lørdag 27. november 2010

Iskald sporlørdag

I dag var det spor på Dale som stod på programmet. Torhild, Kari L., Aud Venke og meg møtte opp til trening. Alle var godt polstra og vi gjorde oss klar og labba avgårde for å fordele terrenget. Jeg ville ha litt lengde på sporet, derfor gikk jeg helt ned til bukta for å legge sporet på venstre side av T- stien og oppover. Gikk først i kanten på fjellknausen og dreide etterhvert mot høyre på skrå bortover mot stien. Gikk vel en 10 m oppover på stien før jeg dreide av mot venstre igjen. Kom etterhvert opp på flaten og tok en god runde før jeg igjen gikk bortover mot T- stien. Krysset denne og fortsatte nedover på venstre side av stien. Slutten ble lagt ikke lenge etter at jeg var kommet ned på flaten.

Jeg la ut fem gjenstander underveis som jeg markerte med sløyfer. Sporet ble på ca 700 m. Underlaget var  barnålsbunn og gress/skogsbunn. Så var det å finne frem kaffen og vente da. Vi satte oss mellom to av bilene og helt inntil husveggen for å komme mest mulig i ly for den iskalde vinden som også hadde økt i styrke nå. Gud så kaldt det ble etterhvert........brrrrrrrr!! Har du noen gang prøvd å røyke med polvotter på......? Det var ikke lett, he he. Jeg hadde faktisk ikke tatt på meg dressen for jeg blir så varm når jeg legger sporet, og nå var jeg etterhvert blitt så kald at jeg ikke orket tanken på å kle av meg de andre klærne for å ta den på. Jeg skulle jo snart gå sporet og da kan jeg ikke ha på dressen alikevel, det blir for varmt og uhamslig. Iallefall når sporet ligger i litt bratt og "oppover - terreng".

Vi orket rett og slett ikke vente så lenge og etter godt og vel halvannen time gikk jeg for å gå sporet. Jeg startet slik at Maja kom ca 90 gr på sporet, og hun valgte rett vei med en gang. : )
Avgårde bar det og ikke så lenge etter kom vi til første gjenstand. Flott sittmarkering og nam nam leverposteibelønning. Fortsatte oppover skråningen og Maja gikk flott.
På vei oppover denne skråningen her mista jeg GPS'en. Der var bratt og den hang tydeligvis litt for løst på rumpetaska. Heldigvis hørte jeg klikket i det den løsnet og fant den fort igjen.  Da jeg kom inn til T- stien gikk Maja først rett over den, men stoppet fort opp og fant rett vei oppover stien. Gikk fint av der jeg hadde gått til venstre. Hun gikk også veldig bra her oppe på flaten, men igjen klarte jeg å miste GPS'en. Merket det da jeg var ferdig med å belønne funn av en gjenstand.
Hadde ikke lyst å ta Maja med meg bakover igjen i sporet, så jeg satte henne i sitt og bli og småløp rundt omkring der jeg mente jeg hadde gått. Shit, litt panisk leting merket jeg. Ville være surt å ikke finne den igjen. Endelig, DER var den. Maja satt fint og ventet. Vi kunne fortsette etter å ha festet den bedre. (la den oppi en lomme for å være på sikre siden)

Resten av sporet gikk også fint, men på vei nedover skråningen måtte jeg bare slippe lina. Hadde ikke sjans til å henge på i det bratte kuperte terrenget. Hun fant slutten og vi satt begge å pustet litt ut etter ferden ned skråningen, før vi gikk tilbake mot bilene.
Det jeg merket underveis i dag var at Maja virkelig har skjønt dette med gjenstandene i sporet. Hun er faktisk bortom og snuser på andre "ting" som ligger i nærheten av sporet som ikke er mine gjenstander. eks et plastbeger, en isoporbit osv. Hun snuser på dem, men markerer ikke med å sitte, bare går videre. : )

Her er sporloggen og ellers noen flere bilder. Jeg klarte  faktisk  å få knipset noen bilder underveis i sporet i dag.

Meg : gult, Maja og meg : rødt

Her klargjøres utstyr til sporleggingen

Når Kari legger spor blir det ofte en blodig affære.....(risikosport?, neida, bare blodspor, he he)

Maja i farta oppe på platået

Ikke så lett å ta bilde i fart

Denne veiiiii.......


Maja sittmarkerer ved sokken, "kommer ikke belønningen snart da?"

Er vi virkelig ferdige nå......

God og tørst etter sporgåingen.

Etter treningen tok meg og Kari en tur opp til Dalevatn med hundene. Herlig å gå seg god og varm i bakkene i dag, he he.

søndag 21. november 2010

Spor og litt meldetrening

I dag var det trening på Sæland. Været var bra, overskyet, ikke noe vind og et par minusgrader. De som var med i dag var :  May Karin, Kristin, Cecilie, Isabelle, Gry og meg. I dag ville jeg ikke rundere med Maja, kun litt  meldetrening. Jeg ville rett og slett kun kjøre steg 1 på meldetreningen. Holde bittet fast hos meg for så å få påvise figurant. Ville bruke skumgummiløsbittet først og så evt prøve med et mye tynnere "slangebitt" som jeg skar av hageslangen vår i går kveld. Når jeg i det siste har trent apport med Maja, har hun tatt en annen slik tynn slangebit, mens hun fortsatt har nektet å ta de litt tykkere slangeløsbitta jeg brukte før. Jaaaa, det er en merkelig hund jeg har......., he he.

Men aller først ville jeg legge et spor til Maja siden det ble lite trening på henne ellers, da jeg kutter ut runderingen  akkurat nå. Hadde med meg GPS'en og i dag og ville forsøke å legge et noe lengre spor med gjenstander i enn hun har gått før. Merket gjenstandene med sløyfer, tror det var 6 -7 stk som ble lagt ut.  (husker ikke helt). Underlaget var stort sett barskogbunn, men med litt gressbunn innimellom. Sporet ble på ca 700m. Hadde kjeledress på meg i dag og det var ikke særlig behagelig å legge ut spor i. Puh, så varm jeg ble. : )

Var etterpå med og hjalp de andre med runderingstreningen. Alle de "nye" ekvipasjene våre har vært aktive med treningen og har gode fremskritt, kjekt å se. Molly er også blitt utrolig flink, hun har fått dreis på fremtrekkene og har flotte passeringer. : )

Til slutt fikk Maja trene litt på hold fast og "påvisning". Det gikk greit i dag. Tok vel først en to -tre slag med skumgummien, før jeg gikk over til to (eller var det tre?) slag med hageslangen. Jeg ropte henne inn til midtlinja etter belønningen. Et par ganger fikk hun også bittet foran meg og gikk rundt på plass før hun fikk "påvise".
Det fristet jo selvfølgelig å forsøke hele kjeden siden gikk så bra, men jeg var flink å klarte å holde meg. Nå skal fokuset være å gjøre det enkelt og KJEKT for Maja å holde fast løsbittet, IKKE noe annet. : )

Etter lunsjpausen fant jeg ut at det var på tide å ta sporet. Det hadde da ligget i tre timer. Var litt spent og hadde for sikkerhetsskyld et par sitt markeringer på gjenstand før jeg la i vei på sporet. Hun fant første gjenstand og markerte fint med sitt. Hun fikk god leverposteibelønning før vi fortsatte. Jeg tok ned sløyfa og fortsatte. ikke lenge etter ble det et forferdelig rols. Hun for avgårde i stor fart, men her så jeg plutselig at hun gikk i helt feil retning. Jeg slapp lina og hun forsvant nedover, jeg hadde da vitterlig gått oppover skråningen, ikke nedover........  Til slutt måtte jeg rope henne inn. Etter dette sleit vi med å finne tilbake på sporet. Det ble virring rundt omkring. Jeg tenkte at det ville være lurt å gå tilbake til der hun fant gjenstanden, men kom plutselig på at der hadde jeg jo tatt ned sløyfa og ikke klarte jeg huske helt hvor det var heller. Æsj, vi virret en liten stund til, men så var hun tydeligvis tilbake på sporet. Det gikk iallefall i rett retning og jeg fulgte på.

Etter dette gikk det veldig bra, men det er utrolig rart hvor dårlig en husker hvor en har gått. Et par ganger var jeg sikker på at nei nå er vi på villspor igjen, men neida der dukket det plutselig opp en gjenstand. : ) Veldig kjekt å kunne bruke gjenstander nå og iallefall få bekreftet at vi er på rett spor. Hun fant alle gjenstandene unntatt en, den gikk hun noen meter til siden for, men jeg så den og fikk plukket den med meg. Merket at Maja var god og sliten på slutten. Farten avtok betraktelig og det var mer behagelig å gå bak. : ) Slutten fant hun også greit og sittmarkerte også på denne. : )

Vel tilbake til bilene var Isabelle ved bilene etter sin økt. Det tok litt tid dette sporet så nå var allerede tredjemann i sving. En mann kom gående og Isabelle kunne fortelle at han hadde kommet inn i løypa vi bruker også. Han gikk og samlet inn orienteringsposter. Da han kom forbi oss spurte jeg ham om han hadde vært over på andre siden av veien også. Joda det hadde han. Da skjønte jeg jo plutselig hvorfor Maja hadde løpt som en sputnik nedover skråningen. Der lå ferskt spor fra denne mannen der som hun hadde slått over på. : ) Jeg husket nå at jeg hadde gått forbi to orienteringsposter da jeg la ut sporet, men hadde jo ikke tenkt på det eller lagt merke til at de var borte da jeg gikk sporet med Maja.

Da jeg kom hjem skulle jeg overføre sporloggen til pc'en, men oppdaget at den maskinen som mapsourcen var på ikke lenger var der...... Roald hadde fått en ny og den gamle var nå hos Fretex. Det var da søren det da..... var ikke helt blid akkurat da nei. Heldigvis klarte Roald på en eller annen måte å få hentet ut sporloggen  via et annet program slik at jeg fikk et bilde av den. Ser litt rar ut for der er ikke noe kart, men men en kan jo se loggen allikevel. : ) Ser ikke så verst ut bortsett fra alt sirklingen  i starten der Maja sannsynligvis gikk over på feil spor.

Her er loggen for sporet (meg: gult, Maja og meg: rødt)

søndag 14. november 2010

Regnfull dag på Sviland

I går var vi 7 stk som møtte til trening. Vi valgte å dele gruppa i to, fordi vi hadde en ekstra figurant gikk det greit.  Jeg trente i "valpeskogen" sammen med Katrine m/Max, Cecilie m/Myra og Kristin m/Hera. Været var ganske ufyselig, så planleggingsrunden før start tok vi inni skogen for å ha litt ly for regnet. De hadde jo ikke meldt dette været i dag........  : (
Kari L., May Karin og Isabella/Tom Ove brukte skogen ned mot veien.

Maja var tredje hund ut og jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre i dag pga problemene som har oppstått  i forhold til fastbittet/harde gjenstander. Fant ut at jeg allikevel ville forsøke med de løsbittslangene som det har gått så fint med på de siste tre treningene. Ville hun i det hele tatt ta dem.....??

Det gikk IKKE bra. Første slaget måtte jeg sende henne ut tre ganger, før hun tok bittet. Hmmm, tenkte at det kanskje bare var "startvansker" og forsøkte igjen på slag nr to.  Men nei...., hun ville ikke ta bittet nå heller. Brøt av det hele etter to forsøk her.
Samtidig var det jo veldig dumt å slutte av på denne måten. Hadde heller ikke lyst til å fortsette økta med å la henne gå rett i lek. ("belønning for ikke å ta bittet"?)
Etter litt kjapp grubling valgte jeg å løpe og hente det gamle skumgummi-løsbittet for å prøve om hun ville ta det.
Puh, heldigvis tok hun dette, men der var ikke noe glede og fart over det hele. Hun var generelt treig med å ta det og hadde lange "tenkepauser" underveis. Fikk nå iallefall tre slag med dette og avsluttet med det.

Etter pausen var vi flere som ville ha ei økt til, noe som var veldig flott for meg og Maja i dag. Vi trengte ei økt til å få opp gleden og lysten hos Maja. Vi slo oss nå sammen til ei gruppe da noen måtte gå. Denne gangen ville jeg kjøre ei kort økt med vanlig flying og rett i lek for Maja. Dette gikk fint. Hun løper godt ut om ikke helt beint alltid, he he. På fjerde slaget på den siden uten noe særlig vind, fant hun ikke figuranten. Hun holdt leeeenge på å søke og gav seg ikke. Kom innover mot midtlinja etter å ha trukket laaangt bakover i løypa, men ville fortsatt ikke komme inn til meg. Hun bare fortsatte videre fremover for å lete mer. Kjekt å se at hun er så ivrig iallefall, he he. Til slutt kom hun inn til miodtlinja og jeg kunne sende henne over i funn på andre siden. Figuranten hun ikke fant fortalte at hun hadde sett Maja to ganger der ute, men sannsynligvis pga vindforhold hadde ikke Maja fått ferten av henne.

Fikk et par slag til som gikk greit, kun med et stopp for å drikke. Avslutta der og var iallefall fornøyd med å se Maja løpe ivrig og glad ute på søk igjen.

Nå må jeg virkelig i tenkeboksen i tiden fremover. Skal jeg nå ta helt pause fra meldetrening? Skal jeg i det hele tatt la henne rundere med rett i lek? Hmmm gruble gruble..... føler ikke at det blir riktig det heller.....

Har i dag gått søndagstur med Tone i Kubbetjønn området og fått litt innspill på dette. Hun tenker at nå må jeg starte med intersiv jobbing kun med å "bygge opp verdien" for å holde fast ting igjen. Starte med myke ting og gradvis gå over til hardere gjenstander innimellom. Kun holde fast så belønning. Etterhvert kan jeg ta frem fastbittet og bare legge det i nærheten av der jeg trener hold fast med andre ting. Gjerne dunke litt borti det mens jeg trener. Så belønne henne kun for å se mot bittet, nærme seg bittet, belønne når jeg rører litt ved det og slik etterhvert forandre hennes forventning til bittet til noe positivt. Når bittet er i nærheten skjer det noe kjekt. (belønning). Treningen bør skje hyppig, helst litt hver dag. Inne i stua, ute på tur, på appellbanen osv.
I skogen (på runderingstreningen) kan jeg trene kun holde fast (først mykt bitt så etterhvert hardere bitt) og så påvisning med belønning.

Syns igrunnen dette høres fornuftig ut og vil prøve dette nå, så får vi se hvordan det går  ..... : )

Trening på Sviland i fjor vinter (denne dagen var det 21minus, brrrr)

Tenk om det blir en slik vinter i år også...det var jo flott også, men husker hvor lei jeg ble av snøen etterhvert.

søndag 7. november 2010

Hormoner på ville veier....

Maja har hatt innbilt svangerskap en stund nå. Dette merkes aller best hjemme ved at hun maser/klynker en del og er litt urolig. Vil mye ut i hagen, og der graver hun. Hele bedet er oppgravd og nå har hun begynt litt i plenen og. Hun har ikke en "valp" som hun drar på eller passer på, men ligger mye i senga si. Må av og til nesten dra henne utav for å få henne med på tur. : )
Hun har heller ikke melk i brystene, men buken generelt er litt større enn normalt.

På trening er hun også noe rar........ på PV er hun stadig vekk turer inni buskene og graver. Kan gjerne ta med seg en tennisball eller lignende inn der, istedenfor å oppsøke meg for mer lek. Hadde henne ute under pausen en gang og da var hun plutselig borte vekk. Jeg gikk rundt bygget og ropte, men ingen Maja kom. Ble ganske redd faktisk....... der jeg gikk og tenkte på alt mulig rart som kunne skjedd. (hull i gjerdet, folk som stjeler hunder osv.....)  Plutselig dukket hun opp fra inni buskene, hadde tydeligvis ligget der inne og kost seg hele tiden. Snodig!!

Kanskje dette også har innvirkning på alt trøbbelet med fastbittet også? Ikke godt å si. Håper iallefall at det snart går over og ting normaliserer seg. Vet ikke hvor lenge sånne ting pleier å vare jeg? De "innbilte valpene" må vel nå være ca 6 uker tenker jeg, så da er det jo ikke så lenge til "levering", he he.

Maja på tur på Bråstein tidligere i høst

For et blikk.......