Spor og orienteringsløpere på kryss og tvers på Dale

Vi var fire stk som kom til sportrening på Dale på lørdag. Været var ikke særlig forlystelig med priodevis svært kraftig vind og snøføyk.
Vi fordelte terrenget på begge sider av veien mellom oss. Her var det ikke så dyp snø, og den snøen som lå der var ganske hard og isete mange steder, men også med innslag av litt frossen bar mark innimellom.

Vi hadde akkurat gjort oss ferdige med å legge flere korte spor hver, da plutselig flere orienteringsløpere kom løpende i full fart innover i skogen. F.......... og!!! de løp rett oppi spora våre. : (
Egentlig skulle visst hele norgeseliten hatt orienteringløp her i Stavanger (bla på Dale) i helgen, men vi hadde fått beskjed om at det var avlyst. Så dette måtte nok være en lokal klubb som trosset vær og føre og hadde trening/løp her.
Ja, ja, ikke så mye å gjøre med det, annet enn å konstatere at her ville det bli flere sporkryssinger og utfordringer for hundene våre.

Selv hadde jeg også gjort en mega-tabbe da jeg la ut det siste sporet mitt. Jeg fikk litt for lite terreng på nedsiden av veien og fant ut at jeg ville gå langs stien en fem seks meter, for så å krysse stien og fortsette litt oppover på andre siden. Hang opp sløyfer i kryssingen. Etter å ha lagt ned slutten min stod jeg og tenkte hvor jeg skulle gå ut igjen. Fant ut at jeg fikk dra mot venstre for ikke å risikere å komme borti Torhild sitt terreng på andre siden. Da jeg etter å ha bakset i noe tett skog og steinur kom ned på veien, slo det meg. Nå måtte jeg jo gå på stien og den hadde jeg jo krysset da jeg gikk ut sporet. TABBE!!! Nå måtte jeg krysse mitt eget spor for å komme meg tilbake til bilene. Shit, og. Jeg gadd ikke gå helt utenom sporet mitt på nedsiden, og ville uansett hatt problemer med det, for her lå det jo flere spor. Jeg fikk bare la det stå til og krysse sporet.

Under selve kryssingen listet jeg meg på tærne (ehh på piggene på broddene) så fort jeg bare kunne. Hi hi, jeg måtte le for meg selv da jeg var kommet forbi. Som om det hjalp..... trodde jeg at det ville legge igjen mindre fert?? He he, skulle jammen hatt film av meg selv der jeg løp "på tærne" bortover veien. Ja, ja kryssingen var merket, så jeg fikk bare prøve og se hva Maja ville gjøre. Som om der ikke var nok utfordringer idag med alle disse orienteringsløperne som krysset spora våre i dag.

Jeg var jo heldigvis ikke alene om å rotle med sporleggingen i dag. Silje hadde visst helt mistet retningssansen og hadde gått langt utenfor "sitt område". Torhild hadde sett flere blå " Siljesløyfer" da hun la ut det siste sporet til Era. He he, ikke så lett nei å se hvor du er når du er kommet et stykke vekk fra stien. Kanskje hun også hadde misforstått hvor hennes område var, for de blå sløyfene gikk nesten paralellt med stien, istedenfor innover i terrenget. Hi, hi.

Vi tok oss en kaffipause i trelavoen, mens spora lå og godgjorde seg. Det var godt å komme i ly for vinden.

 Silje er ferdig med sine spor

Vi fikk oss alle en god latter da Silje endelig kom til pause. Hun hadde da gått sin spor, og lurte fælt på om det var noen av oss som hadde gule sløyfer?? Det ble en del latterbrøl og fjolling etter at all rotingen med spora kom for en dag.  He he, me e jommen ein fine gjeng. og me vett å ha det løye iallefall. : )

Snøføyka stod utenfor lavoen, og det fristet lite å gå ut for å gå spor.... brrrr. 

 

Slik en lavo skulle vi gjerne hatt på området på Sviland også

 

Hadde heller ikke særlig høye forventninger til spora i dag pga snøen, vinden, orienteringsløperne og min egen megatabbe med kryssing av sporet. Vi fikk nå prøve alikevel.

På det første sporet hadde jeg fått Torhild til å krysse sporet to steder. Hennes kryssing var litt eldre enn mitt spor. Sporet var ca 150m langt og gikk paralellt med stien på høyre side. Maja var megaklar og tok avgårde. Var visst ikke noe problem å spore på snø/is, men der var jo også en del bare områder her inne i skogen. Hun gikk rett forbi begge kryssingene og fortsatte på sporet. Der var kraftig sidevind innimellom , så hun gikk tydelig noe til siden for sporet enkelte steder. Fant greit slutten.

Andre sporet var på venstre side av stien og gikk i en hesteskoform inn i terrenget og ut igjen på veien lenger nede. Første del gikk bra. Hadde en vinkel som også gikk fint, men så ble det bare rot. Her hadde nok flere vært å løpt ja, slik at der var flere spor å følge. I tillegg kom der en løpende mens vi holdt på. Måtte bare stoppe Maja tilslutt, for hun var helt på villspor. Stakkars.
Jeg hadde heldigvis hengt opp noen sløyfer i dag, og derfor kunne jeg ta henne med meg litt videre bort til et sted der jeg visste sporet gikk. Da gikk det greit de siste 50 meterne til slutten.

Siste sporet var det der jeg hadde krysset mitt eget spor over stien. Dette gikk faktisk forbausende bra. Litt rot midtveis, men hun valgte faktisk rett spor langs stien nedover og krysset perfekt over der hun skulle. Jeg holdt henne litt igjen da vi var på stien slik at hun ikke skulle ha for stor fart her, og det tror jeg var greit. Vi fortsatte oppover på andre siden og belønningen lå etter 20-30 m. Ikke verst det! Var faktisk veldig fornøyd med at det gikk såpass bra i dag. Hadde ikke forventet det.

Gikk meg en liten tur etter trening, oppover mot Dalevann, og ned i den høye skogen mot markene på tilbakeveien.

Musematte, apport, rydding og shaping på ball.

På torsdag hadde vi en ny kjekk treningsøkt på Forus. Hadde fire fokusområder denne kvelden og jobbet sammen med Kari L. og Evita.

Frys på musematte
Startet med musematta. Hun hadde fin fart ut til matta. Hun står nå ikke mer enn et sekund før hun går av, så jeg må gradvis drøye tiden før klikket. Hvis hun går av matta mente Arne at jeg bare skal avbryte, ta bort matta et øyeblikk, før jeg prøver pånytt.

Apport
Hadde ulike små gjenstander. Hun skulle hente og avlevere i utgangstilling. Har merket at Maja i det siste har vegret seg fra å komme i utgangstilling.
Trodde først det hadde noe med løsbittet å gjøre, men har funnet ut at det er selve utgangstillingen som er problemet. Hun bunker med øynene og vegrer seg fra å komme inntil. Det som helt sikkert har skjedd er at båndet som henger rundt skulderen min, har smashet borti henne, og dermed forbinder hun utgangsstilling med dette.
Tok nå vekk båndet og fokuserte bare på å gi henne en gjenstand og belønne når hun kom inn i utgangstilling. Gikk bedre etterhvert. 

Rydding
Vil prøve å lære Maja å rydde, dvs plukke opp gjenstander og slippe dem oppi ei eske. Etter å ha konferert litt med Arne om fremgangsmåten, startet jeg med at hun satt foran eska og fikk en gjenstand "servert". Hun holdt fast og slapp gjenstand oppi når jeg klikket. Dette med eska er jo ikke en bevisst handling fra henne enda, men etterhvert skal hun lære å bevisst søke opp eska og slippe oppi gjenstanden.
Jeg drøyde etterhvert litt med klikket, og det førte til at hun slapp gjenstanden oppi eska og DA klikket jeg.
Denne må jobbes mer med.

Shaping på ball
Det hun skal gjøre er å dytte ballen med snuten så den triller bortover. Vi fikk raskt til at hun touchet ballen med snuten. Fikk mange gode repetisjoner på dette. Neste steg blir å få henne til å dytte litt hardere borti ballen, slik at den beveger seg bortover. Må prøve å unngå at hun bruker labben på den. Tror jeg skal få fatt i en litt større ball også. I dag lånte vi Ekko sin "favorittball".

Framdrift og 90 graders vending og rett ut.

Har fått noen treningstips av Tone ang fremdrift og 90 graders vendinger fra midtlinja og rett ut. Kanskje flere kan nyttiggjøre seg dem?


90 GRADERS VENDINGER

Når hunden av og til kommer løpende oppover midtlinja bak deg og du skal sende den rett ut, oppstår av og til noen problemer. Hunden klarer ikke vendingen, eller forstår ikke hva den skal gjøre og løper på skrått utover på neste slag. Har sett dette på Maja en del ganger når jeg kjører flying.

Dette er noe som kan trenes på på ulike måter. Her er et par forslag:

A) Hund og fører står på midtlinja med fokus utover. Hunden får en påvirkning av figurant. Så føres hunden en del meter bakover på midtlinja og settes igjen der. Evt kan en medhjelper holde hunden. Fører går frem igjen til utsendingspunktet. Fører roper så på hunden og idet hunden er et par meter fra deg tar du et skritt eller to utover for tydelig å vise i hvilken retning hunden skal ut. Det er viktig at du gjør dette før hunden er kommet helt bort til deg, slik at den får en mulighet til å klare vendingen og ser tydelig hvor det er den skal løpe ut.

B) En annen mulighet er å gjøre som ovenfor, å ta hunden med en del meter tilbake på midtlinja og sette den igjen der. (uten påvirkning først).
Fører går frem til utsendingspunktet. Den som styrer midtlinja skal nå ha plassert en figurant ikke så veldig langt ute, men den bør være skjult. Fører roper på hunden og gjør som ovenfor, tar et skritt ut rett før hunden kommer frem og viser retningen. NB! Her er timingen viktig: akkurat idet hunden vender utover ved siden av fører gis det et "NÅ signal" til figurant som da lager en god lydpåvirkning til hunden. Kan evt også komme frem fra skjulested og løpe innover skogen. For å få dette til i akkurat rette sekund er det lurt å holde radioknappen inne når hunden nærmer seg og bare kunne rope NÅ idet hunden vender utover.

C) En tredje mulighet er å gjøre begge deler. Både la hunden få påvirkning først, ta den tilbake og kjøre ny påvirkning idet den vender utover hos fører.

Tror jeg skal prøve ut dette her ja.


FREMDRIFT

Hunden skal i en ferdig runderingsøvelse løpe 50 m rett ut, vende i en bue fremover og returnere til midtlinja og hundefører lenger fremme, hvis den ikke gjør funn underveis da. For at hunden skal vite hvor på midtlinja fører er må fører gi lyd fra seg (rope/klappe el), slik at hunden kan løpe dit fører nå befinner seg.
Dette bør læres før vi begynner med blindslag slik at den vet hva den skal gjøre når den ikke finner noen der ute. Hunden må altså lære at den skal vende fremover i løypa hvis den ikke gjør funn, og komme i en bue tilbake til midtlinja og fører.

Slik vi trener nå med bare funn gjør vi dette blant annet ved å trekke godt frem i løypa og rope hunden inn igjen etter et funn. Vi ønsker da at hunden skal komme skrått tilbake til oss på midtlinja. Mange hunder ser vi ofte tar letteste vei tilbake, spesielt hvis der er tett skog/ufremkommelig eller dyp snø (som nå). Jo mer vi "lar dem" få gjøre dette, jo bedre vil de bli til å gjøre nettopp det.....

Det vil vi jo ikke at de skal gjøre på et blindslag,...... da skal de fortsette å søke fremover, og mens de løper tilbake til oss på midtlinja. Noen hunder vil mer automatisk gjøre dette fremtrekket når de ikke har gjort funn, de vil fortsette å lete. Andre vil kanskje løpe bakover i løypa, eller løpe rett tilbake til fører samme vei. Det er jo derfor dette må trenes på før blindslagene. 

En måte er trekantinnkalling.
Vi kan jo bruke figuranten etter et funn til dette. Da skal vi ikke la hundene komme av seg selv ved passiv figurant, eller vente med å rope til de har begynt å springe. Da skal figurant holde hunden, fører roper en kanskje to ganger, mens figurant fortsatt holder hunden. Figurant bør se at hunden nå har fokus i retning fremover på skrå der ropene kommer fra, før den slipper hunden, for eksempel etter tredje ropet.  Fig kan også evt ta hunden med seg litt fremover, slik at hunden får fokus den veien og ikke rett tilbake samme vei som den kom.
Fører kan også, for å gjøre det enklere, trekke litt utover i skogen mot hunden for at det virkelig skal være enkleste vei for hunden å løpe på skrå rett til fører.
Det vil selvfølgelig være lettere å trene dette i en åpen skog i starten slik at hunden også kan se fører der fremme.
En kan selvsagt trene trekant innkalling utenom selve runderingen også, hvis en har en medhjelper med seg. En går da sammen med medhjelper og hund ut på 50m fra en tenkt midtlinje. Setter hunden igjen der hos medhjelper, og går selv tilbake samme vei en kom. Trekker så frem på midtlinja et godt stykke og kaller hunden til seg derfra. Hunden skal da komme på skrå rett inn til deg. Løper hunden først tilbake samme vei, for så å komme løpende til deg opp midtlinja, gir en ikke belønning, men forsøker om igjen.

En annen måte å trene fremdrift på.
Vi ønsker å trene er at hunden trekker frem etter å ha løpt ca 50 -60 m rett ut. Det vi da kan gjøre er å først sjekke vindretning. Blåser det forfra langs midtlinja, kan en bruke vinden til dette. Figurantene må ha merkebånd med seg og sjekke vinden der ute de ligger, for retningen kan være annerledes der ute enn inne ved midtlinja.
Er vinden gunstig sender en hunden ut litt i bakkant av der figurant ligger. Når hunden kommer ut på ca 50 meter vil den få fert av fig, og dermed trekke frem til et funn. Det er viktig at fig ligger langt nok ute slik at det blir noenlunde på riktig lengde hunden vil trekke frem, og ikke inne på 30 m.
Vi ønsker jo at hunden under et blindslag trekker helt ut til 50 m før den dreier fremover.

Hvis vinden ikke er gunstig, slik at vi kan bruke den, så kan vi trene dette ved å la figurant gi en påvirkning (først en lyd for så evt å løpe fremover) når hunden er kommet ut på 50 - 60 m. Er terrenget litt åpent vil fig selv kunne se hunden der ute, og gi lyd på riktig tidspunkt. Er det ikke mulig, kan også de på midtlinja gi et klarsignal til figurant når en ser at hunden er kommet langt nok ut. Her er også timing ganske viktig.

Når en trener dette må hunden kunne gå ut uten påvirkning først. Ser en at en ikke kan sende hunden uten en påvirkning (den er ufokusert eller uvillig) er det bedre å avbryte opplegget, trekke frem til der fig ligger (eller trekke fig tilbake til der du står) få en påvirkning og så sende hunden ut på vanlig måte. 

Det gjelder det samme i runderingstrening som i annen trening. Ved å legge tilrette for at hunden gjør det som er riktig, vil den også lære å gjøre riktig fra starten av. Lar vi hunden gjøre masse feil (fordi vi ikke har planlagt og tilrettelagt godt nok) vil den lære å gjøre feil, og da kan det være vanskeligere å rette opp igjen disse feilene i ettertid. 

Ser selv at jeg ikke alltid er flink nok til å planlegge og legge tilrette, både før og underveis i treningsøktene. Men det er ikke så lett alltid, for der er så mange ting å tenke på. Tror det er lurt å i forkant av treningen bestemme seg for hva det er en ønsker å trene på i denne økta, og fokusere på det. Det kan også være greit å få litt hjelp til å "tenke klart" av den som styrer midtlinja. Vi må hjelpe hverandre.
NB, når en ser at hunden gjør riktig eks i forhold til fremdrift og utsending fra ulike vinkler, skal en selvsagt ta bort igjen "hjelpen" så fort som mulig.

Håper dette var forståelig skrevet, og kan være til hjelp for flere av oss.

Tung rundering for både to og firbeinte

I dag skulle vi rundere på Sæland. Valgte løypa på andre siden av veien denne gangen. Her er det en bedre og tydeligere midtlinje. Eneste aberet var at den var full av snø, og dermed tung å gå i.  Vi var hele syv stk på trening i dag, så det ble en god del gåing (vassing) i snø ja. Inni skogen var det varierende snømengder. Noen steder dyp og tung snø, andre steder noe mindre, og både figuranter og hunder fikk skikkelig kjørt seg. Det tok også lenger tid enn vanlig, så det ble bare ei økt på alle i dag.
Det å rundere i ei ny løype tar også litt lenger tid. En trenger å gjøre seg kjent med terrenget som figurant, og finne ut raskeste og beste vei å trekke frem. Det hørtes en god del pusting og pesing og kvistknekk der ute fra skogen i dag, he he. (utrolig så godt en hører fotskritt i snø gitt)

Maja var fjerde mann ut. Aud Venke var midtlinjegeneral og Silje og May Karin figuranter. Mitt fokus i dag skulle etter planen være å trene fremdrift. Hvis vinden var gunstig skulle Maja sendes ut litt på nedsiden av figurantene. Da vil hun få ferten av fig etter å ha løpt rett ut, og dermed trekke frem til funn. Figurantene hadde med seg sløyfer for å sjekke vinden der ute. Der var tydelig svært skiftende vindforhold her i dag, så det ble vel bare på to av slaga at dette gikk etter planen. Men det er jo en god begynnelse. : )

Maja gikk knallbra i dag syns jeg, god fart (forholdene tatt i betraktning), rimelig beine fine utslag og hun trengte ikke noe påvirkning på noen av slaga. Det eneste var at hun mange steder løp rett tilbake til midtlinja etter funn, istedenfor å trekke skrått frem. Noe av skylda har nok snøen. Det var ganske så ufremkommelig enkelte steder og hun valgte letteste vei tilbake. I starten kjørte jeg flying, men mot slutten stoppet jeg henne på midtlinja rett og slett fordi hun trengte en liten stopp for å "få igjen pusten". Det var tydelig tungt å løpe i dag, ja.
Forresten fikk hun påvirkning på det siste slaget. Da hadde hun fått et utilsiktet blindslag først, og jeg valgte å trekke frem og sende en gang til på samme side. Maja stod hos meg på midtlinja mens figuranten trakk frem og ble plassert. Her trengte vi flere klapp fra figurant for å lokalisere hvor hun var, og det hørte jo Maja også, he he. Så det ble god fart ut på det siste slaget : ) Det ble totalt 8 slag i dag og det var nok det.

Fokuset videre fremover vil være på fremdrift og å begynne å legge inn blindslag. Vi er nok klare for det nå. Håper inderlig snøen er borte vekk til neste trening, som blir om 14 dager. (neste lørdag er det sporlørdag.)
Hadde en fin tur sammen med Silje, Pia og Selma som avsluttning på dagen. 

Fortsettelse grunnferdigheter

Torsdag kveld på kurset trente Silje og meg sammen. Vi skulle alle trene på venstre fri ved fot (FVF), høyre FVF, frivillig sitt, dekk, stå foran fører og det samme når vi beveget oss bakover. I tillegg skulle Silje og meg trene på øyekontakt mens vi rygget. (ikke øyekontakt med Silje altå......men med Maja, he he.)
Men så langt kom vi faktisk aldri, eller glemte vi det rett og slett ut??

Maja gikk veldig bra på FVF venstre. Hun hadde god kontakt, og vi fikk til ganske lange strekk før belønning. Prøvde å la Silje kommandere meg, noe som også gikk fint. Helt til jeg tror Silje syns vi hadde trent lenge nok, for hun kommanderte meg rett inn mellom noen biler..... ehh. " høyre, hvilken vei er nå det igjen Silje?"  Det gikk litt i baddel ja, he he.
Jeg tror jammen Silje er litt i ammetåke pga Selma, for hun virket innimellom litt distre og "borte vekk" under treningen av Pia også. Iallefall når hun fikk beskjed av Arne om å belønne med "feil" hånd under fot høyre. He he, det er ikke lett nei. Hun gikk og tviholdt bak på dressen sin med den hånda hun nå ikke skulle belønne med, for den bare spratt frem helt automatisk etter klikket. Kjenner meg godt igjen i den problemstillingen selv, he he.

Noe annet vi begge to måtte øve på var at vi skulle stoppe opp etter klikket, gi belønningen, og ikke gå videre før hunden hadde gjenopptatt kontakten.
Under FVF høyre kunne jeg ikke gå så lange strekk uten belønning. Hun hadde også en tendens til å skifte side når jeg tok venstrevendinger. Må her passe på å klikke idet jeg snur for å holde henne på rett side.

Så var det frivillige sitt. Tok en del repetisjoner før jeg begynte å gå bakover. Fikk litt problemer med at Maja ble stående igjen når jeg fortsatte bakover etter belønning, for så å ganske kjapt sette seg. Hmmm, hun skal jo helst følge etter meg da, før hun setter seg. Dette gikk litt bedre etterhvert iallefall. Hvis Maja blir forvirret eller sliten i hodet sitt, av litt for lange økter, begynner hun lett å bjeffe.
Arne mente at for Maja er beste løsningen på dette å være kjapp med belønningen, dvs senke kriteriene eller ta pause. (unngå at det skjer i stedenfor å stoppe det)

Gikk så over til frivillig dekk, for så å gå bakover her også. Denne gjør hun som regel kjappere enn sitten. Gikk ganske bra med denne øvelsen.
Videre trening på disse øvelsene må være å kunne variere mellom sitt, dekk og stå på en smidig måte, uten at hun "henger seg opp" i en av dem. Rett og slett trene på å bli mer repetisjonsklok.

Avslutta kvelden med den vanlige koseturen, som i kveld ble noe lengre for meg og Torhild sin del. Vi ble hengende litt etter Aud Venke og Silje  på grunn av en del snusing i snøen. Da fant meg og Torhild ut at vi var litt sprekere enn  de andre to, og derfor ville ta en ekstra runde rundt i byggefeltet der vi går tur. Det er mulig de andre to har en litt annen oppfatning av det hele, he he...... Eller hva Aud Venke??
(litt intern humor dette her)

Snø er flott og fint og sånn, men nå savner jeg barmark........

Tone og meg tok i dag søndagsturen til Alsvik. Vi håpet at det nå kanskje var gått folk litt andre steder enn kun på hovedstien ned til vatnet, slik at vi kunne gå iallefall en liten runde på stien oppe i skogen.
Men neida....... - her var det bare to fotspor foran oss, og det var Tone og Annette sine som hadde forsøkt å gå her forrige helg.

Vi fulgte i disse spora et stykke, men fant så ut at vi ville prøve å komme oss litt opp i skogen. Der var det sikkert noe mindre snø og lettere å gå. Det var det heldigvis, og i tillegg traff vi etterhvert på stien som går inni her. Ingen hadde gått her før, men det var uansett greit å følge den et stykke.

Her tror jeg vi kan gå.....

Mindre snø inni skogen her

 

 Der var stien, og litt bar mark!!!!

 

Det ble etterhvert verre og verre å gå, når "stien" kom ut av skogen. Vi hadde nå gått og bakset i løssnøen i nesten en time og fant ut at det beste ville være å komme seg ned til grusveien. Det ble rett og slett for tungt å gå helt ned til vannet denne veien.

Dyp snø her

 Og dypere skulle det bli

 

 Det var en lettelse å komme ned på veien. Her kunne hundene løpe litt mer rundt også. Nede ved vannet hadde vi en liten pause ved brygga, og tok så en rundtur ute på vannet.

Nede ved vannet og brygga

Et elveos med litt overvann der borte

 

 Deilig å gå utpå her, - lite snø, -flatt og godt. Det innbød også til litt villmannsløping og lek for hundene. : )

Videre gikk vi bort til hytta som ligger litt bortenfor brygga, og tok grusveien tilbake til bilene.

Hytta ligger nydelig til helt nede ved vannet, og selve hytta er godt skjermet fra både innsyn og vind og vær.

Utsikten fra hytta og ned mot vannet

 Mye snø på terassen

 

Må være en idyllisk plass, - om sommeren.......... sukk, jeg savner våren og sommeren nå............

Oppfriskning av div. grunnferdigheter

Kurset med Arne er startet opp igjen i p-huset på Forus. Vi starter med grunnferdighetene. Denne gangen var det høyre venstre fot, rygging, frivillig sitt - dekk - stå foran fører og frivillig sitt - dekk -  stå mens en beveger seg bakover som skulle fokuseres på. Vi velger å jobbe med de vi har behov for å jobbe med.

Jeg ville jobbe med frivillig stå, samt gå bakover og få frivillig stå der også. I tillegg må jeg jobbe med øyekontakt under ryggingen. Var også innom sitt i front og under gange bakover.

Meg og Torhild jobbet sammen i dag. Startet med frivillig stå i front. Her gjelder det å klikke kjapt i starten, før hundene begynner å tilby andre ting enn stå. (Maja tilbudte den leeeeengste "sitte bamse" hun noengang har hatt)
Kaster godbiten litt vekk for å få henne inn igjen i en ny stå. Litt utfordring å få Maja til å komme inn til meg i ny stå, fordi når jeg kaster godbiten litt bort så kan hun finne på å bli stående et stykke fra meg, istedenfor å komme inntil.   "Latskapen lenge leve....." Hvorfor skal jeg helt inn dit??- det er jo her ute godbitene blir servert....."

Dette skjedde også når jeg begynte å gå bakover for å få ståen her. Da kom Torhild til unnsetning. "Hvorfor belønner du ikke med godbit i hånda?" "Da vil hun jo komme tettere inntil deg......"   Ehhh, ja hvorfor gjør jeg ikke det..... Det hjalp betraktelig, he he. Så greit å ha et klartenkt hode som ser på, og gir innspill. ;-)

Under ryggingen med øyekontakt går det bedre, men vi har et stykke igjen for å få noe lengde på øvelsen. Maja syns tydeligvis det er noe vanskelig å både se opp og rygge samtidig. Skulle nesten tro hun var mann.  "Gjøre to ting på en gang, nei det går ikke....."
Dessuten ser det ut til at Maja forbinder ryggingen med å lage litt boffe lyder, i tillegg til å ta små hopp/dansetrinn med beina, he he. Hun er et ganske artig syn når hun holder på med rygging egentlig. ;-)

Ville også sjekke ut/friske opp frivillig sitt i front, og deretter gå bakover og få sitten frivillig der og. I front gikk det veldig greit, men da jeg begynte på å gå bakover så stoppet det plutselig opp. Repetisjonsklok...... har du ikke hørt om det Maja?? Både sitt, dekk og stå under baklengs gange har vi dessuten hatt inne på repertoaret tidligere......men det er visst leeeenge siden det. : )
He he, fikk ikke tid til mer, så dette må vi jobbe mer med hjemme.

Avsluttet kvelden med en koselig rusletur og prat sammen med noen av de andre. Jeg fikk også en skikkelig koserunde med Silje sin Selma. Hun fikk komme ut av bilen og sosialiseres litt med Maja og Era. Hun er  bare en helt herlig valp, spør du meg. Virker trygg og god i forhold til både folk og dyr.

Endelig en god langtur igjen : )

Denne søndagen dro Tone, Annette og meg til Dale for å gå tur. Vi håpet at der nå var spor litt lenger enn sist vi var her. Da vi startet på P-plassen i 13 tiden var det bare ca 6 minusgrader. Det føltes mildt og godt i forhold til gårsdagen på Sviland. : )

På vei opp mot vannet

Oppover mot vannet bar det og vel fremme så vi at der var flere spor og folk som gikk ute på isen. Vi spurte noen som kom gående til fots om hvordan stien var oppover mot Lifjell. De sa at der nå var spor hele løypa rundt, og derfor fant vi ut at vi ville gå rundt den korte løypa. Gikk først et stykke på isen for å komme letteste vei bort til der stien går oppover. Hundene løp og koste seg på isen for her var det ikke dyp snø.

Ute på isen

 Sti var der, men oppover lia var snøen ganske løs og ganske tungt å gå oppover.  Det merkes på formen at det er lenge siden vi har fått gått skikkelige lange turer. Vi ble gode og varme på vei opp og da gjorde det ikke så mye at der ikke var sol da vi kom opp på toppen. Den var mye lenger oppe i fjellsidene.

Ikke så lett å komme opp her nei.

Sola er kun på toppene her

 

 Tok en pause på toppen. Mye snø her så vi fant oss en stein, eller var det en haug? som vi kostet litt snø av for å kunne sette oss ned litt. Traff en familie på fire som kom andre veien fra og skulle ned der vi hadde gått opp. Vi var veldig imponert av disse, for de hadde med seg to ganske små barn som ikke så ut til å være mer enn tja, 4-5 og 7-8 år. De kom stabbene ivei oppover stien i all snøen. Ganske lang tur å ta med så pass små barn mente vi og skrøytet av dem.

Enda mer imponert ble vi da vi startet på turen nedover. Der var skikkelig tungt å gå, til og med i nedoverbakke. Da vi kom ned til kanten der vi ser nedover mot fjorden var der nå et nydelig solskinn som lyste opp fjellsida.

På vei ned i løssnøen

 Ullandhaugtårnet i bakgrunnen

 

Nå skal vi nedover i ura

Veien videre var også ikke så lett å gå, bratt, hullete og småglatt. Men det gikk greit og vi brukte god tid. Vi kom stadig på disse to små som hadde bakset seg oppover her........ en skikkelig prestasjon.
Flott solnedgang møtte oss da vi kom litt lenger bortover lia.

Her kan den skimtes mellom trærne

 

Solnedgangen nytes

Nydelig

 

 

Det var litt iset enkelte steder langs fjorden her, men ikke så galt som vi hadde fryktet. Hundene med potesokker gled vel mest på de isete partiene, men det var ikke så galt at vi måtte ta dem av slik vi hadde trodd vi måtte.

Da vi kom tilbake til bilene var klokka ca 5 og der var nå nesten mørkt. Vi så at familien på fire sin bil fortsatt sto på p-plassen. Brukte litt tid på å prate, og hanke inn Maja som ikke ville komme tilbake til bilen, he he. Etterhvert var det blitt helt mørkt og vi begynte å bli litt bekymret for denne familien som ikke var kommet tilbake. Det var nå gått ca 3 timer siden vi traff dem der oppe på fjellet. Hmmm, det var lang tid. Det burde ikke tatt så lang tid tilbake, selv om de hadde barn med seg. Vi kunne jo ikke bare kjøre hjem? Tenk hvis det var skjedd noe med dem.
Vi gikk litt bortover mot der stien går opp til Dalevann og lyttet etter stemmer/lyd. Eller lys fra lommelykter. Ingenting..... Hva skulle vi gjøre, vi diskuterte og funderte en stund. Var ikke så kjekt å tenke på at det kunne ha skjedd noe..... , en skummel og vemmelig følelse, for nå var det virkelig bekmørkt og veeeldig kaldt.

Vi varmet oss litt i bilene og ventet. Gikk ut og lyttet igjen....... ingenting. Vi tok derfor bilnummeret deres og ringte til politiet for å gi beskjed. Da kunne de sikkert finne ut navn og tlf nr og kanskje ringe dem, bare for å høre om de var ok.

Politiet ba oss vente på linja og fikk kjapt funnet ut hvem det var sin bil, og ringte dem på deres mobil. De svarte, heldigvis. Da hadde de akkurat kommet tilbake til bilen sin. PUH, det var en lettelse!! Vi hadde kjørt i bilen til Tone litt lenger bort for å lytte og se da vi ringte, så nå kjørte vi tilbake mot bilene. Der var de og de var jo veldig glade for at vi hadde tenkt på dem. De hadde brukt lenger tid enn planlagt på turen, men alt var heldigvis ok.
Da kunne vi lettet og fornøyde kjøre hjem. Det var nå over en time siden vi var kommet tilbake fra tur.

Flere bilder her.

Rundering i 21,5 minusgrader, brrrrr!!

I dag var det årets første runderingstrening på Sviland. Jeg startet godt med å kjøre meg fast i snøen på vei opp grusveien til p-plassen. Jeg skulle bare svinge litt ut for å unngå en av de verste dumpene, og dermed kom jeg litt ut av hjulspora og det ene hjulet gravde seg godt ned i snøen. : (
Selv piggdekk hjalp ikke det spor. Jeg bare spant meg lenger og lenger ned.  Heldigvis var Aud Venke rett bak meg, og hun hadde med seg spade. Kjempesmart!!! Hun fikk spadd meg løs. Tusen takk!!!
Lekse lært: "Hold deg i spora, og ikke tro at piggdekk klarer alt". Hadde tunga veeeeeldig beint i munnen på resten av turen opp grusveien.

Vi var 6 barske tøffinger som trosset meldinger om 14 minus og stilte til rundering idag. To av dem var kursdeltakere fra runderingskurset i høst som enda ikke hadde benyttet seg av siste del av kurstilbudet, om å være med på en av våre faste treninger. Lene med Phibie (dvergschnauzer) og Silje med Theo (toller).
Ellers var det Anne Lise, May Karin, Aud Venke og meg.

Sjekket temperaturmåleren i bilen på vei utover mot Sviland, den krøp og krøp nedover. Og da vi var fremme viste den hele 21,5 minusgrader. Wow, jeg tror faktisk ikke jeg har opplevd slik en kulde noen gang. Vi hadde diskutert dette med temperaturen litt på forhånd og funnet ut at vi måtte kjøre korte økter med hundene, og evt ta en pause underveis, fyre opp bilene for å få "varmet opp" hundene som satt i bilen og ventet. Hadde også med meg varmt vann på thermos til Maja. Det er ikke bra å drikke iskaldt vann etter å ha jobbet. I tillegg brukte jeg potesokker på henne.

Så iskaldt var det.(Anne Lise med is i håret)

 Sola er ikke kommet frem helt enda.

 

 Stående lunsj (Aud Venke og May Karin)

 

Maja koser seg hos May Karin

 

 Maja var femte hund ut. Hadde også en runde med oppvarming av bilen rett før det var hennes tur. Etter å ha brukt den vanlige midtlinja inni skogen på de første tre hundene, fant vi ut at der gikk en godt tråkka sti litt til høyre for denne. Da brukte vi denne heller på de resterende, for her var det noe mindre snø og det ville ikke være så tungt for dem å løpe. Greit å unngå for hard jobbing siden der var såpass kaldt.

Hadde litt kluss i starten med radioen til den ene figuranten, så Maja hadde nå både sett og hørt figurantene da vi skulle starte. Det gikk flott og jeg kjørte flying på de fleste slaga. En gang forsvant hun plutselig oppover midtlinja i stedenfor rett ut, og det viste seg at der var folk lenger oppe i skogen som hun hørte lyden av. Hadde ikke lydpåvirkning på noen av slaga og et par ganger stoppet jeg henne på midtlinja før jeg sendte ut igjen. Hadde ikke figurantene så langt ute, også for å unngå for mye løping i kulda. Hadde et tisse og snuse stopp på det siste slaget, men hun gikk greit videre etterpå, uten å måtte kalle henne inn igjen til meg. Hun hadde godt driv og jeg er godt fornøyd med økta. Det ble vel totalt 8 - 9 slag tror jeg.

 Her er midtlinja vi brukte

 Meg og Maja etter endt økt

 

 Hun mistet begge potesokkene på frembeina underveis, men den ene så jeg datt av og fikk Anne Lise som gikk på midtlinja til å plukke den med seg.
Ekko var så grei å finne en av de små barnesokkene (som jeg hadde under fleece sokken) etter at han var ferdig med sin rundering.
Etter at de andre hadde kjørt hjem tok meg og Aud Venke med oss hundene på en liten lufte/ kombinert "lete etter potesokk" -tur. Og jommen varte det ikke lenge før Ekko hadde funnet den andre lille barnesokken også. Flinke Ekko!!! Tusen takk. Nå var det bare den ene siste fleecesokken som manglet, men den var og ble borte. Heldigvis har jeg en i reserve hjemme.

Bekken er helt tilfrosset

 

I gang med torsdagstrening igjen.

Etter en god og lang juleferie, var det på an igjen med årets første torsdagstrening. Kurset med Arne starter ikke før neste torsdag, men vi var tre stk (Torhild, Aud Venke og meg) som trosset kulden og ville trene litt i kveld. Vi stilte "godt polstret" på OD kl 18.30.

Vi ville alle fokusere på div. grunnferdigheter som blir "tema" hos Arne neste gang. I tillegg hadde Aud Venke og meg en meldingsøkt hver.

Meldetrening
Startet med meldetreningen. Holdt meg på p-plassen i dag. Første gikk veldig bra. Fint ut, hentet bittet og inn igjen i grei fart.
På andre repetisjon prøvde hun først å få belønning med en gang hun kom ut, men tok til slutt bittet og returnerte greit.
På siste rep. satt Aud Venke litt oppi ei snøfonn. Da tok hun ikke bittet som lå i snøen. Hun ville gjerne ha belønning hos Aud Venke,  men da det ikke nyttet kom hun tilbake til meg - uten bittet. Da sendte jeg henne bare rett ut igjen og denne gangen gikk det fint.
Hun hadde fine avleveringer på alle, godt fornøyd med det og stoppet der.

Grunnferdigheter
Jeg valgte å starte med å klikke for frivillige sitt, dekk og stå foran meg. Maja var fokusert og ivrig. Jeg klikket for alle disse tre etterhvert som hun tilbød dem. Hun prøvde seg jo med litt "bamse" innimellom, men fikk ikke uttelling for det i dag. Vi trente alle hver for oss, og bare med småpauser innimellom, fordi det var så kaldt at det var greit å holde seg litt i bevegelse. Maja måtte få på potesokkene etter en stund, da hun tydelig ble kald på beina. (kuldekramper, der hun begynner å løfte opp bena etter tur)
Trente også en del fri ved fot, utgangsstilling og stå under baklengs gange. Syns det ble en veldig god treningsøkt i dag, og er godt fornøyd med intensiteten til Maja.

Gikk en rusletur med Aud Venke til slutt for å få litt "liv" i "stivfrosne" tær. Hendene blir også veeeeldig kalde under trening da det ikke er så lett å klikke og belønne med polvotter på. Takk for en koselig trening. : )