Spor med utfordrende underlag og forstyrrelser.

I dag var det spor-lørdag på Dale. Marina, Torhild og meg møttes til trening. Været var overskyet, oppholdsvær med god vind. Vinden økte på utover dagen, men regnet kom ikke før helt mot slutten. Torhild og meg la ut et spor for hverandre. (hun utstyrt med min GPS) Sporet mitt ble på nesten 1km og lå på venstre side av den rødmerka turstien.
I tillegg la vi hvert vårt spor, noe kortere enn det første. Jeg la et paralellt med turstien som jeg senere ville la noen krysse over to steder. Hadde merket stedene med sløyfer. Ville denne gangen forsøke med helt ferske kryssinger, over et noe eldre spor, for å se hvordan Maja ville reagere på det. Tidligere har kryssingene vært av samme alder som selve sporet.

Mens vi venta på spora, hadde vi oss litt lunsj og fikk trent litt med hundene. Selv hadde jeg to meldingsøkter med Maja.
Startet med trinn 1 (to rep.) Fikk bittet hos meg og ut på påvisning. Det gikk flott. Tok så to repetisjoner på trinn 2. Fra figurant og inn, avlevering og påvis. Gikk fortsatt bra. Ene gangen fikk hun bittet av fig., andre gangen lå det på bakken foran fig.
Tok så hele kjeden. Ut fra meg, hentet bittet som lå foran fig, inn til meg for avlevering og ut igjen for belønning (kattemat nam nam). Alle gangene holdt hun bittet fint og avleverte bra. Når hun er kommet i utgangsstilling så later jeg som jeg kobler på påvisningslina, sier takk og så får hun løpe på påvisning. Takk til Torhild og Marina for hjelp til å "avslutte mens leken er god". : )

Etter en pause i bilen hadde jeg en ny økt med melding. Gikk denne gangen rett på trinn to. Fra fig og inn til meg, avlevering og påvisning. Hadde så et par repetisjoner med hele kjeden. Vinden var god så løsbittet blåste noen ganger avgårde, men Maja løp etter det og kom fint inn med det. Godt fornøyd med denne økta også. Nå får jeg prøve å øke avstanden noe mer etterhvert tenker jeg.

Så var det spora sin tur. Først gikk vi bort og fikk lagt ut de to kryssingene over sporet mitt. Så henta vi hundene og startet på det korte sporet først. Sporet var nå ca 2,5 t gammelt. Maja startet fint og kom godt igang med sporet. Ved første kryssing reagerte hun spontant på kryssingen og fulgte det ferske sporet videre. Det var en mye sterkere reaksjon på kryssingen ja, enn tidligere sporkryssinger som har vært like gamle. Hun fortsatte et godt stykke på det ferske sporet, men var kjapp til å snu da jeg holdt litt igjen i lina. Tok rett spor videre da hun kom tilbake til dette. Ved neste kryssing så skjedde det samme, rett inn på det ferske sporet til Torhild. Jeg måtte igjen holde igjen i lina og denne gangen stod hun en liten stund før hun snudde og tok opp igjen rett spor. Fant slutten etter ca 8 - 10 m på rett spor igjen.
Det var tydelig at dette var mye vanskeligere for henne enn å ha like gamle sporkryssinger som selve sporet. Skal prøve å variere litt på alder på spor og kryssinger i videre trening.

Hadde en kort pause før vi gikk igang med det lange sporet. Det var nå blitt ca tre timer gammelt. Torhild hadde fortalt at noe av sporet gikk over noen fjellpartier med svært lite vegetasjon. Det har Maja aldri prøvd før, så jeg var veldig spent. I tillegg gikk sporet i en sløyfe der det var bare 20 -30m mellom, og med den sterke vinden vi nå hadde, kunne jeg risikere at hun gikk over her og dermed kuttet en del av sporet. Heldigvis var vindretningen gunstig slik at jeg kunne kanskje unngå at Maja fikk ferten av sporet og "hoppet over". Det var bare å prøve og se hvordan det gikk.

Starten gikk fint og det var lett å se at hun var på spor. Så stoppet hun plutselig opp og sto og kikket opp og fremover. Da så jeg en løs fuglehund som dukket opp fra intet. Den løp litt rundt omkring og kom helt bort til oss. Maja stod og kikket interessert etter den. Den forsvant, men så kom det en til. Denne hdde peiler på seg. Den forsvant imidlertid igjen ganske fort. Jeg satte meg litt ned med Maja mens de var der og da de var vekke, fortsatte hun greit på sporet igjen. Hun var fortsatt grei å lese, tydelig på spor.
Vi nærmer oss nå en gapahuk. Da ser jeg at der sitter to personer inni denne. Hmmm, jeg ble litt usikker på om Maja nå var på rett spor for vi går rett mot gapahuken. Maja kikket på folka, snuste litt rundt og fortsatte forbi den. Bra, da var vi nok på rett spor alikevel. Ikke lenge etter kommer vi til det området der det var en del berg. Her ble det tydelig sportap. Hun vimset rundt og rundt her en god stund. Hun hadde en del "avstikkere", men kom stadig tilbake igjen. Her sleit vi lenge og det så ikke ut til at Maja fant igjen sporet. Hun stoppet til slutt helt opp. Da gjorde jeg noe jeg ikke pleier å gjøre. Jeg fant frem GPS'en for å sjekke.

Jo, vi var i nærheten av sporet og vi var der som sporet snudde retning og fortsatte andre veien litt nedover mot fjorden. Måtte fortsatt la Maja jobbe en del, før vi endelig kom oss videre. Det var her flere slike partier med fjell og Maja sleit tydelig med dette underlaget. Vi kom oss da videre etterhvert, sakte men sikkert. Nå gikk det bedre et stykke, men nå var det tydelig at maja begynte å bli sliten. Hun ble raskere passiv når hun mistet sporet. Jeg stoppet da og tok en pause. Maja la seg rett ned.
Etter å ha sittet litt i ro fortsatte vi. Det var tydelig at Maja var mer ukonsentrert og hun gikk i rolig tempo. Vi hadde flere pauser og hun hadde vansker med å "holde på" sporet. Det var også barnålsbunn her og tydelig mindre fert. Kom til slutt til ei elv og Maja løp bort for å drikke. La seg også litt ned her. Men vi fortsatte vår kronglete sporing og jeg hadde flere ganger oppe GPS'en rett og slett for å sjekke om vi var på rett spor. Følte det var for galt at Maja etter å ha jobbet så lenge og intenst, ikke skulle få belønningen sin.

Plutselig får Maja tydelig ferten av noe. Overvær, helt tydelig. Hun står og snuser oppover skogen med høy nese. Hun legger avgårde den veien. jeg ser så at det står en person der oppe i skogen. Det ser ut som personen prøver å gjemme seg bak et tre. Hææ...... det liknet fælt på Torhild. Jeg roper, men får ikke svar. Bare noen rare bevegelser. Hmm, nei det var visst ikke Torhild, men hvem er det da? Jo, det ser ut som henne. Maja står og logrer med halen og har tydelig både luktet og sett personen. Jeg roper igjen, og da svarer hun endelig. Det var Torhild. Hun ble så "forveten" på hvordan det gikk, og vi hadde jo brukt veldig lang tid. Men hun  ville jo ikke forstyrre oss, så hun gjemte seg så godt hun kunne, he he. Jeg måtte le. Nå kunne hun jo like gjerne komme ned til oss, for Maja hadde jo oppdaget henne. Så fikk jeg heller prøve å få henne igang igjen etterpå.
Lurte jo litt på hvordan det ville gå for det var jo Torhild sitt spor hun fulgte. Jeg var ikke klar over at vi var så nær stien og der kom det flere folk gående rett ovenfor oss. Det var da voldsomt så mye forstyrrelser vi skulle få på dette sporet.
Prøvde å få maja igang igjen, men det var ikke lett. Torhild husket ikke hvor hun hadde gått så jeg gikk litt bortover med maja for å se om hun ville plukke opp igjen noe fert litt lenger fremme. Det ble en del klunder og frem og tilbake så gikk vi på en sti som gikk mellom en del stein og rett etter det så jeg at Maja  var på spor igjen. Heldigvis!!! Så ser vi sluttsløyfene rett der borte. Ganske så nær veien. Selve boksen var lagt etter en liten vinkel inn bak en stein, men så hadde hun vinklet ut igjen og gått ut mot stien. Maja gikk galant rett forbi slutten og fortsatte mot stien. Da holdt jeg henne igjen og stod litt i ro der slik at hun kunne få lov til å finne slutten. Heldigvis gjorde hun det til slutt. Puh, følte at hun virkelig fortjente det da. Etter å ha fortært belønningen la hun seg rett ned, helt utkjørt. He he, det var tydelig at hu hadde jobbet ja.

Vi hadde gått i over en time med masse sportap og forstyrrelser. (Torhild hadde brukt 30min på å legge det) Ser jo at vi må trene mer på underlag som fjell og steiner, for her sleit hun tydelig. Hadde nok ikke kommet i mål uten GPS'en denne gangen.
Torhild hadde stått og sett på oss litt før Maja fikk ferten av henne. Og det hadde vært et artig syn, rød i fjeset var jeg, med lua av og noe forkavet, gikk vi rundt der nede. He he. : )

Slik så sporloggen ut:

Torhild: grønt, meg og Maja: gult