Første planlagte blindslag

Vi var 7 stk som stilte til trening på Sviland på lørdag. Jeg var veldig spent på hvordan grusveien opp ville være etter mildvær i en del dager nå.
Der var det skikkelig slushføre og dype spor fortsatt. Ringte Kari L. for å høre hvordan det hadde vært å kjøre inn. Hun sa at de var fire stk som allerede hadde klart å kjøre opp, men fikk beskjed om å holde jevn fart og holde meg i sporet. Hun var neimen ikke sikker på om vi kom til å komme ned igjen......
Ok, da var det bare å kjøre på da. Gikk ganske greit det første stykket, mot slutten så var det såvidt jeg klarte holde meg i sporet, bilen skjente en del, men opp kom vi da. Måtte stoppe midt i veien for der stod jo fire biler der allerede, og de stod litt hulter til bulter kan en si, he he.

Marit og Jan Inge var her og i dag, så da fikk vi hilst på den nye valpen, Vicky  (en welsh springer spaniel).
For ei herlig lita jente.

 Vicky

Vi stod ei stund og pratet og lurte fælt på hvordan vi skulle få snudd alle bilene her oppe og komme oss ned veien igjen. Ja, ja, vi hadde spadeog var mange folk så det ble vel ei råd.

 Maja og meg var sist ut i dag. På grunn av en vond og stiv nakke klarte jeg ikke være figurant idag, så midtlinja ble min jobb store deler av dagen. Etter ei stund var jeg skikkelig sliten og ikke helt god nei. Fikk satt meg litt inn i bilen ei stund og hvilt litt, mens de andre hadde sosialiseringsring for Vicky.
Det ble ikke så god oppvarming av Maja i dag. Jeg orket rett og slett ikke å stabbe så langt avgårde i den dype tunge snøen som lå på grusveien.
Maja starta første slaget med å trekke alt for langt tilbake. Trodde at hun var rett i sporet til Marina som var fig, men hun gikk mye lenger ut,  trakk frem og fikk funn av fig på vei tilbake. Hun passerte meg alt for langt vekk og sprang over på andre siden. Hmmmm...
Fant ut at jeg måtte variere litt på å la henne passere og å kalle henne helt inn til meg og stanse på midtlinja. Kalte derfor inn etter andre funnet. Hun kom fint inn og løp også bra ut på tredje slaget. Her skrår hun også noe bakover før hun så trekker frem og får funn.

Denne gangen kjørte jeg passering, men denne gangen og passerer hun for langt fra meg. Har god fart og over på andre siden og finner Jan Inge der. Kalte henne så inn til meg før jeg sendte på 5. slaget. Hun går flott ut, uten noe påvirkning og finner Marina i skaret på oppsiden av myra. Nå prøvde jeg med en passering igjen over på andre siden. Denne var bedre, men det var heller ikke så langt femtrekk her. Fint og langt ut og fant Jan Inge.
Nå ville jeg prøve med et blindslag og jan Inge fikk beskjed om å trekke inn til midtlinja, etter at Maja hadde passert over på andre siden for å finne Marina. Han fikk beskjed om å gjeme seg litt lenger bak på midtlinja. Maja kom nå fra Marina, passerte og løp ut på blindslaget. Det gikk kjempebra. Hun løp langt ut, trakk frem etter en stund og kom inn igjen av seg selv.
Utfordringen var nå at Marina ikke hadde fått trukket helt frem der hun skulle. Der var visst veldig isete og glatt der oppe i skråningen, og ikke så lett å løpe fort. Men da Maja kommer helt inn så "løser hun" det med å stoppe opp og drikke i bekken/kulpen. Jeg burde nok heller hatt en planlagt drikkepause noe før. Etter å ha drukket en stund, gikk hun ut igjen, om enn i et noe labert tempo og fant Marina som lå ganske nær midtlinja.
Jeg avsluttet der.

Oppsummering:

• Hun går godt og langt ut uten påvirkning nå, noe jeg er veldig fornøyd med. Men hun har en tendens til å trekke skrått bakover, før hun så trekker frem til funn. Hun går ikke rett på sporet av fig., men jeg skulle gjerne hatt et beinere linje ut.

• Passeringen ser jeg, iallefall i denne åpne skogen, blir for langt fra meg. På en måte er det jo bra at hun vet hva hun skal og er ivrig på å løpe ut, men ville gjerne hatt henne nærmere meg under passeringen. Må vel variere da, mellom å la henne passere og å stoppe henne hos meg på midtlinja. Kanskje mer trening på å trekke frem etter funn også vil hjelpe. (eks trene mer trekantinnkalling)

• I dag ropte jeg henne ikke inn etter belønning. Hun skulle komme av seg selv når fig ble passiv. Jeg ropte på henne når jeg så at hun var på vei innover for å få henne til å trekke frem. Hun brukte litt tid på å vente på mer godbit (eller forsøkte å ri litt på fig, he he) før hun løp.

• Veldig fornøyd med blindslaget i dag. Bra å trene på det her i denne åpne skogen slik at jeg kunne se henne hele tiden. Kunne da se at hun løp langt nok ut og trakk frem før hun kom tilbake av seg selv når hun ikke fant noen. kanskje blindslaget burde kommet før i økta??

Vi fikk etterhvert alle snudd bilene etter tur. Det gikk utrolig mye bedre enn vi hadde trodd. Kun en bil måtte skues litt for å komme opp av den dype slushsnøen. Vi kom oss alle helskinnet ned veien igjen. Meg og Kari L.  ville lufte hundene litt før vi dro hjem. Men for sikkerhetsskyld kjørte vi bilene ned til asfaltveien og parkerte langs denne, før vi gikk en liten tur. 

Mer baklengskjeding

Vi var ikke så mange på kurskvelden denne uka heller. Kari, Kari, Silje, Gro Anita og meg. Under trening hjemme har jeg delt kjeden min opp i to for å gjøre det enklere for Maja. Dette startet jeg også med i kveld.
Gro Anita og meg jobbet sammen i kveld. 

Først: Snurr høyre og bukk. Dette går kjempefint nå, hun bukker nesten før hun er kommet rundt på snurren.
Så: Snurr venstre og bamse. Det også gikk veldig bra.

Så la jeg på bamse, snurr høyre og bukk. Dette gikk også flott i dag. Rolig og fin og ikke frustrert under flere repetisjoner.
Da la jeg alle fire sammen. Snurr venstre, bamse, snurr høyre og bukk. Gikk riktig bra det også. Så nå har vi fire øvelser i kjeden. : ) Bra fremgang dette!!! Neste gang får jeg legge til slalom også tenker jeg.

"Aketur" nedover fjellsida......... hi hi!

Søndag dro Tone og meg på tur. Vi møttes på p-plassen ved Dalsnuten for å gå oppover mot Kubbetjønn, eller muligens Bjørndalsfjellet. Alt etter hvor der gikk spor, slik at det var mulig å gå. Der var en del biler på p-plassen, men der vi gikk møtte vi kun et par stk, så alle de andre var nok på Dalsnutsiden.

Været var fint, stille, men overskyet. Føret var rimelig bløt snø, så her var det greit å holde seg på opptråkket "snøsti", ja. Pga høy snø var gjerdeklyverene faktisk veldig lave i dag, så Maja kom seg faktisk over en del av dem i dag. Må ha noe dytt i rompa på vei opp, men så kom hun seg greit ned på andre siden. : )

Av en eller annen grunn var apparatet mitt innstilt på svart/hvitt bilder i dag??? Ikke spør meg hvordan det har skjedd. Ikke fant jeg utav hvordan jeg skulle få det vekk heller...., ikke før på slutten av turen når vi var kommet helt opp på toppen av fjellet.

På vei innover snøstien

Da vi kom bort til der stien enten skulle går over mot Kubbetjønn fant vi ut at vi måtte ta en litt lenger runde og gikk videre for å se om der gikk tråkk litt lenger fremme. Der gikk iallefall et tråkk opp mot Bjørndalsfjellet, men den andre veien var der ikke folk som hadde gått. Er i noe dårlig form for tida, pga kortere turer i "snøkaoset", så en bratt klatring oppover i våt snø fristet ikke noe særlig. Men jeg lot meg rimelig lett overtale, og vi valgte Bjørndalsfjellet.

Her er vi på vei oppover paradisskaret med en nydelig utsikt ned mot Lutsivannet på andre siden. 

 Litt vemmelig,  bratt og sleipt her, så jeg var glad vi ikke skulle samme vei tilbake. Var kommet et godt stykke oppover da tåke kom sigende. Ganske så fort kom den og da vi var kommet til M ..... nuten var det umulig å se noe utsikt. Kjipt hvis dette skulle vare for ifølge Tone er der flott utsikt helt oppe på toppen av fjellet.

Her på vei oppover en bratt snøskråning

 Her skimtes varden (målet vårt) i tåka i bakgrunnen.

 Vel framme, og tror du ikke tåka plutselig forsvant. Flaks!! Det var virkelig en flott utsikt her oppe. Toppen er ca 360 m over havet og er vel den høyeste toppen her i området. Kunne liksom se "ned" på Dalsnuten, he he. 

 Tone skriver i vardeboka

 Maja nyter utsikten

Hadde en god pause med mat og drikke før vi snudde nesa nedover igjen. Der var ganske så glatt å komme seg ned enkelte steder og det var da Tone fant ut at rumpa var det beste fremkomstmiddelet. 

 Tjoho hvor det gikk nedover. jeg rant bakerst og fikk da ganske mye mer fart enn Tone fordi jeg jo rant i hennes "spor". Gud så mye fnising og fjolling det ble innimellom, he he. To ungar på tur. 

Her rant jeg først

Tone kom fykende bak meg

 Nedturen gikk betraktelig raskere enn oppturen kan du si, og hundene ble ganske "yre" av all ropingen og leingen de og. : ) Neste gang får vi ta med rumpebrett...... da hadde det gått fort da!!

Kom ut på veien til slutt og gikk på denne et lite stykke tilbake til bilene. Sjekket kartet på p-plassen og kunne se ruta vi hadde gått. Den var på ca 6 km og vi hadde brukt nesten fire timer på turen totalt, med småstopp og pauser og slikt. Deilig å være på "langtur" igjen, så nå venter nok noe gangsperr og tenker jeg etter klatringen oppover.

gnidejk-sgnelkaB

Overskriften må leses baklengs......... Det er ikke så lett å baklengskjede. Det har vi jobbet med i kveld. Det var stort mannefall på trening. Vi var bare fire stk som kom i dag. Men det var jo egentlig veldig greit, for da fikk vi jo mulighet til mye hjelp av Arne underveis. : ) De fire heldige var Torhild, Silje, Kari D. M. og meg. Silje kom litt sent for hun hadde glemt ut at vi begynte kl halv syv. Ikke så rart kanskje for det er jo faktisk hele tre uker siden sist trening med Arne....... he he. : )
Jeg jobbet sammen med Kari D. M. i kveld.

Oppdraget vi hadde fått fra Arne i forkant var å baklengskjede 5 enkeltøvelser/triks til en kjede. Selv har jeg trent minimalt den siste tiden, så kjeden jeg valgte "mekket" jeg sammen i går kveld på tur, he he.
Må ha huskelapp for hvis ikke går det helt i baddel for min lille hjerne. Det eneste jeg har baklengskjedet før er meldetreningen, og det strevde jeg også med i starten husker jeg.

Mine øvelser/triks var slalom, snurr venstre, bamse, snurr høyre og bukk. Innimellom her var det jo en del "transportetapper" der hun går fot på venstre og høyre side, følger etter meg baklengs, for å få flyt på programmet og komme i posisjon til de ulike triksa.

Baklengskjedingen så da slik ut:

1. Bukk
2. Snurr (ved fot høyre) - bukk
3. Bamse - snurr (ved fot høyre) - bukk
4. Snurr (ved fot venstre) - bamse - snurr (ved fot høyre) - bukk
5. Slalom - snurr (ved fot venstre) - bamse- snurr (ved fot høyre) - bukk

Ser jo så enkelt ut når en ser det slik, men det er det faktisk ikke.............

Belønninga kommer etter bukk. I kveld kom jeg kun til punkt tre. Når jeg la på den fjerde, ble det vanskelig for Maja. Hun blir lett forvirret/frustrert når hun må utføre flere øvelser uten belønning. Det å baklengskjede er derfor veldig lurt, for å trene på å strekke lengden på en øvelse før belønning.
Da vet hun når belønningen kommer, og klarte under treningen i kveld å få ikke så verst flyt på de tre første momentene.
Må trene dette gradvis med Maja for å få det til å funke. Selv trenger jeg også gradvis trening he he, på å huske rekkefølgen og "hvordan var det nå igjen......?"  Huskelapp er et absolutt must! 

Mer snø,vind og snøføyk.......

Slik så det ut da jeg tittet ut hyttedøra i morges:

Brrrrr. I dag var det definitivt Roald sin tur å ta morgenluftingen av Maja, he he. Det blåser fra alle kanter her rundt hytta og utrolig hvor mye snø som legger seg rett utenfor. Må være noe "virvelvindfenomen" utenfor her.
Hadde sen frokost og det ble langt på dag før lysten til å gå ut kom.

Det var kjeledressvær i dag ja. Godt innpakket tok meg og Roald en tur oppover veien. En liten bildeserie fra turen forteller hvorfor det ikke ble noen lang tur........

 

  

  

 Et lite gløtt av sol på andre siden av Ørsdalsvatnet

 

Kan såvidt skimte veien opp til hytta midt i bildet

 

 På vei tilbake

  

Hytta sett oppe fra veien

 

Det blir nok stort sett innedag i dag, tenker jeg. : )

Besøk i hytta

I dag (onsdag) var det litt surt og kaldt vær. God vind, overskyet og kaldt. Vi sov lenge i dag også og ventet besøk av mor, far og Safi litt senere på dagen. Roald og Eirik tok avgårde til butikken på Vikeså for å handle litt, og møte mor og de, som ikke har vært her oppe før, og dermed litt usikre på veien.
Jeg luftet Maja en liten tur før de kom. Safi var helt i hundre som vanlig, og vi gikk derfor en liten tur opp til vannet med hundene før vi inntok hytta for kaffe med noko attåt. Mor hadde bla med hjemmelagde berlinerboller og smultringer. Nam nam. : )

Etter at besøket hadde sagt takk for seg slappet vi litt av før meg og guttene tok oss en tur ut. Hadde fått bekreftet av en av de som eier hytta, som også er her oppe, at Merstadvatnet var 110% sikkert å gå på så vi ville ta en tur opp dit. Dvs guttene gikk ut først og jeg litt etter dem. Da jeg kommer utenfor ser jeg dem laaaangt oppe i fjellsida et stykke bak hytta. Uff, det så litt skummelt ut mtp snøskred, for de var midt i et bratt snødekt parti på vei opp på toppen. Jeg gikk oppover for å se hvordan det gikk.

Her er de kommet nesten helt opp på toppen. (tatt med zoom)

 Helt oppe

 De gikk over toppen og jeg møtte dem igjen borte ved der kanoene ligger. Vannet var veldig varierende å gå på.Llangs land inne i bukta mot hytta var det veldig dyp snø, for her er det blåst mye snø innover. Litt lenger ute var det mer bare avblåste partier og mye lettere å gå på beina.  Det gikk mye greiere å få med seg Maja , nå som guttene var med og vi gikk utpå isen. Vi krysset vannet og gikk helt over i andre enden. Litt mindre vind her og mye mindre snø på isen. Etter ei stund begynte Maja å løfte på potene. Her var det snø/isklumper ja. Glemte å ta på potesokker, dessuten skulle vi jo ikke være ute så lenge. Fikk gravd ut de største klumpene og fant ut det var best å snu nesen hjemover igjen. Guttene ville ta en liten tur videre inn i terrenget på andre siden her. Her har vi vært å padlet med kanoer om sommeren. Rart å se landskapet slik som dette om vinteren. Helt annerledes. Hadde jo kamera med, men glemte helt å ta bilder.

Maja tok avgårde på vei hjem, men måtte stoppe et par ganger for å få vekk isklumper under potene. Var nesten blitt mørkt da jeg kom tilbake. Heldigvis kom Anders og Eirik ikke lenge etterpå og nå var det blitt helt mørkt.

Har forresten kjøpt ny sofa til hytta og her er et bilde av Roald og Eirik som har inntatt horisontalen etter turen de hadde til Stavtjørn på tirsdag.

VINTERFERIE!!!!

Dro oppover til Tjørn på søndag ettermiddag i halv fem tiden. Det snødde på vei oppover, noe som gjorde at det tok sin tid å komme frem. God vind var der også, så en del snøføyk gjorde ikke sikten særlig god. På vei oppover bakkene mot Tjørn merket jeg at der er noe galt med bilen. Det er såvidt den drar oppover. Må helt ned i 1.gir for å sååååvidt komme opp de verste kneikene. Og den spant så bare det. Traff på en vikingbil som holdt på å dra opp en bil som hadde kjørt seg fast.
Dette er egentlig galskap tenkte jeg da...... ,men kjørte videre selv om jeg nesten ikke så veien, og måtte kjøre rett inn i og gjennom store snøfenner som hadde blåst over veien.
Ja ja, frem kom vi til slutt og da ver det blitt mørkt. Vi fikk akkurat plass til to biler (Roald kjørte golfen) ved veikanten. Gikk ikke an å komme helt opp til hytta pga ei stor fonn som var blåst over grusveien.

Der var masse snø ved hytta. Når det blåser her så kommer snøen fykende og legger seg i store fenner, og slik så det ut rett utenfor hytta. Måtte grave litt for å få opp døra.

Myyye snø

Mandag var det en del vind og iskaldt ute. Vi fyrte og fyrte med ved for å holde varmen i hytta. Det ble bedre etterhvert, men var ganske kaldt på den siden av hytta der vinden kom fra.

Nedsnødd terasse

 Det ble kun en liten tur opp til vannet i dag og en liten tur nedover veien. I terrenget er det ikke så lett å gå på beina. Selv om der er ganske så avblåst enkelte steder så er snøen desto dypere der den ligger.

Maja skuer utover 

 Liten sprekk i skylaget

Guttane bedrev tiden med å grave snøhuler rett utenfor hytta. Stilig!! 

 Ellers så dro Roald og Eirik ned for å handle og få kjøpt litt mer ved. Tirsdag var det merkbart varmere i lufta og i hytta. Der var nå vindstille, helt vindstille faktisk og sooool. Deilig. : )

 Se så nyyydelig

En del lyng og stein stikker opp på de avblåste flatene.

 Roald og Eirik tok turen til Stavtjørn i dag for å renne litt på slalom. Meg og Anders slappet av i hytta. Jeg fant frem skia og tok av gårde med Maja oppover mot vannet. Det var mye lettere å gå med ski på. Men ikke for Maja stakkars. Hun hadde fått potesokker på, men kavet fælt med å komme frem. Jeg gikk jo nå steder der det var en del snø og dette likte tydelig ikke Maja.
Da vi kom opp til vannet streiket hun. Det vil si hun satte seg rett ned. Ikke knø om hun ville gå videre. Jeg prøvde å gå litt videre bortover på høyresiden av vannet, men hun satt bare der. Til slutt snudde jeg og gikk tilbake. Var litt redd for at hun skulle løpe tilbake til hytta alene, og komme seg ut på veien. Ikke så kjekt med en løs hund på veiene her, der bilene gasser litt ekstra på for å komme seg opp bakkene. Du Maja, du Maja, du er meg en stabeis som får det som du vil......he he. : )
Gikk en liten tur på veien i stedenfor, med bånd på. Nedover mot gården ved Ørsdalsvatnet så jeg at de der rare pelskledde kyra (Skotsk høylandsfe tror jeg de heter) var ute i snøen. De er sikkert ute hele året de tenker jeg. Litt rart å se kyr ute nå i all snøen.
Ellers har vi gravd mer på snøhytta til Anders, og sittet i solveggen og bare slappet av. Heeeerlig!!

Her er snøhula i skavlen

Rene påskestemninga...... på Sviland

Lørdag var det runderingstrening på Sviland. Jeg var spent på om jeg ville komme opp grusveien med bilen for der er visst ganske dype is-spor i veien. Over første "is-skavl", idet en svinger inn, tok jeg nedi. Uff, det skrapte godt under der. Med tunga beint i munnen og et krampaktig grep om rattet fortsatte jeg oppover. Det gikk fint faktisk. Noen steder var det på en måte doble spor, noen dypere enn de andre. Jeg prøvde sikte på de grunneste og lot det stå til. Gled litt, men tok ikke nedi flere ganger og havna ikke utenfor spora. ; )
Alle sammen kom faktisk opp, og det med helt vanlige biler. Er litt enklere å kunne få parkert helt inne på p-plassen, i stedenfor å stå langs veien og måtte gå opp med hundene.

Vi var syv stk som skulle rundere i dag. Blant annet en av kursdeltakerne fra i høst, Charlotte med Mollis (golden), som av ulike grunner ikke hadde fått vært med på denne avsluttende delen av kurset. Det var kaldt, hele 12 minus i morgentimene, men med strålende sol og blå himmel ble temperaturen bedre utover dagen. Bare litt synd at vi stort sett befinner oss inne i skogen der sola ikke når frem....

Kira skal er klar til trening

 

Men da alle hadde fått gjennomført ei økt var klokka blitt halv to, og da det var deilig å sitte i sola og nyte kaffe, matpakke og en kvikklunsj. En kunne  kjenne at sola virkelig varmet på en heller bleik vinterhud.

Her nytes sola

 

 Charlotte og Mollis fikk endelig kusrbeviset sitt

 

Vi var rimelig effektive i dag, hadde en runde før oppstart der rekkefølge på hundene og figuranter ble satt opp. I tillegg hadde vi en runde der alle sa noe om hva en ønsket å trene på. Lurt å gjøre dette, for det kan være godt å få planlagt økta skikkelig, og gjerne få innspill av de andre på hvordan legge opp treningen.

Selv ville jeg fokusere på at maja skulle trekke frem etter funn hos figurant. Det er greit å trene på i denne åpne og oversiktelige løypa.
Ellers ville jeg også prøve å trene på å få Maja rett ut under flyingen, selv om hun kommer løpende enten fra midtlinja eller på skrå mot meg. Planen her var å få en "hare" som løp rett etter at hun hadde passert meg. Denne skulle ligge ganske nær midtlinja og hoppe frem akkurat på riktig tidspunkt.

Det første slaget ble rart. Det var kort avstand til fig her og veldig dyp snø ned mot elva. Maja løp ut uten påvirkning, men stoppet etterhvert opp i dypsnøen. Hun prøvde flere steder å ta seg frem, men til slutt snudde hun og kom tilbake. Fikk beskjed fra fig (Marina) at Maja hadde sett henne, men ikke kommet helt bort. Hun ville rett og slett ikke gå i den dype snøen.  Jeg fant ut at jeg fikk prøve med en påvirkning for å se om det kunne gire henne nok til å forsere snøen. Det hjalp, hun kavet og tok sin tid, men til slutt kom hun da frem. Det var vanskelig å få henne til å trekke frem fra dette funnet pga den dype snøen. Hun tok letteste vei tilbake til midtlinja på vei tilbake. Hun stanset hos meg og jeg sendte på andre siden. Fint ut her og funn av Anne Lise. De neste slagene gikk rimelig greit med hensyn til fremtrekk. Hun skrår greit fremover. Det er jo også lettere for henne her som hun faktisk kan se meg i tillegg til at hun blir ropt på. Hun passerte etterhvert litt langt fra meg syns jeg, men valgte å ikke fokusere på det denne økta. Hun trekker på noen av slaga litt bakover, men trekker fint frem når hun kommer ut. Tror ikke hun fulgte sporet etter fig, nesa var iallefall ikke i bakken.

På det ant siste slaget ville jeg forsøke med en hare. Vi hadde diskutert litt dette med å gå tilbake nedover midtlinja og få en medhjelper til å holde henne der. Kanskje det ikke var så lurt med tanke på at det ikke er ønskelig at hun skal komme løpende langs midtlinja. Fant ut at en kunne istedenfor holde henne litt på skrå inne i terrenget på andre siden og slik få en vinkelpassering, om enn ikke på 90 grader. Men akkurat på dette slaget ville hun komme av seg selv sånn ca i denne vinkelen og fant derfor ut å kjøre vanlig passering og så la haren hoppe frem i det hun passerte meg.

He he, jeg må le når jeg tenker på det. Haren fikk "nå" på radioen og hun løp hun, he he, med fine "harehopp" ut i dypsnøen ved elva der hun la seg ned. Maja derimot stoppet bestyret opp og bare stod og kikket rart på henne. "Hva i alle dager er det der???", tenkte hun sikkert. Til slutt gikk hun omsider bort til henne og fikk belønningen sin. He he, ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg at det skulle være...... : )
Tror Maja heller kan få kun lyd av fig jeg, istedenfor hare som påvirkning, he he. Etter dette stoppet Maja opp ute hos figurant en stund og spiste snø. Var tydelig tørst nå. Jeg ventet litt før jeg påny ropte henne inn og sendte rett over på andre siden. Det ble et bra sisteslag, litt skrått bakover, men trakk fint fremover der ute til funn av Anne Lise.

Oppsummering av økta må bli, mer trening på vinkelpasseringer må bli med lyd, ikke hare. Hun trakk bra frem her i denne åpne skogen, men det kan nok trenes enda mer på i andre løyper, og generelt trene trekantinnkalling utenom selve runderingstreningen.Av og til trene fremdrift når vinden er gunstig.
Kanskje få litt påvirkning innimellom for å motvirke at hun trekker bakover på noen av slaga. Kan sikkert legge inn et og annet blindslag. + trene meldetrening utenom selve søket, men i terreng. Jeg gjør dette alt for lite.

Hadde en deilig luftetur med Anne Lise og Kari D.M. etter treningen. 

 

 En snaupelset Maja

 

Triks og freestyle

Noe treig med blogginga for tida, men her er en oppdatering fra torsdagstreninga med Arne. Nå er det triks og freestyleøvelser vi trener på. Jeg trente sammen med Torhild og det vi trente på var slalom, åttetall, bukk og snurr.
Maja begynner å kunne litt bukk nå, men er enda avhengig av noe hjelp fra hånda. Snurr går veldig bra, bruker her en fingbevegelse som kommando. Åttetall går også bra, men her kan jeg strekke lengden på øvelsen før belønning. Under slalomen kan hun gå tre stk før belønning.
Torhild og meg skulle sette sammen en liten kjede med øvelser og valgte fot venstre, snurr, slalom og bukk. Problemet var at det blir for lenge for Maja å ta hele kjeden uten belønning. Hun blir da frustrert og kobler ut før vi er ferdige. Arne foreslo at vi kunne baklengskjede det hele. Da vil Maja bli sikrere på hva hun skal gjøre og når belønningen kommer.

Nå krever jo baklengskjeding litt tankevirksomhet, noe som kanskje ikke er min (og Torhild sin) sterkeste side  litt sent på en torsdagskveld, he he. Men med litt hjelp av Arne og hverandre klarte vi det jommen. : )

Det ble slik :
bukk - belønning (et par tre repetisjoner)
slalom, bukk - belønning
snurr, slalom, bukk - belønning

Det hjalp på Maja sin frustrasjon. Hun klarte nå hele kjeden uten belønning og frustrasjon/utkobling. yeahh!!!
Kanskje vi nå kan klare lengre kjeder også på denne måten........?

Endelig kom vi oss rundt Dalevatn........

Hadde en fin søndagstur til Dale i dag. Kom sent avgårde, ikke før kl halv tre møttes Tone og meg på Dale.Vi gikk over markene på vei oppover. Her var det lite snø nå. Der var helt bare flekker flere steder. Her var det tydelig at rådyra hadde vært og beitet. Det var gravd frem gressflekker og mange spor etter dem i snøen. De kan ikke ha vært så ferske for hundene reagerte ikke noe særlig på dem.

Hundene løp og koste seg på marka

Vi tok til høyre oppe ved vannet og startet på turen rundt. Gikk skispor på vannet, men vi var litt usikre på om isen var sikker så vi gikk på land istedenfor. Der var ikke ferske spor her. Innimellom kunne vi skimte gamle gjensnødde spor fra tidligere. Det var tungt å gå, med dyp snø enkelte steder.

 Her er vi på vei rundt "på stien".

Hundene sleit også i dypsnøen.Det var vanskelig å se hvor vi ville synke gjennom og ikke lett å se hvor stien gikk. Vi bakset oss fremover.Helt mot slutten av vannet krysset vi nok en elv eller noe for her var det plutselig dype huller som vi falt nedi.

"Drit nå i bildet, hjelp meg opp!!!!!" (Tone datt også nedi et hull, he he)

 

Her så vi også fotspor på vannet og fant ut at nå fikk vi heller prøve oss litt utpå isen. Spora vi så foran oss var definitivt ikke gamle. Her hadde det nok gått folk tidligere på dagen. Litt ekkelt å gå her, men det var verdt det. Såååå mye lettere å gå. : )
Vi tok en pause i enden av vatnet. Der var stille og fint, men det begynte å bli sent, så kulden kjentes etter å ha sittet en stund i ro. Klokka var nå allerede halv fem, så det var bare å snu nesen hjemover igjen.

 Helt i enden av vatnet

 

 

Det fristet ikke å gå "på land" for der er ulendt terreng, dyp snø og ikke spor fra andre. Spora vi hadde fulgt tidligere gikk tilbake på vannet så vi satset på å følge dem. Hvis ikke de hadde gått gjennom isen, så gjorde vel ikke vi det heller.....
Det gikk fint, tok nå bare 20 min tilbake til andre enden av vatnet. Hadde sikkert brukt mer enn det dobbelte hvis vi hadde valgt å gå "på land".