Spor og orienteringsløpere på kryss og tvers på Dale

Vi var fire stk som kom til sportrening på Dale på lørdag. Været var ikke særlig forlystelig med priodevis svært kraftig vind og snøføyk.
Vi fordelte terrenget på begge sider av veien mellom oss. Her var det ikke så dyp snø, og den snøen som lå der var ganske hard og isete mange steder, men også med innslag av litt frossen bar mark innimellom.

Vi hadde akkurat gjort oss ferdige med å legge flere korte spor hver, da plutselig flere orienteringsløpere kom løpende i full fart innover i skogen. F.......... og!!! de løp rett oppi spora våre. : (
Egentlig skulle visst hele norgeseliten hatt orienteringløp her i Stavanger (bla på Dale) i helgen, men vi hadde fått beskjed om at det var avlyst. Så dette måtte nok være en lokal klubb som trosset vær og føre og hadde trening/løp her.
Ja, ja, ikke så mye å gjøre med det, annet enn å konstatere at her ville det bli flere sporkryssinger og utfordringer for hundene våre.

Selv hadde jeg også gjort en mega-tabbe da jeg la ut det siste sporet mitt. Jeg fikk litt for lite terreng på nedsiden av veien og fant ut at jeg ville gå langs stien en fem seks meter, for så å krysse stien og fortsette litt oppover på andre siden. Hang opp sløyfer i kryssingen. Etter å ha lagt ned slutten min stod jeg og tenkte hvor jeg skulle gå ut igjen. Fant ut at jeg fikk dra mot venstre for ikke å risikere å komme borti Torhild sitt terreng på andre siden. Da jeg etter å ha bakset i noe tett skog og steinur kom ned på veien, slo det meg. Nå måtte jeg jo gå på stien og den hadde jeg jo krysset da jeg gikk ut sporet. TABBE!!! Nå måtte jeg krysse mitt eget spor for å komme meg tilbake til bilene. Shit, og. Jeg gadd ikke gå helt utenom sporet mitt på nedsiden, og ville uansett hatt problemer med det, for her lå det jo flere spor. Jeg fikk bare la det stå til og krysse sporet.

Under selve kryssingen listet jeg meg på tærne (ehh på piggene på broddene) så fort jeg bare kunne. Hi hi, jeg måtte le for meg selv da jeg var kommet forbi. Som om det hjalp..... trodde jeg at det ville legge igjen mindre fert?? He he, skulle jammen hatt film av meg selv der jeg løp "på tærne" bortover veien. Ja, ja kryssingen var merket, så jeg fikk bare prøve og se hva Maja ville gjøre. Som om der ikke var nok utfordringer idag med alle disse orienteringsløperne som krysset spora våre i dag.

Jeg var jo heldigvis ikke alene om å rotle med sporleggingen i dag. Silje hadde visst helt mistet retningssansen og hadde gått langt utenfor "sitt område". Torhild hadde sett flere blå " Siljesløyfer" da hun la ut det siste sporet til Era. He he, ikke så lett nei å se hvor du er når du er kommet et stykke vekk fra stien. Kanskje hun også hadde misforstått hvor hennes område var, for de blå sløyfene gikk nesten paralellt med stien, istedenfor innover i terrenget. Hi, hi.

Vi tok oss en kaffipause i trelavoen, mens spora lå og godgjorde seg. Det var godt å komme i ly for vinden.

 Silje er ferdig med sine spor

Vi fikk oss alle en god latter da Silje endelig kom til pause. Hun hadde da gått sin spor, og lurte fælt på om det var noen av oss som hadde gule sløyfer?? Det ble en del latterbrøl og fjolling etter at all rotingen med spora kom for en dag.  He he, me e jommen ein fine gjeng. og me vett å ha det løye iallefall. : )

Snøføyka stod utenfor lavoen, og det fristet lite å gå ut for å gå spor.... brrrr. 

 

Slik en lavo skulle vi gjerne hatt på området på Sviland også

 

Hadde heller ikke særlig høye forventninger til spora i dag pga snøen, vinden, orienteringsløperne og min egen megatabbe med kryssing av sporet. Vi fikk nå prøve alikevel.

På det første sporet hadde jeg fått Torhild til å krysse sporet to steder. Hennes kryssing var litt eldre enn mitt spor. Sporet var ca 150m langt og gikk paralellt med stien på høyre side. Maja var megaklar og tok avgårde. Var visst ikke noe problem å spore på snø/is, men der var jo også en del bare områder her inne i skogen. Hun gikk rett forbi begge kryssingene og fortsatte på sporet. Der var kraftig sidevind innimellom , så hun gikk tydelig noe til siden for sporet enkelte steder. Fant greit slutten.

Andre sporet var på venstre side av stien og gikk i en hesteskoform inn i terrenget og ut igjen på veien lenger nede. Første del gikk bra. Hadde en vinkel som også gikk fint, men så ble det bare rot. Her hadde nok flere vært å løpt ja, slik at der var flere spor å følge. I tillegg kom der en løpende mens vi holdt på. Måtte bare stoppe Maja tilslutt, for hun var helt på villspor. Stakkars.
Jeg hadde heldigvis hengt opp noen sløyfer i dag, og derfor kunne jeg ta henne med meg litt videre bort til et sted der jeg visste sporet gikk. Da gikk det greit de siste 50 meterne til slutten.

Siste sporet var det der jeg hadde krysset mitt eget spor over stien. Dette gikk faktisk forbausende bra. Litt rot midtveis, men hun valgte faktisk rett spor langs stien nedover og krysset perfekt over der hun skulle. Jeg holdt henne litt igjen da vi var på stien slik at hun ikke skulle ha for stor fart her, og det tror jeg var greit. Vi fortsatte oppover på andre siden og belønningen lå etter 20-30 m. Ikke verst det! Var faktisk veldig fornøyd med at det gikk såpass bra i dag. Hadde ikke forventet det.

Gikk meg en liten tur etter trening, oppover mot Dalevann, og ned i den høye skogen mot markene på tilbakeveien.