Litt sportrening og av med potesokk

Var hos veterinæren igjen på torsdag. Såret gror fint og har nå lukket seg. Det betyr at posesokken ikke trengs legner, jippi!. Foreløpig iallefall. Der er fortsatt en liten byll som ser ut som den kanskje kan sprekke opp, så det får jeg bare følge med på. Hun skal fortsette på antibiotika frem til tirsdag. Hvis det meste av byllen da er borte og såret er blekt, tørt og fint kan jeg stoppe kuren. Krysser fingre. : )

Mandag fikk jeg iallefall gått litt spor på Sviland. Det var Elisabeth, Silje, Anne Lise og meg som var kommet for å trene i dag. Jeg valgte å legge spora der det ikke var særlig vått og sorpet, fordi hun fortsatt hadde potesokk på seg da. La et grus/asfaltspor på veien rett ovenfor området. Og et skogspor innover skogen der mot aboreet.
I grus sporet legger jeg godbiter med jevne mellomrom. Det ble på vel 100- 150 m som er lenger enn jeg har gått før. Skogsporet var på ca 400 m med fire gjenstander og slutt. Merker ikke gjenstandene nå, fordi jeg da blir så opphengt i å kikke etter dem når jeg går.

Merker at mørket kommer fort nå så, jeg kan jo ikke vente for lenge før jeg går spora. Tok grussporet først. Underlaget var mer likt asfalt enn grus på det meste av sporet. Dette er jo en utfordring for Maja som ikke har trent asfaltspor i det hele tatt. Hun virrer derfor mye i starten. Vil gjerne ut mot kantene (terrenget). Jeg må holde kraftig igjen. Hun er litt på innimellom, men jeg må hjelpe henne en del faktisk. Dvs hun gir litt opp og blir passiv når hun ikke finner ut av det. Det er en grense for hvor lenge jeg klarer ha is i magen og bare vente. Jeg oppmuntrer henne til å søke og nærmest snuser på bakken selv eller viser med hånda, hvis hun stopper opp for lenge. Vi snirkler oss sakte bortover. Innimellom har hun gode perioder der hun er på sporet og finner godbitene. Mot slutten ble det mer grus og da ser jeg hun søker bedre. Finner greit slutten midt på veien. Jeg var jo glad den fortsatt var der for den lå jo veldig åpenlyst til, men er heldigvis ikke så mye folk her på denne tiden. Hadde også tatt av fra hovedgrusveien og inn på en mindre grusvei der det ikke var så stor fare for at biler skulle kjøre over den. Ser hun fortsatt vil trenge mye mer erfaring i at det kan gå an å spore på grus/asfalt, så går det vel bedre etterhvert kanskje. : )

Skogsporet gikk det veldig mye bedre. : ) Underlaget var en blanding av kort og langt gress, et stykke på grusveien, mose, og barnålsbunn. Når jeg kom inn i skogen var det blitt skikkelig mørkt og jeg var glad jeg hadde tatt på hodelykta. Vi fant tre av fire gjenstander, rotla litt rundt i sirkler inne på barnålsbunnen, jeg måtte bare la henne gå for der var bekmørkt her og jeg hadde ikke sjanse til å se eller huske hvor jeg hadde gått. Gikk over en gjenstand her, men fant slutten. : ) Her er sporloggen:

meg sporlegger: gul,  Maja og meg rød

Glemte å skru av GPS'en da jeg hadde lagt ned slutten da jeg la ut sporet, derfor er den gule loggen lenger enn den røde på slutten av sporet.