Nok en fin og varm kveldstrening på OD på torsdag. Gikk ikke tur i forkant i dag heller. Merker at Maja blir påvirket av varmen og er dermed litt "sløv", så på treningsdager kan jeg godt kutte ned på turgåingen.
I dag var vi 5 stk på trening. Ekko/Aud Wenche, Faya/Elisabeth, Scotty/Anne Lise og Sita/Gro Anita + meg.
Under fellesdekken reiste maja seg en gang, så jeg måtte avbryte øvelsen og gå inn. Ellers gikk det flott. Hun bryr seg ikke om de andre hundene. Jeg har bestemt meg for å ikke kommandere sitt opp ved avsluttningen da hun sist gang måtte ha en dobbelkommando. Jeg belønner henne mens hun fortsatt ligger. Hvis hun frivillig setter seg opp etterpå belønner jeg det også. Må "friske opp" stimuluskontrollen på sitt opp før jeg begynner å bruke den igjen.
Trente etterpå sammen med Aud Wenche. Øvelsene var:
Bli sittende
Har trent så mye bli liggende at det var greit å jobbe litt med sitt og. Bruker ikke kommando på denne. Hun satt som en prest hele tiden både når jeg går foran, rundt og bak henne.
Avstandskommando
Tror jeg hadde både sitt og dekk her. Ikke den store farten på sitt/dekkene , så jeg holdt ikke på lenge. Kanskje jeg skal prøve å bruke Doggie Zen her neste gang?
Kryp
Kjekt med en ny øvelse. Dette går flott. Maja er ivrig på target sticken og strekker seg og kryper litt fremover. Det at hun ligger på ene "skinka" har jeg ikke gjort noe med og hun retter seg opp innimellom når hun skal ha med seg bakbena. Reiste seg opp to ganger. Hadde to økter med kryp.
Kommando på dekk fra baklengs marsj
Dette går også fremover, men må huske på å ikke klikke før hun har ligget skikkelig nede et sekund og to. Eller evt belønne kjapt mens hun fortsatt ligger. Hun "lurer meg" noen ganger dvs hun er på vei ned får klikk og dermed spretter hun opp igjen uten å ha lagt seg skikkelig. Det er jo min feil da som er alt for kjapp med å klikke. Timing er ikke alltid så lett, nei.
Under siste økt skulle vi prøve å bytte hunder og trene med. Artig dette. Selv byttet jeg med Elisabeth. Det var utrolig uvant å trene Faya. Hun er jo så kjapp i forhold til Maja. Skikkelig treningssugen hund, he he. Og så vil hun ha godbitene så kjapt at hånda mi følger med inn i kjeften hennes, nådde ikke å slippe dem før hun "jafset i seg". Når Faya var så kjapp følte jeg at det gikk så fort at jeg ikke hadde tid til å tenke...... hodet hang rett og slett ikke helt med. Men veldig gøy da. Hvis jeg hadde for lange "tenkepauser" ble hun svært fokusert på "mammen sin" som stod litt lenger nede og prøvde å trene Maja. Prøvde litt forskjellige øvelse med henne og det var jo utrolig kjekt med det enorme treningsfokuset hun har. Der er jommen forskjell på hunder ja, det er sikkert. Eiere også for den saks skyld.....he he.
Elisabeth fikk visst ikke gjort så mye med Maja. Hun var også veldig opptatt av "mammen sin" og i tillegg sløv og trett nå på slutten av treningen. Ikke særlig treningssugen med andre ord.
lørdag 31. mai 2008
mandag 26. mai 2008
For en flott helg!!
Det har vært en lang og innholdsrik helg. Først en aldri så liten jubileumsfest med jobben på fredag.Vi startet rett etter jobb og holdt på utover kvelden. Jeg var ikke så sen hjem heldigvis, men det var knallgøy så lenge det varte. (andre holdt ut myyye lenger)
Så dro jeg avgårde til Tjørn lørdag morgen kl. 08.30 for å være figurant for NRH på en treningssamling der oppe.
Tok like godt en "liten husmorferie" og overnattet også til søndagen. Maja var ikke med meg denne gangen. Tone hadde også klart å få med to av våre søskenbarn (Frode og Ørjan), så vi var tre eksterne figuranter som var med på lørdagen. Vi ankom Tjørn ca kl. 10. Til denne samlingen hadde de fått tak i en instruktør (Monica) fra et annet distrikt (Telemark) som laget opplegget for helgen. Hun hadde laget en slags rundløype med 7 forskjellige poster, der hundeførerne skulle utføre ulike typer oppgaver. De var inndelt i 7 lag parvis, der de mer øvede var sammen med de litt mer uerfarne.
Frode og meg hadde en litt artig oppgave som figuranter denne økta. Vi kjørte et lite stykke nedover veien (ute av syne for hytta) og parkerte bilen langs veien. Jeg skulle være representant fra røde kors og skulle ta imot hundeførerne når de kom. De skulle da få beskjed om at en mann var savnet. Han hadde angivelig vært ganske nedfor pga en krangel og brudd med kjæresten kvelden før, og hadde kjørt avgårde hjemmefra om ettermiddagen/kvelden. Han var blitt meldt savnet da han ikke møtte opp på jobben om morgenen. Det var konstatert at det var hans bil som stod der i veikanten og noe mer visste vi ikke. Hadde også et signalement på mannen som jeg gav hundeførerne. (klesdrakt)
Det de ikke visste var at den savnede (Frode) hadde drukket seg full, og hadde lagt seg til å sove bak i bagasjerommet på bilen. Han hadde en kjeledress over seg slik at han ikke var synlig. Det ble lagt to tomme flasker (vin og sprit) ved siden av ham inni bilen.
Så fikk vi se hva som skjedde, og hvordan de gikk frem for å løse oppgaven.....
Det er viktig at hundefører i slike situasjoner spør om bilen er undersøkt/sjekket ut av noen og evt gjøre dette, før de går videre med søk etter den savnede ved å ta sporoppsøk fra bilen.
Andre ting jeg skulle legge merke til var:
De hadde 20 min på oppgaven før de skulle gå videre til neste post.
Frode stakkars måtte jeg prøve å slippe ut av bilen innimellom også, for at han skulle få strekke litt på beina som sovnet aldeles vekk etter å ha ligget en stund sammenkrøpet (mitt bagasjerom er ikke stort) og helt stille mens hundeførerne holdt på med oppgaven. Noen ganger kunne jeg diskre hviske til ham inn gjennom bilvinduet at nå kunne han bevege seg litt der inne for hundeførerne var så pass langt avgårde på sporjakt etter "den savnede".
Jeg måtte smile litt for meg selv der jeg stod og så/hørte hvordan flere av hundeførerne planla og utførte sporoppsøk fra bilen, uten å finne noen der ute i terrenget. De gikk etterhvert også lenger og lenger ut fordi de fulgte hverandre sine spor utover. Det ble jo en del av dem etterhvert.
Av de syv lagene var det fire som klarte å finne den savnede inni bilen. Artig øvelse og oppgave dette her. Tror neppe at de som denne gangen ikke fant figuranten, gjør den "feilen" om igjen en annen gang i en lignende situasjon.
Ellers var der 6 andre poster som hundeførerne skulle innom og løse ulike typer oppgaver.
Ørjan, mitt søskenbarn, var figurant på en av dem. Han lå i ei steinur godt innpakket i en jervenduk. Det var nok en "svett opplevelse" i solsteiken, tenker jeg. Han skulle være nærmest bevisstløs når de fant ham, og skulle starte å skjelve ukontrollert når de forsøkte å få liv i ham. Forsto at Ørjan klarte oppgaven med glans. Hundeførerne skulle så utføre nødvendig førstehjelp i forhold til hans tilstand. (hypotermi/sterkt nedkjølt person) Viktig å øve konkret og praktisk på en slik form for førstehjelp, som ikke er en uvanlig tilstand hos savnede som blir funnet i virkeligheten.
Ellers var en av postene melding på en druknet person i vannkanten (en nedsunket kjeledress), ulike typer sporoppsøk, teoretiske spørsmål som skulle besvares, feltsøk med gjenstander og en kartoppgave med bl.a. inndeling av teiger i et søksområde.
En ny, artig og lærerik form for øvelse dette.
Andre økt:
Der var 7 stk. som ønsket å trene mer på melding på kjeledressen i vannet og jeg la meg ut slik at de skulle få et overværssøk i tillegg på vei tilbake til hytta. Alle hundene fant meg etter tur.
Etter det var det tilbake til hytta og slappe av litt i finværet og ta meg en dusj før middagen ble servert i kveldingen. Flott vær gjorde at vi kunne sitte ute og grille og spise en aldeles nydelig middag på terassen. John disket opp med selv-avlet villsvin, grillribber og to svære lammelår. Gjett om det smakte!!!!
Monica (instruktør)
Det ble en riktig så munter stemning utover kvelden, med mye "lått og løye". Jeg kom meg ikke i seng før ganske sent.
Søndag:
Dagen startet med god felles frokost og smøring av matpakker. Det hjalp på et litt "trøtt tryne".
Etterpå startet første treningsøkt. Jeg fikk beskjed av Monica om å legge meg ut som figurant på toppen av et fjell et lite stykke fra hytta. Jeg hadde ikke vært i dette terrenget før. Måtte derfor få litt hjelp av Tone og låne en GPS for å være sikker på at jeg kom meg inn i teigen der jeg skulle være. Kjørte bilen et stykke nedover veien og skulle ta inn en liten stikkvei, parkere bilen der og gå inn fra "baksiden" av fjellet. (der ville sannsynligvis ikke Krissi med Snuppa (rottweiler), som skulle søke denne teigen, gå inn) Fant grusveien, som var litt av en vei må jeg si, homp i homp og knallbratt bakke nedover. Var glad jeg hadde firehjulstrekk i dag. Tror ikke jeg hadde turt å kjøre ned der med en "vanlig bil". Fant retningen jeg skulle gå og satte avgårde. Skyndet meg jo litt for å klare å komme meg på plass så fort som mulig, for jeg visste ikke når Krissi ville starte søket. For et kjør!!! Bratt oppover, og etterhvert enda brattere oppover gikk det. Jeg peste etterhvert som en belg, og det var skikkelig varmt i solsteiken. Hmm, dårlig kondis eller???
Fulgte pilen på GPS'en. Nyttig redskap det der. Jeg prøvde å se på kartet hvor det så ut til å være lettest å komme seg opp på toppen. Siden jeg aldri hadde gått her før, ble det litt roting frem og tilbake for å finne en gangbar vei opp. Det var skummelt bratt noen steder, så der måtte jeg gi opp, snu og ta en annen vei. Fant til slutt en vei opp som gikk greit, men det var skikkelig hardkjør (og god trim) for legger/lår. Hadde jo ikke tid til noen pauser......he he.
Da jeg stod og hev etter pusten etter å ha kommet opp, (vel nesten helt opp, det var selvsagt et stykke igjen helt til toppen) så jeg plutselig Krissi og Snuppa et stykke borte.
Oooops!! Jeg huket meg ned og nærmest krabbet (i raserfart) et stykke bortover og hev meg ned bak en stein.
Hadde hun sett meg??? Satt en stund og pustet og ventet, helt utslitt. Ingen Snuppa kom - heldigvis, så da regnet jeg med at hun nok ikke hadde sett meg. Rigget meg litt til med jervenduk og sekk og lurte på om jeg egentlig hadde kommet langt nok opp mot toppen der jeg skulle være. Det skulle være en flate oppå der et sted, med noen vann. Fant ut at jeg nok var litt i ytterkant av teigen. Her var også vinden slik at Krissi måtte gå bak meg og ganske ut mot kanten på det bratte for at Snuppa skulle få ferten av meg. Konfererte litt med Monika på mobilen, men valgte å bli liggende der jeg var. Var redd for å bli oppdaget hvis jeg begynte å bevege meg lenger opp. Det ville også være dumt hvis jeg gikk inn i et område som krissi kanskje allerede hadde søkt av og at hun dermed ikke ville finne meg.
Lå en stund å slappet av, ca en times tid tenker jeg. Plutselig ser jeg igjen Krissi litt lenger oppe, denne gangen var hun ganske mye nærmere meg. Jeg trakk raskt jervenduken helt over hodet for å gjøre meg mest mulig usynlig. Utrolig effektive disse her for hun hadde ikkes sett meg denne gangen heller. Det går en liten stund så hører jeg Snuppa pese rett i nærheten. Jeg har fortsatt duken over hodet så jeg ser ingenting. Høres ut som de er rett ved meg. Det går en liten stund til så er hun der......jeg letter litt på duken og der står Snuppa med melding. Hun vil tydeligvis ha øyekontakt for hun står og snuser helt oppi duken, før hun snur og løper tilbake til Krissi med meldingen. Da Krissi kom gløtter jeg såvidt opp og ser henne stå og se litt på meg. Hun ser tankefull rimelig "skeptisk" ut i fjeset. He he, hun hadde jo lurt fælt på om hvilken rolle jeg nå skulle spille, Kanskje jeg ville bli hysterisk når hun kom bort. Hun kikket etter et sted å sette snuppa fra seg, men der var ikke trær her så hun nærmer seg forsiktig sammen med Snuppa. Jeg flirte godt der inne i duken, he he. Men denne gangen var ikke oppgaven slik og jeg kunne bare ta imot dem med et smil og belønne Snuppa når de kom helt bort.
Fulgte med Krissi en annen vei ned fra fjellet enn den jeg hadde gått opp, for å slippe å gå i det bratte terrenget igjen. ble så kjørt ned for å hente bilen og kjørte til hytta for å spise litt lunsj.
Andre økt:
Da ville Nina med Bina (jaktlabrador) og Ritva med Bisso (tervuren) ha en overværsøkt. Tone skulle organisere opplegget for dem. Dette var to relativt unge og uerfarne hunder.Tone og meg gikk opp til vannet rett ovenfor hytta. Jeg gikk langs vannkanten et stykke og la meg ut slik at de ville få fert av meg ved å gå en sti litt lenger oppe. (der hundene ikke kunne få sporløsning etter meg)
Ble dirigert på plass ved hjelp av radio og vi hadde begge med oss markeringsbånd for å sjekke vindretningen underveis.
Det var et lite vann mellom meg og hundene og det skulle sjekkes ut hva de ville gjøre når de møtte på denne hindringen.
Jeg var utstyrt med både leker, godbiter og instrukser om hvordan de likte å belønnes når de fant meg.
Utfordringen for hundene ligger i at de må enten svømme over eller springe "ut av fertsgata" og rundt vannet for å finne igjen ferten og komme frem til meg. Begge hundene løste flott oppgaven. De valgte begge to til slutt å springe rundt vannet, etter en liten stopp nede ved vannkanten der de nok lurte på hva de skulle gjøre. En av dem mistet ferten av meg på andre siden av vannet for da plutselig forsvant vinden og dermed også ferten. Ustabil og skiftende vind er noe som alltid kan skje. Men ikke lenge etter tok det seg opp igjen og hunden fant meg fint.
Var skikkelig flinke begge to. Leken/belønningen av hundene gikk også fint. Fikk begge to i lek og belønnet også med leverpostei innimellom. Fint for dem å få prøve seg på ukjente figuranter av og til.
Til slutt ville Tone prøve det samme med Isi, så jeg ble bare liggende og hun gikk for å hente henne ved hytta. Det gikk også helt flott og hun spang raskt rundt vannet og fant meg. Klarte å unngå at Isi spiste opp lekene til Bisso, men den ene leverposteituba fikk noe hard medfart. Det gikk tydeligvis ikke fort nok da jeg klemte leverposteien ut , så Isi måtte hjelpe til litt, he he. Lagde et stort hull i den, men hun spiste iallefall ikke hele tuba...... he he. (kunne jommen vært troende til det, det matvraket der.)
Så var helga over og det var bare pakking og rydding som gjensto før hjemtur. Det var en utrolig fin helg og mange kjekke og lærerike opplevelser for meg. Fikk ikke tatt så mange bilder, men det ligger noen flere her.
Så dro jeg avgårde til Tjørn lørdag morgen kl. 08.30 for å være figurant for NRH på en treningssamling der oppe.
Hytta på Tjørn
Tok like godt en "liten husmorferie" og overnattet også til søndagen. Maja var ikke med meg denne gangen. Tone hadde også klart å få med to av våre søskenbarn (Frode og Ørjan), så vi var tre eksterne figuranter som var med på lørdagen. Vi ankom Tjørn ca kl. 10. Til denne samlingen hadde de fått tak i en instruktør (Monica) fra et annet distrikt (Telemark) som laget opplegget for helgen. Hun hadde laget en slags rundløype med 7 forskjellige poster, der hundeførerne skulle utføre ulike typer oppgaver. De var inndelt i 7 lag parvis, der de mer øvede var sammen med de litt mer uerfarne.
Frode og meg hadde en litt artig oppgave som figuranter denne økta. Vi kjørte et lite stykke nedover veien (ute av syne for hytta) og parkerte bilen langs veien. Jeg skulle være representant fra røde kors og skulle ta imot hundeførerne når de kom. De skulle da få beskjed om at en mann var savnet. Han hadde angivelig vært ganske nedfor pga en krangel og brudd med kjæresten kvelden før, og hadde kjørt avgårde hjemmefra om ettermiddagen/kvelden. Han var blitt meldt savnet da han ikke møtte opp på jobben om morgenen. Det var konstatert at det var hans bil som stod der i veikanten og noe mer visste vi ikke. Hadde også et signalement på mannen som jeg gav hundeførerne. (klesdrakt)
Det de ikke visste var at den savnede (Frode) hadde drukket seg full, og hadde lagt seg til å sove bak i bagasjerommet på bilen. Han hadde en kjeledress over seg slik at han ikke var synlig. Det ble lagt to tomme flasker (vin og sprit) ved siden av ham inni bilen.
Så fikk vi se hva som skjedde, og hvordan de gikk frem for å løse oppgaven.....
Det er viktig at hundefører i slike situasjoner spør om bilen er undersøkt/sjekket ut av noen og evt gjøre dette, før de går videre med søk etter den savnede ved å ta sporoppsøk fra bilen.
Andre ting jeg skulle legge merke til var:
- om hundeførerne presenterte seg og holdt hundene på på høflig avstand fra meg og evt den savnede, hvis de gjorde funn.
- om de skrev ned signalementet på den savnede som de fikk av meg.
- om hunden viste interesse for fert fra bilen (den savnede inni) og om hundefører var oppmerksom på dette.
- hva hundefører gjorde/sa hvis de gjorde funn av den savnede som var beruset.
De hadde 20 min på oppgaven før de skulle gå videre til neste post.
Frode stakkars måtte jeg prøve å slippe ut av bilen innimellom også, for at han skulle få strekke litt på beina som sovnet aldeles vekk etter å ha ligget en stund sammenkrøpet (mitt bagasjerom er ikke stort) og helt stille mens hundeførerne holdt på med oppgaven. Noen ganger kunne jeg diskre hviske til ham inn gjennom bilvinduet at nå kunne han bevege seg litt der inne for hundeførerne var så pass langt avgårde på sporjakt etter "den savnede".
Jeg måtte smile litt for meg selv der jeg stod og så/hørte hvordan flere av hundeførerne planla og utførte sporoppsøk fra bilen, uten å finne noen der ute i terrenget. De gikk etterhvert også lenger og lenger ut fordi de fulgte hverandre sine spor utover. Det ble jo en del av dem etterhvert.
Av de syv lagene var det fire som klarte å finne den savnede inni bilen. Artig øvelse og oppgave dette her. Tror neppe at de som denne gangen ikke fant figuranten, gjør den "feilen" om igjen en annen gang i en lignende situasjon.
Ellers var der 6 andre poster som hundeførerne skulle innom og løse ulike typer oppgaver.
Ørjan, mitt søskenbarn, var figurant på en av dem. Han lå i ei steinur godt innpakket i en jervenduk. Det var nok en "svett opplevelse" i solsteiken, tenker jeg. Han skulle være nærmest bevisstløs når de fant ham, og skulle starte å skjelve ukontrollert når de forsøkte å få liv i ham. Forsto at Ørjan klarte oppgaven med glans. Hundeførerne skulle så utføre nødvendig førstehjelp i forhold til hans tilstand. (hypotermi/sterkt nedkjølt person) Viktig å øve konkret og praktisk på en slik form for førstehjelp, som ikke er en uvanlig tilstand hos savnede som blir funnet i virkeligheten.
Ellers var en av postene melding på en druknet person i vannkanten (en nedsunket kjeledress), ulike typer sporoppsøk, teoretiske spørsmål som skulle besvares, feltsøk med gjenstander og en kartoppgave med bl.a. inndeling av teiger i et søksområde.
En ny, artig og lærerik form for øvelse dette.
Andre økt:
Der var 7 stk. som ønsket å trene mer på melding på kjeledressen i vannet og jeg la meg ut slik at de skulle få et overværssøk i tillegg på vei tilbake til hytta. Alle hundene fant meg etter tur.
Etter det var det tilbake til hytta og slappe av litt i finværet og ta meg en dusj før middagen ble servert i kveldingen. Flott vær gjorde at vi kunne sitte ute og grille og spise en aldeles nydelig middag på terassen. John disket opp med selv-avlet villsvin, grillribber og to svære lammelår. Gjett om det smakte!!!!
Monica (instruktør)
Det ble en riktig så munter stemning utover kvelden, med mye "lått og løye". Jeg kom meg ikke i seng før ganske sent.
Søndag:
Dagen startet med god felles frokost og smøring av matpakker. Det hjalp på et litt "trøtt tryne".
Etterpå startet første treningsøkt. Jeg fikk beskjed av Monica om å legge meg ut som figurant på toppen av et fjell et lite stykke fra hytta. Jeg hadde ikke vært i dette terrenget før. Måtte derfor få litt hjelp av Tone og låne en GPS for å være sikker på at jeg kom meg inn i teigen der jeg skulle være. Kjørte bilen et stykke nedover veien og skulle ta inn en liten stikkvei, parkere bilen der og gå inn fra "baksiden" av fjellet. (der ville sannsynligvis ikke Krissi med Snuppa (rottweiler), som skulle søke denne teigen, gå inn) Fant grusveien, som var litt av en vei må jeg si, homp i homp og knallbratt bakke nedover. Var glad jeg hadde firehjulstrekk i dag. Tror ikke jeg hadde turt å kjøre ned der med en "vanlig bil". Fant retningen jeg skulle gå og satte avgårde. Skyndet meg jo litt for å klare å komme meg på plass så fort som mulig, for jeg visste ikke når Krissi ville starte søket. For et kjør!!! Bratt oppover, og etterhvert enda brattere oppover gikk det. Jeg peste etterhvert som en belg, og det var skikkelig varmt i solsteiken. Hmm, dårlig kondis eller???
Fulgte pilen på GPS'en. Nyttig redskap det der. Jeg prøvde å se på kartet hvor det så ut til å være lettest å komme seg opp på toppen. Siden jeg aldri hadde gått her før, ble det litt roting frem og tilbake for å finne en gangbar vei opp. Det var skummelt bratt noen steder, så der måtte jeg gi opp, snu og ta en annen vei. Fant til slutt en vei opp som gikk greit, men det var skikkelig hardkjør (og god trim) for legger/lår. Hadde jo ikke tid til noen pauser......he he.
Da jeg stod og hev etter pusten etter å ha kommet opp, (vel nesten helt opp, det var selvsagt et stykke igjen helt til toppen) så jeg plutselig Krissi og Snuppa et stykke borte.
Oooops!! Jeg huket meg ned og nærmest krabbet (i raserfart) et stykke bortover og hev meg ned bak en stein.
Hadde hun sett meg??? Satt en stund og pustet og ventet, helt utslitt. Ingen Snuppa kom - heldigvis, så da regnet jeg med at hun nok ikke hadde sett meg. Rigget meg litt til med jervenduk og sekk og lurte på om jeg egentlig hadde kommet langt nok opp mot toppen der jeg skulle være. Det skulle være en flate oppå der et sted, med noen vann. Fant ut at jeg nok var litt i ytterkant av teigen. Her var også vinden slik at Krissi måtte gå bak meg og ganske ut mot kanten på det bratte for at Snuppa skulle få ferten av meg. Konfererte litt med Monika på mobilen, men valgte å bli liggende der jeg var. Var redd for å bli oppdaget hvis jeg begynte å bevege meg lenger opp. Det ville også være dumt hvis jeg gikk inn i et område som krissi kanskje allerede hadde søkt av og at hun dermed ikke ville finne meg.
Lå en stund å slappet av, ca en times tid tenker jeg. Plutselig ser jeg igjen Krissi litt lenger oppe, denne gangen var hun ganske mye nærmere meg. Jeg trakk raskt jervenduken helt over hodet for å gjøre meg mest mulig usynlig. Utrolig effektive disse her for hun hadde ikkes sett meg denne gangen heller. Det går en liten stund så hører jeg Snuppa pese rett i nærheten. Jeg har fortsatt duken over hodet så jeg ser ingenting. Høres ut som de er rett ved meg. Det går en liten stund til så er hun der......jeg letter litt på duken og der står Snuppa med melding. Hun vil tydeligvis ha øyekontakt for hun står og snuser helt oppi duken, før hun snur og løper tilbake til Krissi med meldingen. Da Krissi kom gløtter jeg såvidt opp og ser henne stå og se litt på meg. Hun ser tankefull rimelig "skeptisk" ut i fjeset. He he, hun hadde jo lurt fælt på om hvilken rolle jeg nå skulle spille, Kanskje jeg ville bli hysterisk når hun kom bort. Hun kikket etter et sted å sette snuppa fra seg, men der var ikke trær her så hun nærmer seg forsiktig sammen med Snuppa. Jeg flirte godt der inne i duken, he he. Men denne gangen var ikke oppgaven slik og jeg kunne bare ta imot dem med et smil og belønne Snuppa når de kom helt bort.
Fulgte med Krissi en annen vei ned fra fjellet enn den jeg hadde gått opp, for å slippe å gå i det bratte terrenget igjen. ble så kjørt ned for å hente bilen og kjørte til hytta for å spise litt lunsj.
En liten pause foran hytta
Andre økt:Da ville Nina med Bina (jaktlabrador) og Ritva med Bisso (tervuren) ha en overværsøkt. Tone skulle organisere opplegget for dem. Dette var to relativt unge og uerfarne hunder.Tone og meg gikk opp til vannet rett ovenfor hytta. Jeg gikk langs vannkanten et stykke og la meg ut slik at de ville få fert av meg ved å gå en sti litt lenger oppe. (der hundene ikke kunne få sporløsning etter meg)
Ble dirigert på plass ved hjelp av radio og vi hadde begge med oss markeringsbånd for å sjekke vindretningen underveis.
Det var et lite vann mellom meg og hundene og det skulle sjekkes ut hva de ville gjøre når de møtte på denne hindringen.
Jeg var utstyrt med både leker, godbiter og instrukser om hvordan de likte å belønnes når de fant meg.
Utfordringen for hundene ligger i at de må enten svømme over eller springe "ut av fertsgata" og rundt vannet for å finne igjen ferten og komme frem til meg. Begge hundene løste flott oppgaven. De valgte begge to til slutt å springe rundt vannet, etter en liten stopp nede ved vannkanten der de nok lurte på hva de skulle gjøre. En av dem mistet ferten av meg på andre siden av vannet for da plutselig forsvant vinden og dermed også ferten. Ustabil og skiftende vind er noe som alltid kan skje. Men ikke lenge etter tok det seg opp igjen og hunden fant meg fint.
Var skikkelig flinke begge to. Leken/belønningen av hundene gikk også fint. Fikk begge to i lek og belønnet også med leverpostei innimellom. Fint for dem å få prøve seg på ukjente figuranter av og til.
Til slutt ville Tone prøve det samme med Isi, så jeg ble bare liggende og hun gikk for å hente henne ved hytta. Det gikk også helt flott og hun spang raskt rundt vannet og fant meg. Klarte å unngå at Isi spiste opp lekene til Bisso, men den ene leverposteituba fikk noe hard medfart. Det gikk tydeligvis ikke fort nok da jeg klemte leverposteien ut , så Isi måtte hjelpe til litt, he he. Lagde et stort hull i den, men hun spiste iallefall ikke hele tuba...... he he. (kunne jommen vært troende til det, det matvraket der.)
Så var helga over og det var bare pakking og rydding som gjensto før hjemtur. Det var en utrolig fin helg og mange kjekke og lærerike opplevelser for meg. Fikk ikke tatt så mange bilder, men det ligger noen flere her.
Torsdagstrening på OD
Fikk ikke tid til å gå tur før trening i dag, og kanskje det var like så greit for Maja var veldig giret og pigg på treningen i dag.
Først var det fellesdekk sammen med de andre. (Ekko, Era og Thelma og Sita) Det gikk flott. Maja lå rolig og fint.
Ekko, Thelma og Sita
Ellers trente jeg på:
Bakpartskontroll - Rygget langs hekken og inn i en rund bue. Gikk også fint i dag. Det var ikke så veldig mange ganger jeg måtte avbryte pga at rompa "spratt ut". Aud Venke klikka for meg og det fungerte kjempegreit.
Apport - Jobber for tiden på med å få Maja til å holde fast gjenstanden når hun sitter i ro. (gjerne i utgangsstilling). Hjemme i stua har jeg fått henne til å sitte ganske lenge ved å klappe og klø henne litt på brystet samtidig som hun holder fast. Dette funket ikke så bra i "annet miljø". Der gikk det bedre med å være i bevegelse når hun holder. Må trenes mer på.
Dekk fra baklengs gange - Ønsket å prøve å legge kommando på denne øvelsen i dag. Hun er kjapp på frivillig dekk. Men en del ganger litt for kjapp, dvs hun er ikke helt nede før hun spretter opp igjen. Må passe på timingen her og ikke klikke før hun er helt nede. La så på kommando mens hun var vei ned. Så etterhvert før hun la seg ned. Da jeg sluttet å belønne de frivillige dekkene ble hun litt frustrert, men dette er iallefall en god begynnelse. Det var uvant for meg og dette, så vi trenger tydeligvis mer trening i det begge to. Må tenke på og jobbe med kriterier og timing her.
Kryp - Ville prøve dette for første gang. Brukte targetstick som hjelpemiddel. Ser at jeg har et problem med at hun legger seg på ene "skinka" under dekken, og da blir det noe verre for henne å krype fremover. Kan kanskje prøve å få henne til å rette seg opp ved å bruke strategisk plassering av belønningen, slik Morten (Canis) en gang skrev om i sin blogg. Fikk i dag iallefall bittelitt bevegelse fremover på henne, så får vi se hvordan det går videre.
Først var det fellesdekk sammen med de andre. (Ekko, Era og Thelma og Sita) Det gikk flott. Maja lå rolig og fint.
Fellesdekk
Ekko, Thelma og Sita
Ellers trente jeg på:
Bakpartskontroll - Rygget langs hekken og inn i en rund bue. Gikk også fint i dag. Det var ikke så veldig mange ganger jeg måtte avbryte pga at rompa "spratt ut". Aud Venke klikka for meg og det fungerte kjempegreit.
Apport - Jobber for tiden på med å få Maja til å holde fast gjenstanden når hun sitter i ro. (gjerne i utgangsstilling). Hjemme i stua har jeg fått henne til å sitte ganske lenge ved å klappe og klø henne litt på brystet samtidig som hun holder fast. Dette funket ikke så bra i "annet miljø". Der gikk det bedre med å være i bevegelse når hun holder. Må trenes mer på.
Dekk fra baklengs gange - Ønsket å prøve å legge kommando på denne øvelsen i dag. Hun er kjapp på frivillig dekk. Men en del ganger litt for kjapp, dvs hun er ikke helt nede før hun spretter opp igjen. Må passe på timingen her og ikke klikke før hun er helt nede. La så på kommando mens hun var vei ned. Så etterhvert før hun la seg ned. Da jeg sluttet å belønne de frivillige dekkene ble hun litt frustrert, men dette er iallefall en god begynnelse. Det var uvant for meg og dette, så vi trenger tydeligvis mer trening i det begge to. Må tenke på og jobbe med kriterier og timing her.
Kryp - Ville prøve dette for første gang. Brukte targetstick som hjelpemiddel. Ser at jeg har et problem med at hun legger seg på ene "skinka" under dekken, og da blir det noe verre for henne å krype fremover. Kan kanskje prøve å få henne til å rette seg opp ved å bruke strategisk plassering av belønningen, slik Morten (Canis) en gang skrev om i sin blogg. Fikk i dag iallefall bittelitt bevegelse fremover på henne, så får vi se hvordan det går videre.
Torhild og Era
søndag 18. mai 2008
Sludd, snø, hagl, regn og ingen vanter........brrrrrrr!!
Kjørte i dag hjemmefra i solskinn og flott vær. Skulle sørover og opp i Brekko å gå orientering sammen med Tone og Isi. Så at der var noen skyer i horisonten den retningen og pakket med meg regntøyet for sikkerhetsskyld. Heldigvis..... for vi hadde ikke kommet langt før de første regndråpene begynte å falle. Det ble så til hagl og etterhvert sludd/snø, som også la seg på bakken. Nå var vi jo litt oppe i høyden da, ca 400 m.o.h. på det høyeste, men alikevel....... hadde ikke forventet snø på turen i dag. Det ble en rimelig kald og våt tur etterhvert. Iallefall hendene ble iskalde og stive fordi de nødvendigvis også måtte ut av jakkeermene stadig vekk bl. a. for å se på kartet under orienteringen. Som jeg lengtet etter noen gode varme vanter......
Lue hadde jeg heller ikke med, så hetten måtte opp, og jeg liker ikke gå med hette. Ser liksom ingenting da.... og blir trøtt i nakken av å gå å bøye hodet oppover hele tiden for å se noe. Ja ja, vi gikk og vi gikk, og holdt oss så noenlunde varme i kroppen i allefall. Hadde også heldigvis med ekstra jumper som måtte på etterhvert. Noen av postene var litt vanskelige å finne i dag, selv om de ikke lå så langt fra stien. De var tydeligvis blitt plassert noe feil i forhold til kartet og dermed ikke der de "skulle være" i forhold til kartet vårt. Ganske så irriterende og tidkrevende til tider.
Men vi klarte å finne dem alle sammen til slutt (15 stk.) : ) Vi brukte vel 5 timer, og det til og med uten skikkelig matpause. På grunn av været fant vi ut at det passet best med stående/gående buffet i dag.
Ja, tiden går alltid fort når en er ute og orienterer, og jeg ble ganske "øvegidde" når jeg så hvor lenge vi hadde vært ute. Var i dag ganske godt å komme tilbake til bilene, ta av vått tøy, sette seg inn og fyre opp varmeapparatet.
Lue hadde jeg heller ikke med, så hetten måtte opp, og jeg liker ikke gå med hette. Ser liksom ingenting da.... og blir trøtt i nakken av å gå å bøye hodet oppover hele tiden for å se noe. Ja ja, vi gikk og vi gikk, og holdt oss så noenlunde varme i kroppen i allefall. Hadde også heldigvis med ekstra jumper som måtte på etterhvert. Noen av postene var litt vanskelige å finne i dag, selv om de ikke lå så langt fra stien. De var tydeligvis blitt plassert noe feil i forhold til kartet og dermed ikke der de "skulle være" i forhold til kartet vårt. Ganske så irriterende og tidkrevende til tider.
Men vi klarte å finne dem alle sammen til slutt (15 stk.) : ) Vi brukte vel 5 timer, og det til og med uten skikkelig matpause. På grunn av været fant vi ut at det passet best med stående/gående buffet i dag.
Ja, tiden går alltid fort når en er ute og orienterer, og jeg ble ganske "øvegidde" når jeg så hvor lenge vi hadde vært ute. Var i dag ganske godt å komme tilbake til bilene, ta av vått tøy, sette seg inn og fyre opp varmeapparatet.
Lydighetstrening
Har vært et par ganger og trent sammen med de andre. Generelt sett har det blitt noe labert med trening for tiden, men det har nok med det fine varme været som har vært. Blir litt sløve i varmen, både to og firbeinte.....
Det jeg har fokusert på for tiden er:
Det jeg har fokusert på for tiden er:
- Å rygge i vinkel - gikk etterhvert ganske så bra, men så begynte hun plutselig å svinge med rompa alt for tidlig. Lenge før vi kom til vinkelen. Hm.... hva gjør jeg med det? Anne, som jeg trente sammen med, tenkte det kanskje var best å "gå tilbake et hakk" dvs å rygge vanlig uten vinkel for å prøve å "rette henne opp igjen". Jeg var enig, og gjorde det. Etter noen runder med vanlig rygging gikk det bedre, og rumpa sluttet å svinge ut.
Skal bli spennede å se hva som skjer neste gang jeg skal prøve med vinkel. Må nok variere både med og uten vinkel, og sikkert også variere stedene jeg trener dette. Det virket nesten som hun visste at ja nå er vi her, og nå er det vinkel vi skal trene, og dermed så svingte rompa ut.....
- Frivillig utgangsstilling - Går nå veldig bra. Kan kanskje prøve å bevege meg litt ut fra kanten etterhvert, og se om hun fortsatt setter seg beint?
- Musematte - dette kan hun, men farten og lysten er ikke den helt store alltid. Avstanden kunne også vært lengre.
- Frivillige atferder - går også bra, som regel. Må prøve å huske å ta noen runder med dette jevnlig.
- Sitt og dekk fra baklengs gange - god fremgang, kan sikkert sette på kommando her nå etterhvert.
- Apport - Selve hold fast treningen går treigt synes jeg. Har for å få litt variasjon og fremgang trent på å legge ut en gjenstand, gå tilbake og kommandere "søk apport". Hun løper da fint ut, finner gjenstanden og returnerer til meg med den. Dette er jo veldig flott fremgang. Men av og til slipper hun den før "takk", da får hun ikke belønning og jeg står/sitter rolig og venter. Da plukker hun den opp igjen og venter som regel til "takk" har kommet før hun slipper. Det som er litt dumt er at hun ikke står i ro med den. Hun er på en måte litt i bevegelse. Det å sitte/stå i ro med gjenstanden er et problem. Hvis jeg f.eks gir henne en gjenstand når hun sitter, så reiser hun seg som regel opp når hun har grepet gjenstanden. Litt rart og tydelig noe jeg må trene på. Har prøvd å ha liggende klar løsbittet og gi henne det i hilsesituasjonen hjemme (når jeg kommer inn døra). Da kan hun sitte i ro lenge å bli kost med med bittet i munnen. Men dette er jo en helt annen situasjon og jeg vet ikke om det hjelper noe???
Oppdatering
På tide å skrive litt igjen. Alt for lenge siden sist, ser jeg.
Har hatt to fantastisk flotte langhelger på Helgøy (Himmelspretten og pinsen). Nydelig sommervær og deilig avslapping begge helgene. Trening har det blitt lite av gitt, i varmen som har vært. Siste helga var Maja for første gang med i båten til mine foreldre. Vi satte bilen igjen på Judaberg på Finnøy, og ble hentet der med "Båden". Dette for å prøve å unngå de verste ferjekøene på hjemturen. Maja ble lempet ombord og likte seg ikke noe særlig nei. Uvant for henne med disse rullende bølgebevegelsene. Roet seg noe underveis, og var veldig glad da hun fikk komme i land på Helgøy. : )
Maja har vært sammen med Safi begge helgene og har lekt og kost seg masse.
Se bare her:
Men de kan heldigvis også slappe av sammen. Det har blitt småturer på øya i tillegg til den daglige gåturen bort til butikken på naboøya.
Guttane hadde siste helga med seg to kompiser og de har bada masse. Stort sett med våtdrakter på da, men det forstår jeg godt med bare 12 - 13 grader i vannet. Trampolinen ble også flittig brukt.
Et lite utvalg bilder:
Flere bilder ligger i mitt fotoalbum
Har hatt to fantastisk flotte langhelger på Helgøy (Himmelspretten og pinsen). Nydelig sommervær og deilig avslapping begge helgene. Trening har det blitt lite av gitt, i varmen som har vært. Siste helga var Maja for første gang med i båten til mine foreldre. Vi satte bilen igjen på Judaberg på Finnøy, og ble hentet der med "Båden". Dette for å prøve å unngå de verste ferjekøene på hjemturen. Maja ble lempet ombord og likte seg ikke noe særlig nei. Uvant for henne med disse rullende bølgebevegelsene. Roet seg noe underveis, og var veldig glad da hun fikk komme i land på Helgøy. : )
Maja har vært sammen med Safi begge helgene og har lekt og kost seg masse.
Se bare her:
Men de kan heldigvis også slappe av sammen. Det har blitt småturer på øya i tillegg til den daglige gåturen bort til butikken på naboøya.
Guttane hadde siste helga med seg to kompiser og de har bada masse. Stort sett med våtdrakter på da, men det forstår jeg godt med bare 12 - 13 grader i vannet. Trampolinen ble også flittig brukt.
Et lite utvalg bilder:
Flere bilder ligger i mitt fotoalbum
onsdag 30. april 2008
Hundehviskeren som BRØLER!!!
Dette innlegget på redningshunden Isi (Tone) sin blogg engasjerte så mye at jeg velger å gjengi det her i min blogg.
Klippet av den stakkars hunden Emily gjør meg mildt sagt forbannet......
Les her:
Programmet som går på TV Norge, søndag kl 19.30 har opprørt mange som driver med hund i inn - og utland.
Adferds-spesialister i flere land advarer mot de metodene Cesar Milan viser i dette programmet.
Han bruker "god gammeldags" straff (og vel så det) og kaller det " å sette hunden i rett energi",
"å befeste lederskapet", "å være dominant" ol.
Han burde ivertfall kalt "en spade for en spade" for det han gjør er jo å bruke straff for å stoppe en adferd, og straff for å lære inn ny adferd.
Men han "pakker det inn" i nymotens "vissvass". Og det er ikke en hvilken som helst straff han bruker heller.
Det han egentlig gjør er å gjøre hunder veldig redde, bla ved bruk av et spesiellt tynt strupebånd helt oppe ved halspulsåren, slik at blodtilførselen til hjernen minkes/stoppes. Hundene får panikkanfall, besvimelsesanfall/noen besvimer og ligger omtrent urørlige på bakken... Stilig TV underholdning..... Yeah... The great Whisperer...er ikke noe annet enn en brutal bølle som har lite greie på hvilke traumer han påfører hunder.
I Norge har nå flere engasjert seg mer aktivt. Bla har Canis gått ut med en underskriftskampanje der man kan protestere mot at programmet vises :
http://www.canis.no/hundehviskeren/
Også norske adferdsspesialister er på banen:
Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus og Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland.
De har besluttet å komme med en offisiell uttalelse. Denne blir distribuert til media, myndigheter og hundevenner. (Teksten er til fri bruk for alle som ønsker å videreformidle den, så fremt vi blir korrekt sitert.)
Her er noe av hva de skriver: "Men når man ser nærmere på programmet bør det være tydelig at metodene med kvelning, klyping, ydmykelser og trusler ikke hører hjemme i noe ordentlig hundehold eller egner seg som helgeunderholdning. National Geographic Channel er ved flere anledninger tilskrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen atferd og veterinærmedisin. Disse ber om at programmet stoppes og uttrykker bekymring for at Cesar Millans metoder vil skape alvorlige skader på hunder og farlige situasjoner for de som forsøker ut metodene. Spesielt er de bekymret over at barn skal kopiere denne voksenatferden og bli alvorlig skadet.
Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser.
Situasjonene er satt opp slik at hunden har liten mulighet til å mestre kravene og Millan utsetter hunden for så sterke fryktpåkjenninger at den reagerer med å bli passiv eller unnvikende. Millan diskuterer ikke viktige forklaringer som manglende sosialisering, sykdom, helse, genetikk, tidlige erfaringer, traumatiske opplevelser, aktivisering eller boforhold. På beleilig vis overser han tydelige symptomer på frykt.
Jeg vil forresten oppfordre dere til å legge merke til at de gangene hundene kjemper hardest eller besvimer, klarer merkelig nok ikke kameramannen å holde kameraet i ro... Se f.eks på klippet av Emily på 02.44.
Hunden Emily:
http://www.youtube.com/watch?v=uAJkFhOw6p4&feature=related
Emilys eiere har tatt kontakt fordi de har problemer med å holde Emily under kontroll når hun møter andre hunder. Før treningen lar Millan en hund passere på ca ti meters avstand. Hundekyndige vil se at Emily ikke umiddelbart ser aggressiv ut og har lav, logrende hale, tilbaketrukne lepper, åpen munn og en høyfrekvent og pipende bjeffing som lekende hunder ofte har. Selv om hun ellers er en omgjengelig hund, forklarer Millan, basert på at hun er en ”gladiatorhund” av rasen Pitbull, at hun er svært farlig og kan komme til å drepe eller lemleste.
Treningskravet til Emily er at hun skal passeres av en annen hund på
Vi kan med egne øyne se at aggresjonen er rettet mot Millan selv og er et resultat av luftmangel pga renneløkken hunden har rundt halsen og mangel på muligheter for å mestre situasjonen. Slik trening gir en reell fare for alvorlige bittskader på folk, og fysiske og psykiske skader på hunden. Selv om man bruker metodene hans på en teknisk korrekt måte for å fjerne symptomene på problematferd, vil man ikke kunne endre selve årsakene til problemet. Slik håndtering kan utløse andre atferdsproblemer, som aggresjon mot folk, og man kan risikere å fjerne viktige forvarsler før biting.
Millans skitne triks gir en illusjon av kontroll over ekstreme atferder. Til dels utløses utageringen og de farlige atferdene faktisk direkte av treningen. Hans påstander om at man må utøve ”dominans” ved voldelige teknikker, og en rekke av hans andre salgstriks, er fjernt fra den vitenskapelige kunnskapen vi har om atferd og læring hos dyr. Cesar Millan selv har overhodet ingen utdannelse i hunde- eller atferdsfag, men er yndet for sin forenklede, populistiske og arrogante fremtoning på TV."
Ang båndet som brukes i TV programmet:
"Legg merke til at Millan forteller og demonsterer at båndet må festes helt oppunder kjeven. Det er her man påvirker arteria carotis. Dette er arterien som forsyner hjernen med blod. Den ekstreme frykte/panikken forårsakes altså ikke bare pga luftmangel som jeg skrev tidligere, men pga hjernen blir forsynt med for lite blod." (sitat slutt)
Mer på siden til Randi Helene Tillung.
http://www.etologi.no/
Videre skriver hun:
"Vi kan lese en nøye beskrivelse om hvordan man skal bruke besvimelse i hundetrening hos Leerburg Kennel i denne artikkelen. De anbefaler å bruke et bånd kalt "Dominant Dog Collar", som egentlig bare er et bånd med en ring i slik at man virkelig får utnyttet renneløkkeeffekten.
På aggressive hunder anbefaler de å heise hunden opp slik at den mister bevisstheten. Båndet skal ligge over en grein på en tre, slik at hunden kan henges i renneløkken. Når den besvimer skal den legges ned til den bli bevisst igjen."
Sitat fra denne siden: "The dog stays there until he passes out. Then he is lowered to the ground and lies there until he regains consciousness. Then we start again."
lørdag 26. april 2008
Rundering, spor og "spinning".
Ka e det du holde på med? seie Scotty.Brukstreningen var i dag på Bore. Vi var fire stk på trening. Kari og Evita, Torhild og Era, Anne Lise og Scotty og meg og Maja. Været var ikke så verst, god vind, litt regnbyger, men heldigvis mye opphold og. Men kaldt var det alikevel, vi har jo vært utskjemt en stund med den lange godværsperioden som har vært.
Anne Lise og Scotty
Maja fikk to små økter rundering i dag og et spor.
1. økt - to slag og en "hare" som hun ikke fikk springe ut på. Første slaget fikk hun se figurant gå ut og jeg sendte nesten umiddelbart etterpå. God fart rett ut og funn av Torhild. Bruker kun godbit og kos som belønning. Andre figurant fikk hun også se gå ut, men jeg ventet litt og tok en liten runde rundt før jeg sendte henne. Hun sprang litt skjevt ut og stoppet litt og snuste før hun igjen løp avgårde og fant Anne Lise. Gikk tilbake til midtlinja og fikk se Torhild løpe ut med litt hopp og tjo hei, men så var det rett i bilen uten å få springe ut.
2. økt - Nå ble figurantene lagt ut uten at hun fikk se det. Valgte så en "dukk opp" fra Anne Lise og sendte Maja etter en liten ventestund. Hun sprang flott ut og fikk sin belønning. Gikk tilbake til midtlinja og valgte å bruke bare vinden som påvirkning her. Gikk litt fremover til jeg så at hun hadde Kari "i nesa" (vindsiden) og sendte henne da. . Nok et flott slag i god fart ut til Kari. stoppet der.
Vil fortsette en stund til med kjappe korte økter og vareiere mellom antall slag og type påvirkning. Virker som det å kutte ut "maset" med å få Maja i lek ute hos figurant har hatt en positiv effekt på motivasjonen hennes. : ) Vil derfor fortsette med kun godbit og kos som belønning.
Spor - Ca 200m, underlag gress og krattskogbunn. Liggetid ca 2 timer tror jeg.
En god del vinkler ble det bla pga en tett krattskog som ikke var så lett å ta seg frem i. Maja fant greit sporet og tok rett vei med en gang. Farten var ikke så stor som den pleier å være i starten, og det var i grunnen ganske så behagelig. Men farten den økte på underveis.... Tok fint vinklene. Da vi kom inn i krattskogen var det ikke lett å henge med. Du og du for en forskjell på en hund som tar seg frem inni en slik tett skog og oss svære klumpete ugrasiøse mennesker. Under og over greiner bar det. Det gikk så fort her (og sporet gikk litt i sikk sakk), at jeg var nødt til å slippe lina innimellom. Etter et sportap og søk litt rundt omkring fikk Maja en stor pinne kilt fast inni halsbåndet, som jeg hadde glemt å ta av. Jeg måtte stanse henne og få løsnet denne før vi kunne fortsette. Så fortsatte vi videre, men ikke lenge etter måtte jeg stanse henne på ny, da lina hadde hengt seg helt fast i noen greiner. Fikk løsnet dette og hun kunne fortsette. Siste del av sporet kom vi heldigvis ut av skogen og i åpent terreng igjen. Deilig! Og ikke lenge etter var pølseboksen(slutten) funnet.
Egentlig godt fornøyd, men den der tette krattskogen er noe herk å legge spor i. Skal holde meg unna den en annen gang. ; )
Nå tok vi oss en liten kaffepause til før Maja og Scotty fikk seg en liten luftetur sammen. Anne Lise og jeg ville la dem rese litt fra seg før vi gikk hjem, men Torhild måtte hjem så hun tok avgårde.
Vi hadde snakket litt om at der var noen litt vel store skumle sandhauger som kunne bli problematiske å komme gjennom på vei ut igjen med bilene, men det hadde jo gått bra for alle på vei inn, så vi regnet med det skulle gå greit nå og.
Vi hadde ikke kommet langt før jeg synes jeg ser bilen til Torhild bli stående langt der borte. Hmm, stod hun fast mon tro? Joda, der ser vi Torhild stå og veive med armene mot oss. He he, vi måtte jo le litt. Vi fikk kontakt på mobil og sa vi ville komme bort og hjelpe. Vi gikk tilbake til bilene, fikk hundene inn og kjørte bortover mot henne.
Mens vi var på vei bort hadde Torhild gravd vekk masse sand rundt hjula. Bilen hadde spunnet seg et godt stykke ned i sanden. Men hun klarte da å komme seg løs. Hun stoppet så for å se hvordan det ville gå med oss. Anne Lise kjørte raskt rett gjennom sandhaugene. Ikke noe problem det vel....
Så var det min tur. Jeg prøvde å få opp litt fart og det gikk fint..... i starten, men så ble det bom stopp. Da var jeg nesten helt gjennom. Søren ta!!.... Jeg bare spant og spant. Godt at de andre to var der og kunne hjelpe til. Vi fikk gravd vekk en del sand rundt hjula. Måtte ha et par forsøk og litt mer graving, før jeg endelig kom meg løs. PUH, det var en lettelse. I dag hadde det vært greit med en firehjulstrekker ja....
Torhild og Era har vært ute og gått spor
Kari (og Evita) godt innpakket
Se noen flere bilder i mitt fotoalbum
tirsdag 22. april 2008
En tur innom mandagstreningen
I dag fikk jeg muligheten til å være med en liten stund på mandagstreningen.
Noe av det jeg jobber med for tida er:
Utgangsstilling (frivillig)
Jeg har nok vært litt kjapp med å legge på kommando her og har nå bestemt meg for å "ta noen skritt tilbake" for å arbeide med frivillig utgangsstilling. Ser at dette er en atferd hun ikke så ofte tilbyr frivillig og det må jo gjøres noe med. Ser også at jeg må passe på å stå inntil en vegg for å unngå skjeve sitter. Av og til må fingeren (target) komme frem i begynnelsen for å vise henne at det er dette vi skal øve på. Etter et par repetisjoner kan targeten fjernes og hun kommer frivillig på plass. Flott! Så var det bare å fortsette treningen på dette.
Bakpartskontroll
Samtidig må jeg trene mer på bakpartskontroll slik at dette blir en god "hjelp" i videre arbeid med lineføringen/fri ved fot og vendinger. Hun rygger bra inntil veggen nå, så der er nok tiden kommet for å øke kriteriene før belønning. Her er jeg litt avhengig av en medhjelper som kan hjelpe til og klikke.
Videre må jeg prøve å finne gunstige steder å trene på å rygge i vinkel. Her har vi ikke kommet så langt enda. Litt vanskelig dette.
Frivillige atferder
Jeg må legge inn økter der jeg klikker for alle mulige atferder som kommer, slik at dette holdes ved like.
Lineføring
Trente også bittelitt på lineføring. Kontakten er ofte veldig bra nå og det er kjekt. Må fortsette og belønne hyppig for å holde på den gode kontakten her. Må nok gå veldig gradvis frem for å øke antall skritt før belønning kommer. Her er det nok også viktig å av og til kjøre hyppigere belønninger for å variere noe. Av og til kjappe klikk og så "strekke strikken" noe lenger innimellom, slik at hun ikke vet når belønningen kommer. Jeg må innimellom bruke leke her, når hun er i rett modus + doggie zen.
Forresten veldig kjekt å treffe Ingeborg og Sander igjen, lenge siden sist. : )
Noe av det jeg jobber med for tida er:
Utgangsstilling (frivillig)
Jeg har nok vært litt kjapp med å legge på kommando her og har nå bestemt meg for å "ta noen skritt tilbake" for å arbeide med frivillig utgangsstilling. Ser at dette er en atferd hun ikke så ofte tilbyr frivillig og det må jo gjøres noe med. Ser også at jeg må passe på å stå inntil en vegg for å unngå skjeve sitter. Av og til må fingeren (target) komme frem i begynnelsen for å vise henne at det er dette vi skal øve på. Etter et par repetisjoner kan targeten fjernes og hun kommer frivillig på plass. Flott! Så var det bare å fortsette treningen på dette.
Bakpartskontroll
Samtidig må jeg trene mer på bakpartskontroll slik at dette blir en god "hjelp" i videre arbeid med lineføringen/fri ved fot og vendinger. Hun rygger bra inntil veggen nå, så der er nok tiden kommet for å øke kriteriene før belønning. Her er jeg litt avhengig av en medhjelper som kan hjelpe til og klikke.
Videre må jeg prøve å finne gunstige steder å trene på å rygge i vinkel. Her har vi ikke kommet så langt enda. Litt vanskelig dette.
Frivillige atferder
Jeg må legge inn økter der jeg klikker for alle mulige atferder som kommer, slik at dette holdes ved like.
Lineføring
Trente også bittelitt på lineføring. Kontakten er ofte veldig bra nå og det er kjekt. Må fortsette og belønne hyppig for å holde på den gode kontakten her. Må nok gå veldig gradvis frem for å øke antall skritt før belønning kommer. Her er det nok også viktig å av og til kjøre hyppigere belønninger for å variere noe. Av og til kjappe klikk og så "strekke strikken" noe lenger innimellom, slik at hun ikke vet når belønningen kommer. Jeg må innimellom bruke leke her, når hun er i rett modus + doggie zen.
Forresten veldig kjekt å treffe Ingeborg og Sander igjen, lenge siden sist. : )
Høgjæren i strålende solskinn!
Søndag hadde Tone og meg en kjempflott orienteringstur med hundene på Høgjæren, nærmere bestemt Tjålandsfjella. Der var også 6 orienteringsposter som alle ble funnet. Der var et fantastisk flott vær og rimelig lettgått terreng, selv om der var en del høydemeter å gå opp til toppene.
Den høyeste "Ulvarudlå" lå på 400 m.o.h.
Og for en utsikt.....helt utrolig. Se flere bilder i mitt fotoalbum her. Tone har også tatt noen bilder som du kan se her.
Hundene storkoste seg og p.g.a. at der ikke er sau ute i terrenget enda, fikk de gå løse hele turen. Vi ble skikkelig svette i oppoverbakkene i solsteiken, men på toppene var det litt vind så der måtte det litt mer klær på. Vi gikk langs flere vann og småtjern så hundene fikk god anledning til å avkjøle seg. Vi var ute i 4,5 timer og gikk ca 1,2 mil. En deilig tur!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)