Ludolf er rød på nesen.........

Fikk meg en skikkelig støkk i kveld. Vi stod som vanlig og pratet litt før vi startet om hva vi skulle trene på i dag, og Karin lurte på hvordan det gikk med trikse- treningen hos alle deltakerene. Jeg registrerer noe hvitt i halsåpningen på Karin sin kjeledress. Det så ut som et smykke eller noe som "dinglet" litt før det forsvant bak kjeledressen igjen. Jeg tenkte ikke noe mer over det og praten fortsatte.
Plutselig er det igjen Karin sin kjeledressåpning som fanger blikket mitt og der kommer det noe rart, stort, gråhvitt og hårete som beveger seg ut av kjeledressen.
UÆÆÆÆ! skriker jeg. Gud så eg "stokk", - og når eg støkke, då skrike eg HØGT!!!!
Da så jeg hva det var.......- ei rotte som krøp ut og opp mot nakken på Karin. Ei kjeledyr-rotte heldigvis. ; )
De andre hadde tydeligvis fått med seg dette tidligere, for det var bare meg som skreik.
Dette var altså LUDOLF!!

John med Ludolf

Jeg visste jo at Karin hadde rotter, men hadde vel ikke forventet å se dem på trening akkurat.....
I dag skulle alle hundene få hilse på Ludolf. Greit å se hvordan hundene reagerer på slike kjæledyr.
Maja var vel sistemann, tror jeg, som skulle få hilse på. Karin kom bort og satte seg ned foran Maja med rotta. Maja gikk mot Karin for å hilse på henne og plutselig lukter/oppdager hun Ludolf og skvetter bakover. (kanskje hun "stokk" hun og?....) Hun var iallefall rett og slett redd for rotta. Hun rygget bakover som hun aldri har gjort før på bakpartskontroll-treningen, he he. Hun stod langt vekk og snuste ut i lufta, men turte ikke komme nærmere. Karin satt der en stund med rotta for å se om hun våget seg nærmere etter en stund. Men nei, ikke tale om. Det der dyret var noe skumle greier, synes Maja. Det hjalp heller ikke at jeg holdt rotta. Maja bare forsvant bort til Aud Venke som stod rett ved, for å søke trygghet. Hun kikket nesten"fornærmet" bort på meg og dempet og dempet. Etter at Ludolf var tilbake i bilen, tok Karin med seg "senga" til Ludolf slik at Maja fikk lukte på denne. Hun straaakk ut nakken så langt hun kunne og luktet såvidt borti senga, men var kjapp å rygge til en mer betryggende avstand etterpå.

Ja ja, da vet vi det. Maja vil nok ikke uten videre "ta knekken på" slike små kjæledyr, vel og merke hvis de er i ro og ikke løper. Da hadde hun nok løpt etter, slik hun gjør med katter, "ville" rotter og fugler som vi treffer på ute på tur.

Øvelser vi jobbet med i dag var bakpartskontroll, (begge varianter), target på fing, slalom mellom beina og litt apport. Jeg jobbet i dag sammen med Kari M og Dea, en goldenvalp på 7
mnd.
Jeg strever litt med å få Maja til å fortsette å rygge (foran meg) etter de første 4-5 skrittene. Hun stopper da opp og blir etterhvert ganske så frustrert over min passivitet, i forsøket på å få henne til å fortsette å rygge videre på eget initiativ. Frustrasjonen gir seg utslag i å først prøve alle mulige andre atferder som f.ek sitt, dekk, opp og stå før hun til slutt begynner å bjeffe. Må nok gå frem med "små skritt" her ser jeg. Og som Aud Venke sa (tips fra Karin), å passe på å belønne akkurat idet hun er i bevegelse, før hun stopper opp. Ved rygging i fotposisjon kan hun gå lengre strekk bakover, men hun har en tendens til av og til å gå skjevt med rumpa underveis. Her er jeg avhengig av en medhjelper som klikker for meg når hun går beint.
Target på fing går veldig bra, hun hopper også opp for å nå fingeren høyt oppe. Slalomen er ikke fullt så lett enda. Får til to steg, men må fortsatt bruke target på fing her som hjelp. Maja hadde i dag også lett for å bli "utålmodig/stresset" og begynner da å ri på meg.
Prøvde også litt apport av løsbitt og en vott. Jeg legger disse ca. 1,5 m fra meg og hun går ut, plukker dem opp og kommer tilbake mot meg. Jeg forsøker å klikke mens hun er på vei mot meg og fortsatt har holder fast på gjenstanden. Dette er hun blitt ganske flink til hjemme i stua, også på lenger avstand, så nå forsøker jeg å generalisere det til treningsplasser ute. Hun hentet en to tre ganger i dag, men har innimellom lett for å kaste litt med hodet og "leke litt" med gjenstanden på vei inn. Tips fra Karin: belønne med leke slik at belønningen skal bli kjekkere enn gjenstanden hun skal hente.
Hvis hun slipper før klikket, er jeg passiv til hun tar opp igjen gjenstanden. Ikke så aller verst på apporttreningen nå synes jeg. Vi har enda laaaangt igjen, men det går iallefall fremover. : )

Dette er siste trening før påske så: EN RIKTIG GOD PÅSKE TIL ALLE TO OG FIRBENTE VENNER!!!!!
Selv reiser vi på hytta i Ryfylke på lørdag. Der skal nok Maja ha det kjekt og kose seg med å løpe etter påskeharen eller ehhhhh rådyra.