Spor på Sviland og Øykjafjellet

Søndag 3. juni hadde Tone og meg en flott tur til Øykjafjellet v/ Alsvik. Herlig vær og ganske varmt.

Her er toppen vi skal opp på. 

I og med vi ikke regnet med at der var vann oppover fjellet, valgte vi å ta turen ned til vannet som ligger rett nedenfor fjellet. Godt for hundene å få kjølt seg litt av i varmen og slukket tørsten før vi startet oppstigningen. 

Rene idyllen her nede ved vannet

Så bar det oppover, godt merket sti. De har nok laget nye merker her for vi kan ikke huske at der var like godt merket sist vi var her. Da gikk vi også litt feil pga dårlig merking der stien går opp til fjellet. Ganske bratt og luftig enkelte steder på vei opp. 

Her er vi kommet et stykke oppover og Maja nyter utsikten.

Der var vi oppe. Det er ikke langt opp, men litt bratt så det tok litt tid. 

Nydelig utsikt, her mot Lutsivassdraget.

Her er loggen fra turen

Det var etter denne turen Maja sleit skikkelig med å reise seg etter å ha ligget og hvilt en stund. Hun kom nesten ikke opp og jeg bestemte meg for å ta røntgen av Maja for å finne ut hva dette var for noe. Skal jo på lange fjellturer på Tjørn i sommer og det er jo ville ikke vært mulig hvis det var forkalkninger som plaget henne.

Spor på Sviland

Maja har måttet være mye i ro den siste tiden pga betennelsen i kneet. Kun småturer har det blitt stakkars. Nå begynner jeg å øke litt på lengden og spor er jo også en grei aktivitet som ikke krever for mye. 

På søndag som var møttes Tone og meg på Sviland for å gå litt spor. Vi la ut spor for hverandre. Mitt lå på venstre side av veien oppover, før runderingsløypa i valpeskogen. Ble lagt ut fire gjenstander og det var på ca 600 m. Isi var forresten med da Tone gikk ut sporet, noe som jeg ikke kan huske om vi har prøvd før. Kanskje hun ville reagere på det?

Gikk litt tur mens spora fikk ligge litt. Vi startet med sporoppsøk, og Maja valgte rett vei. Men så ble det en del krøll, he he. Vi gikk rundt og rundt og frem og tilbake en stund her i starten. Jeg hang på så det vises og på loggen denne rolsingen. Ikke så lett å slippe henne her som der er såpass tett skog, for jeg har ikke så lyst til å miste henne av syne. Og Maja gikk virkelig på ufremkommelige steder, mens hun lette etter sporet. Ganske heise å følge etter inni tett skog. Ble litt bedre etterhvert med mer rett frem gåing. Fant et par gjenstander så jeg visste vi var på rett vei iallefall. En gikk hun forbi så den plukket jeg. Ca halvveis var vi også litt på villspor. Maja gikk oppover i hogstfeltet på andre siden. Og jeg fulgte etter. Over kvist og kvast, og så var det tilbake igjen. Her fant hun igjen sporet i kanten på haugen. 

Det ble også litt rolsing da vi kom ned til Myra, men tutta gir seg ikke og finner tilbake til sporet igjen. Pga ulendt underlag og litt fart kan jeg bare gi opp å prøve å lese henne, jeg bare henger hesblesende på. 

Vi kommer litt i kanten på myra og Maja har retning mot veien. Der ser jeg det henger et slikt rødt og hvitt merkebånd i skogkanten. Jeg vet at dette ikke er Tone sitt og tenker hmm, kanskje vi er på feil spor? (det henger litt av de bånda inne i skogen ser jeg) 

Men Maja ombestemmer seg og snur plutselig og går tilbake igjen. Så bærer det videre inn i noe tette skogkratt og vips der var jammen meg slutten. ; ) Flinke Maja. 

Her er sporloggen. (Tone blå, meg og Maja gul)

Et "litt" forsinket innlegg ; ) fra 17. maihelg på Tjørn

På 17.mai dro Tone og meg til Tjørn for å tilbringe langhelga der. Kom opp til snø faktisk, men heldigvis smeltet det meste i løpet av fredagen. Vi laget en koselig 17. mai lunsj etter utpakkingen var unnagjort.

Vi var i en av leilighetene oppe i hytta denne gang. 

Litt senere ble det kun en liten tur bortover mot hytta i svingen. Var kaldt og det sluddet, riktig ufyselig faktisk.

Fredag 18. mai
Heldigvis bedret været seg på fredagen. Ble riktig fint etterhvert med sol og fint vær. Vi gikk også denne gang bortover langs vanna. Tok hver vår vei fordi vi la ut spor samtidig. Jeg la et til Tone og Isi og Tone la et til John og Odin som skulle komme å trene på lørdagen. Vi møttes igjen ved enden av det tredje vannet og gikk videre opp på Trollarinda og litt videre på baksiden.  Her er litt bilder fra turen.

Før vi kommer opp på Trollarinda

Her var det litt mer snø igjen ja, og Isi koser seg i ei snøfonn.

Ser nesten ut som en er langt oppå fjellet, he he. 

Pause. Sola titter frem og det var deilig å nyte finværet.

Kaffi + kos

Vi valgte å gå opp på Trollarinda igjen på vei tilbake for der var fortsatt litt mer snø nede i skråningen og dalen på baksiden. Det er tungt og uhamslig å gå i snø.

Svart og hvit 

Utsikten nedover mot hytta

Kveldssol  (se, nå er all snøen borte) 

Lørdag 19. mai
Denne dagen skulle NRH ha trening og vi ble med. John med Odin (rottweiler) og Morten med jaktlabbe (husker ikke navn?) kom opp og skulle trene i tilegg til Tone og meg. Vi starta med spor. Tone og John skulle gå spora som Tone og meg la ut i går. Morten og meg la ut spor for hverandre. Morten som er litt i startfasen med sin hund ville ha tre korte spor rett rundt hytta. Jeg ville ha et litt lengre og Morten gikk ut et for meg i terrenget på høyresiden av veien nedover.

Så ventet vi litt og koste oss i hytteveggen mens spora fikk ligge en stund.

Her er Morten på vei mot sporstart på et av spora sine 

Jeg tok sporoppsøk på vei inn mot sporstart og Maja fant greit sporet og valgte rett vei. Hun hadde et par sportap, men kom relativt kjapt innpå igjen. Fant alle gjenstandene (tror det var fire), dvs en av dem plukket jeg, da Maja gikk over denne. Godt fornøyd med sporet som var ca 600 m langt tror jeg. 

Maja har funnet en av gjenstandene i sporet og får belønning.

Maja fant slutten og jeg holdt på å belønne da jeg plutselig får en rolig beskjed av Tone om å holde Maja. Jeg forstod ingenting, men plutselig ser jeg denne krabaten bare en meter eller så fra der jeg sitter og belønner Maja. Uuuuups, kan si jeg trakk meg rimelig kjapt litt vekk ja. Maja merket ikke ormen før den begynte å lage lyd. Den freste da John ble litt vel nærgående. 

Her er sporloggen fra sporet (Morten grønn, Maja og meg gul)

Etter sporingen var det tid for litt overværstrening. Jeg la meg ut som figurant for Tone og Isi først. Lå oppe på andre haugen fra hytta. Ca midt oppå. Slik at isi skulle få belønning for bli sendt opp på haugen, mens Tone stod nedenfor. Gikk ikke lange stunden før Isi  kom.

Isi har gjort funn og er påvei til Tone med melding

Her vanker det belønning

Etter at Isi hadde funnet meg gikk jeg videre til neste haug og fant meg ei ur å ligge i. Litt ekkelt å ligge der med tanke på hoggorm og jeg husjet litt og bråkte litt ekstra før jeg la meg til for å skremme eventuelle ormer  bort, he he. Odin fikk etterhvert fert og kavet seg frem oppi ura og fant meg. ; )

Odin i fritt søk langs veien tilbake mot hytta (Morten lå et eller annet sted her) 

Der var det melding ja. En fornøyd matfar. ; ) 

Til slutt fikk Morten og meg også to funn hver på overvær av Tone og John. 

Her er Tone som siste funn, og ja det regner, så Tone ble behørig sladdet. 

Deilig å komme inn i hytta etter en lang dag ute.


Søndag 20. mai
Ble nydelig vær og ganske god temperatur etterhvert, synd å måtte reise hjem i dag. Vi tok oss en herlig tur til Skrivartoppen før pakking, utvask og reising.

På toppen

Nydelig massivt fjelllandskap

Se den utsikten 

Tone nyter synet av Navarsheia.

Her ser vi  nedover mot Merstadvatnet og hytta

Veterinærsjekk av Maja

Har ikke hatt ork til å blogge på lenge dessverre. Det har vært fullt i hodet mitt med andre ting, så jeg har heller ikke fått trent noe med Maja. Har i en periode vært fullt kjør med blant annet lobbyvirksomhet overfor politikere for å prøve å opprettholde Møllehagen VGO avdeling. Dette har krevd all energi og jeg har vært vanvittig sliten, men jammen klarte vi ikke å vinne saken, igjen...... ; ) Helt utrolig, og hadde faktisk ikke trodd det ville gå bra denne gangen....

Midt oppi dette måtte jeg avgårde til veterinæren med Maja. Hun har gradvis (over tid)  vist økt stivhet i bakparten når hun har ligget en stund og hvilt. Etter lengre turer er det blitt ekstra ille. Hun sleit skikkelig med å reise seg etter siste langturen Tone og meg hadde til Øykjafjellet.

Fikk bestilt tid til røntgen, for dette var det nå nødvendig å få sjekket skikkelig ut. Var veldig redd for at det var forkalkninger i hoftene som var problemet. Hun er jo HD fri på røntgen fra 1 årsalder, men slike ting kan vel komme senere år...... Maja er seks år og jeg synes jo egentlig at det er alt for tidlig å få stivhet og evt forkalkninger allerede nå.

Veterinæren undersøkte Maja nøye. Først klemte hun ulike steder på ryggen og kjente på, bøyde og drog i bakbeina. Sjekket respons i bakbein i forhold til nevrologiske symptomer. Så fikk hun bedøvelse slik at hun sovnet før vi skulle ha henne på røntgenbordet. Hun røntget både ryggsøyle (mtp spondylose), hofter og knær.

Heldigvis viste ikke bildene tegn til forkalkninger noen steder. ; ) Det var en stor lettelse for jeg var så redd for slike ting. Da konkluderte veterinæren med at det måtte være muskulært. Hun hadde kjent en hevelse i venstre kne. Hun trodde ikke at korsbåndet var veldig skadet, for da mente hun at hun ville sett det på røntgenbildene. Men der var definitivt en betennelse her.

Så behandlingen ble smertestillende og betennelsesdempende tabletter i 14 dager. Videre skal hun ha ro og ikke store fysiske belastninger i en noe lenger periode. Opp mot 4 uker faktisk. Fysisk belastning skal så økes gradvis etter dette. Spøker jo litt for lange fjellturer på Tjørn i uke 28, men jeg kunne evt prøve å ise ned kneet etter noe lengre turer sa veterinæren. Vi får se hvordan det går etterhvert tenker jeg.

Nå er hun i morgen ferdig med tablettkuren og jeg har merket at hun har mye mindre "stivhet" når hun reiser seg etter hvile nå enn før. Blir spennende å se om det fortsetter også etter at hun har sluttet på smertestillende.

Uansett er jeg veldig glad for at det ikke var forkalkninger i skjelett, men noe muskulært. Da er det gode muligheter for at hun blir helt bra igjen.