) som kunne tenke seg å ta sporoppsøk og følge spor fra "tre ukjente" som gikk sammen i en gruppe. Litt spennende å se hvordan hundene reagerer på tre spor som går sammen. Det vil si, går litt sammen, men samtidig går vi jo ikke på rekke hele tiden og dermed vil sporene gå noe paralellt og med varierende avstand. Kanskje med noen avstikkere ut til sidene også...
Vi gikk dermed ut to korte spor på ca 200 m. og la ut kun en sluttgjenstand.

Så var det et par (Kristin T. og Kai Erik) som også ville prøve meldingstrening en gang på oss alle tre som gruppe. Ikke alle hundene er så vant med ukjente figuranter og en gruppe på tre er også litt "uvanlig". Vi gikk rett opp i lia og satte oss til bak en stor stein. Det var Umi, en Springer spaniel, som skulle finne oss. Og det gikk kjempefint. Han fikk ferten av oss med en gang og meldte kjapt og fint uten å nøle.
Clara, en schaefer, skulle også gjøre et forsøk. Føreren, Kristin, var også opptatt av om hun ville reagere på sauen som det var mye av i området ikke langt fra der vi gjemte oss. Det tok litt lenger tid før hun fikk ferten av oss pga vinden som gikk litt i alle retninger, men hun meldte flott på oss hun også. Og ingen tendenser til å være opptatt av sauelukta.
Før vi dro hjem igjen tok vi oss en liten tur på egenhånd bortover mot hytta borti svingen. Herlig å være ute i det nydelige solskinnet.

Hytta i bakgrunnen og et par sauer vi traff på veien

Ellers holder vi bl.a på med burleken hjemme i stua for tiden. Maja går nå frivillig inn i buret flere ganger etterhverandre. Det ble faktisk ganske så travelt her en kveld i helga som var, for da hadde Maja skjønt det og tok stadig vekk turer inn i buret mens vi satt og så fjernsyn. Så da måtte jeg på beina for å belønne både titt og ofte.
Har nå begynt på "verdiladingen" av buret. Opp og igjen med døra, og gi godbit når døra er åpen. Mange repitisjoner. I tillegg har jeg begynt å kaste godbiter utenfor buret når hun er inni. Hun ligger fint og får dem servert inni buret når hun ikke går ut. Bruker også omvendt lokking mens hun ligger/sitter i buret for å holde posisjonen.
Vet ikke helt om jeg skal bruke dette med å ta på båndet og "dra i det" og belønne når hun ikke går ut. Får se etterhvert.

Maja i buret

Ulveklo til besvær....... : (

Reiste inn på hytta som planlagt, men det ble desverre ikke et langt opphold for meg og Maja. Merket at ulvekloa som hun skadet da vi var på Tjørn, var begynt å bli mer hoven igjen, og den virket øm og vond. Planen var å ha på bandasje når vi var på tur der inne og ellers følge med og se det an. Men det gikk ikke så bra. Hun begynte å halte når jeg tok på bandasje og dermed måtte turer legges på hylla. Hva skulle jeg gjøre...?
På søndag skulle mine foreldre komme og dermed også Safi (deres boxer), og leking på boxervis var nok ikke så lurt nå nei....

Måtte derfor holde hundene mer eller mindre atskilt eller i bånd. Ikke særlig kjekt. Jeg kontaktet Ane Merethe (en veterinærvenninde) for å høre hva hun mente om kloa. Hun sa at det kunne jo være at den var blitt betent, siden den var blitt mer hoven, og da måtte Maja få antibiotika. Det kunne også bli veldig vondt hvis det var gått betennelse i kloa. Var det kun en ny "dunk", så måtte det ro til, og det ville bli bedre etterhvert. Fant da ut at en tur til byen og veterinær sjekk var nødvendig. Tok Westemaranen og det var første gang for Maja, noe hun syntes var ganske skummelt. Det er ikke så store båtene og de lager mye støy, spesielt akkurat der du må sitte når du har hund. Motoren var nok rett under golvet her, og store dører rett ved som til stadighet gikk opp og igjen. Ikke en optimal plass for en noe engstelig hund nei. Men men, det gikk nå greit. Hun var iallefall kjempeglad da vi endelig kunne forlate dette "brølende udyret" vi satt inni. Dette er slikt en skulle gjort når hun var valp, ja. Miljøtreningen under valpetiden med Maja var ikke god nok....

Hos veterinæren ble det raskt konkludert med at her var det betennelse, og de måtte dra ut kloen. Det betydde full bedøvelse, og i tilegg et veneflon der de evt kunne fylle på med mer bedøvelse, hvis hun skulle reagere underveis. Til og med munnkurv satte hun på henne. Hun kunne finne på å bite hvis det plutselig gjorde vondt, sa dyrlegen. Uff, dette ble litt voldsomt syntes jeg. Jeg liker aldri når hun må bedøves og dette hørtes ikke kjekt ut. Når hundene er under bedøvelse puster de så sjelden og det er noe jeg er veldig nervøs for. Det ser ut som om hun stopper å puste helt........så plutselig tar hun et drag igjen. Jeg har hjertet i halsen et par ganger, for det tar jo eeeevigheter før det draget kommer. "Nå puster hun ikke", roper jeg til vet'en underveis. Hæ, sier hun og drar av Maja munnkorga. Men der kom draget igjen........ Ekkelt!!!

Alt gikk heldigvis fint, kloa satt ganske så fast, så hun holdt på å dra en stund før den endelig løsnet. Dette er jo en kjent gammel tortureringsmetode (å dra ut neglene på folk) så det er bra at Maja var skikkelig "vekke". Trengte heller ikke påfyll av bedøvelse. Men jeg må si jeg var ganske nervøs.
Det ble også tatt et røntgenbilde av foten for å være sikker på at ikke noen av de små bena i ulvekloa var brukket, og det var de heldigvis ikke.
Hun fikk en stor dose antibiotika, smertestillende og b-vitaminer i sprøyteform, og poten ble godt bandasjert.
Så fikk hun en oppvåkningssprøyte. Hun brukte ganske så lang tid på å våkne, men sånn har det vært under tidligere bedøvelser også.
Ble båret ut i bilen og hjem. Endelig kunne hun (og jeg) slappe av etter en lang og ganske så strevsom dag.
Hun lå forresten rett ut hele resten av kvelden. Bar henne ut et par ganger for å prøve om hun måtte tisse, men hun bare stod der og svaiet/sjanglet når hun prøvde å gå litt. Denne natta lå jeg nede i stua med henne for å slipppe å evt bære ned alle trappene, hvis hun ble urolig på natta.

Dagen etter var hun heldigvis mye piggere. Ut og tisset, med en plastpose på foten. Måtte ha hjelp av naboen da jeg skulle skifte bandasje, for hun prøver å slikke med en gang såret kommer frem. Og det må hun ikke. Bakterier vil øke faren for enda mer betennelse. Og hvis vi ikke får bukt med betennelsen, eller at den nye kloa som vokser ut blir deformert, så er det neste steg amputasjon av hele tåa. Håper vi slipper det!!!

SOMMER OG SOL EI HEL UKE PÅ TJØRN!!!!!

For et vær vi har hatt!!!! Helt utrolig deilig sommervær i fjellet. : )

Hytta på Tjørn

MANDAG
Kom frem i 13 tiden på mandag. Etter litt utpakking og slikt fant guttene og Roald ut at de ville gå og fiske i Skinneldvatnet . Meg og Tone ville ta en tur med hundene. Vi gikk over fjellet og bort mot vannet der de skulle fiske. Vi gikk på venstresiden av Merstadvatnet og det andre vannet ved siden av og fortsatte videre bort mot veien. Dreide oppover før veien for å komme høyt nok opp for slik å kunne se om guttane fortsatt fisket, eller om de var gått lei og dratt hjem. Der var ingen fiskere ved vannet så vi tok en liten pause og begynte på hjemtur. Skulle ta en litt annen vei hjem. Rundt vanna på andre siden. Først litt bratt oppover, såskulle vi ta en "snarvei" ned mot vannet igjen. Tone mente det ville gå helt fint. Det var et skar som gikk ned mellom to fjell. Jeg var rimelig skeptisk, for her var det BRATT. Og verre ble det jo lenger ned vi kom. Jeg liker ikke høyder og lot Tone gå først nedover et stykke til før jeg kravlet meg sakte nedover etter, med hjertet i halsen. Gud så ekkelt og bratt det var her. Så var det full stopp. Tone sa at nei nå gikk det visst ikke lenger. Hun lurte litt på om det gikk an å slenge seg ned fra noen trær som var der nederst. Men fant ut at det var visst litt for langt ned. Takk og lov, jeg hadde IKKE slengt meg utenfor der, det er sikkert. Opp igjen måtte vi og et sted måtte jeg dytte Maja i baken for at hun skulle komme opp. Så bratt var det......... Puh!!!!

Vi måtte gå omveien rundt fjellet og nå tok vi raskeste vei derfra, mellom de to vanna og tilbake til hytta. Da vi nå fra nedsiden så på det skaret vi skulle prøve å komme oss ned, måtte vi le. Det var jo helt sykt at vi hadde prøvd å komme oss ned dit. Det var i slutten ca. 5-6 m med bare fjellvegg..... det var der Tone tenkte på å slenge seg ned, he he..........
Turen var på ca tre timer.

TIRSDAG
Tirsdagen startet ikke så bra nei. Jeg så med en gang at Maja haltet på et av frembeina.
F... og hva var dette? Var livredd for at det var den gamle skaden som var kommet tilbake...... Etter nærmere undersøkelser så jeg at det var hovent nederst på labben, i området rundt ulvekloa. Og hun var tydelig hoven, øm og vond her. Søren ta..... det var den uka med laaaange turer i fjellet. Fant ut at vi måtte ta turen til nærmeste veterinær for å sjekke ut dette. Så det ble tur til Egersund Dyreklinikk. Det var ulvekloa ja som hadde fått seg en trøkk. Veterinæren barberte vekk litt pels og kunne se at den var helt blå, men heldigvis var den ikke knekt. Da hadde hun måttet dra den ut.....grøss, det hørtes ikke kjekt ut. Hun måtte ha ro, og fikk noe smertestillende og betennelsesdempende medisin. Burde helst bare gå tur på veien (festlig det....), men kunne muligens etter noen dager ta på bandasje og gå litt i terrenget også. Vi måtte se det an etterhvert. Ja ja, sånn var det. Det var de lange gode turene, tenkte jeg. Ikke noe å gjøre med det, men irriterende var det.

Maja med bandasjen

Resten av dagen var Maja helt i ro i hytta. Ellers tok Tone/Isi, Anders, Eirik og meg en tur opp til vannet. Vi fisket litt, grillet pølser og marshmellows og padlet i kanoene på vannet. Isi badet og koste seg. (stakkars Maja, tenkte jeg) Da Tone gikk ut i kanoen sammen med Anders så svømte Isi etter kanoen. He he, ikke så lett å padle med Isi svømmende rundt kanoen, så de kom ikke så langt.

Anders, Tone og Isi

Etter turen ved vannet fikk vi etterhvert nok en pasient i hytta. Isi ble skikkelig dårlig og bare spydde. Det fortsatte utover kvelden og ble helst bare verre og verre. Hun hadde tydelig også smerter i magen. Hun hadde spydd litt natt til tirsdag også, men da vi var oppe ved vannet virket hun pigg og rask. Ingen tegn til vondt da. Vi ble faktisk ganske bekymret en stund og ringte til Ane (veterinær) for å høre med henne. Mulig det er alt saueskiten hun hadde spist som gjorde det. Men hun kunne berolige med at det nok ikke var alvorlig. Bare så rart å se Isi slik.... vi spiste og alt, uten å ha Isi hengende rundt oss, som vanlig. Hun bare lå inne på rommet.

ONSDAG
I dag var Isi blitt så og si helt fin igjen, heldigvis. Maja haltet ikke, men tok ikke sjansen på å gå noe særlig ut i terrenget med henne i dag heller. Tok på henne bandasje og tuslet opp stien til vannet med henne slik at hun fikk bade litt. Etterpå lot vi hundene være igjen i hytta og dro alle sammen på bytur til Egersund. En riktig koselig liten by, og softisen var veldig god. ; )
En liten stubb av en gågate hadde de også, med div. butikker, og et handlesenter var vi også såvidt innom til slutt. Dyreklinikken fikk også et besøk, vi måtte kjøpe mer bandasje til Maja, og Tone kjøpte Zoolac for å ha liggende i tilfelle mer magesjau hos Isi.

Turister i Egersund

Litt utpå ettermiddagen tok jeg en liten tur oppover veien med Maja, bare så mye at hun fikk gå litt tur. Møtte Tone og Isi som hadde gått rundt fjellet for å få en litt lenger tur.

TORSDAG

Torsdagen bandasjerte vi foten til Maja godt og dro på tur alle sammen, bortsett fra Anders som ikke hadde lyst å være med i dag. (han hadde tatt seg en tur på egenhånd sent i går kveld, opp på den høyeste toppen på andre siden av veien, og var kanskje noe sliten. Det så virkelig skummelt bratt ut der han gikk og det var nesten blitt helt mørkt da han endelig kom ned igjen.)

Maja gikk litt i bånd i starten, men det så veldig bra ut med foten, så hun fikk springe løs etterhvert. Vi gikk opp skaret og fortsatte opp på Trollarinda. Så fulgte vi kammen bortover.

Oppe på kammen

Tenk å kunne gå tur i shorts og bikini hele dagen. Flott utsikt oppå her og veldig flatt og godt terreng å gå i for Maja. Da vi var kommet et stykke bortover stoppet vi og spiste litt, så gikk Eirik og Roald ned til det midterste vannet for å fiske litt. Tone og meg fortsatte turen bortover kammen. Gikk til endes på kammen før vi snudde og gikk hjemover igjen. Var ute i flere timer selv om turen ikke var så lang. Det var deilig å endelig få gå litt tur.

Nydelig utsikt fra Tollarinda

Resten av dagen slappet vi av ved hytta. Om kvelden fyrte vi opp grillen på terassen og hadde marinert fårefile med fløtegratinerte poteter, løk, paprika, blomkål og maiskolber. Kunne sitte ute og nyte middagen i behagelig temperatur. Det er deilig med slikt et vær!!!

Et herremåltid på terassen

FREDAG

Denne dagen ville vi prøve oss på tur til Store Skykula. For å skåne foten til Maja litt så tok Anders og Roald med seg henne og gikk på veien opp. Eirik, Tone/Isi og meg tok stien i terrenget opp. Ble veldig imponert av Eirik som gikk hele turen i godt tempo, der er flere bratte partier på vei opp, og han var førstemann hele veien. Det var meg og Tone som måtte nærmest "be om " litt pauser innimellom. Overalt i heia var det mye krekling, noen steder var det tett i tett med kjempestore, gode saftige krekling. Blåbær var det også en del av, og av og til dukket det opp noen multer. Greit med en del sånne "plukke litt bær stopper" i de bratteste stigningene. Vi brukte snaut 3 timer opp, og var gode å svette da vi kom frem. Møtte Roald og Anders som var kommet før oss, og så vi tok Maja med oss på turen i terrenget på tilbakeveien. Hadde først en god pause ved varden, skrev oss inn i boka og spiste litt lunsj.

Maja ved varden

Deilig med en pause på toppen

Det aller beste var å ta av seg fjellskoene og lufte svette, slitne føtter, he he. Herlig!!!
Så tok vi fatt på tilbaketuren. Og det gikk fort, deilig med nesten bare nedoverbakker. Turen gikk på nesten to timer. Maja fikk springe løs og vi så faktisk ikke en eneste sau på hele turen.
Kom frem til bilen gode og slitne i beina. Roald og Anders hadde delvis jogget tilbake ned veien igjen på 45 min. Huff, det hørtes tøft ut for beina..... for de bakkene nedover er ganske så bratte noen steder.
En rimelig trøtt gjeng i hytta denne kvelden, ja. (både folk og dyr) Totalt var vi ute på tur i seks timer denne dagen og gikk ca. 1,4 mil.

Avkjøling i ei elv

LØRDAG
Denne morgenen sov vi ganske så lenge. Stod selv opp ca halv elleve. Meg og Tone dro alene på tur med hundene i dag. Gutta ville en tur til Vikeså og kikke litt. Vi kom oss ikke avgårde før ca. 13.00 og tenkte oss oppover skaret mot Trollarinda, for så å gå videre innover Stemmeheia på baksiden av kammen. Vi traff på litt sau i dette området, men ganske greit at de hadde bjeller på for da kunne vi lokalisere dem mens vi enda hadde litt avstand. Tok en rast oppå en topp. Det var godt og varmt i dag og så for hundene ble det litt bading i myrer og vann som det er nok av her oppe.
Maja liker best myrhull siden hun ikke svømmer, for der kan hun vasse uti og legge seg godt ned i vannet/myra. Det ser i grunnen ganske deilig ut når hun gjør det.

Maja uti et myrhull

I dag mistet hun bandasjen etter en stund. Den har nok glidd av under et av "myrbadene" tenker jeg. Heldigvis hadde jeg med meg mer bandasje og fikk satt på ny, så det gikk fint. Mest pga Maja sin fot valgte vi å ikke gå så langt i dag. Vi var jo på så lang tur i går. Det var ikke vits å risikere noe. Satt litt på toppen av skråningen og slappet av før vi tuslet tilbake til hytta. Også i dag ble det grilling og spising på terassen. Vi hadde marinerte kyllingfileer på menyen. Litt TV- titting og lørdagsgodt ble det også denne kvelden.

SØNDAG
Sov ganske lenge i dag og faktisk. Har litt problemer med å få sovne på kvelden og blir vekket av nærgående og irriterende fluer stadig vekk i løpet av natta. Sover ikke fluer??? Det virker ikke slik, for de skal plent skal summe rundt mitt hode eller kiler meg på de kropppsdelene som til enhver tid befinner seg utenfor dyna.

I dag ble det bare en liten svipptur opp til vannet, pga pakking og vasking som måtte gjøres. Alle sammen gikk opp, grillen som vi hadde brukt der oppe måtte også ryddes på plass. Vi slapp hundene etter å ha kommet oss litt oppover mot vannet. Vi hadde kommet nesten helt frem til der kanoene ligger så plutselig springer det frem tre sauer. OOOPS!!! Isi hadde sprunget rett forbi dem (veldig nære) da Tone ropte, uten å reagere noe på dem. Nå oppdaget Maja som var litt lenger bak Isi, sauene. De løp ca 10 - 15 m foran henne. Hun kikket først på dem og så begynte hun å løpe en meter og to litt mot dem. Hjelp tenkte jeg. Jeg ropte, ja vi var nok flere som ropte tenker jeg.... og vips så stoppet hun, snudde og kom tilbake mot meg. PUH!!!, det var veldig kjekt å se. Vi har fablet litt om hvordan hundene ville reagere på sau når de er løse. Spesielt hvis sauen springer, da det jo trigger jaktinstinktet. Samtidig har vi nå i en uke hatt sau stort sett kontinuerlig rundt hytta, også kloss oppi hytta (de er ganske så nysgjerrige og uredde de sauene som er i "vårt" område.) Og hundene har blitt veldig vant med at de er der. Maja er heller litt skeptisk til de mest nærgående av dem. Og hun varsler ikke på dem når de plutselig står der, rett utenfor gjerdet eller terassen rundt hytta.
Men men, selv om det gikk veldig greit i dag, så er vi alltid forsiktige og har hundene i bånd i nærheten av sauen. Når vi er ute på tur så er det som regel oversiktelig og greit terreng, så vi ser sauene på lang avstand og får "hanket inn" hundene og tatt dem i bånd.

Nysgjerrig jeg? (kikker inn vinduet)

Rett utenfor hytta

Etter turen var det ferdigpakking og utvask av hytta som stod for tur. Det skulle ikke vært lov å holde på med slikt på slike varme flotte dager.......puh, så svett en blir.
Det er egentlig forferdelig å reise hjem nå fra Tjørn, i det fine været. Vi skulle hatt ei uke til å gått lange turer med hundene (nå som Maja sin fot snart er helt bra igjen og) i nydelig fjellterreng bare i bikini og shorts. Ikke så ofte en får oppleve så mange flotte dager etter hverandre her oppe. Vi har bare vært maks heldige!!!

Flere bilder fra turen her.