Første "ukjente" spor med "ukjente" gjenstander

Møtte Tone på Sviland i dag for litt sportrening og en liten tur. Jeg hadde lyst til å la Maja få prøve seg på et spor som andre hadde lagt ut og der gjenstandene ikke var mine. Til nå har hun kun gått mine spor med mine (etterhvert velkjente) gjenstander som har min lukt på. 

Tone ville ha sporoppsøk, et med et kort spor før slutten og et med et noe lenger spor med gjenstander i + slutt.

Vi gikk spora ut først og skulle ta dem etter å ha gått en liten tur. Tone tok med seg min GPS og la ut et spor til Maja der hun brukte sine gjenstander (6 stk tror jeg det var). Det ble også lagt opp til et oppsøk i starten. Sporet var på ca 250 m og ble lagt på den siden av veien der grustaket er. Nede i myra der. Det andre sporet til Maja skulle hun legge ut etter turen slik at Maja fikk gå det helt ferskt. Det skulle være inni "valpeskogen". 

Vi ruslet en tur oppe i den høye skogen og bortover slik at vi kom ned på marka ved veien og gikk så mot grustaket. Tone har vært syk en stund så det gikk i grunnen med sneglefart og mye pusting og pesing i enhver form for oppoverbakke, he he. Ikke godt å være slakk. 

Etter turen  la Tone ut sporet til meg inni valpeskogen. Det var vel ca 100 m og med fire gjenstander i. Disse var merket med bånd. Var spent på hva Maja ville gjøre med nye og "ukjente" gjenstander i sporet. Ville hun skjønne tegningen og markere (bruker sittmarkering) på disse? 

Hun tok kjapt opp sporet til Tone og durte ivei. Første gjenstand kom fort. Maja gikk rett over den i god fart.... Jeg måtte stoppe henne og holdt igjen en liten stund. Maja så ikke ut til å skjønne noe. Etterhvert kom hun litt tilbake og snuste rundt. Hun snuste også på gjenstanden, men markerte ikke på den. Da valgte jeg å løfte opp gjenstanden litt og legge den ned igjen. Da virket det som poletten datt ned på Maja og hun satte seg ned og markerte gjenstanden. Klikk  - belønning med makrell på boks!! : ) 

Skjønte jo at dette burde jeg jo gjort et par ganger før jeg startet på sporet. Dvs la henne markere på andre sine gjenstander. Ja ja, for sent nå, jeg fikk bare fortsette og se hvordan det gikk. Andre gjenstand markerte hun på med en gang. Flott!!! Den tredje likeså. : ) Fjerde gjenstand gikk hun litt utenom og stoppet ikke. Jeg valgte å holde igjen. Hun snuste seg da litt bakover, fant gjenstanden og markerte på den. Egentlig kunne jeg nok kanskje gått forbi denne og tatt den opp selv, for jeg er usikker på om hun egentlig fikk fert av den da hun passerte. Ellers var jo dette en veldig bra start syns jeg, til å være første gang. : )

Ved bilen ble det en liten pause, mens vi pratet litt med Ronny som var kommet for å trene feltsøk med Daisy. 

Jeg satte på GPS'en og gjorde klart for spor nr 2. Tone skulle være med å gå det for å gi tips/innspill og fotografere litt. 

Her skal vi til å starte

Her startet vi oppsøket på vei nedover stien.

 Det hang ei sløyfe der Tone hadde krysset stien og fortsatt videre ned mot myra. Maja durte rett forbi oppsøksløyfa og sporet....  Jeg stanset henne og gikk så på skrå tilbake nedover skråningen mot myra for å se om hun slo på sporet der. Det gjorde hun og valgte rett vei. 

Maja passerer oppsøksløyfa

Første gjenstand lå ganske rett etterpå. Maja stoppet litt opp og jeg holdt ørlite igjen her, da markerte hun gjenstanden.  Klikk - belønning...... 

Nam nam, makrell i tomat.

Gjenstand nr to går veldig bra, fin sittmarkering her. 

Maja venter på belønningen

Vi fortsetter "søk spor"

Neste gjenstand stoppet hun fint opp ved, men så blir hun plutselig oppmerksom på Ronny som er på vei nedover grusveien. Hun blir stående å se på ham en stund. Jeg bare venter og når han er borte opptar Maja sporingen og setter seg ved gjenstanden. Flott!!, ny belønning.  Tar henne litt tilbake etter belønningen for her sier Tone hun har laget en spiss vinkel i sporet. Bedre å la Maja få noen meter fremover før vinkelen kommer.  Maja fortsetter fremover... rett forbi vinkelen, men hun går bare et par meter før hun stopper, snur og finner vinkelen. 

Her er vi igang igjen

Det var en gjenstand til her ute på myra som hun markerte fint på.

Belønning pågår

I farta

Mens den femte durte hun rett over uten å registrere at den lå der. Det var et par solbriller. Lot Tone som gikk bak plukke opp disse, for nå raste bare Maja avgårde i stor fart over stien og nedover skråningen mot den andre myra. Ikke så lett å fote seg her samtidig som jeg skulle kikke etter sløyfer til flere gjenstander. Så traff vi på den sjette, den markerte hun greit ved.  

Ny gjenstand funnet

Ferden fortsetter

Tone prøvde så å kaste solbrillene litt fremover i sporet for å se om hun ville registrere dem nå. Det gjorde hun ikke, bare durte rett forbi. Nå bar det videre og rett på slutten som lå i kanten på myra.

Her er slutten funnet

Er godt fornøyd med sporet (må trene mer på rare gjenstander som eks solbriler tydeligvis, he he). 

Nå gjelder det å få trent mer på andre sine spor og gjenstander i fortsettelsen. Et godt tips fra Tone er å la sporlegger tråkke litt ekstra rundt der gjenstanden legges ned slik at det er lettere å bli obs på at her ligger det noe. Foreløpig skal alle gjenstander markeres med sløyfe slik at jeg kan følge med hva hun gjør når hun kommer til dem. Her kommer sporloggen for sporet. 

Tone glemte å skru av GPS'en etter å ha lagt ned slutten det er derfor sporet ser ut som det fortsetter etter at vi har funnet slutten. Jeg satte på GPS'en oppe på grusveien (markert med flagg) så vi har gått litt med den på før sporet starter. 

Sporlegger Tone: gult, Maja og meg: blått

Spor på Dale

Siden vi kun var 2 stk som skulle trene spor i dag, avtalte vi å starte en time senere enn vanlig. Deilig å få litt ekstra søvn : ).

Ble litt skuffa over været da jeg stod opp i dag, regn og vind. Tok en kjapp tur innom på YR og ble straks i bedre humør. kl 10 skulle det skinne opp. Det er kjekkere å trene i godt vær, slik er det bare.....
Skulle møte Torhild på Dale kl 10.30 og da var det jammen blitt opphold og med et lett skydekke bare. Lovet godt dette.

Vi hadde jo nok av boltreplass i dag, så vi la ut to spor hver. Første jeg la ut ble på ca 500m med 5 gjenstander + slutt og det andre på ca 600m med 4 (eller var det 5?) gjenstander + slutt. Begge gikk på gress/skogbunn og innimellom også barnålsbunn. Rart at en ikke klarer å få til å telle gjenstandene men en går, he he. Merket gjenstandene med sløyfe, ellers ingen merking i dag.

Vi hadde oss lit kaffe/mat og drøs en stund før vi la ut på en liten tur, mens spora fikk ligge å godgjøre seg. Det var kommet noe mer folk/biler etterhvert, men vi satset på at de holdt seg på stiene. Ca kvart på to dro vi for å ta spora som da hadde ligget i godt og vel to timer. Håpet at hundene nå etter tur og litt løping ville gå noe roligere i sporet også.

Første sporet satte jeg henne rett på (etter å ha sjekket at hun fortsatt husket sittmarkering på gjenstand). Det gikk veldig bra syns jeg. Hun fulgte greit sporet og fant alle gjenstandene utenom en, og den plukket jeg opp (hun gikk litt på siden av den).

Andre sporet var på høyresiden av stien og her hadde jeg lagt opp til sporoppsøk. Dvs jeg gikk inn i rent terreng og traff på sporet med ca 90 gr for å se om hun ville velge rett vei. Det gjorde hun, etter å ha snust ca en meter på baksporet, snudde hun og gikk rett vei. : ) Så kom første gjenstand en ca 10 - 15 meter etterpå for å gi henne rimelig rask belønning for å velge rett vei.
Så durte vi videre. Vel durte og durte hun hadde faktisk en noe roligere sporing i dag (iallefall innimellom), sikkert pga turen i forkant. Vi kom oss ned i myra og plutselig kommer det en fuglehund løpende. Den kommer litt bakfra så Maja merker den ikke med en gang. Den var tydelig interessert i Maja og ville ikke gå vekk selv om jeg husjet litt lavt på den. Maja stanser opp når hun opdager hunden som er helt borte hos henne. Så kom folka dens (fire fem stk) med to fuglehunder til gående rett på skrå inn foran oss. De krysser galant sporet mitt på veien. Ja ja, egentlig greit når en ser folka, da vet en jo hvor kryssingen er så noenlunde. Maja stopper opp i det folka går foran oss, men fortsetter så sporingen. Hun slår faktisk over på deres spor da vi kommer opp dit, men jeg holder bare igjen til hun velger å komme tilbake og finner igjen sporet mitt.

Litt lenger fremme mista Maja sporet, eller rettere sagt jeg var helt sikker på at hun mistet det. Hun hadde en liten sirkling og fortsatte så i stor fart bortover et sted jeg var 100 % sikker på at jeg ikke hadde gått. Jeg ser henne forsvinne (har sluppet lina) og tenker at kanskje det er spor fra de folka hun er på...... derfor roper jeg på henne etter en liten stund. Ettter flere rop kommer hun endelig og da drar jeg frem GPS'en for å sjekke. Og tenk..... jeg tok feil..... går det an!! (noen som har hørt om slikt før, he he).
Ja ja, det var jo greit å få sjekket ut da at jeg klarter å rope henne inn, selv om hun faktisk var på rett spor.

Vi fortsatte og ikke lenge etter fant hun en ny gjenstand. Etter å ha gått et stykke videre mista Maja sporet. Hun sirkler og virrer og drar nedover mot marka som nå er på venstre siden. det blir litt frem og tilbake og rundt og rundt her (jeg står stort sett i ro). Da hun løper ned på marka for andre gang roper jeg henne til meg, litt redd for at hun har funnet andre sine spor. Til slutt fant hun det plutselig igjen. På slutten her går hun faktisk over en gjenstand uten å markere. Jeg ser at hun går rett over den og velger derfor å holde igjen til hun snur og markerer på gjenstanden. Slutten finner hun greit.  Så tydelig at maja var trøtt mot slutten her på sporet.  Da vi kom tilbake til bilene la hun seg også rett ned og så ut som hun holdt på å sovne etter en stund.

Her er sporloggene for spora i dag:

Spor 1: meg rødt/ meg og Maja gult

Spor 2: meg grønt/meg og Maja blått

En god og trøtt Maja

Det er en god stund siden vi har gått spor og tilsammen har hun jo gått over en km spor (med sportap og virring underveis). Det blir nok en fredelig kveld i kveld, ja. : )

Forrige lørdags trening........

Husker jeg nå tilbake til treningen forrige lørdag? Hmm........ må ikke la det gå så lang tid før jeg skriver. Hjernekapasiteten er ikke hva den en gang var, tror jeg...

Var iallefall på Sæland og de som var med var May Karin, Kari L., Isabella, Gry og Lise. Yess, det begynner å demre litt nå. : )

Været var greit, ikke nedbør og heller ikke noe særlig vind. Isen lå på p -plassen her også, men på stien vi bruker som midtlinje var det kun enkelte partier som var isete. Måtte passe litt på her og ikke sende hundene over på passering i full fart akkurat der. 

Jeg valgte å trene på 90 graders vinkling  fra midtlinja og ut til figurant. Kjørte "rett i lek denne økta. Planen var å først gi en påvirkning for så å trekke Maja et stykke nedover midtlinja og sette henne igjen der. Jeg gikk så frem til utsendingspunktet, ropte på henne, og sendte 90 gr ut fra midtlinja der hun hadde fått påvirkningen. 

Jeg ville ha figurantene et stykke ut så derfor ble det lydpåvirkning hun fikk. (pga tett terreng) 

Det gikk noe varierende syns jeg. Noen slag ble bra, andre ganger så vinkler hun noe, men løper noe skjevt ut. Tror jeg må gjøre det noe annerledes neste gang. For at hun skal løpe mer rett ut må hun nok kanskje få syn som påvirkning fra figurant og ikke lyd. Da vil hun nok løpe rettere ut tror jeg. Det betyr og at figurantene må stå nærmere eller i mer åpent terreng. 

Noen ganger må jeg bruke litt tid på å få Maja med meg nedover midtlinja etter påvirkningen. Den ene gangen ville hun rett og slett ikke gå den veien, he he. Et par ganger satte jeg henne også fra meg uten at hun hadde fått påvirkning først. Det funket jo også, men igjen er det ofte dette med at hun løper skjevt ut når hun kommer frem.  Får endre litt på metoden neste gang ja. 

På et av slaga ble det litt styr med å få plassert ut Isabelle. Hun var på høyresiden der elva går. Meg og Kari hadde sett oss ut et "hull" i trærne der vi ville ha henne. Da ville Maja også kunne se henne når hun kom og skulle løpe ut. He he, Isabelle ble kommandert både frem og tilbake flere ganger før hun endelig var på "rett plass". 

Da Maja kom og løp ut stoppet hun plutselig opp et sted der ute. For oss så det ut som hun satte seg ned rett foran Isabelle, men ikke ville gå helt inntil henne. Rart!.....

Jeg fant ut at jeg fikk gå ut og se hva det var for noe. He he, da jeg kom ut ser jeg at vi har plassert isabelle på den andre siden av elva  - rett over brua. Men jeg syns alikevel det var rart at ikke Maja ville gå over. Hun har gått over den før på tur den veien. Vel er den noe hullete og skral, men har ikke registrert motvilje mot å passere den. Maja hadde satt seg ned rett foran brua og bare kikket på meg og på Isabelle. Jeg snakket med Isabelle og ba henne rope litt. Maja rikker seg ikke. Jeg går helt bort til henne og da ser jeg hva som har skjedd. Hun har trødd den ene fremfoten oppi fastbittet, slik at det hang stramt rundt foten hennes. Det var derfor hun bare satt der, he he. Fikk løsnet bittet og da gikk hun over broa. 

Isabelle kunne fortelle at Maja hadde kommet ut litt lenger oppe rett ved elva. Der er det en bratt kant ned til elva og ikke mulig å passere der. Hun hadde så prøvd å finne en annen vei - her har hun nok bøyd hodet ned og dermed fått foten inni bittet. Da hun kjente det strammet når huin gkk har hun bare satt seg rett ned. Tyyypisk Maja. Ja ja, litt rart det ikke løste seg ut da. 

Fikk faktisk et uhell til i dag med bittet. Igjen var det isabelle vi hadde plassert på en noe utilgjengelig plass, he he. Hun satt bak masse kvister/greiner helt ved elvebredden. Maja som jo er av den forsiktige typen, førsøker å finne seg en vei gjennom greinene. Det tar litt tid, men til slutt kommer hun gjennom. Da jeg går ut for å hente Maja hos fig., ser jeg at bittet har løst seg ut og henger og dingler. Enten har hun igjen fått foten inni bittet eller det har hengt fast i noen greiner på vei gjennom buskaset. Bittet ble tatt av og jeg syns jeg husker at jeg fikk tatt et par slag til før jeg avsluttet økta. 

Etter pausen var vi fire stk som ville ha ei kort andreøkt. Da var det meldetrening som stod på programmmet for min del. Kjørte minirundering inni den høye granskogen der det er litt mer åpent terreng. Brukte det myke bittet på de to første slaga, så gikk jeg over til "slangebittet". Det gikk veldig bra. Ser ut som om hun nå er kommet over "sperren" mot å ta slangebitta heldigvis. : ) 

Tok ikke så lang økt for jeg ville stoppe før hun ble alt for lei. Tror det ble en ca 8 slag eller noe slikt. 

Fornøyd med det dro jeg hjemover litt før de andre for å gjøre meg klar for 50års - festen til Aud Venke om kvelden. 

Rundering og bil i grøfta på Sviland.

Denne lørdagen var det på Sviland vi skulle rundere. Jeg kom først og kjørte galant opp "is -veien". Det var fatisk ikke så ille som jeg hadde trodd på grusveien. Jeg parkerte på flata til venstre på p - plassen. Der var også en annen bil der, det var tømmerhoggerne som var der. Måtte strø litt rundt bilen og bort til skogkanten for hele parkeringsplassen var islagt. Ikke egentlig for min del, for jeg hadde brodder, men for at Maja lettere skulle kunne hoppe ut av bilen og komme seg helskinnet bort til skogen.

Stod og tenkte litt på hvor de andre skulle parkere når de kom, for det var nok ikke så lett å parkere andre steder enn her på "flaten". Det skrår jo litt nedover der vi pleier å snu og parkere vanligvis.  Ja, ja jeg gikk avgårde inni skogen for å lufte Maja litt før vi skulle starte. Tok turen rundt slik at jeg kom ned grusveien på tilbakeveien. Ville sjekke om hele grusen var islagt,  eller om det var mulig å bruke den som midtlinje hvis vi var mange og måtte dele oss i to. Veien var ikke brukanes, kun et lite parti rett ved svingen var isfritt resten var klunk is. Vi fikk klare oss inni skogen i dag alle mann.

På vei ned mot p - plassen ser jeg en rød bil stå på tvers. Hmm, så litt rart ut. Da jeg kom nærmere ser jeg at den står med fronten langt ned i grøfta. Måtte le litt for meg selv da. Det var Isabelle og Tom Ove som hadde vært uheldige med "parkeringen", he he. De hadde klart å snu bilen, og ville parkere litt inntil siden ned mot "hogstfeltet". Men bilen hadde begynt å gli på skrå nedover uten at de hadde en sjanse til å stanse den. Ferden stoppet brått når de kom ned på gresset (ehh, kvisthaugen) nedenfor veien. Og der stod bilen.......... godt parkert, he he.

Slik så det ut. (det er brattere ned der enn det ser ut på bildet)

Isabelle er "godt fornøyd" med parkeringen sin ..... he he. 

Ikke lett å fote seg her nei......

Ja ja, litt action på morgenkvisten er jo greit det, he he. Bilen var uten piggdekk og vi skjønte fort at det var håpløst å få bilen opp på veien igjen, selv med min lille "piffiboks" med sand som jeg jo hadde i bilen. Tom Ove tok kontakt med en kamerat som visstnok hadde lånt kjettingene deres og fikk han til å komme med dem.

De andre fire (Aud Venke, Marina, Gry og Katrine) hadde sett bilen som stod der i grøfta og valgte å parkere lenger nede i veien der det ikke var så isete. Lurt!
Vi andre fikk bare starte treningen mens Isabelle og Tom Ove ville "redde bilen" først.

Planen for Maja i dag var første økt "rett i lek" og en liten økt nr to etter lunsj. Etter en kjapp runde med planlegging av hvordan alle ville ha det i dag, satte vi igang.
Jeg ville ha lange fremtrekk idag og muligens hente henne hos figurant på et eller to av slaga, for å variere litt.
Det blei ei fin økt for Maja. God fart og iver som var kjekt å se. Alle figurantene var skult og hun løper greit ut uten påvirkning. Det ble et utilsiktet men bra blindslag på fjerdeslaget. Hun hadde en tendens til å løpe litt skrått ut og hadde ikke alltid  "tid" til å komme innom meg på midtlinja, men jeg lot henne bare løpe. Mer fart og glede var viktigst i dag.
Ser at det å vende 90 gr rett ut hvis hun kommer løpende langs midtlinja, er noe vi må trene mer på.

For å få litt lenger løype tok vi over på stien til venstre rett etter myra. Stoppa etter ca 8 - 9 slag da hun tydeligvis begynte å bli trøtt. Det har jo blitt noe mindre løping i det siste fordi jeg har trent så mye minirundering med melding. Er godt fornøyd med økta og heldigvis var vi tre stk som ville ha ei økt til etter lunsj.
Merker at en fort blir kald av å sitte i ro og spise lunsj, selv om vi satt inni skogen, så kjentes den kalde vinden godt.

Andre øka ville jeg sjekke ut om Maja nå ville melde selv om hun i økta før hadde fått løpe "rett i lek". Jeg ville ikke ha mange slaga og hadde kort avstand ut til helt synlige figuranter. Valgte også å bruke kun skumgummibittet. Heldigvis gikk det bra. Hadde tre slag og hun fikk løpe frivillig over med passering etter belønning. Hun ventet litt med å ta bittet på tredje slaget, men ble ventet ut noen sekunder før hun tok det og kom inn. Valgte å ta et siste slag der hun fikk gå "rett i lek".

Ser ut til at jeg kan fortsette med dette å variere på melding og "rett i lek". Neste gang kan jeg kanskje ta første økt med melding, eller kanskje jeg rett og slett kan forsøke å variere innen samme økt. Det jeg tenker Maja også skiller på er at nå er det slik at "vanlig rundering" uten melding foregår med figurantene langt ute og skjult, mens meldetreningen har foregått med figurantene nærmere og så og si synlige. Bør nok også variere på dette med avstand til fig under meldetreningen. Men så var det dette med å få henne til å like å ta de harde løsbitta (slangene) for å kunne lære henne å melde med fastbittet etterhvert....... puh, der er fortsatt mye å trene på. Skulle hatt mer enn en dag i uka med runderingstrening ser jeg, he he.
Men men, jeg vil jo fortsette å jobbe med å "øke verdien" på slangebitta under trening ellers i løpet av uka også.

Behov for mer variasjon i treningen?

Til tross for dystre værmeldinger var vi 9 stk som møtte opp til årets første runderingstrening i Sjævelandskogen. Gikk faktisk greit å kopmme seg opp bakken og, sikkert på grunn av det lille snølaget som lå oppå isen. Det var god vind, men nedbør ble det heldigvis lite av. Og inni skogen merket vi nesten ikke noe til vinden heller. : -)

Siden vi var så mange delte vi gruppa i to og trente inni skogen på hver vår side av veien ned mot elva. På min gruppe var May Karin, Gry, Lise og Isabelle. Maja og meg var fjerde hund ut. På forrige trening brukte jeg kun myke løsbitt til Maja. Dette for å få henne til å ville melde igjen etter en periode der hun ikke ville apportere løsbitt i det hele tatt. Har trent en del selv på å bygge verdi for å holde fast igjen, utenom selve runderingstreningen. Så nå har hun tatt både skumgummibitt  og slangebitt i disse situasjonene. (ute på tur eller hjemme) Har riktignok ikke trent i juleferien, så vi har hatt en god pause.

Denne gang var planen å bruke mykt bitt på de to første slaga, for så å gå over på slangebitta etterpå. Var ganske spent på hvordan det ville gå. De to første slaga gikk fint. På det tredje ville hun først ikke ta slangebittet. På grunn av en misforståelse ble hun da tilbudt det myke ute hos figurant. Dette var ikke meningen. Planen var å vente henne ut litt hvis hun nølte med å ta det. Ja ja, det var bare å fortsette på fjerde slag. Der tok hun fint slangebittet uten å nøle noe. Veldig bra!!

Så fulgte vel en to tre ganske greie slag, fortsatt med slangebittet. Og der skulle jeg nok ha stoppet......... mens det fortsatt gikk bra. Nå begynte hun å bli treig og uvillig, med litt snusestopp osv.
På det jeg hadde tenkt skulle være det siste slaget, kom hun tilbake uten bitt. Jeg avbrøt, trakk litt frem og prøvde pånytt. Valgte også å bytte til det myke bittet for å få til en grei avsluttning. Gikk treigt men kom nå inn med bittet iallefall.

Etter pausen var vi flere som ville ha en runde til. Var selv veldig usikker på om jeg nå skulle ta ei økt med "rett i lek". Landet på å ikke gjøre det og heller ta ei superkort økt på tre slag der hun fikk starte og avslutte  med det myke bittet.
Det var ingen fart og glede over disse tre slaga. : (  Hun gjorde de to første greit nok, men på det siste kom hun igjen inn uten å ta bittet hos fig. Jeg trakk frem, kortet enda mer ned på avstand og sendte pånytt. Da tok hun iallefall bittet, men var treg.

Spørsmålet er jo hva gjør jeg nå videre i treningen? Bør/kan jeg variere mer på treningen, og av og til ha ei hel økt der hun får løpe rett i lek? Det virker som Maja er grundig lei å kun kjøre meldetrening. Kan jeg variere dette på samme dag?? I samme økt?? Eller bør hun ikke få gå rett i lek i det hele tatt, med fare for at hun blir enda mer treg på å melde når jeg ønsker at hun skal det??

Ikke så godt å vite hva som er lurt å gjøre. Har du noen erfaringer/gode råd/tanker rundt dette setter jeg pris på innspill!!!!

Første langtur i 2011

I dag dro Tone og meg på langtur. Flott værmelding for dagen var det også : ). Vi kjørte til Sælandskogen og parkerte der vi pleier å trene rundering. Kun to andre biler på p-plassen, så der var ikke mange folk ute ennå iallefall. Ca kl 12 dro vi avgårde innover stien. Vi skulle gå inn til Bjødnaliå, her var det før i tiden en gammel bebodd gård. Gården ble fraflyttet og nå står det et par gjenoppbygde hus her som gården en gang var.

Her er vi på vei innover stien. Rein ishålke bortover, så til og med hundene gikk forsiktig her. Vi hadde heldigvis skodd oss med brodder på skoa, og det fikk vi virkelig bruk for på denne turen.

Slik så det ut 

Her kom ei "elv" oppante skråningen og ned over stien.

Nydelig sol på andre siden av vannet.

Stilige isformasjoner i elva som vi gikk langs oppover dalen.

Denne rota lå utover stien, der en stamme fortsatte nedover mot elva og en ny en vokste rett opp fra rota.

Skikkelig tøft

Mer is

Så ut som skummet var frosset her i elva. 

Her var det ikke lett å komme seg forbi, klunk is og velta trær over hele stien.

Gedigne istapper er et flott skue

Her står jeg innunder/bak istappene som hang ned fra fjellsiden

Her også er jeg bak isen og kan skimte Maja der ute på stien. 

Fortsatt glatt oppover her. 

Stiskille, "Over Sælandsfjedle" står det her, he he.

Her åpner dalen seg opp

Kan skimte gården langt der borte

Stilig tre

Her også "flommet" isen nedover dalsiden.

Vi nærmer oss gården

Hadde pause med (stein)bord og stoler. 

Synd sola ikke nådde ned hit vi satt, der ble ganske så kaldt etterhvert.

Infotavle om gårdens historie

Nå vil vi ut i sola og tar grusveien mot Bjørnelifjellet.

Der var vi oppe og nyter utsikten (260 moh)

Her kan vi se helt ut til havet

Utsikten andre veien

Maja tar seg en hvil

Vi satte oss i sola og tok en siste pause før hjemtur

Fulgte grusveien ned mot noen gårder og jammen var der ikke sau ute. 

En hel haug av dem faktisk

Fant oss en vei over noen marker og gjerder for å unngå å gå på asfalt veien det siste stykket tilbake mot bilene. Nå var klokka blitt fire og mørket kom sigende. Vi var ute i fire timer og gikk vel ca 11 km medregnet høydemeter, Fantastisk flott tur!!  : )
Flere bilder fra turen ligger her.