Masse svenske ord og uttrykk svirrer rundt i mitt hode....

I helgen har jeg vært observatør på kurs med Fanny Gott. Tema var hverdagslydighet/konkurranselydighet. Kurset ble holdt ved grustaket på Sviland.

Fanny og Pi

Oiii, for en helg.... det har vært et "jetteroligt", kjekt og lærerikt kurs. Tror at det å være observatør ikke var så dumt. Du kan virkelig fokusere fullt ut på alt som blir sagt og det er veldig lærerikt å se hvordan andre jobbet med sine hunder. Kjente meg selv igjen i veldig mange av de feilene andre gjorde. Og kunne høre hva som ble foreslått som løsning på utfordringen. En går jo glipp av selve utøvelsen med egen hund, og hjelp/råd til å gjennomføre øvelsene ut fra det nivået du selv er på. Men men........praksisen får vi ta selv hjemme og ved videre trening med "gjengen". Og gjett om en del allerede er prøvd ut..........he he!
Hodet er nå "fullt opp" og jeg er ganske sliten, så jeg skriver bare litt nå. Mer utfyllende om hver øvelse kommer siden.

Her er øvelser/momenter, stikkord til det vi har vært gjennom: Burleker, shape inn rygging, baklengs gange (fri ved fot), sitt og bli, omvendt lokking, frisignal, apport, bakpartskontroll på klosse (utgangsstilling), "utmaninger", 3 minuttersøkter med innlagte lekepauser, mye lek og mye lyd, "vikten bakåt", høg intensitet, hilsing som belønning, selvkontroll, "ojjjjj, vikken duktig tjei", belønningen skal være "PARTY".......osv, osv.

Dette er iallefall en del av de feilene jeg nå helt klart ser at jeg gjør under trening:

• Gir alt for "lettkjøpte" belønninger.
• Leker alt for lite med henne under trening.
  
• Blir for lenge stående på samme trinn.
• Setter ikke klare kriterier og øker ikke kriteriene raskt nok. Det er så forsterkende for meg at Maja "gjør rett" og derfor gjør jeg det for enkelt for henne. Unngår dermed at hun får gjøre "feil" og ikke minst hun får dermed heller ikke lære av sine feil..... og vi kommer ikke videre....
• Gir for mye "hjelp" i form av f.eks kroppsbevegelser, ofte er denne hjelpen ubevisst fra min side, trenger at andre gjør meg oppmerksom på det.
  
• Trener for lite på shaping, bruker for lett target istedenfor å shape. Kan da lett bli for "mye hjelp".
  
• Ved å gi for mye "hjelp" har Maja for lett for enten å bli passiv eller å begynne å frustrasjonsbjeffe. Det er jo da en må holde ut....... og ikke gi opp.

Ja ja dette var jo en del å jobbe med....he he. Kan høres enkelt ut i teorien, men hvordan jeg får det til i praksis vil jo tiden vise.......

Marit og Punky får instruksjoner

Karin og Trofast

Kari og Evita

Har lagt ut flere bilder fra kurset på mitt Webalbum her.
(Andre dagen var jeg så heldig å få låne videokamera av Marit og Jan Inge, så der har jeg litt å kose meg med også i ettertid. ;)

Forandring i treningsplaner pga leteaksjon

I dag hadde jeg avtalt å trene sammen med Tone på Sviland. Hun skulle ikke trene med NRH i dag og derfor ville jeg benytte sjansen til en treningsøkt sammen med henne.
Men slik ble det ikke.... Hun ble selvfølgelig kalt ut på leteaksjon tidlig i morges, men fikk melding om at vi kunne se det litt an for det hender jo at den savnede blir funnet ganske raskt og at vi da evt kunne trene etterpå.
Jeg stod opp kl 09.00, luftet Maja og gjorde meg og "ting og tang klar" for å dra på trening. Men jeg hørte ikke noe fra Tone, så da reiste jeg til Bore og ville trene sammen med Aud Venke, Marit og Jan Inge i stedenfor.
Meg og Tone hadde planlagt å sove litt frempå og møtes på Sviland kl 11.00. Derfor var jeg litt sent oppe og var vel ikke på Bore før kl 10.30. De andre var da i full gang med trening. De hadde hatt en overværsøkt, og holdt nå på med meldingstrening med Ekko og Punky.

Jeg la først ut et spor til Maja som jeg ville gå litt senere, og så fikk jeg en overværsøkt med Maja også.
3 figuranter la seg ut og jeg skulle gå med Maja i fritt søk. Det var god vind, og litt hauger og trær i starten på "løypa" som kan gjøre at ferten kan fyke litt sånn "rundt omkring". Vi startet og Maja så ut til å ha fått fert og sprang avgårde og ut av syne, men så kom hun plutselig tilbake uten at jeg fikk melding om funn. Måtte derfor gå litt tilbake igjen og innover i det tette krattet. Maja sprang ut på nytt og meldingen om funn kom fra Aud Venke. Vi var da kommet ganske så nær der hun lå. Hun kunne fortelle at Maja hadde sprunget rundt haugen hun lå bak og ikke fått ferten av henne første gangen. Det viser jo bare hvor viktig vinden er for at hundene skal kunne lokalisere og finne figuranten. Maja har nok kjent ferten, sprunget rundt haugen der ferten forsvant igjen for henne.
Aud Venke ble med videre mot neste fig. Jeg slapp Maja avgårde etter ny prosedyre med kommando "pass på". Var litt usikker på hvor neste fig. (Marit) lå. Hun hadde ikke radio heller. Måtte gå litt innover mot høyre for at Maja skulle få vinden inn riktig. Var litt redd for at hun skulle få fert av siste fig (Jan Inge) først, da jeg kunne skimte hvor han lå, litt lenger borte bak en liten sandhaug. (ikke så mye å gjemme seg bak her) Maja får tydelig fert og løper avgårde og der ble det funn av Marit. Flott!
Tilbake i "løypa" og ny prosedyre med "pass på". Nå også måtte jeg dreie innover mot høyre for å få vinden inn riktig. (takk for påminning Aud Venke) Maja løper ut og får funn av Jan Inge.
Bra økt dette.

Bore er et flott sted å trene overvær fordi det som oftest er god vind. Men sterk vind kan også være en utfordring for hundene her ute. Vinden og sanddynene kan gjøre at ferten fyker litt i ulike retninger og hunden må "jobbe litt" ekstra med fert som "kommer og går" og derfor må bruke mer tid på å få lokalisert figuranten. Dette er jo veldig bra læring for dem. Og så må fører "bruke hodet" og tenke vindretning også underveis i søket. Det kan også kanskje være lurt å bruke et litt større område å spre figurantene på? (hvis der ikke er for mange "andre folk" ute og går tur her da)

Hadde akkurat avsluttet overværsøkta da Tone ringte meg. Hun kunne fortelle at hun hadde gjort funn av den savnede damen. Og hun var i live!! Denne gangen var nok det takket være Tone. Så utrolig flott!!!! GRATULERER TONE; BRA JOBBA!!!
Det hadde vært en sterk opplevelse og Tone var ganske så skjelven og oppskaket når hun ringte. Jeg kjente selv at det gjorde inntrykk å høre henne fortelle om situasjonen. Vi snakket ikke så lenge, da Tone var på vei til debrief etter leteaksjonen.

Stod og pratet litt med de andre før de reiste hjem. Så var det tid for å gå sporet mitt. Hadde lagt det mest mulig i medvind. Har erfart tidligere her ute at spor i sterk side - eller motvind ikke alltid er så lett. Det var et kort spor (ca 150 -200m), men jeg hadde lagt inn to utfordringer til Maja i sporet. To steder stoppet jeg opp og gikk baklengs et stykke før jeg vinklet til høyre videre. Markerte disse sporstoppene med en sløyfe slik at jeg visste hvor sporet stoppet. Så ville jeg kunne se på Maja sin reaksjon og atferd når hun fikk sportap. Maja kom til stoppene og gikk vel noen meter forbi før hun tydelig viste at her var det ikke spor lenger. Opp med nesa og begynner umiddelbart å vinkle til en av sidene. Jeg stod i ro og bare slapp lina når dette skjedde. Begge gangene søkte hun mot høyre der hun nok kanskje kjente at der kom noe fert.
Hun går ikke særlig langt tilbake, men fortsetter å søke mot høyre og så fremover igjen. Ser at hun der fremme kommer inn på sporet igjen og da er hun så pass langt fra meg at jeg må løpe litt for å få fatt i sporlina igjen. Litt usikker på om det er greit at hun går så pass langt fra meg og om jeg bør kalle henne inn. Men syntes egentlig at det var greit å la henne få jobbe selvstendig uten noe innblanding fra meg. Gjorde ikke så mye her som terrenget er åpent, og jeg kan se Maja, men inne i tett terreng hadde jo dett vært litt verre. Hun kunne jo da ha kommet ut av syne og jeg hadde ikke kunnet observere at hun faktisk fant sporet igjen. Da måtte jeg nok egentlig ha fulgt etter henne, eller evt ha kallet henne inn igjen til meg.....?
Resten av sporet gikk greit, og Maja går rett på slutten. Ser at det er lurt å legge inn slike utfordringer for å lære meg å lese henne bedre. Kanskje også trene mer på å stoppe opp i sporet evt. kalle henne inn hvis hun kommer for langt vekk, for så å søke videre igjen etterpå.

Gikk en liten tur bortover stranda, før vi kom oss i bilen og kjørte hjemover.

Tur og utfordrende spor på Sviland

P.g.a værutsiktene og en litt begynnende forkjølelse, var jeg ikke så lysten på å trene lydighet i dag. Blir ofte litt kald av såpass lite bevegelse og av å stå litt for mye i ro. Fikk også etterhvert melding om at der var flere som ikke kom i dag.
Avtalte derfor å heller gå en tur på Sviland med Tone og Isi. Kunne også godt tenke meg et spor med Maja som jeg ikke hadde lagt ut selv.

Møtte Tone ca 18.30 på Sviland. Først la vi ut spor for hverandre. Jeg gikk ut et ca 6-700 m langt spor for Isi, og Tone la ut et ca 4- 500 m langt spor for meg. Gikk så en runde med hundene. Været var faktisk ikke så verst nå, med stort sett opphold, og inni skogen er det jo ganske så lunt også m.t.p. vinden.

Maja skulle starte først med sporet, men da hun skulle "kles på" ville hun ikke komme. Jeg stod jo rett ved bilen -må vite, og da kommer ikke hun frivillig bort nei..... Hun tok seg i stedet en liten runde inn i skogen. Og hva fant hun der?.... Ja, akkurat, sporet og sporslutten til Isi som jeg hadde lagt rett på andre siden av elva, ikke så langt fra bilene. Hun rørte heldigvis ikke godbitboksen eller leken, men forsvant på "baksporet" mitt innover i skogen. Ikke kunne jeg gå etter henne heller, og dermed ødelegge sporet..... grrrrr. Der stod jeg da og ropte og ingen Maja kom. Hun hun var nok i full fart på (bak)spor på egenhånd hun. Kom tilbake etter en liten stund. Ja ja, der fikk Isi seg en utfordring i sporet sitt, - "Maja-lukt".

Sporet til Maja var ganske så ferskt, ca 1 time gammelt bare. Maja har heller ikke gått et så langt spor før, så jeg var litt spent. Tone sa også at hun hadde laget litt "utfordringer" i sporet, uten å si hva det var.... Tone fulgte heldigvis med meg på sporet.
Maja fant greit sporet sitt, der vi ble anvist å lete etter det, og hun tok avgårde i raskt tempo. Ikke så veldig lett å henge på der som terrenget er noe ulendt. Merket at hun hadde et godt "drag i lina" her i starten, og jeg var rimelig sikker på at vi var på rett spor. Fikk heller ingen kommentarer fra sporlegger bak meg, så da var det bare å følge på.
Så kom vi til haugen og et tydelig terrengskifte. Fra gress/myr med mye vegetasjon, til ren barnålsbunn inne i skogen. Etter å ha gått opp på haugen mistet Maja sporet. Hun begynner å virre, stoppe opp, løfter hodet og ser på meg, men fortsetter å lete videre rundt omkring. Det jeg gjør feil her er at jeg følger på henne når hun fortsetter å lete etter sporet. Istedenfor burde jeg stoppet opp og heller bare sluppet lina mens hun holder på å søke etter sporet.
Jeg merker jeg har problemer med å "lese henne", ser at hun er "av", men tror så at hun er "på" igjen når det hun egentlig gjør er å drive å søke etter sporet. Når jeg følger på så tror hun kanskje at "yes, mor følger etter så da må det nok være rett vei dette her", og så fortsetter hun.

Slik rotlet vi oss et stykke feil vei, men etter en stund sier jeg til Tone at nei, dette tror jeg ikke er riktig, hun er nok ikke på rett spor her. Og ganske riktig, vi var jo gått av oppe på haugen..
Jeg tar da Maja med tilbake til haugen, der vi kom opp og prøver å finne igjen et sted der jeg er sikker på at hun var på sporet. Etter litt mer rotling på haugen og en bekreftelse fra Tone på at her hadde hun gått, finner Maja til slutt sporet igjen. Tydelig at terrengskiftet her var en utfordring, ja. Der er mye mindre fert i barnålsbunnen enn der det var mye vegetasjon.

Maja fortsetter så. Vingler litt noen steder, men finner tilbake igjen til sporet etter noen flere sportap. Plutselig ser jeg at hun stanser opp litt, løper frem og tilbake og rundt i ring. Hmmm... hva er dette, -nytt sportap?
Tone kan da opplyse at her hadde hun lagt ut nok en utfordring, hun hadde gått rundt i ring en del ganger her før hun gikk videre.
Javel, - så det var derfor. Artig å se at Maja reagerte spontant på denne utfordringen. Hun fikk jobbe videre i fred.... - d.v.s. Tone holdt meg igjen da jeg ville gå fremover, he he. (jeg er litt tunglært noen ganger ja....)
Maja fant til slutt utgangen på sporet videre og fortsatte, men hun var nå kommet litt for langt til venstre og hun stoppet opp igjen. Hun søkte litt rundt en stund mens jeg slapp lina. Fant så igjen sporet, jeg grabbet lina, og så var vi igang igjen. Kom til slutt til grusveien. Gulp, tenkte jeg. Ny utfordring, Maja har bare gått spor over vei en gang før. Men det gikk fint, hun gikk over veien og begynte å søke etter sporet på andre siden. Fant det og fortsatte videre innover. Plutselig stanset hun igjen, og denne gangen stod hun helt stille...... Hmm, jeg lurte på om det var nytt sportap og nærmet meg for å se. Og der var jo jammen slutten!!!!! Kjempeflott!!
Jeg var ganske så pest og varm etter dette sporet og kjempeglad for at vi fant slutten.

Lærdom i dag:

• Holde Maja litt igjen når hun raser avgårde.
  
• Kjenne etter og gjenkjenne det gode "draget i lina" når hun er på sporet.
• Stoppe opp, og heller slippe lina når jeg ser at hun hever hodet, virrer og har sportap.
• Prøve å "lese henne" bedre underveis og ikke følge for fort på - når hun leter etter sporet.
  
• Legge ut "feller" (sporstopp) for så å se godt etter (merke meg) hennes atferd/reaksjon, for slik å bli bedre til å lese hennes signaler for når hun er "av" og "på" sporet.
  
• Ikke henge opp så mange merkebånd når jeg går ut spor selv. Blir da alt for opphengt i disse og glemmer å se på hunden.
  

Er alt i alt kjempefornøyd med at Maja klarte seg såpass bra. Hun gir ikke opp til tross for en del sportap og førerfeil underveis.

Fulgte bak Tone når hun gikk sitt spor. Kan lære mye av dette også. Se på Isi sin sporatferd, og hva Tone gjør underveis. Kjempenyttig for meg dette. Artig å se reaksjonen til Isi der hun tydelig traff på "Majasporet". Hun stoppet opp, overså en gjenstand som lå akkurat der, og brukte litt tid på å undersøke ferten av Maja. Sikkert ganske så overasket tenker jeg.... he he. Men det var ikke lenge før hun var ferdig med å undersøke, hun plukket da gjenstanden og durte avgårde igjen på sporet sitt. Fant slutten sin og var godt fornøyd.

Trening med torsdagsgjengen

Vi var fem stk på trening i dag (tors 12.06). Torhild og Era, Anne Lise og Scotty, Aud Venke og Ekko, og Gro og Lotta, det var forresten veldig kjekt å se dere Gro og Lotta igjen, det var så alt for lenge siden.
I dag var det mye koselig "jabbing" og stolene våre var i flittig bruk, he he.
Det sosiale er jo veldig viktig det og! Maja synes det er herlig når hun får komme ut av bilen og ha alle folka "for seg selv". Spesielt hvis hun får lov til å gi noen en skikkelig rundvask i fjeset., heeeeerlig!
Men vi fikk da også trent en del.

Jobba sammen med Aud Venke på bl.a. bakpartskontrollen. Maja har nå en tendens til å gå litt fort. Hun kan da komme litt ut av posisjon for hun "raser avgårde" bakover. Må huske på å få hjelp til å klikke kun når hun er i rett posisjon. Er nok også lurt å variere tempoet litt, slik at hun lærer at det er ved min fot hun skal være uansett tempo. Tok kun en "rund vinkel" i dag (langs hekken) , får prøve en litt spissere vinkel neste gang.

Hadde også en liten runde på hold fast. Det gikk noe bedre enn sist torsdag, men ikke så bra som hjemme i stua. Dvs hun slapp løsbittet før klikket noen ganger og var ikke like ivrig som hjemme. Min tabbe er at jeg nok hadde for høye kriterier og ventet for lenge før jeg klikket. Må huske på at der enda er stor forskjell på å trene dette hjemme (i fred og ro) og ute. Det hjalp noe å bruke omvendt lokking.

Hadde noen smårunder på andre øvelser også som utgangstilling, venstrevendinger, skifte av posisjoner mellom ligg, sitt og stå, dekk fra baklengs gange med kommando og target på kjegle.
Merker at jeg sliter litt med å sette kommando på øvelser nå. Fra å være alt for kjapp med å gjøre det, er jeg nå kanskje for sløv. Det er jo så kjekt når hun tilbyr frivillig at jeg bare klikker ivei.......... uten å være nøye på kriterier og sette på stimuluskontroll. Egentlig er det kanskje også litt "vegring" fra min side for å planlegge, sette opp og holde fast på kriterier. Rett å slett det å jobbe systematisk med en øvelse synes jeg er vanskelig.....
Ja ja, jeg får prøve å bli bedre på dette.

Som avsluttning hadde vi en god tur i Sørmarka sammen med Gro og Lotta. Veldig koselig det, og hundene storkoste seg sammen. Det ble sene kvelden før vi kom oss hjem.

Jippi! Ny fremgang på apportfronten

Hadde i dag nok en god treningsøkt hjemme i stua. Blant annet stod apport på programmet. Har klart å finne ut en måte å lære Maja at det går an å sitte i ro med apportgjenstanden i munnen. Tidligere har hun alltid reist seg opp og beveget seg, så fort hun grepet fatt i gjenstanden. Jeg bruker ulike typer gjenstander som f.eks. løsbitt, en sammenknyttet vott, en bitepølse, en plastikkdings. Hun har tydelig foretrukket myke gjenstander og har derfor brukt mest dette i innlæringen.

Den "litt rare" metoden fikk jeg først ideen til fra Canis der Morten skrev om hvordan utnytte klassisk betinging til å forsterke lysten til å plukke sporpinner. Jeg tenkte at kanskje jeg skulle prøve å utnytte hilsesituasjonen (når jeg kommer hjem fra jobb) til å forsterke Maja sin lyst til å holde fast gjenstander. Jeg la klar noen gjenstander som hun fikk i munnen med en gang jeg kom inn døra, og hun satt og holdt den fast under hele hilseritualet vårt, som er kos og klapp. (der er ikke alltid så mye hopp og tjohei i vår "ritual", hun er jo så rolig og hun elsker rolig kos og klapp). Hun satt rolig og fikk masse kos og klapp slik hun pleier å gjøre. Flott, dette funket jo bra, men ville hun "ta med seg" denne atferden også til de vanlige treningsstundene hjemme....?
Jeg prøvde. Hun satt seg i utgangstilling og jeg presenterte gjenstanden. Hun tok den og da satt jeg meg ned og roste, koste og klappet henne mens hun fortsatt holdt gjenstanden i munnen. YES!!!!!! Hun holdt fast i sikkert opp til et minutt. Og det er fremgang fra våre tidligere 2-3-5 sekunder......
Nå fikk hun jo en sekundær forsterkning mens atferden(hold fast) pågikk. Så blir jo neste steg å gradvis fjerne forsterkningen, mens hun fortsatt holder fast. Og det ser jeg også funker. Har begynt å stå oppreist og bare bøye meg ned og stryke litt. Har begynt å ta hånden min foran rundt og under munnen hennes, mens hun holder fast. Hun slipper når jeg klikkker eller sier takk. Dette var kjekt.... : ) - en blir jammen nødt til å være kreativ når en opplever slike utfordringer som det med å apportere og å holde fast har vært for Maja og meg.
Vet ikke om dette er "helt riktig", men "skitt la gå" det funker iallefall for oss foreløpig..... og der er jo mange veier som fører til rom eller???
Så får vi se hvordan det går......

Maja holder fast!

Paralellt med hold fast treningen har jeg trent at Maja skal holde fast mens vi går (dette har vært lettere for henne enn å sitte stå i ro med gjenstanden). Og vi har trent på å hente gjenstander som jeg enten kaster eller legger ut til henne.

"Inn i maurens rike"

Lørdag var jeg i Skjævelandskogen for å trene litt bruks. Marit og Jan Inge , som var de eneste som skulle trene i dag, var litt forsinket så jeg ruslet først ned til elva for å la Maja få avkjøle seg litt. Det var en utrolig varm og flott dag. Langt over tyve grader og lite vind.
Ville legge ut to spor til Maja. Det ble en ganske så ekkel opplevelse må jeg si. Hele skogen krelte med SVÆRE MAUR. (det vi kaller for skikkelige "PISSEMAUR") De var overalt........ så sløyfene måtte henges opp i en fart, for stod jeg for lenge i ro så kom mauren krypende opp på meg. Og det var ikke bare en og to, men maaaange. Litt maur pleier jeg ikke reagere på, men i dag fikk jeg rett og slett litt "panikk". Æsj, så ekkelt. De var så utrolig mange og og de krøp og kravlet overalt.

Sporterrenget her er ikke særlig enkelt, med ren barnålsbunn og områder med der skogen er hugget ned og bakken er dekket med kvister. Sola stekte og jeg nærmest "sprang ut" sporene og håpet inderlig at boksene med slutten var skikkelig tette og ikke ville være dekket av maur når vi fant dem senere. Vet ikke om jeg vil klare å åpne dem da.

Da Marit og Jan Inge kom med Punky, fikk de først leke litt sammen og vi tok en tur ned til elva for avkjøling. Selvfølgelig var kameraet tomt for batteri da de skulle foreviges, og ikke hadde jeg husket ekstra batterier heller. Ja ja, Marit knipset heldigvis en del.Se bildene her.

Maja og Punky i lek

Avkjøling i elva

Marit ville ha litt meldingstrening med Punky, for så å gå over til flying. Jan Inge og meg var figuranter. Jeg grøsset litt med tanke på å gå ut i skogen, og det gikk ikke an å legge seg ned i dag pga denne mauren. Derfor var det veldig greit at Punky skulle ha synlige figuranter og vi kunne stå oppreist. Var litt vanskelig å stå stille der ute, for jeg fikk hele tiden en følelse av at de krelte opp på meg. Men det gikk nå helt greit, hadde trukket strømpene godt utenpå buksa og under belønningen glemte jeg nesten ut hele mauren. Punky var blitt riktig så flink til å hente løsbittet og melde. Kjekt å se.

Jeg fant ut jeg ville prøve et enkeltslag med Maja også, men følte meg usikker på om hun i det hele tatt ville springe ut i dag. Hun er ganske så "daff" og påvirket av varmen for tida. Fikk et klapp fra jan Inge der ute og så tok hun avgårde faktisk. Rett ut og funn. Belønner fortsatt bare med godbiter. Flott, det var kjekt, hadde ikke ventet det. Bestemte meg da for å ta et slag til på andre siden. Ikke fullt så rask ut, men hun travet da avgårde og stoppet ikke på veien for å snuse etc. Stoppet der, fornøyd med det i dag.

Klar for å springe ut

Sporene tok jeg helt til slutt, etter at hundene hadde hatt nok et bad i elva og litt lek. Må si jeg var rimelig skeptisk til å gå og håpet at Maja ikke ville stoppe for mye opp i dag der inne i skogen.

Første spor
Lengde: Ca 200m (tror jeg)
Underlag: Maur og barnålsbunn
Liggetid: ca 2,5 - 3 timer
Dette sporet gikk faktisk veldig greit. Fint driv, litt virring frem og tilbake enkelte steder, men så er ikke barnålsbunnen det letteste å gå spor i heller. Fant slutten som heldigvis ikke var full av maur, så Maja fikk sin belønning.

Andre spor
Lengde: ca 250 m (tror jeg)
Underlag: maur, barnåler og et stykke masse tørre kvister, litt gressbunn på slutten.
Liggetid: ca 2,5 - 3 timer
Dette gikk heller dårlig må jeg si. Maja virket sliten og sløv. Stoppet opp flere ganger underveis og fikk mange sportap. Jeg måtte da hoppe litt rundt for ikke å stå for lenge i ro. Maja skjønte nok ikke så mye av den rare atferden "te na mor". Jeg fikk helt frysninger og "kreglå" når jeg så at de begynte å krele oppover bena til Maja. I dag tok jeg meg ikke tid til å vente så lenge før jeg loset Maja tilbake til der jeg visste at sporet gikk. Kvistene var også et hekkan å gå i, lina hang seg fast hele tiden. Nei dette sporet kunne jeg vært foruten.

Gikk litt bedre på slutten av sporet der det var gressbunn, men Maja var tydelig varm og trøtt da hun endelig fant slutten.

I ettertid ser jeg jo at jeg burde ha avbrutt hele sporet og gått tilbake. Men det er rart med det en har jo så lyst til at de skal finne slutten.....
Det er jo det som er dumt med å legge ut sporene selv..... da vet du jo hvor sporet og slutten er.

Vi kom oss ned til elva via en sti gjennom skogen. He he, dere skulle sett hvordan jeg hoppa, spratt og småsprang nedover stien for å unngå maurene. Sikkert et artig syn. Måtte også koste av buksa (i fart) underveis, for å få av maur som kom seg oppover buksa. Æsj så ekkelt!!!
Maja hadde også en del maur på seg, men de ble heldigvis skyllet av når hun gikk uti vannet.

Tror ikke jeg vil trene mer her i sommer nei.........