Orienteringstur uten Maja......

Stakkars Maja, det tar visst aldri slutt med ulike plager og "vondter" for henne for tiden. Nå var det diare og sannsynligvis vondt (betennelse??) i analkjertlene som ble problemet. Startet med løs mage på torsdag kveld. Fredag kveld kom ikke lenger enn ut på veien før det fosset ut......mens og hun pep og ynket seg. Etter dette ville ikke Maja ut på lufteturer. Hun rett og slett nektet å gå bort fra huset. Står bare der og får innimellom tydelige reaksjoner etter å ha gått noen skritt. Hun rykker til, setter seg på baken og slikker seg voldsomt bak. Dette skjer både inne og ute.
Uff, kunne heller ikke dra på trening med henne på lørdagen. Jeg har gitt henne kun fiskeboller og ris (ris likte hun ikke så godt).Hun har også fått en dobbel dose zoolac. Egentlig virker ikke den generelle allmentilstanden så dårlig, og hun har hatt rimelig god appetitt. Men hun ville ikke ut og gå tur.... merkelige greier.

Derfor dro jeg alene på orienteringstur med Tone og Isi på søndag. Hadde behov for en luftetur, etter å ha vært inne hele lørdagen. Nå skal stedsansen og kart og kompasskunnskapene forbedres, he he. Veldig kjekt når jeg begynner å få det til. Området vi gikk i var i Bjerkreim kommune, rett ved Røyslandsvatnet. Der var 15 poster og jeg fulgte godt med på eget (kopiert) kart og kompass under hele turen. Kjempegod trening i å "lese terrenget" og forstå alle symbolene som brukes på et orienteringskart.

Slik så området ut på kartet

Været var flott, godt og mildt, og etterhvert tittet sola frem også. Ble faktisk ganske så varmt underveis, og fikk iallefall ikke bruk for alle de varme klærne jeg hadde stappet i sekken. Fint terreng å gå i langs vatnet her.
Veldig dumt at ikke Maja kunne være med på denne fine turen. Ikke en sau (eller hannhund) å se, så her kunne hun fått sprunget løs også..... : (
Videre gikk vi oppover et skar, opp på heia. Her åpnet det seg opp til et flott terreng, med svære åpne myrer. Ganske så tungt å gå over myrene da, selv om der ikke var særlig vått. Hadde en god halvtimes matpause på en liten kolle. I solskinn og vindstille, - deilig..... : )

Isi ser lengselsfullt på oss under matpausen

Meg og Isi ved et myrhull

Gikk nedover igjen et bratt skar som vi egentlig ikke trodde det gikk an å gå ned. (så veldig bratt ut på kartet) Men det gjorde det, der var til og med sti nedover. Greit å slippe å gå tilbake samme vei - over den kilometerlange, tunge myra.
Alle postene ble funnet, turen tok 4,5 time og vi gikk ca. 8 km. Men det var rart å gå tur uten Maja da denne gangen.

Slik så sporloggen ut

Og her er oversikt over høydemeterne på turen, ganske bratt, spesielt på vei ned skaret.

Stilig med GPS, skulle hatt en slik en ja.