Lang deilig dag med sportrening i Melsheia

På grunn av stort frafall av folk som skulle trent rundering på Skjæveland i dag, fant Silje, Torhild og meg ut at vi ville dra til Melsheia og trene spor heller. Vi ble også enige om å sove litt lenger enn vanlig, og møttes ikke før kl 11. Været var flott, med sol store deler av dagen.
Torhild la ut spor for meg, og jeg la ut et spor for Era. Silje la selv ut spor til Pia og Homer, som var med på trening i dag. Homer er en bulldog som Silje passer på for tiden. Og han er en skikkelig artig hund med en stor personlighet. Her er han klar for å gå spor med Pia sin sele på seg:

Homer

Torhild ble "kurset" i GPS- bruk og fikk med seg denne da hun la sporet til Maja. Mens vi ventet på liggetid på spora tok vi en tur med alle hundene. Vi holdt oss på stien og hadde hundene i bånd. Etter turen ble det tid for mat/kaffe og koselig prat.
I tillegg la jeg et lite kort spor til til Era. Denne gangen skulle Torhild få prøve seg uten sløyfer og jeg brukte GPS'en for å loggføre sporet. Vi la også ut et kort spor til Maja. Dvs jeg la ut sporet selv, og fikk Torhild til å krysse det to ganger der jeg hadde markert med sløyfe. Ville trene på momentet med sporkryssing.

Så ble det mer prating og kaffedrikking, før vi satte igang med sporgåinga. Jeg ble med og gikk bak Torhild på Era sitt spor. Hun går et kjempebra spor. Er nøyaktig og sporer rolig. Bortsett fra helt i starten, ble hun ikke forstyrret av at jeg var med, og at det ble pratet litt mens hun gikk. Fikk en utfordring mot slutten for der kom sporet plutselig ut på den rødmerka stien og der hadde det gått flere folk med hunder tidligere. Era ble litt rådvill, men vi "ventet henne ut" og til slutt fant hun selv tilbake til sporet mitt og fortsatte. Jeg ser at Torhild er veldig opptatt av å kikke etter sløyfene. ; ) Så bra som Era sporer, tror jeg godt at hun kan prøve seg på noen spor uten sløyfer og. : )

Så var det Maja sitt spor da. Torhild sa at det var på rundt 600 m. Det hadde nå ligget i ca tre timer. Hun virket som hun fant sporet greit og vi gikk avgårde. Torhild ble med og gikk bak for å se. Vi går på en sti. Plutselig ser jeg flere blå sløyfer som henger der vi går. Torhild hadde jo ikke hengt opp sløyfer. Hmmm....
Vi fortsetter litt til og Maja ser ut som hun er på spor. Ser også at hun av og til stopper opp og ser ut til å finne noe å spise i sporet. Uppps! Torhild hadde ikke lagt godbiter heller i sporet. Nei, dette må jo være feil. Dette må være Pia sitt spor. Jeg stanser Maja, snur og drar henne med nedover mot starten igjen.
Torhild hadde hørt Silje oppi her mens hun la ut sporet og derfor dreid mot høyre for å komme vekk fra henne. Hun hadde også sett Silje, men mente at det var lenger oppe. På vei tilbake ser Torhild pannekakene til Pia, og da er det jo helt sikkert at dette er Pia sitt spor. Pia hadde jo gått sporet sitt, men her hadde hun tydeligvis gått over noen pannekaker.

Vi starter påny og denne gang velger maja en sti som går litt mer mot høyre. Ser ut til at vi nå er på rett spor iallefall. Terrenget oppi her var ganske så ulendt og tett noen steder og Maja har flere ganger sportap. Jeg stopper opp og slipper lina noen ganger for Maja går steder jeg ikke ser syn på å følge etter. Hun kommer tilbake og fortsetter etterhvert fremover. Ikke lett å fote seg her nei. Jeg har mer enn nok med å gå, og får ikke sett så mye på Maja når hun går.

Etterhvert kommer vi ned til grusveien. Jeg visste at Torhild hadde krysset denne. Maja fortsetter et lite stykke på veien før hun igjen går inn i terrenget på andre siden. Vi følger på. Her er det lettere terreng å gå i heldigvis. Maja tar av og til avstikkere ut til siden, men kommer raskt tilbake og fortsetter. Jeg ble noe usikker innimellom for Maja virrer litt. Men he he, det nytter ikke å spør Torhild for hun husket ikke hvor det var hun hadde gått. Så vi fortsetter.
Plutselig drar hun oppover mot veien igjen, men stanser før hun går ut på den. Drar så litt nedover igjen. Og endelig ikke lenge etter kan jeg se slutten rett der fremme. Maja finner den og får belønningen sin. Jeg var skikkelig varm og svett etter sporet og setter meg ned for å se på GPS'en. Tja, ikke så helt verst. Vi kikker på den begge to og det er litt vanskelig å se hva som har skjedd i starten, der Maja fant Pia sitt spor. Dette må sjekkes nærmere ut når jeg får lagt loggen inn på PC'en og får ulik farge på loggen.
Slik så det ut:

Torhild: blått, meg og Maja: gult

Her ser jeg jo på sporloggen at Maja har vært på sporet i starten, og at Silje nok har gått rett i sporet som Torhild la ut. (Men det kunne jo ikke Silje vite siden der ikke var sløyfer. Men Silje, skulle ikke du være påandre siden av bunkersen?? he he.)
Ut fra sporloggen tror jeg nok at jeg har dratt Maja av sporet da jeg tok henne tilbake mot starten. Men hun har jo kommet inn på sporet igjen litt lenger fremme heldigvis. Ser og at hun har hatt et sportap rett over veien. Ellers ser det ikke så helt verst ut, men Maja har jo hatt et par sirklinger som ikke viser på loggen fordi jeg jo står i ro og venter.

Nå skulle Era gå det korte sporet uten sløyfer. Jeg hadde lagt godbiter med litt ulikt mellomrom. Sporet var på ca 100m, og jeg ble med og gikk det. Det gikk kjempeflott. Igjen sporer Era rolig og finner nok de fleste av godbitene jeg har lagt ut. Finner slutten uten problemer. Her er sporloggen fra dette sporet:

Meg: grønt, Torhild og Era: gult

Her tror jeg faktisk at sporloggen er litt unøyaktig, for da Era gikk er jeg sikker på at hun var rett i sporet i starten. Dette fordi vi så at hun stoppet og fant godbitene som jeg hadde lagt ut. Så enten går Torhil ikke rett bak Era, eller så er GPS'en noe unøyaktig i det den viser.

Til slutt skal jeg ta sporet med to kryssinger. Det har ligget i ca en time. Maja markerer den første kryssingen ved å løfte hodet og snuse, men hun fortsetter på sporet uten å sjekke ut mer. Andre kryssingen gjør hun det samme. Løfter på hodet, men fortsetter fint fremover. Veldig fornøyd med dette. : )

Så blir Torhild og jeg sittende å jabbe en god stund. Og før vi snur nesen hjemover er klokka faktisk blitt halv seks. Herlig å bare være ute og nyte slike flotte dager med fint vær. : )

Høyre fot og frys på musematte

Det var et deilig treningsvær på torsdag, selv om vi godt kan kjenne det begynner å bli ganske så kaldt utover kvelden.
Vi var en lystig gjeng på fem som var kommet for å bli kurset av Arne. Selv trente jeg sammen med Silje og Aud Venke.

Ekko med fin kontakt

Se hva jeg kan, sier Pia!

Høyre fot
Startet med høyre fot. Fikk tilbakemeldinger på å få til en smidigere vending (min vending), og ikke ta små skritt eller stoppe opp i det jeg snur meg. Denne nølingen og rotingen fører nemlig til at Maja stopper opp og mister fokuset i det jeg snur meg. Syns jeg fikk det litt bedre til etterhvert. Fikk klikket på mange gode, der Maja også øker farten rett etter vendingen for å oppnå øyekontakt igjen. Nå må jeg gradvis øke lengden på foten, før jeg belønner.

Frys på musematte
Fikk en liten økt med musematta halt til slutt. Her gikk det veldig bra. Hun hadde god fart tilbake mot matta etter at belønningen var kastet noen meter bortover. Hun stod også et sekund og to stille på matta. Her må jeg også gradvis øke tida hun skal stå i frys på matta før jeg belønner.

Godt fornøyd med jobbinga vår i dag. Maja var treningsvillig og jeg klarte å gjennomføre ganske korte økter.
Vi avslutta med stafett. Scotty og Era mot Ekko, Pia og Maja. Øvelsene var 5 sek. sitt, 5 sek. stå, 5 sek. dekk og to runder rundt siste kjegle før vi skulle spurte tilbake til start.
Selv ble jeg så oppttatt av å belønne øvelsene at jeg ikke klarte telle sekundene. Det ble ropt iherdig av de andre på laget at jeg måtte gå videre, he he. Skikkelig artig med litt futt og fart og godt å få litt varme i kroppen igjen. Vi kom inn et par sekunder bak Anne Lise og Scotty, men de fikk visst 2 straffesekunder for et eller annet, så da ble det uavgjort. : )

Rundering og spor på Sviland!

Seks ekvipasjer kom for å trene rundering på Sviland i dag. Været var overskyet, men med opphold da vi startet dagen. Etterhvert kom regnbygene, selvfølgelig også akkurat da vi skulle ha pause.
Fikk ei økt med rundering før pausen. Etterpå var det bare Aud Venke og meg igjen, så da la vi heller ut et spor til hverandre.

Rundering
Jeg valgte den åpne "valpeskogen" å trene i fordi jeg fortsatt trener på momentene passering og kontroll på midtlinja. Jeg varierte gjennom økta på å la henne passere direkte, etter å ha kallet henne inn fra figurant, og å stanse henne og belønne på midtlinja. Etter stoppen på midtlinja fikk jeg alikevel trent på passering ved å trekke henne ut et stykke på andre siden, for så å rope og få en passering på vei ut på andre siden. Nå kan jeg også gjøre dette uten medhjelper til å holde henne. Hun blir sittende på kommando "bli" og løper fint forbi meg og ut når jeg roper på henne.

Det gikk veldig bra på hele økta. Hun var nå heller ikke så intens med å ri på figurantene når de blir passive. (dette var et problem under løpetiden). Men jeg valgte å rope henne inn fra dem bl.a. for å unngå dette. Hun ser ut til å skjønne forskjellen når hun skal helt inn til meg og ikke. (sitter på huk når hun skal helt inn)
Hun trekker også fint på skrå tilbake fra figurant, men avstandene er jo heller ikke så lange når jeg har figurantene så pass nær midtlinja. Ved passeringene er hun som oftest et par meter fra meg idet hun passerer, men det syns jeg er godt nok.

Det som jeg ellers ser er at hun har en tendens til å trekke noe bakover når hun løper ut. Da ser det ut til at hun av og til får sporløsning og finner fig på den måten. Dette må jeg gjøre noe med, så det ikke blir et mønster.
Tiltak som kan prøves er:
- godt overtråkket løype,
- figuranter må konsekvent gå lange buer ut før de trekker inn på plass
- eller at figurantene trekker inn til midtlinja etter funn, og går ut igjen lenger fremme og trekker bakover i løypa for å komme i posisjon.

Hadde med meg vann på midtlinja i dag og det tror jeg er lurt for da kan hun vannes av meg underveis, istedenfor at hun stopper opp midt i et slag for å drikke i bekken. Hadde en stopp i bekken på vei inn fra figurant helt mot slutten av økta. Totalt hadde jeg vel en ca 10 -11 slag tror jeg. (klarer ikke huske helt)

Fokus fremover blir å gjøre noe med det at hun trekker bakover og kanskje også trekke figurantene noe lenger ut etterhvert. Kan og prøve å huske på å utnytte vinden til å trene fremdrift når det er mulighet for det.

Spor
Meg og Aud Venke satt en god stund innunder bakluka på bilen og hadde kaffe og matpause, mens det regnet ganske mye. Var nesten så vi ikke kom oss igang igjen, he he. Til slutt meget vi oss avgårde på sporlegging. Tok hver vår side av veien og la et relativt kort spor. Byttet GPS'er slik at vi skulle få loggen inn på vår egen.

Siden det fortsatte å regne en del fant vi ut at vi ville gå spora med en gang. Forventet vel egentlig høy fart på et helt ferskt spor, men denne gangen gikk Maja faktisk ganske rolig. Hun gikk også med ganske høy nese store deler av sporet. Jeg ble jo selvsagt i tvil om hun var på spor siden hun gikk så sakte. Men vi tuslet oss jo jevnt og trutt bortover, og jeg så at hun innimellom var med nesa langt nedi som for å sjekke ut at det var spor her.

Hadde fått tips av Aud Venke at hun hadde måttet gå bakover i sitt eget spor et sted pga et vann hun møtte på. Men hun hadde hengt opp ei sløyfe der hun hadde fortsatt ut igjen etter å ha gått bakover.
Jeg så ikke noe til denne sløyfa, og så heller ikke noe til dette vannet...... Syns selv at vi gikk veldig kort. (så at Aud Venke hadde gått noe over 300 m) Og der var jeg plutselig tilbake mot grusveien og kunne se sluttsløyfene som Aud venkehadde hengt opp. Maja gikk over slutten og fortsatte på Aud Venke sitt spor oppover mot grusveien. Jeg valgte da å holde henne igjen litt slik at hun kom tilbake og fikk med seg slutten. Det stod en bil rett i nærheten (på grusveien) så det kan og ha vært flere spor her som forstyrret henne.

Heiv meg over GPS'en for å sjekke hvordan Maja hadde gått. Men da ble jeg skuffa. Der var bare et spor der, og det var det jeg selv hadde gått.
Fader så irriterende!!! Sannsynligvis har jeg klart å slette sporet til Aud Venke da jeg nullstillet GPS'en før jeg startet på sporet.
Ja ja, ikke noe å gjøre ved det, hun har nok sikkert vært på spor, men eksakt hvordan hun gikk vil jeg jo ikke få vite. Så at jeg hadde gått ca 300m og det kan jo stemme, for Maja har nok ikke gått ut mot vannet der Aud Venke måtte snu og gå tilbake i samme spor. Hun har nok plukket opp retningen direkte der Aud Venke fortsatte etter avstikkeren. Fikk også bekreftet av Aud Venke at hun hadde gått rett da vi kom bort til bekken og fortsatte langs denne et stykke uten å gå over.

Kursoppstart på OD!

Da var vi igang igjen med kurs hos Arne. Det var veldig kjekt å trene med instruktør igjen nå. Det blir liksom litt mer effektivt da, he he. Denne gang var det fokus på noen av grunnferdighetene. Valgte selv å jobbe med høyre fot og bakpartskontroll (rygging). Jobba sammen med Torhild i dag.

Høyre fot
Maja startet med god kontakt og var treningsivrig. Følger meg fint, men idet jeg snur meg mister hun kontakten en liten stund før hun gjenopptar den. Etter tips fra Torhild byttet jeg hånd å belønne med. Da gikk Maja noe beinere i forhold til meg på linja. Arne mente at hvis hun bare mistet kontakten et lite øyeblikk i det jeg snudde, så gjorde ikke det noe. Men det kan og jobbes med ved å klikke akkurat i det hun ikke har kontakt. Eller klikke akkurat rett etter at jeg har snudd slik at hun forventer belønning da og raskere vil ta kontakt etter snuingen. Får prøve dette ut og se hva som skjer.

Bakpartskontroll
Valgte å starte å rygge inntil hekken. Det var nok ikke så lurt fant vi ut etterhvert for Maja vendte konsekvent rumpa utover etter et par tre steg. Det kan ha å gjøre med kvister som stikker litt ut fra hekken. Prøvde også å rygge langs en bil, men da er jeg så "smart" at jeg velger en som stod med ene hjulet utover slik at det samme skjedde her. Maja trenger kjappe belønninger på denne øvelsen og merket at hun ble fort trøtt i hodet av jobbinga. NB! hyppige pauser må til.
Hadde en del økter med rygging, og mot slutten av treninga var Maja tydelig trett og sløv. Hun mister da intensiteten i treninga og "gidder ikke" mer.
Fikk tips av Arne om å heller trene ryggingen langs en fortauskant el. for en del hunder liker ikke så godt å gå inntil "høye vegger". Har allerede prøvd dette ut på fredag og det ble mye bedre syns jeg. Nå blir det å "strekke strikken" slik at jeg ikke blir stående for lenge på samme trinn. Ønsker å jobbe videre med dette neste gang.

Forresten veldig fornøyd med at Maja etterhvert ikke lar seg forstyrre av de andre hundene på treningen. Hun kan gå uten bånd når jeg trener, og det er så mye lettere å ha "hendene fri" og slippe å ha båndet i veien hele tiden. : )

På sporet etter Aud Venke

Vi var fem stk som kom og ville gå spor på Sviland i dag. (Silje, Torhild, Aud Venke, Kari L. og meg) Været var stort sett overskyet og veldig skiftende, med kraftige regnbyger innimellom perioder med opphold. Noe skiftende vind. Vi stod først en stund og dillet med å fordele terrenget etter alle sine ønsker og behov.

Aud Venke og meg ville gå et litt lengre spor for hverandre, i tillegg til et kortere som vi la ut selv. Startet med å legge spor for hverandre. Aud Venke skulle legge mitt spor i området innenfor grusstien som går runden rundt fra p-plassen. Sporet skulle bare markeres med sløyfe ved start og slutt.

Selv la jeg ut sporet til Aud Venke på venstresiden av veien. (sett fra veien) Gikk i utkanten på myra, over bekken, gjennom skogen, over til den høye skogen, gjennom denne og la slutten på den andre siden av grusveien som går opp til gården. Her ble også kun start og slutt markert, men hadde litt godbiter som jeg la ut i starten for å roe tempoet hans her i begynnelsen.

Mens jeg ventet på det lengste sporet hadde vi litt pause først, og så la jeg selv et kort spor til Maja på høyresiden av veien. Litt veksling mellom barnålsbunn og gress. Merket det godt med sløyfer og fikk etterpå Aud Venke til å krysse sporet mitt to steder.
Hadde selv markert med dobbel sløyfe der kryssingene skulle være. Første kryssing var på barnålsbunn ca etter 50 m og det andre på gressbunn etter å ha kommet ned fra haugen og ut på marka. Sporet ble vel ca 250 m tenker jeg. Dette sporet gikk jeg nesten med en gang.

På første kryssingen sjekket Maja ut Aud Venke sitt bakspor en ca 7 - 8 m før hun snudde og returnerte til mitt spor. Den neste kryssingen markerte hun ikke i det hele tatt. Resten av sporet gikk og fint, men helt på slutten kom jeg nok over i (eller veldig nær) Aud Venke sitt spor som hun hadde lagt til Ekko. Her ville hun den veien jeg visste at Aud Venke hadde gått. Måtte holde igjen, og til slutt snudde hun og kom inn på rett spor igjen. Slutten fant hun rett etterpå.

Lurer på om det er slik at hun reagerte mest på den første kryssingen fordi dette var på barnålsbunn? Dvs mindre fert her enn på gresset, der hun durte rett forbi andre kryssingen. Jeg aner jo ikke om det er slik, det er bare noen tanker jeg fikk. Kan og være at hun på andre kryssingen hadde fått "festet seg" bedre på sporet, enn på den første?

Er veldig fornøyd med at hun ikke fortsatte feil spor, men valgte på eget initiativ å snu såpass kjapt og tilbake til riktig spor. Nok lurt å trene en del på sporkryssinger. Det er det en stund siden jeg har gjort.

Hadde litt mer pause og før jeg tok det lengste sporet som Aud Venke hadde lagt ut for meg. Det var da blitt ca 2,5 time gammelt, men vi hadde hatt en del kraftige regnbyger. Starten gikk fint og vi kom oss greit avgårde. Etterhvert ble det en del sikksakking. Huff det var så tett skog enkelte steder at jeg var nødt til bare å slippe lina. Maja hadde en god del "virring" som ikke viser på sporloggen for jeg stod jo i ro. Det gikk egentlig i et litt for høyt tempo i dette terrenget her. Både mye trær/busker og en del myrhull og nedfallskvist som det ikke er så lett å forsere. Et sted stoppet hun og halen begynte å gå. Hva var dette? Hun trengte seg langt innunder en del tette kvisthauger. Sirklet litt rundt for så å "stå på hodet" inni kvisthaugen igjen. Plutselig fløy det opp en fugl fra haugen. Maja kikket lengselsfult etter fuglen, bykset litt fremover, men valgte så å fortsette på sporet.

Vi var til tider ganske langt oppe i skråningen og plutselig ser jeg en ullsokk. He he, det var en av gjenstandene jeg hadde lagt ut til Isi da jeg la ut spor for henne her. Vi gikk litt opp og ned i skråningen og jeg var jammen ikke sikker på om Maja var på spor. Men det gikk da fremover så jeg måtte jo bare følge etter. Der dukket jommen den gamle tennisballen min og opp. Vi gikk nå rett og slett akkurat på samme sted der jeg la spor til Isi.
Fortsatte fremover og vi kom så frem til der jeg husket at jeg hadde lagt slutten til Isi. Maja stoppet opp litt. Sirklet en runde og fortsatte så videre. nå var jeg kommet frem til elva. Litt bratt ned til denne, men vi kom oss da over på et vis. Fortsatte over veien og ca 20 m inn i skogen på andre siden fant Maja slutten. Kjempebra jobba!!!!
Var svært spent på sporloggen og slik så den altså ut:

Aud Venke: blå, meg og Maja: rød

Ser på sporloggen at hun har gått sekundært en del steder, men igjen blir jeg overgitt over at det ser såpass bra ut. Jeg er ofte usikker på om hun er på spor mens jeg går og denne gangen hadde hun en del virring (gikk sikksakk) i tillegg til fuglejakten underveis.
Sporet Aud Venke la ut viste 650m, mens jeg gikk 800 m (ifølge GPS'n). Men da jeg så på tiden som var brukt, har vi begge brukt ca 23 min på å gå sporet, så vi hadde rimelig høy fart innimellom. Kanskje jeg burde ventet enda lenger før jeg gikk det? Da hadde nok farten gått noe ned tenker jeg.

Meldetrening på OD

Møtte Silje, Torhild, Anne lise og Aud Venke på OD i går for trening. Vi var flere som ville trene meldetrening så det var stort sett det vi gjorde. + jabbing selvfølgelig. Vi er utrolig flinke til det etterhvert, he he.
I dag hadde vi også en ganske ny og spennende forstyrrelse på p-plassen. En liten kanin hadde tydeligvis slått seg ned der i kveld. Den hoppet rundt, litt ut og inn av buskene, og så ikke ut til å bli redd hundene heller når de kom ut av bilene. He he, det ble noen rykk og napp for noen to- beinte, som nesten for på hodet inn i buskene når kaninduften ble for fristende for hundene.

Jeg trente sammen med Anne Lise. Valgte å starte med å gi Maja bittet i front, hun kom på plass og så "vis". Neste var fra Anne Lise og inn til meg med bittet, for så å få påvise. Hadde kort avstand i starten, og økte litt etterhvert, men hadde ikke lenger avstand enn ca 10 m. Tok flere repetisjoner fra Anne Lise og inn til meg, men nå la hun bittet på bakken foran seg. Det gikk fint det og. Tror jeg hadde fire repetisjoner totalt før pause.

Neste runde startet jeg på - fra Anne Lise og inn til meg. Hadde et par av de før jeg prøvde "hele runden", der hun startet fra meg og bittet lå på bakken foran Anne Lise. Første gangen nølte hun vel et par sekund eller så etter å ha tatt bittet, før hun returnerte til meg med det. Trengte ikke rope eller lage noe lyd, hun kommer av seg selv. Hadde ikke lang avstand da jeg tok hele runden, kun 5-6 m tenker jeg. hadde denne gangen og ca fire repetisjoner før pause i bilen.

Siste runde startet jeg og på trinnet - fra Anne Lise og inn til meg. Denne gangen hadde jeg og et par ganger med hele runden. Men gikk så tilbake til kun fra Anne Lise og inn til meg. Jeg tror det er lurt å variere dette litt hver gang. Så kan jeg etterhvert når hun blir sikrere begynne å strekke avstanden mer. Kjenner jeg må jobbe med meg selv for ikke å gå for fort frem. Har lest i blogger i det siste (Morten Egtvedt og Håkon Groven) om meldetreningen og der advares det sterkt mot å gå for fort frem og å hjelpe hundene med ulike former for påvirkning/hjelp.
En skal terpe lenge på de ulike momentene og ikke godta "slurv". For å unngå at det blir for kjedelig tenker jeg at det er greit å variere noe mellom de ulike stegene. Gå litt "frem og tilbake" underveis.

Maja er flink syns jeg. Hun gjør det hun skal, men som med alt annet med Maja er det i hennes eget tempo. Det får jeg nok bare godta. Så lenge hun holder seg i trav, ser glad og fornøyd ut, og ikke bare subber avgårde, får jeg være fornøyd.
Hun kommer fint rundt på plass (jeg er ikke pirkete på utgangsstillingen) og holder fast helt til hun får kommando "takk".
Så er det bare å fortsette å trene, også ute i ulike typer terreng og etterhvert strekke avstanden ut til figurant.

Endelig på lang tur igjen!

På grunn av løpetida har Maja stort sett bare gått i bånd de siste ukene. Nå er det bare noen dager igjen av den, så jeg tok sjansen på en skikkelig "løpe- løstur" igjen. Tone og meg fant ut at Veraland kunne være greit, siden der sannsynligvis ikke ville være så mye folk der som mange andre steder på en søndag.

Faktisk var parkeringsplassen ved gården helt full, men området er stort så ute i terrenget er det ikke sikkert en vil treffe på noen. Noen traff vi som var på vei tilbake og ellers så vi bare et par og de var uten hund. Var en del sau helt i starten ved gården, men ingen lenger inne i terrenget. Maja storkoste seg. Herlig å få strukket litt skikkelig på beina. Vi tok en god rundtur og gikk på merket sti hele veien.

Et "veikryss", her går vi mot Svanelitjørn

Vel, denne stien var veldig sorpete og full av vann mange steder, så det å finne veier utenom og hoppe fra stein til stein ble nødvendig. Tydelig det har falt en del nedbør i det siste, ja.
Fant en del blåbær underveis, men de er begynt å bli noe vassne i smaken nå så sent på sommeren. En del vann i disse bekkene og myrene vi måtte over, så gode fjellsko var godt å ha.

Hmm, kommer vi over her?

Stien var noen steder ganske "overgrodd". Det vil si enormt høy lyng vokste her så vi kunne nesten ikke se hvor du satte beina.

Kunne nesten bare se hodene på hundene noen steder.

På slutten av turen kom vi litt opp i terrenget og fikk fin utsikt innover mot Ims. Her er den eneste varden på turen. Hadde en liten stopp til her for å nyte utsikten.

Tone bygger den nusselige varden litt større....

Utsikten nedover mot Ims med Jørpeland i bakgrunnen.

Videre gikk turen gjennom en flott furuskog. Store flotte kronglete furutrær er flotte.

På vei oppover gjennom furuskogen

Da vi kom tilbake til denne skogsveien som går her var der sau igjen og hundene måtte i bånd den siste lille biten. Klokka var kvart på seks da vi kom frem til bilene. Vi hadde da vært ute i fire timer, og gått ca 9 km.

Fokus på kontroll på midtlinja og passeringer.

Veldig fornøyd med treningen på Bore i dag. Vi var fire stk som kom på trening og i dag ble det to økter på oss. Været var flott da jeg kjørte hjemmefra, men utover dagen kom det litt byger innimellom. Sola var heldigvis også fremme sånn av og til og da ble det straks godt og varmt.
Maja har fortsatt løpetid, så jag var litt skeptisk til treningsformen slik hun har vært i det siste.

Første økt ville jeg forsøke å kun sette ut en fig om gangen for å unngå at Maja ble belønnet hvis hun passerte uten å komme inn til meg på midtlinja. Kari og Anne Lise var figuranter og Aud Venke god støtte på midtlinja. Jeg kallte henne inn etter belønningen på første slag. Hadde trukket frem på linja, utstyrt meg med kattemat og satte meg på huk for å signalisere at jeg ville ha henne helt inn til meg. Det gikk knallbra, hun kom rett inn til meg. Kari trakk nå inn til midtlinja og AnneLise la seg ut (eller var det omvendt?), mens Maja var opptatt med å få belønning hos meg. Fikk noen til å holde Maja ca 10 m fra midtlinja og fikk dermed trent passering også ut på neste slag. Fin fart rett ut og i belønning hos Anne Lise. Ny innkalling etter fremtrekk, noe som gikk like flott som sist gang. Fortsatte på denne måten med innkallinger og passering ved å trekke henne ut fra midtlinja en ca fire slag til.

Da fant jeg ut at jeg ville ta en direkte passering uten å stanse henne hos meg. Viktig å variere litt tror jeg, slik at ikke Maja hekter seg opp i et mønster. Hun har nok lett for det. Dette gikk også kjempeflott. Merket at hun begynte å bli sliten mot slutten og fikk melding om at hun ikke var så interessert i mat lenger, så jeg avsluttet etter åtte slag. Kjempefornøyd med økta. : ) Ser at vi burde hatt vann med oss på midtlinja.

Andre økt ville jeg prøve på litt meldetrening. Har ikke prøvd dette ute i terrenget før, bare hjemme og bittelitt på appell-plassen. Baklengskjeder etter canismetoden. Hadde først et par hold fast hos meg bare før vi startet for å pense henne inn på hva vi skulle. Så var det å få bittet hos meg og så "vis" og belønning ute hos Aud Venke. ikke kjempefart ut, men hun gikk da ut og holdt bittet helt ut.
Så gav jeg henne bittet foran meg og hun kom på plass. Jeg gjør som om jeg setter på påvisningsline, sier så takk (avlevering av bittet) og "vis". Noe raskere ut denne gangen. Dette var jo ikke så verst. Prøvde så at hun ble igjen hos Aud Venke. Hun holdt bittet foran henne, men da ville hun ikke ta det. Jeg ba henne legge det ned på bakken og da tok hun det fint kom inn til meg. Satte seg bak meg først, ventet litt, men så tok jeg et steg frem tror jeg og hun kom på plass. "På med line", avlevering av bitt og så "vis". Stoppet der. Kan ikke ha for mange repetisjoner med dette. det er ikke det kjekkeste hun vet, he he. men er fornøyd med dette første gangen jeg prøver ute i terrenget.

Hadde så en kort økt med rundering. Vi var nå bare tre, så jeg måtte holde styr på midtlinja selv. På de to første slaga hadde jeg kun den ene figuranten ute og stoppet henne for belønning på midtlinja. Denne gangen prøvde jeg å sette henne fra meg i bli litt fra midtlinja og kalte på henne og fikk dermed passering også. Det gikk kjempeflott. Så hadde jeg et slag (eller to?) der jeg sendte henne direkte videre uten stopp. Så hadde jeg neste med innkalling helt inn til meg. Hadde ikke trukket inn figurant denne gangen fordi det gikk så fint tidligere. Virker som hun skjønner at når jeg sitter på huk så skal hun inn til meg. Det siste slaget sendte jeg henne fra meg uten å trekke henne bak for passering. Det gikk også strålende. Fin fart og rett ut på alle slaga uten å trekke bakover som hun noen ganger kan ha lett for å gjøre.
Det har sikkert vært lurt av meg å legge figurantene enklere nå når jeg startet på disse moment-treningene. (figurantene har i starten, og av og til i slutten, på økta vært synlige og ikke så langt ute. Da har hun også fått forsterket/repetert det å løpe rett ut.

Hadde glemt å skrive noe om grussporet jeg gikk med Maja forrige søndag. Dette var helt nytt for henne. Sporet gikk kun på grus. ( i grustaket på Sviland) Tone la det ut og la litt godbiter underveis i sporet, og en liten haug godbiter som slutt. Kunne ikke bruke boksen her for den er alt for stor og ville blitt så godt synlig for henne. Det var ikke et langt spor og jeg gikk det med en gang. (dvs etter at jeg hadde lagt ut et spor for Tone)

Det var rart å se. Hun slo ikke på noe spor da vi kom frem til starten. Hun stod bare og så dumt på meg. Dette var annerledes fert enn hva hun er vant med, det var tydelig. Måtte hjelpe henne igang med å ta hånda ned mot sporet og si søk spor. Tone var også med meg slik at jeg skulle kunne stanse maja når hun gikk av sporet eller ikke fant det.
Hun satte snuten nedi og beveget seg sakte fremover på sporet. Hun gikk ikke langt før jeg måtte stanse henne fordi hun forsøkte å trekke ut mot veikanten der det var litt gress/vegetasjon. Det er jo der hun er vant med å spore. Hun måtte både holdes igjen og ledes på riktig vei flere ganger i løpet av sporet. Fant noen av godbitene underveis. Mot slutten hadde hun et lite stykke der hun nok "oppdaget" at der var denne ferten hun skulle følge for da fulgte hun sporet helt riktig en stund og fant også slutten.

Det var helt tydelig at dette var nytt og vanskelig for Maja. Fertsbildet er helt annerledes, og all den vegetasjonsferten hun er vant med var der ikke. Kun fert av Tone i grus. Hvis en ønsker å begynne å trene grusspor, bør det trenes intensivt over en lang periode kun på grus. Og det er viktig at det er "rent terreng" dvs at ikke noen andre har gått der før. Tja, jeg tror ikke det er noe jeg får anledning til å satse så mye på. Ikke så lett å finne steder å trene der ingen har vært før. Da må det og prioriteres fremfor annen trening og det blir mye kjøring, noe jeg ikke har så veldig lyst til. Men det var artig og lærerikt å forsøke. : )

Såvidt igang med litt trening igjen

Sommerferiemodusen henger visst litt i fortsatt, men litt trening har vi da holdt på med. Forrige torsdag og i dag har vi vært på OD, og lørdag var vi på Bore for rundering.

Forrige torsdagstrening var det en liten økt med egget (luktdiskriminering). Her er status at Maja ikke har skjønt at det er rett lukt hun skal markere på. Trodde først at hun hadde forstått, da hun valgte rett egg etter å ha luktet på det tomme, men ved neste repetisjon så valgte hun feil egg og markerte dette. Sukk, ja ja det er jo lenge siden vi har trent å det er bare å fortsette og trene.

Fikk og trent litt bakover med kontakt og "snurrer". Det gikk veldig fint. her må jeg nå gradvis ta vekk håndbevegelsen og få kommando på øvelsen.

I dag ble det kun en økt med meldetrening. Var egentlig usikker på om det kunne bli trening i dag for etter den flotte varme dagen, kom jo tordenværet de hadde meldt. Men det gikk så fort over at jeg reiste avgårde alikevel.
Maja fikk først et par repetisjoner på å komme i utgangstilling med bittet, før jeg begynte meldetreningen. Først en der hun fikk bitt av meg, inn i utgangsstilling og så "vis". Så tok jeg et mellomtrinn der hun hentet bittet noen meter fra meg, inn i utgangstilling og så "vis". Så forsøkte jeg med at Aud Venke gav henne bittet hos henne. Da stod hun litt og nølte før hun kom inn med det og fikk gå på "påvisning". Ganske fornøyd egentlig. Har ikke trent mye på dette. Har hatt et par økter hjemme med litt hjelp av Roald. Både inni stua og ute i hagen. Da har hun også hentet bittet liggende foran Roald. Her er det bare å trene videre så mye som mulig og huske korte økter og helst starte økta med oppfriskning av apport/hold fast.

Var riktig så fint vær en liten stund, men så ble himmelen mørkere og mørkere og ei dualige regnbyge satte inn. Vi løp i skjul under bakdørene på bilene. Så fulgte lyn og tordenskrall. Da kan jeg glemme å både trene og gå tur med Maja, for hun er redd tordenet. Heldigvis ble det bare med det ene skrallet og vi fant ut at vi bare ville ta en liten luftetur som avsluttning på kvelden.
Først ville ikke Maja ut av bilen en gang, men etterhvert som de andre hundene kom ut, kom hun faktisk ut frivillig. Vi tutlet oss rundt runden vår. Vel halvveis ble det stopp på Maja. Hun er ganske irriterende for tida. Finner rett som det er på å bare stoppe opp og ikke ville gå mer. Sta hun?, neidaaa. (grrrrr)
Denne gangen hjalp det med litt godbitmotivasjon heldigvis. Håper det er løpetida som "plager" henne for dette begynner å bli ganske så frustrerende.

På Bore på lørdag som var hadde vi et aldeles forferdelig "øs pøs" vær. Ufyselig der ute i slikt et vær. Det ble en økt med flying. Maja startet bra, med god fart ut til figutantene, som jeg valgte å ha helt synlige i starten. Men et problem i dag var at hun etter at figurantene ble passive, så ville hun bare ri på dem. Hun måtte defor kalles inn, før hun gikk videre i passering og over til neste. Det gikk litt bedre i forhold til riingen etterhvert, men figurantene måtte bli sittende (ikke reise se opp) og helst holde henne litt i båndet for å unngå det. (håper dette også skyldes løpetiden......)

Det som ble klart i dag er at hun ved passeringene er alt for langt fra meg. Så nå må jeg ta tak i det. Jeg har vært veldig fornøyd med at hun selvstendig og villig springer ut til fig under flyingen, men ser at dette nå begynner å bli et mønster som det må jobbes med. Tips fra Tone er å ikke la det ligge fig ute på den siden hun skal over på, for å unngå å få belønning for evt ikke komme inntil meg ved passering. Det er ikke så rart de løper raskeste vei over når de kanskje både ser og " vet" at der ute ligger neste belønning klar til meg.

En sommer er over.........

Ja, nå er ferien definitivt over for denne gang. Har hatt en god lang ferie og vært både på Helgøy og Tjørn som vanlig. Det som var uvanlig i år var siste ferieuka. Hele familien har vært på cruise i Middelhavet. Alle bortsett fra Maja da. Hun skulle være på Helgøy sammen med mine foreldre og Safi.
Vi har aldri vært borte fra henne så lenge før, og det var med en urolig følelse i magen jeg sendte henne med Roald inn til Helgøy på fredagen. (Vi skulle reise på søndagen.)
Uff, alle de bekymringene det går an å ha..... Hun ville selvfølgelig ha det bra uten oss, men men sånn er det. Det ble heldigvis bedre når vi kom oss avgårde på turen vår, selv om vi av og til følte vi både "så og hørte" henne underveis, he he.

Jeg hadde aldri trodd eller forestilt meg at jeg skulle havne på en cruisebåt (passer liksom ikke helt) , men det gjorde jeg altså i år. Og det ble en utrolig opplevelse. En svær båt, 250m lang og med ca. 1500 passasjerer og 777 ansatte om bord.

Vi dro fra Sola via Frankfurt til Venezia. Kom oss ut til selve øya Venezia med taxibåt. Huff det var dyrt....... en annen gang tar vi nok heller buss ut. Men det var jo en opplevelse det og. Vi overnattet på et lite gammelt koselig hotell (tror ikke det hadde mer enn ca 15 rom). Det lå veldig sentralt, rett ved Markus- plassen (eller hva den nå het?). Hadde en fin kveld der vi ruslet litt rundt i spennende og idylliske Venezia, med alle sine kanaler og trange små gater og broer.

Venezia sett fra sjøen

Fikk observert en del hunder også her, alt fra to svære New Foundlands hunder (stakkars, i den varmen......) til flere rare, søte småhunder med rosa sele og bånd. Og jommen snakket de ikke samme språk som hunder hjemme i Norge, he he. Måtte vært greit å være hund på utenlandstur........... Tror forresten ikke de har hørt om hundeposer her i dette landet. (æsj)

Dagen etter dro vi avgårde til båten. Opp og ned broer, med koffertene på slep. Puh, det var varmt!! (selv om der var hjul på) Endte opp med å ta en taxi-båt bort til havna der båten lå.

Båten "vår"

Turen vår gikk fra Venezia til Bari (sør-Italia). Så hadde vi en dag til sjøs på vei over til Rohdos. Videre til Athen (Pireus) for så å dra til Kefalonia, den største av de Ioniske øyer. Byen vi besøkte der het Argostoli. Her var det helt nydelig. En idyllisk liten gresk by. Kunne tenkt meg en hel uke her ja.

Kefalonia

Så var det Dubrovnik som stod for tur. (Kroatia) Her og var det flott. Opplevde at det var spesielt kjekt å komme til de ulike stedene fra sjøsiden. Du fikk slikt et godt overblikk over stedet og der var mye flott natur å se langs kysten. Derfra bar det videre tilbake til Venezia igjen. Der hadde vi heldigvis en del timer før flyet vårt gikk slik at vi fikk sett enda mer av denne helt spesielle byen.

Etter en slik tur sitter du igjen med utrolig mange inntrykk. Ganske overveldende egentlig. Personlig syns jeg at vi hadde litt for lite tid i land på de ulike stedene. Kunne tenkt meg et par dager i hver havn jeg. Det blir litt hektisk når du skal få med deg så mye på så kort tid. (timene gikk fort) Selve båten var veldig flott og stor. De første dagene skulle jeg nesten hatt GPS for lettere å finne frem på båten. Det var stor overvekt av Italienere om bord. (og de er ganske høylydte og ikke akkurat et sjenert folkeslag) Tror bare vi var ca 10 - 12 norske. Ellers var det en del tyskere, spanjoler og litt engelskmenn. Måltidene var inkludert i prisen, og dem var det mange av. Frokost , lunsj (den rakk du å spise to ganger hvis du ville), tea- time med enda flere kaker, kjeks og desserter, middag, pluss "midnight snack" som var alt mulig godt. Har fått trent "spisemusklene" på turen ja, he he. Der var "noe" som skjedde til alle tider ombord i båten. Underholdning, leker, oppvisninger, bingo, show, trim-session, danseskole, språkskole, minigolf, bordtennis, svømmebassenger, butikker, trimrom, fotball/wolleyball, spa og massasje avdeling osv, osv.....
Kjente mot slutten at jeg nok lengtet etter litt stillhet, ja. : ) Det er i grunnen alltid godt å komme hjem etter en ferie og. Her er et par bilder til:

Bari

Bari

Nærmer oss Rohdos

Rohdos

Athen er en stor by (sett oppe fra Akropolis)

Argostolia (Kefalonia)

Koselig by
Argostolia

Dubrovnik

Dubrovnik

"Marked" i Venezia

Rusler langs en av kanalene

Vi kom hjem sent mandag kveld og tirsdag morgen dro jeg avgårde for å hente Maja. Hun ble ellevill og ville bare ri og ri på meg, he he. Alt hadde jo gått veldig fint. Det eneste var at hun over helga hadde begynt å ta seg turer på egenhånd. (sammen med Safi da) De hadde plutselig vært vekk, og mor og de måtte gå og lete og rope på dem. Det viste seg at de faktisk hadde gått helt bort på kaien (butikken) som ligger over ei bro, på naboøya. Mye av veien er bilvei. Huff, godt at der ikke er så kjempemye trafikk her inne. Det var naboene som en av dagene kunne fortelle at de hadde vært på basar på Bedehuset her borte, og da hadde de sett de to hundene utenfor. Ble jo litt prat om dette da, med de to hundene som dro avgårde på egenhånd for å gå på basar, he he.
Jeg tror jo rett og slett maja gikk avgårde for å se etter oss. vi hadde jo gått den veien til butikken så og si hver dag da vi var der inne tidligere i sommer, så veien kan hun godt.

En annen ting var at Maja fikk løpetid der inne. Får bare håpe at hun ikke traff noen kjekke "friere" på sin vei. Gulp.